Redigerer Opplysningsvesenets fond

{{Infoboks organisasjon
| type = [[Fond]]
| opprinnelse = [[Benefisert gods]]<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17/KAPITTEL_6#%C2%A7116 Norges Grunnlov § 116]</ref>
| virkeområde = [[Norge]]
}}
'''Opplysningsvesenets fond''' ('''OVF''') var et norsk [[fond]] opprettet i 1821 som eier av eiendommer og finanskapital. Fondet var en stor grunneier og var blant annet eier av mange [[prestegård]]er, presteboliger, [[festetomt]]er og store skogarealer. Det hadde en formålsbasert formuemasse. Etter vedtak i Stortinget i juni 2024<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/2023-2024/vedtak-202324-089/|tittel=Vedtak til lov om omdanning av Opplysningsvesenets fond til aksjeselskap|besøksdato=2024-08-28|dato=2024-06-12|språk=no|verk=Stortinget|sitat=[---] § 2 Omdanning av Opplysningsvesenets fond {{!}} Opplysningsvesenets fond omdannes til aksjeselskap ved at fondets eiendeler, rettigheter og forpliktelser i sin helhet overføres til et aksjeselskap mot at staten tegner samtlige aksjer i selskapet. Aksjeloven gjelder med mindre annet følger av loven her. {{!}} Omdanningen trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer.    {{!}}  [---]   § 7 Endring i andre lover {{!}} Fra det tidspunkt som følger av § 6 gjøres følgende endringer i andre lover: {{!}} 1. Lov 18. juni 2021 nr. 98 om Opplysningsvesenets fond oppheves. [---]}}</ref> ble OVF og det heleide underselskapet Clemens Eiendom<ref>{{Kilde www|url=https://clemenseiendom.no/om-oss/|tittel=Hvem er vi?|besøksdato=2024-08-28|språk=nb-NO|verk=Clemens Eiendom|sitat=Clemens Eiendom AS er et heleid datterselskap av Opplysningsvesenets Fond (Ovf). Selskapet er opprettet for å drive kommersiell eiendomsutvikling. {{!}} Ovfs eiendommer er vårt utgangspunkt, men vi kan også erverve arealer/eiendommer fra andre for å optimalisere egne verdier.}}</ref> med virkning fra 1.&nbsp;september 2024 slått sammen og videreført som [[Allstad]].<ref>{{Kilde www|url=https://ovf.no/aktuelt/ovf-blir-allstad|tittel=OVF blir Allstad|besøksdato=2024-08-28|dato=2024-08-19|språk=nb|verk=OVF|sitat=Opplysningsvesenets fond og Clemens Eiendom blir fra 1. september til Allstad. [---] Stortinget vedtok i juni 2024, at eierskapet av OVF flyttes fra Barne- og familiedepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Staten vil fortsatt være ene-eier av selskapet, og eierskapsavdelingen i NFD vil utøve eierskapet. Stortinget vedtok også at OVF skal omdannes fra å være et fond med eget forvaltningsorgan og egen særlov, til å bli et statlig eid aksjeselskap. Det medfører at fra 1. september, vil Opplysningsvesenets fond og det heleide datterselskapet Clemens Eiendom (CE), bli et nytt felles selskap. Verdiene i OVF og CE blir inngående balanse i det nye selskapet, og alle ansatte, kundeforhold, leverandørforhold osv. blir videreført i det nye selskapet. [---] Selskapet vil få nytt organisasjonsnummer, og en juridisk struktur der Allstad as er navnet på konsernet. Datterselskapene Geisli Energi og Clemens Kraft, som vi eier sammen med likeverdige partnere, er ikke omfattet av omdanningen.}}</ref>

Fondets virksomhet skulle ifølge lov om Opplysningsvesenets fond §&nbsp;2 komme [[Den norske kirke]] til gode i samsvar med [[Grunnloven]] §&nbsp;116, der det tidligere stod at fondet bare skal anvendes til «geistlighetens beste og til opplysningens fremme».<ref>lovdata.no [http://grunnloven.lovdata.no/#116 Grunnloven §&nbsp;116]</ref> Denne ordlyden i loven ble fjernet i 2021,<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1996-06-07-33|tittel=Lov om Opplysningsvesenets fond - Lovdata|besøksdato=2022-12-19|verk=lovdata.no|sitat=Lova blei oppheva ved lov 18 juni 2021 nr. 98 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1970).}}</ref> i forlengelse av at [[Den norske kirke]] var blitt skilt ut fra staten og blitt et eget rettssubjekt.<ref>{{Kilde www|url=https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkeordning/ny-kirkeordning-2020/|tittel=På vei mot ny kirkeordning|besøksdato=2022-12-19|språk=nb-NO|verk=Den norske kirke}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/tro-og-livssyn/forvaltningsreform-for-et-tydelig-skille-mellom-kirke-og-stat/id2424037/|tittel=Forvaltningsreform for et tydelig skille mellom kirke og stat|besøksdato=2022-12-19|dato=2019-08-09|etternavn=Kulturdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

Fondet har mange likhetstrekk med en [[stiftelse]] i det at verdier skal bevares og avkastningen tilgodese spesielt definerte formål.

