Redigerer Opticom

{{Infoboks firma
| firmanavn = Opticom ASA
| bilde = 
| selskapsform = [[Allmennaksjeselskap]]
| etablert = 1994
| opphørt = 2006
| etterfølger = [[Thin Film Electronics]], [[Fast Search & Transfer]]
| bransje = Utvikling av lagringsmedier for datamaskiner og annen elektronikk
| nøkkelpersoner = [[Hans Gude Gudesen]], [[Robert Keith]], [[Thomas Fussell]]
}}
'''Opticom ASA''' var et norsk selskap notert på [[Oslo Børs]], og en av de største [[Finansboble|børsboblene]] under den såkalte [[IT-boblen]] rundt årtusenskiftet. Selskapet hadde patenter på teknologier de hevdet skulle revolusjonere markedet for datalagring, og var i flere år det mest populære spekulasjonsobjektet på børsen, på tross av at de hadde tilnærmet null i inntekter. Opticom klarte imidlertid aldri å lansere noe produkt, og gikk på få år fra å ha en børsverdi på nesten 30 milliarder kroner til å gå i oppløsning.

== Nøkkelpersoner og teknologi ==

Opticom ble etablert i 1994.<ref name="tu" /> Forsknings- og utviklingsarbeidet i selskapet var ledet av [[Hans Gude Gudesen]], og med seg på eiersiden hadde Gudesen de to britiske investorene [[Robert Keith]] og [[Thomas Fussell]].<ref name="gründere" />

Selskapet prøvde gjennom sitt heleide datterselskap [[Thin Film Electronics]] å utvikle en ny teknologi med minnebrikker for datalagring basert på polymer. Minnebrikker basert på dette stoffet ville ha mange fordeler sammenlignet med tradisjonelle minnebrikker basert på [[silisium]]. Selskapet var alltid ytterst sparsomme med å fortelle om konkrete resultater fra utviklingsarbeidet, annet enn å hevde at de jobbet med teknologier som ville gi grensesprengende lagringskapasiteter til minimale produksjonskostnader.<ref name="tu" />

Høsten 1999 inngikk Opticom en samarbeidsavtale med den amerikanske giganten [[Intel]], og ifølge Opticoms styreformann Thomas Fussell skulle de to selskapene drive produktutvikling sammen i 18 måneder før produktene skulle komme i salg.<ref name="Intel" /> Hans Gude Gudesen viste på denne tiden en enorm fremtidsoptimisme, og uttalte til ''Dagens Næringsliv'' at «vi prøver tross alt å få lagt ned [[Silicon Valley]]».<ref name="Silicon Valley" /> Noen markedsanalytikere tolket avtalen som at Intel gikk god for Opticoms teknologi, mens skeptikere pekte på at svært lite var kjent om hva avtalen innebar i praksis. Uansett førte avtalen med seg at Opticoms børsverdi mangedoblet seg, og selskapet ble blant de større på Oslo Børs.<ref>[[#Eikrem2004|Eikrem (2004), side 301-302]]</ref>

Det kom aldri noen konkrete produkter ut av denne Intel-avtalen, og i løpet av 2000 falt Opticom-kursen kraftig. Markedet hadde begynt å tvile på om det noen sinne ville komme kommersialiserbare resultater ut av selskapets forsknings- og utviklingsarbeid.<ref>[[#Eikrem2004|Eikrem (2004), side 304]]</ref> Avtalen mellom Opticom og Intel ble likevel fornyet i 2001, og også da mente Opticom-ledelsen at man var 18 måneder unna å starte salget.<ref name="Intel2" /> I årene som fulgte begynte norsk presse å skrive langt mer kritisk om Intel/Opticom-samarbeidet, og i flere avisartikler kom det frem at Intel ikke så på det norske selskapet som så viktig for fremtiden sin som Gudesen, Keith og Fussell hadde gitt inntrykk av.<ref>[[#Eikrem2004|Eikrem (2004), side 311]]</ref>

Intel-samarbeidet gikk i oppløsning i 2004, etter at Thin Film Electronics aldri hadde klart å levere produkter til Intel som avtalt.<ref name="oppløsning" /> I finansmarkedet hadde hele Opticoms potensial for økonomisk suksess vært knyttet til relasjonen til Intel, på tross av at det aldri var offentliggjort informasjon om hva samarbeidet konkret gikk ut på.<ref>[[#Eikrem2004|Eikrem (2004), side 314]]</ref> Senere samme år gikk da også Opticoms forsknings- og utviklingsarbeid i stor grad i oppløsning, og da de sa opp 45 ansatte ved Thin Films forskningsanlegg i [[Linköping]] og syv av elleve ansatte i USA ble størstedelen av den operative virksomheten lagt ned.<ref name="nedbemanning" />

