Redigerer Organisation Todt

[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-H04560, Österreich, Reichsautobahn, Adolf Hitler, Spatenstich.jpg|thumb|[[Fritz Todt]], lederen for Organisation Todt, bivåner [[Adolf Hitler]] som foretar det første spadestikk i bygginga av Østerrikes første ''[[Autobahn]]'' utenfor [[Salzburg]] i april [[1938]]. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-J16636, Nordeuropa, Eduard Dietl, Albert Speer.jpg|thumb|Den tyske rustningsministeren [[Albert Speer]] overtok ansvaret for Organisation Todt fra 1942. Her sees han til høyre i samtale med bergjegergeneralen [[Eduard Dietl]] under en inspeksjonsrunde i Norden februar 1944. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Armband-ot-arbeitet.jpg|thumb|Armbind brukt av arbeidere i Organisasjon Todt]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-S43436-021, Westwall, RAD bei Wegebau.jpg|thumb|Veiarbeidere fra [[Reichsarbeitsdienst]] (RAD) under bygging av [[Siegfriedlinjen]] (''der Westwall'') i Nord-Frankrike 1938, en enorm forsvarslinje med fort og antitankforsvar mot vest. Anleggsarbeidene ble organisert gjennom Organisation Todt. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Treguennec le camp TODT vue de la carrière communale.jpg|thumb|Betongruiner etter ''Camp TODT'' i [[Treguennec]] i Bretagne i Frankrike, et anlegg opprettet av tyskerne i 1942 for utvinning av blant annet grus til bygging av deler av [[Atlanterhavsvollen]] (''Atlantikwall'').]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1973-036-05, Cap Gris Nez, Batterie Todt.jpg|thumb|Tysk soldat på vakt i 1942 foran ''Batterie Todt'' oppkalt etter Todt i [[Cap Gris-Nez]] i [[Frankrike]]. Kanonbatteriet hadde fire 380 mm kanoner{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-2006-0186, Westwall, Straßenbau-Pioniere und Arbeiter der OT bessern Strassen aus.jpg|thumb|Veiutbygging ved [[Siegfriedlinjen]]{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

'''Organisation Todt''' ('''OT''') var en halvoffentlig organisasjon som ble opprettet i [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] i februar [[1938]]. Dens formål var å konstruere militære installasjoner og veier som tålte trafikk med [[stridsvogn]]er. Organisasjonen sto for en rekke større utbyggingsprosjekter, både før krigen i Tyskland, og senere i tyskokkuperte områder fra [[Frankrike]] til [[Sovjetunionen]] under [[andre verdenskrig]]. Organisation Todt hadde navn etter grunnleggeren, Fritz Todt, en ingeniør og seniormedlem av nazistpartiet.

Både Organisasjon Todt og ''[[Reichsarbeitsdienst]]'' var av [[paramilitær]] karakter, både med hensyn til den hierarkiske oppbyggingen som uniformering med distinksjoner, [[epålett]]er og andre [[insignier]] som viste den enkeltes rang. Utover i krigen også [[krigsfange]]r og [[konsentrasjonsleir]]fanger i arbeidet. Mot utgangen av 1944, er det beregnet at organisasjonen hadde rundt 1,4 millioner arbeidere totalt. Av disse var rundt 1 % tyskere som var avvist av de militære og 1,5 % konsentrasjonsleirfanger. Resten var krigsfanger og [[Tvangsarbeid under tysk styre under andre verdenskrig|tvangsutskrevne arbeidere fra okkuperte land]]. I praksis ble alle behandlet som slaver, og mange overlevde ikke arbeidet eller krigen.

