Redigerer Orangutanger

{{Taksoboks
| navn = Orangutanger
| bilde = OrangutanP1.jpg
| bildetekst = [[Sumatraorangutang]] (hann), ''Pongo abelii''
| norsknavn = orangutanger
| vitenskapsnavn = ''Pongo''
| autor= [[Bernard Germain de Lacépède|Lacépède]]
| autorår= 1799
| synonymer = 
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Primater]]
| familia = [[Hominidae|Store aper]]
| subfamilia = Ponginae
| tribus = Pongini
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler = art
| artstall = 3
| habitat = [[trelevende]], [[tropisk regnskog]]
| utbredelse = [[Sumatra]] og [[Borneo]]
}}
* [[borneoorangutang]] <!--''Pongo pygmaeus''-->
* [[sumatraorangutang]] <!--''Pongo abelii''-->
{{Taksoboks-slutt}}
'''Orangutanger''' (''Pongo'') er en [[slekt (biologi)|slekt]] med store [[trelevende]] [[menneskeaper]]. Slekten består av kun tre [[art]]er, som er [[endemisk]]e for [[Borneo]] (én art) og [[Sumatra]] (to arter) i [[Sørøstasia]].

Slekten ''Pongo'' tilhører [[Tribus (biologi)|tribuset]] '''Pongini''', som er ett av fire tribus i underfamilien '''Ponginae''' (asiatiske menneskeaper), som videre er én av to underfamilier i familien Hominidae (egentlige menneskeaper).

Orangutangene regnes som de nest største menneskeapene, etter [[gorillaer]] (''Gorilla''). De har mange likhetstrekk med mennesket, blant annet stor [[hjerne]]. Det bidrar til at de lærer raskt, husker lenge, og er svært tilpasningsdyktige. Orangutangene har også store, sorte øyne, som [[anatomi]]sk sett er plassert på samme sted som hos mennesket, og hender å gripe med. Likhetene kan forklares med at orangutanger og mennesker deler {{nowrap|96,4 [[prosent]]}} av [[DNA]]et.

== Etymologi ==
Det norske artsnavnet ''orangutang'' (opprinnelig stavet uten 'g' i endingen – ''orangutan'') stammer egentlig fra den malayiske beskrivelsen av [[urfolk]] som lever [[jungel]]en; ''ōrang ūtan'', som oversatt til norsk er synonymt med ''villmann'' eller ''villmenn'', i betydningen ''usivilisert person som bor i skogen''. At beskrivelsen har blitt hengende ved de store menneskeapene skyldes trolig en mistolkning, fra de første europeernes side. De må ha trodd at det var de store trelevende apene lokalbefolkningen siktet til.<ref name="Ayto (1991)"/>

Opprinnelig skrev man ''ōrang ūtan'' på norsk som ''orangutan'' (altså uten 'g' i endingen), men med tiden har skrivemåten blitt tilpasset talemåten og orangutan har blitt til ''orangutang''.<ref name="Ørmen (2010)"/><ref name="Bokmålsordboka"/><ref name="Kunnskapsforlaget"/> På malayisk og indonesisk har imidlertid orangutang, skrevet med 'g' i endingen, en ganske annen betydning, nemlig ''mann som skylder penger''.<ref name="Ørmen (2010)"/><ref name="Sanderson (1962)"/> På grunn av forskjellen i betydning, er det fortsatt en viss uenighet om den norsk skrivemåten av artsnavnet. Svensker og dansker har imidlertid valgt å skrive artsnavnet på samme måte som i Norge, med 'g' i endingen.

==Biologi==
[[Fil:Orangutan Nest.jpg|miniatyr|venstre|Orangutangrede]]
[[Fil:Orang Utan, Semenggok Forest Reserve, Sarawak, Borneo, Malaysia.JPG|miniatyr|venstre|Fruktetende borneoorangutang]]
Orangutanger bygger reder og sover og oppholder seg i nye reder hver natt, som de lager av greiner og blader høyt oppe i trærne. I motsetning til gorillaer og [[sjimpanser]] (''Pan'') lever ikke alle orangutanger i familiegrupper. Borneoorangutanger regnes som solitære; hannene lever stort sett i ensomhet for å ha tilgang til nok mat, mens hunnene lever med ett eller to av sine siste avkom. Hunnene får ett barn om gangen, omtrent hvert 6.–7. år, og barna er totalavhengig av mødrene disse årene og må derfor være i hennes umiddelbare nærhet for å overleve og få essensiell lærdom. Sumatraorangutanger er imidlertid mer sosiale.

Orangutangene bruker nesten to tredjedeler av dagen til å lete etter mat. De er hovedsakelig [[frugivor]]e, og 90 prosent kosthold består av [[frukt]]. Favorittfrukten er [[durian]], som er velkjent for sin mindre tiltalende lukt. I tillegg til frukt, spiser de også gjerne [[nektar]], [[honning]], [[sopp]], [[spire]]r, [[insekt]]er, [[bark]] og [[blad]]er. Orangutangen kan bruke noen verktøy; store blader blir brukt som en paraply til beskyttelse mot regn, og små kvister brukes til å fiske etter [[termitter]] og [[maur]] i råtnende trekubber og stammer.