== Børshistorikk ==

Opticom ble notert på Oslo Børs i mai 1997, og ble da verdsatt til rundt 300 millioner kroner.<ref name="Harket" /> Selskapet ble raskt en av de største tradingaksjene i det norske markedet, og da Opticom-hypen var på sitt største i februar 2000 hadde selskapet en børsverdi på nesten 30 milliarder kroner.<ref name="børsnotert" /><ref name="høyt oppe" /> På denne tiden hadde markedet tro på Intel-avtalen, og da aksjekursen var oppe i 2500 kroner investerte mange nybegynnere både sparepenger og lånte midler i en aksje som bare så ut til å gå oppover. De manglende resultatene gjorde at kursen fra høsten 2002 ble liggende og pendle mellom 60 og 100 kroner, og etter at Intel-avtalen gikk i oppløsning i 2004 falt aksjen som en sten.<ref name="sten" /> Ti år etter toppen rundt årtusenskiftet var restene av selskapet (gjennom det tidligere datterselskapet Thin Film Electronics) verdsatt til 145 millioner kroner, omtrent 0,6 prosent av hva Opticom var på sitt beste.<ref name="børsverdi" />

== Kampen om Fast-eierandelen ==

Søkemotorutvikleren [[Fast Search & Transfer]] var blitt skilt ut fra Opticom i 1997 som et eget selskap,<ref name="fast-1997" /> men Opticom beholdt en stor eierandel på 30 % i avleggeren. I motsetning til Opticom hadde Fast gjort det bra på børsen i 2005, med det resultat at Opticoms eierandel i Fast var verdsatt til 1,78 milliarder kroner. Opticom i seg selv hadde bare en børsverdi på én milliard kroner, og dette resulterte i at investorer ved å kjøpe Opticom-aksjer dermed kunne kjøpe det som egentlig var Fast-andeler på billigsalg.<ref name="billigsalg" />