OVF ble dannet ved lov av 20. august 1821 angaaende det beneficerede Gods §&nbsp;41.<ref>Loven gjengitt i [[Norsk lovkommentar|Karnov. Norsk kommentert lovsamling]]. [https://www.nb.no/nbsok/nb/423c5c9715ce33cb5561564f6cd3cd73?index=2#44 Bind 1685–1963 (1994)].</ref> Fondet er nå regulert i lov av 18. juni 2021 om Opplysningsvesenets fond etter at den tidligere loven av 7. juni 1996 er opphevet.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-18-98?q=Opplysningsvesenets|tittel=Lov om Opplysningsvesenets fond - Lovdata|besøksdato=2023-08-04|verk=lovdata.no}}</ref> Loven henviser til Grunnloven §&nbsp;116. Fondet forvaltes nå av et statlig forvaltningsorgan med eget styre,<ref>Etter kongelig resolusjon ble Forvaltningsorganet for OVF etablert 1. januar 2001. Styret i FOVF er omtalt i årsrapporten for 2018.</ref> og er underlagt [[Barne- og familiedepartementet]].<ref>[https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2019-05-03-560 Endringer i departementsstrukturen og i ansvarsfordelingen mellom departementene] Fastsatt ved kgl. res. 3. mai 2019.</ref> Forvaltningsorganet har 65 ansatte (2018).<ref>{{Kilde www|url=https://ovf.no/content/download/3123/24177|tittel=ovf.no Årsrapport 2018|besøksdato=2019-11-03|forfattere=OVF|dato=|forlag=|sitat=|url-status=yes}}</ref>

Eiendomsretten til fondet har lenge vært omstridt. Noen har hevdet at det er den norske stat som eier fondet, andre at det er [[Den norske kirke]] er eier.<ref>Meld. St. 29 (2018–2019)
''Opplysningsvesenets fond'' [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-29-20182019/id2661096/sec4 kapittel 4 Eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond]</ref>

I en [[stortingsmelding]] om Ovf fra 2019 foreslo Barne- og familiedepartementet at verdiene i fondet bør deles mellom staten og Den norske kirke, og brukes til kirkeformål.<ref>Meld. St. 29 (2018–2019) ''Opplysningsvesenets fond'' [kapittel 10 Departementets konklusjon (pkt. 10.1) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-29-20182019/id2661096/sec10#kap10-1-p5]</ref>

I 2021 vedtok Stortinget en ny lov om Opplysningsvesenets fond.<ref name=":0" /> Fra 1. januar 2023 er fondet statlig.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-18-98/%C2%A74|tittel=Lov om Opplysningsvesenets fond - - Lovdata|besøksdato=2023-08-04|verk=lovdata.no}}</ref>

== Fondets forhistorie ==
Innen utgangen av 1100-tallet var kirken fast etablert i Norge og opparbeidet seg etterhvert [[eiendomsrett]]en til store jordeiendommer i Norge. Eiendommene ble enten kjøpt, gitt i gave, eller [[testament]]ert til den katolske kirke, og kan i hovedsak sorteres i tre kategorier:

* kirkegodset hvor inntektene ble brukt til vedlikehold og drift av kirkene,
* bispe- og klostergodset med sine formål, og
* prestebordsgodset, eller det [[Benefisert gods|benefiserte gods]], som sikret prestene husly, mat og inntekter.

Gavene kunne være knyttet til kirkens veldedige aktiviteter; man ønsket at kirken skulle ha økonomisk bæreevne til å ta seg av [[enke (person)|enker]], foreldreløse barn og andre trengende. Noen givere satte vilkår for avkastningen på eiendommene som ofte gjaldt for all fremtid og gjorde at eiendommene ikke kunne avhendes. Men [[Reformasjonen|reformasjonen i 1537]] førte til at den dansk–norske kongen overtok alle eiendommer som hadde tilhørt kirken; det vil si både bispe-, kloster- og kirkegodset. Det er ingen tvil om at den kongelige interesse for å overta dette meget omfattende godset var en viktig drivkraft for reformasjonen. Dette førte etter hvert til intensivt salg av blant annet [[kirke]]r for å skaffe kongen penger i [[statskassen]]. Men prestebordsgodset var stort sett intakt inntil 1814, da [[Grunnloven]] §&nbsp;106 (senere §&nbsp;116) ble vedtatt for å sikre den statskirkelige [[geistlig]]het utkomme av det benefiserte gods og hindre staten i å beslaglegge avkastningen av eiendommene. 