Voksne hanner kan være aggressive, men de regnes som fredeligere av natur enn sjimpansene, og i motsetning til sjimpanser dreper de svært sjelden andre av egen art. Sumatraorangutangene er mer fredlige enn borneoorangutangene.

=== Fysikk og anatomi ===
[[Fil:Zoo UL, Bornean orangutan, male Nunak.jpg|miniatyr|høyre|[[Borneoorangutang]]en (hann) har kortere pels enn [[sumatraorangutang]]en]]
[[Fil:Groß Orang.jpg|miniatyr|høyre|Voksne hunner mangler de karakteristiske [[kinnpose]]ne hannene utvikler]]
Sumatraorangutanger er generelt noe mindre enn borneoorangutanger, men begge utviser stor [[kjønnsdimorfisme]]. Mens hunnene blir omkring {{nowrap|100 cm}} høye og typisk veier cirka {{nowrap|30–50 kg}}, blir hannene omkring {{nowrap|120–140 cm}} høye og veier typisk {{nowrap|50–100 kg}}. I ekstreme tilfeller kan hanner i [[fangenskap]] bli opp mot {{nowrap|150–200 kg}} tunge. Voksne hanner utvikler dessuten store poser på kinnene og strupen, noe som gir ansiktet et disklignende uttrykk. Posene kan fylles med luft og fungerer som et resonanskammer, når hannene kaller på andre individer i flokken. De har dessuten betydning for å tiltrekke hunner. Voksne hanner kan utstøte kraftige lyder, som kan minne om brøl eller et rop.

Orangutangene har langt (lengden varierer mellom artene), mørkt rødlig hår på kroppen og meget lange armer; armspennet kan nå om lag {{nowrap|2,5 meter}}. Sumatraorangutanger har betydelig lengre pels med større innslag av oransje enn borneoorangutanger. Tommelen er kortere enn de andre fingrene, og både de som sitter på føttene og de som sitter på hendene brukes til å gripe, holde og plukke med. 

Orangutangene er de største av de trelevende apene, som altså tilbringer mesteparten av livet oppe i trærne. De kan gripe greiner med både hender og føtter, og har veltilpassede og svært mobile skulder- og hofteledd.

Som andre menneskeaper kan ikke orangutang flyte eller svømme, og vil derfor drukne svært lett om de skulle falle i vannet. En orangutang lever gjennomsnittlig i opptil 45 år eller mere, men den eldste registrerte hann-orangutangen "Guas" fylte sine 58 år i fangenskap i Philadelphia Zoo.

=== Inndeling ===
Inntil 1996 ble orangutangene regnet til samme art, men siden det finnes en rekke distinkte forskjeller mellom orangutangene på Borneo og Sumatra, ble de delt i hver sin art.<ref name="Arnason ''et al.'' (1996)"/> En nyere studie (publisert i [[Genome Research]] i februar 2016) av store apers [[Y-kromosom]] og [[mtDNA]] antyder at splittelsen mellom de to artene skjedde for omkring {{nowrap|400 000 år}} siden.<ref name="Hallast ''et al.'' (2016)"/> [[Sumatraorangutang]]en (''P. abelii'') har blant annet betydelig lengre pels enn [[borneoorangutang]]en (''P. pygmaeus''). Pelsen har også større innslag av oransje. De regnes dessuten som mer sosiale (lever tettere på hverandre) enn borneoorangutangene.

I 2017 ble det kjent at det var oppdaget en tredje art, ''Pongo tapanuliensis,'' på Nord-Sumatra.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ny orangutang-art funnet – kan snart være utryddet|avis=forskning.no|url=https://forskning.no/miljovern-dyreverden/2017/11/ny-orangutang-art-funnet-kan-snart-vaere-utryddet|besøksdato=2017-11-08|språk=nb}}</ref>

Inndelingen under deler ''Pongo'' inn i tre arter og følger Groves (2005)<ref name="Groves (2005)"/>, men de tre underartene støttes ikke av Hallast ''et al.'' (2016). Hallast deler derimot ''P. pygmaeus'' inn i kun to sub-populasjoner og ''P. abelii'' inn i hele fire sub-populasjoner.<ref name="Hallast ''et al.'' (2016)"/>
{{Tre}}
* [[menneskeaper|Hominoidea]], menneskeaper (i vid forstand), 20,4 millioner år
** [[Hominidae]], store aper, 15,7 millioner år
*** [[Ponginae]], store eurasiske aper
**** [[Pongini]], store sørøstasiatiske aper
***** ''[[orangutanger|Pongo]]'', orangutanger
****** ''[[borneoorangutang|P. pygmaeus]]'', borneoorangutang
******* ''P. p. pygmaeus'' ([[nominatform]]en), nordvestpopulasjonen
******* ''P. p. morio, østpopulasjonen
******* ''P. p. wurmbii, sørvestpopulasjonen
****** ''[[sumatraorangutang|P. abelii]]'', sumatraorangutang
****** ''P. tapanuliensis''
*** [[Homininae]], store afrikanske aper, 8,8 millioner år
**** [[Gorillini]], gorillaaper
***** ''[[gorillaer|Gorilla]]'', gorillaer
****** ''[[vestgorilla|G. gorilla]]'', vestgorilla
****** ''[[østgorilla|G. beringei]]'', østgorilla
**** [[Hominini]], sjimpanser og mennesker, 6,3 millioner år
***** ''[[sjimpanser|Pan]]'', sjimpanser
****** ''[[dvergsjimpanse|P. paniscus]]'', dvergsjimpanse
****** ''[[sjimpanse|P. troglodytes]]'', sjimpanse
***** ''[[menneskeslekten|Homo]]'', mennesker
****** ''[[menneske|H. sapiens]]'', menneske
** [[gibboner|Hylobatidae]], gibboner

