Redigerer Oppstrømning

[[Fil:Upwelling image1.jpg|mini|Verdens oppstrømningsområder markert med rødt.]]
'''Oppstrømning''' er en form for vertikal blanding av vannmasser som skjer under bestemte forutsetninger i havet, og som fører til at kaldt, tungt og næringsrikt bunnvann kommer opp og erstatter overflatevannet.

[[Fil:Upwelling2.jpg|mini|Vinddrevet oppstrømning grunnet [[ekmantransport]].]]
Når en vind blåser over åpent hav, vil de øvre vannlaga trekkes i vindretningen, men på grunn av [[corioliseffekten]] med en avbøyning i forhold til vindretningen på 45° mot høyre på den nordlige halvkula og 45° mot venstre på den sørlige. Og da corioliskraften mellom vannlag vil vannet med økende dybde avbøyes mer mens strømningshastigheten reduseres – en [[ekmanspiral]] dannes. Nettotransporten blir da 90° til høyre (eller venstre) for vinden hvilket vil si at hvis den rådende vindretningen et sted på den nordlige halvkula er slik at kysten ligger på venstre side sett i vindretningen, vil de øvre vannlaga trekkes ut fra kysten. Dermed erstattes det bortdrevne vannet med vann fra dypet – oppstrømning. Dette fenomenet ble først beskrevet av den svenske [[fysiker]] og [[oseanograf]] [[Vagn Walfrid Ekman]] i 1902, og kalles [[ekmantransport]].

Et beslekta fenomen finnes i [[verdenshav]]ene langs [[ekvator]]. Her fører de østlige [[passatvind]]ene overflatevann vekk fra ekvator mot nord og mot sør, og en oppstrømning oppstår ved ekvator på grunn av divergerende vannmasser.

Også i [[Sørishavet]] foregår en storstilt oppstrømning. Her blåser en sterk og vedvarende [[vestavindsbeltet|vestavind]] rundt [[Antarktis]], og driver overflatevann vekk fra iskanten, og vann trekkes opp fra stort havdyp. I mange [[oseanografi]]ske modeller utgjør oppstrømningen i Sørishavet en viktig drivkraft for strømningsmønsteret i verdenshavene.

Oppstrømning har stor betydning for primærproduksjonen av plante[[plankton]]. Bunnvannet er rikt på [[næringssalter]] som stammer fra bunnfelt dødt [[organisk materiale]], mens overflatevann normalt er næringsfattig. Når det næringsrike vannet kommer opp i de øvre vannlag der lyset kan trenge ned, ligger forholdene til rette for oppvekst av planteplankton. Oppstrømningsområder har derfor en høg produksjonsevne målt i g karbon per m². Planktonet gir i sin tur grunnlag for en høg produktivitet oppover i havets [[næringskjede]]; derfor er oppstrømningsområder fiskerike, og gir grunnlag for viktige [[fiskeri]]er.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20090622063151/http://met.no/Hav/Fenomener_i_havet/Oppstromning/ «Oppstrømning»] på [[Meteorologisk institutt]]
* [http://www.oceansatlas.org/ UN Atlas of the Oceans] på [[FN]]s hjemmesider. {{Språkikon|en|Engelsk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fysisk oseanografi]]
[[Kategori:Fiske]]