Thomas Fussell og Robert Keith hadde finansiert deler av eierandelen sin i Opticom ved å ta opp lån mot pant i aksjene, og banken tvang i november 2005 duoen til å selge store mengder Opticom-aksjer til bunnkurs. Selskapet [[Orkla (selskap)|Orkla]] var allerede storeier i Fast, og brukte anledningen til å kjøpe seg opp i Opticom.<ref name="billigsalg" /> Hele situasjonen eskalerte raskt til et oppkjøpsraid mot Opticom  der de to gruppene «togrøverne» (Keith, Fussell og investorvennen deres [[Eric K. Simpson]]) og «piratene» (Orkla, [[Øystein Stray Spetalen]] og [[Petter Stordalen]]) kjempet om kontrollen over selskapet.<ref name="togrøverne" /> Hans Gude Gudesen var opprinnelig regnet som alliert av de britiske «togrøverne», men han hoppet senere over til «piratene» og sørget for at disse fikk den største eierandelen.<ref name="gudesen-pirat" /> Under striden tok sistnevnte gruppe kontroll over selskapet for en kort periode, og fikk Gudesens teknologisatsning Thin Film Electronics skilt ut som eget selskap.<ref name="skilt ut" /> Etter mye frem og tilbake med ekstraordinære generalforsamlinger og møter i retten var det likevel Keith og Fussell som beholdt kontrollen over Opticom, med det resultat at selskapet ble solgt til Fast.<ref name="solgt" /> Opticoms siste noteringsdag på Oslo Børs var 18. april 2006.<ref name="børsnotert" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="fast-1997">{{Kilde www
 |url = https://www.digi.no/artikler/opticom-fra-lagring-til-kompresjon/339872
 |tittel = Opticom fra lagring til kompresjon
 |besøksdato = 2017-07-18
 |utgiver = digi.no
 |dato = 20. november 1997
}}</ref>
<ref name="Harket">«Aksje-millioner til Harket». ''Dagbladet'', 16. september 1997.</ref>
<ref name="Silicon Valley">«Skal ta knekken på Silicon Valley». ''Dagens Næringsliv'', 2. februar 2000.</ref>
<ref name="sten">{{Kilde www
 |url = http://www.dn.no/meninger/kommentarer/2004/06/09/drommefabrikk
 |tittel = Drømmefabrikk
 |besøksdato = 2017-07-18
 |utgiver = Dagens Næringsliv
 |dato = 9. juni 2004
}}</ref>
<ref name="nedbemanning">{{Kilde www
 |url = http://www.nettavisen.no/%C3%B8konomi/opticom-legger-ned-avdeling/234615.html
 |tittel = Opticom legger ned avdeling
 |besøksdato = 2017-07-18
 |utgiver = Nettavisen
 |dato = 4. juni 2004
}}</ref>
<ref name="oppløsning">{{Kilde www
 |url = http://www.cw.no/artikkel/opticom-ma-vrake-intel-avtalen
 |tittel = Opticom må vrake Intel-avtalen
 |besøksdato = 2017-07-18
 |utgiver = Computerworld Norge
 |dato = 12. februar 2004
}}</ref>
<ref name="Intel2">{{Kilde www
 |url = https://www.digi.no/artikler/markedet-vet-lite-om-opticom/306519
 |tittel = Markedet vet lite om Opticom
 |besøksdato = 2017-07-18
 |utgiver = digi.no
 |dato = 23. januar 2002
}}</ref>
<ref name="Intel">{{Kilde www
 |url = https://www.digi.no/artikler/intel-kjoper-seg-inn-opticom/330021
 |tittel = Intel kjøper seg inn Opticom
 |besøksdato = 2017-07-18
 |utgiver = digi.no
 |dato = 11. november 1999
}}</ref>
<ref name="tu">{{Kilde www
 |url = https://www.tu.no/artikler/opticom-leveringsklare-neste-ar/220294
 |tittel = Opticom leveringsklare neste år?
 |besøksdato = 2017-07-18
 |utgiver = Teknisk Ukeblad
 |dato = 30. januar 2002
}}</ref>
<ref name="gründere">«Papirgevinst på kvart milliard». ''Aftenposten'', 9. november 1999.</ref>
<ref name="børsnotert">{{Kilde www
 |url = http://www.dagensperspektiv.no/nyheter/siste-dag-for-sirkus-aksje-
 |tittel = Siste dag for sirkus-aksje
 |besøksdato = 2017-07-18
 |utgiver = Dagens Perspektiv
 |dato = 18. april 2006
}}</ref>
<ref name="togrøverne">{{Kilde www
 |url = http://www.vg.no/nyheter/boershandel/slik-skal-opticom-styret-kastes/a/298729/
 |tittel = Slik skal Opticom-styret kastes
 |besøksdato = 2017-07-18
 |utgiver = VG Nett
 |dato = 7. desember 2005
}}</ref>
<ref name="gudesen-pirat">{{Kilde www
 |url = http://www.nettavisen.no/%C3%B8konomi/--orkla-raserer-fast/503055.html
 |tittel = - Orkla raserer Fast
 |besøksdato = 2017-07-18
 |utgiver = Nettavisen
 |dato = 30. november 2005
}}</ref>
<ref name="skilt ut">{{Kilde www
 |url = http://e24.no/makro-og-politikk/gudesen-er-en-subb/1478327
 |tittel = - Gudesen er en subb
 |besøksdato = 2017-07-18
 |utgiver = E24
 |dato = 1. oktober 2006
}}</ref>
<ref name="solgt">{{Kilde www
 |url = http://www.nettavisen.no/na24/--skuffet-men-ikke-overrasket/1506512.html
 |tittel = - Skuffet, men ikke overrasket
 |besøksdato = 2017-07-18
 |utgiver = Nettavisen
 |dato = 21. desember 2007
}}</ref>
<ref name="børsverdi">{{Kilde www
 |url = http://www.dn.no/tekno/2010/03/08/hva-skjedde-med-alle-de-store
 |tittel = Hva skjedde med alle de store?
 |besøksdato = 2017-07-18
 |utgiver = Dagens Næringsliv
 |dato = 8. mars 2010
}}</ref>
<ref name="billigsalg">«Tid for Fast-kupp». ''Dagens Næringsliv'', 10. november 2005.</ref>
<ref name="høyt oppe">{{Kilde www
 |url = https://www.aftenposten.no/norge/Opticom---hoyt-oppe_-langt-nede-536159b.html
 |tittel =Opticom - høyt oppe, langt nede
 |besøksdato = 2017-07-19
 |utgiver = Aftenposten
 |dato = 3. mai 2003
}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde avhandling 
 | ref= Eikrem2004 
 | forfatter= [[Øyvind Eikrem|Eikrem, Øyvind]] 
 | tittel= Det moderne økonomiske livs mystiske og magiske dimensjoner. Bidrag til en mer ambisiøs økonomisk antropologi 
 | URL= https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/265025 
 | skole= Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 
 | utgivelsesdato= 2004 
 | kommentar=  
 | url-status= yes 
 }}

{{Autoritetsdata}}
{{Gode nye}}
[[Kategori:Tidligere norske selskaper]]
[[Kategori:Etableringer i 2004]]