==Trusler ==
Orangutangen er utrydningstruet i både Indonesia og Malaysia, og trusselen blir stadig større grunnet den store avskogningen. Utryddningstrusselen ble skapt av [[palmeolje]]industrien, som produserer 85–90&nbsp;% av verdens palmeolje.<ref name="PalmOilFactSheet"/><ref name="forbrukerportalen"/> I tillegg er orangutangen også veldig utsatt for krypskyttere, og både kjøtt, pels og levende orangutanger blir solgt på svartebørsen, bl.a. av palmeoljearbeidere. Det antas å være omtrent 50&nbsp;000 orangutanger igjen i naturen, og om lag 5&nbsp;000 blir drept årlig.<ref name="PalmOilFactSheet" /><ref name="OrangutanFactSheet"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Arnason ''et al.'' (1996)">U Arnason, A Gullberg, A Janke, X Xu (1996) [http://dx.doi.org/10.1007/BF02202113 Pattern and timing of evolutionary divergences among hominoids based on analyses of complete mtDNAs]. ''Mol Evol'' (1996) '''43''': 650. doi:10.1007/BF02202113</ref>
<ref name="Ayto (1991)">Ayto, John (1991): Dictionary of Word Origins, Bloomsbury Publishing PLC (September 30, 1991), s. 374, ISBN 978-0747509714</ref>
<ref name="Bokmålsordboka">{{Kilde www|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=orangutang&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=begge|tittel=Bokmålsordboka|besøksdato=2016-09-09|forfattere=|dato=|verk=Bokmålsordboka|forlag=|sitat=}}</ref>
<ref name="forbrukerportalen">[http://forbrukerportalen.no/Artikler/2008/palmeolje_usunn_for_kropp_og_klode Forbrukerrådet: «Palmeolje: Usunn for kropp og klode»] {{Wayback|url=http://forbrukerportalen.no/Artikler/2008/palmeolje_usunn_for_kropp_og_klode |date=20111230022206 }}, hentet 29.5.2010</ref>
<ref name="Groves (2005)">Groves, C.P. (2005). Wilson, D.E.; Reeder, D.M., eds. [http://www.bucknell.edu/msw3/browse.asp?id=12100803 Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference] (3rd ed.). Baltimore: Johns Hopkins University Press. pp. 183–184. [[OCLC]] [[oclc:62265494|62265494]]. ISBN 0-801-88221-4.</ref>
<ref name="Hallast ''et al.'' (2016)">Pille Hallast, Pierpaolo Maisano Delser, Chiara Batini, Daniel Zadik, Mariano Rocchi, Werner Schempp, Chris Tyler-Smith and Mark A. Jobling (2016) [http://dx.doi.org/10.1101/gr.198754.115 Great ape Y Chromosome and mitochondrial DNA phylogenies reflect subspecies structure and patterns of mating and dispersal]. ''Genome Res'' 2016. '''26''': 427-439 doi:10.1101/gr.198754.115</ref>
<ref name="Kunnskapsforlaget">''Riksmålsordlisten'', 8. utgave, Kunnskapsforlaget, 2015, s. 173.</ref>
<ref name="OrangutanFactSheet">[http://redapes.org/sites/default/files/20100505_OrangutanFactSheet.pdf Orangutan Outreach: «2010 Orangutan Fact Sheet»]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, hentet 29.5.2010</ref>
<ref name="PalmOilFactSheet">[http://redapes.org/sites/default/files/20100505_PalmOilFactSheet.pdf Orangutan Outreach: «2010 Palm Oil Fact Sheer»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, hentet 29.5.2010</ref>
<ref name="Sanderson (1962)">{{Kilde bok|forfatter=Sanderson, I.T.|redaktør=[[Per Hafslund]] (norsk versjon)|tittel=Pattedyr|utgivelsesår=1962|forlag=Studieforlaget A/S|utgivelsessted=Oslo|side=104}}</ref>
<ref name="Ørmen (2010)">{{Kilde bok|forfatter=[[Torfinn Ørmen|Ørmen, T.]]|tittel=Historien om oss, menneskets biologiske utvikling|utgivelsesår=2010|forlag=Humanist forlag|utgivelsessted=Oslo|isbn=9788292622650|side=92}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Menneskeaper]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1799]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Bernard Germain de Lacépède]]