== Organisering og virksomhet ==
Organisasjonen hadde seks «områdekontorer», hvorav et i Oslo som dekket Norge og Danmark, det såkalte ''OT-Einsatzgruppe Wiking''. Dette ble etablert i 1940 og startet med å bygge [[ubåt]]bunkerne [[Dora (Trondheim)|Dora]] i [[Trondheim]]. Etter hvert ble det en rekke byggeprosjekter, blant annet [[kystfort]], veier og jernbanestrekninger. Opprinnelig skulle arbeidet utføres med norsk, dansk og tysk arbeidskraft, men både passiv [[sabotasje]] og mangel på personell førte fra 1943 til stor bruk av tvangsutskrevet arbeidskraft og krigsfanger, særlig [[Russland|russere]], [[Jugoslavia|jugoslaver]] og [[Polen|polakker]].

Organisasjonen hadde navn etter sin første leder, [[Fritz Todt]]. Etter at han døde i en [[flystyrt]] i februar [[1942]], tok [[Albert Speer]] over ansvaret for virksomheten.

Organisasjonens arbeid kan deles inn i tre faser:
# En forløper i årene [[1933]]–[[1938]] da Todt var generalinspektør for de tyske veiene (''Generalinspektor für das deutsche Straßenwesen'', «generalinspektør for det tyske veivesen») og hans viktigste oppgave var å bygge ut de tyske [[motorvei]]ene.
# Perioden fra Organisation Todt ble stiftet i februar 1938 og fram til Todts død i februar [[1942]]. I løpet av denne perioden, særlig fra 1940 da Fritz Todt ble utnevnt til «våpenminister» (''Reichminister für Bewaffnung und Munition'', «riksminister for bevæpning og ammunisjon»), ble arbeidet hovedsakelig rettet mot militære behov.
# Perioden fra 1942 og fram til krigen sluttet, da [[Albert Speer]] etterfulgte Todt som leder for Organisation Todt og denne ble innlemmet i et omdøpt og utvidet ministerium for våpen og krigsproduksjon, «rustningsministerium» (''Reichsministerium für Rüstung und Kriegsproduktion'', «riksdepartement for opprustning og krigsproduksjon»).

== 1938 - 1942: Organisation Todt under Fritz Todt ==
I [[1938]] grunnla Todt den egentlige Organisation Todt som en integrering av en rekke virksomheter som han personlig hadde organisert i forbindelse med utbyggingen av [[autobahn]]. Dette var private virksomheter som både var underleverandører og sto for den ingeniørfaglige ekspertisen, samt ''[[Reichsarbeitsdienst]]'' som arbeidskraft. Han ble av Hitler utnevnt som leder for sysselsettingen i den andre fireårsplanen og undergravde på denne måten [[Hermann Göring]]s posisjon. Investeringene i ingeniørarbeidene ble sterkt redusert. Mellom 1939 og 1943 sank utbyggingen av motorveier til mindre enn 1 000&nbsp;km fordi innsatsen ble overført til militære formål.

Organisation Todts første store prosjekt var [[Siegfriedlinjen]], som ble bygget parallelt med [[Maginotlinjen]] i Frankrike, og med samme formål. Tilsvarende ble Todt selv utnevnt til minister for våpen og ammunisjon i 1940. I 1941 fikk Todt og hans organisasjon også ansvar for et enda større prosjekt, byggingen av [[Atlanterhavsvollen]], som skulle komme til å strekke seg fra Norge til den franske grensen mot Spania. Denne medførte også befestninger av [[Kanaløyene|de britiske Kanaløyene]], som ble okkupert av Tyskland [[30. juni]] [[1940]].

Den voldsomme økningen av behovet for arbeidskraft som disse prosjektene skapte, ble dels dekket av endringer i lovene om arbeidstjeneste som tvangsutskrev tyske arbeidere på ubestemt tid. Mellom 1938 og 1940 var 1,75 millioner tyskere utskrevet til arbeidstjeneste.

Fritz Todt døde i en flyulykke den 8. februar 1942, kort etter et møte med Hitler i [[Wolfsschanze]]. Todt var på dette tidspunktet overbevist om at krigen ikke kunne vinnes og trodde at han var så uunnværlig at han kunne si dette direkte til Hitler. Det har derfor i ettertid vært spekulert i om Todts død var en iscenesatt ulykke, uten at man har kunnet påvise dette.

== 1942 - 1945: Organisasjon Todt under Albert Speer ==
Etter Todts død fortsatte Organisation Todt som en ingeniørenhet som fikk en rekke byggeoppdrag. I begynnelsen av [[1943]] fikk den i tillegg til byggingen av Atlanterhavsvollen oppgaven med å bygge avfyringsramper i det nordlige Frankrike til [[V1]]- og [[V2]]-raketter. Sommeren samme år, etter at den tyske krigsinnsatsen stadig ble mer defensiv, ble organisasjonen også satt til å bygge tilfluktsrom og til reparasjon av utbombede bygninger i Tyskland, samt underjordiske raffinerier og våpenfabrikker.

Rent administrativt ble organisasjonen i praksis integrert i Albert Speers rustningsministerium i [[1943]]. Speers ansvar var i en tid med stadig større knapphet på vitale varer og mangel på arbeidskraft, økt til å omfatte i praksis hele den tyske krigsøkonomi. Gjennom stadig økt bruk av tvangsarbeidere lyktes det Speer å øke produksjonen betraktelig, inklusive for Organisation Todt.

Ved krigens avslutning var den obligatoriske arbeidstjenesten for tyskere blitt redusert til seks uker, og all tysk arbeidskraft var overført til militære enheter og støttefunksjoner. Fra senest begynnelsen av 1942 ble de oppgavene som tidligere var løst av tyske arbeidere overtatt av [[krigsfange]]r og tvangsutskrevet arbeidskraft fra okkuperte land. Utlendinger og krigsfanger ble ofte omtalt som ''Fremdarbeiter'' («fremmedarbeidere»). I 1943 og [[1944]] ble disse ytterligere supplert med fanger fra [[konsentrasjonsleir]]e og andre fanger.

Også andre tyske instanser, som [[Wehrmacht]], drev byggevirksomhet i Norge. OTs virksomhet var imidlertid den mest omfattende. I årene 1943-4, da virksomheten var på sitt største, sysselsatte OT i Norge til enhver tid rundt 50&nbsp;000 arbeidere, og utgjør dermed en av de største virksomhetene i Norge gjennom tidene.<ref name="olsen">Førstearkivar Kåre Olsen: "Kjempearkiv tilgjengelig for bruk", ''[Arkiv]magasinet'' nr 1/2012</ref>

==''Einsatzgruppe Wiking''==
''Einsatzgruppe Wiking'', Oslo:
* ''Einsatz Polarbereich'', [[Rovaniemi]]
** ''Oberbauleitung'' [[Kirkenes]]
*** ''Bauleitung'' Kirkenes, Vadsö, Limhammar 
** ''Oberbauleitung'' [[Alta]]
*** ''Bauleitung'' [[Hammerfest]], Repparfjord, Lakselv, [[Honningsvåg]]
** ''Oberbauleitung'', Kirkenes
* ''Einsatz [[Nord-Norge|Nordnorwegen]]'', Tromsø
** ''Bauleitung'' Tromsø, Nordreisa
** ''Oberbauleitung'' Narvik I
***''Bauleitung'' Harstad, Engelöy
** ''Oberbauleitung'' Narvik II
***''Bauleitung'' Mörsvik, Kråkmoen, Tömmernes, Drag, Kaldvik, Lagmannsvik
** ''Oberbauleitung'' Fauske
***''Bauleitung'' Rösvik, Engan
** ''Oberbauleitung'' Fauske
***''Bauleitung'' Rösvik, Engan
** ''Oberbauleitung Nordlandbahn'' 
***''Bauleitung'' Naevernes, Rognan
* ''Einsatz Mittelnorwegen'', Trondheim
** ''Oberbauleitung'' Mo i Rana
***''Bauleitung'' Bodö, Sandnesjoen
** ''Oberbauleitung'' Trondheim
***''Bauleitung'' Trondheim, Namsos
** ''Oberbauleitung'' Åndalsnses
***''Bauleitung'' Gossen, Ålesund, Kristiansund
** ''Oberbauleitung'' Mo i Rana
***''Bauleitung'' Bodö, Sandnesjoen
** ''Oberbauleitung'' [[Kristiansand]]
***''Bauleitung'' Kristiansand, Vara, [[Lista]], [[Stavanger]]
*''Einsatz Oslo'', Oslo
** ''Oberbauleitung'' [[Bergen]]
***''Bauleitung'' Bergen, Målöy, [[Sognefjord]], Bergen-Nord, Bergen-Süd, [[Haugesund]], Fjell
I Bergen overtok ''Einsatzgruppe Wiking'' Nagelgården 5 i C. Sundtsgate. Skadeverk skulle betales, ikke av ''Wehrmacht'', men derimot av Bergens [[borgermester]].<ref>Mappe 1142/1949, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>
** ''Oberbauleitung'' [[Tønsberg]]
***''Bauleitung'' Bodö, Sandnesjoen
*''Einsatz Dänemark, [[København|Köpenhamn]]
**''Bauleitung'' Hjörring, [[Thisted]]t, [[Holstebro]], [[Esbjerg]], [[Struer]]
Kilde:<ref>''Handbook of the Organisation Todt'' (London: MIRS 1945)], s. 194-196.</ref>

== Distinksjoner ==
=== Arbeidsledere ===
[[Fil:OT Mannschaften.jpg|thumb|none|400px|Vorarbeiter (1) Meister (2) Obermeister (3)]]

=== Kragemerker (i bruk etter 1943) === 
[[Fil:OT Kragenspiegel ab 1943.jpg|thumb|none|400px|Mannschaften (1) Truppführer (2) Obertruppführer (3) Haupttruppführer (4) Frontführer/Bauführer (5) Oberfrontführer/Oberbauführer (6) Hauptfrontführer/Hauptbauführer (7)]]

== Arkiv etter Organisation Todt i Norge ==
[[Riksarkivet]] oppbevarer arkivet etter [[Organisasjon Todts virksomhet i Norge|OT i Norge]].<ref>{{Arkivportalen|no-a1450-01000000378357}}</ref> Materialet utgjør 440 hyllemeter og er blitt ordnet over flere tiår av 15-20 ulike medarbeidere. Derfor er det ingen i dag som kjenner hele arkivet. Arkivlisten er på omkring 670 sider. Det er uklart om dette utgjør det opprinnelige arkivet, eller om noe er gått tapt.<ref name="olsen" />

== Se også ==

* [[Organisasjon Todts virksomhet i Norge]]
* [[Reichsarbeitsdienst]]
* [[Nationalsozialistisches Kraftfahrkorps]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

*Franz W. Seidler: ''Die Organisation Todt : Bauen für Staat und Wehrmacht 1938-1945''. Koblenz: Bernard & Graefe (1987) ISBN 3763758429
*Gunnar D. Hatlehol: ''«Norwegeneinsatz» 1940-1945. Organisation Todts arbeidere i Norge og gradene av tvang''. Doktoravhandling, NTNU (2015) ISBN 978-82-326-1194-2

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20150922181741/http://www.tekniskmuseum.no/forskning/organisasjon-todt-i-norge «Tvangsarbeidets politiske økonomi: Organisation Todt i Norge under andre verdenskrig»], fra Teknisk museum
* [https://snl.no/Organisation_Todt «Organisation Todt»], fra Store norske leksikon

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Organisasjoner i det tredje rike]]
[[Kategori:Etableringer i 1938]]
[[Kategori:Paramilitære organisasjoner]]