I 1821 ble ''Lov om det beneficerede gods'' vedtatt i Stortinget. Så vel kjøpesummer som inntekter av det gods som er benefisert geistligheten, skal bare anvendes til geistlighetens beste og til opplysningens fremme. På begynnelsen av 1800-tallet ble store deler av det «benefiserte godset» solgt, og salgssummene lagt til Opplysningsvesenets fond, som ble dannet ved lov i 1821<ref>{{Kilde www|url=https://ovf.no/om-ovf/v%C3%A5r-historie|tittel=Vår historie|besøksdato=2023-09-25|språk=nb|verk=OVF}}</ref>.

Flere av grunneiendommer som OVF har [[grunnbokshjemmel]] i Nordland, Troms og Finnmark, tilhørte opprinnelig Det [[nordlandske kirke- og skolefond]], en stiftelse som ble opprettet 27. november 1716. Ved prestegådsloven av 1955 §&nbsp;17 overtok Opplysningvesenets fond fondets prestegårder og presteboliger i Finnmark, og ved klokkerloven av 1963 §&nbsp;12 overtok OVF Det nordlandske kirke- og skolefonds gjenværende eiendommer, det vil si klokkergårdene.<ref>[http://www.bomma.no/C45108112411130.pdf Besvarelse fra statsråd Gudmund Hernes til Synnøve Fjellbakk Taftø vedrørende Det nordlandske kirke- og skolefond datert 10.01.1994]</ref>

Opplysningsvesenets fond er en viktig støttespiller for [[Den norske kirke]] og bidrar gjennom årlige tilskudd til å finansiere det indre liv i denne kirken. Tilskuddet som blir fordelt av [[Kirkerådet]] blir blant annet brukt til [[diakoni]], ungdomsarbeid, samisk kirkeliv, [[Kirkens bymisjon]], søsterkirker, medarbeiderskap og finansiering av ulike prosjekter. Fondet yter også datatjenester for Kirkerådet og bispedømmerådene, og det gis lån til [[kommune]]r og [[kirkelig fellesråd|kirkelige fellesråd]] til statskirkelige formål. Årlig brukes det ca. 110 millioner kroner til presteboligforvaltning og ulike kirkelige formål.

Boplikten for prester ble opphevet i 2013 og ordningen med statskirke i Norge opphørte i 2017. Det medførte store endringer for Opplysningsvesenets fond. Gjeldende lov om Opplysningsvesenets fond ble innført i januar 2022 og Grunnlovsvernet i §116 ble opphevet i januar 2023.

== Fondets formål og virkeområde ==
Fra 1. januar 2023 er Opplysningsvesenets fond et statlig fond der avkastningen tilfaller staten i henhold til [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-18-98?q=Lov%20om%20opplysningsvesenets%20fond Lov om Opplysningsvesenets fond]. Regjeringen offentliggjorde i en [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/historisk-loft-for-vedlikehald-av-norske-kyrkjer/id2990362/ pressemelding 03.08.2023] at fremtidige overskudd fra OVF vil overføres til et statlig kirkebevaringsfond for bevaring og vedlikehold av kulturhistorisk viktige kirkebygg i Norge.

OVF er en av Norges største [[grunneier]]e. Fondet eier og forvalter rundt 6 000 [[festetomt]]er, 275 preste- og bispeboliger, rundt 900 000 dekar skog hvorav 508 000 er produktiv skog. Videre er fondet norges største jordbruker med 132 jordleiebruk og 20 forpaktningsbruk. Fondets finanskapital var ved utgangen av 2018 ca. 2,5 milliarder kroner. Samlede verdier (antatt nettoformue) var i 2018 4,4 milliarder kroner. Opplysningsvesenets fond eier også datterselskapet [https://clemenseiendom.no/ Clemens Eiendom], og er majoritetseier i [https://clemenskraft.no/ Clemens Kraft] og [https://ovf.no/aktuelt/opplysningsvesenets-fond-og-hydro-rein-g%C3%A5r-sammen-om-ny-solkraftsatsing Geisli Energi AS]. 

Fondet forvalter en viktig del av norske bygningsarv gjennom [[prestegård]]er og presteboliger. På fondets eiendommer er det ca. 270 fredede [[bygning]]er (2022) i form av [[bolig]]er, [[driftsbygning]]er, [[stabbur]], [[naust]] og lignende. Vedlikehold og restaurering gjøres i samarbeid med [[Riksantikvaren]], lokale vernemyndigheter, historielag og lignende.

== Eiendomsretten til fondet ==
Det ble lenge stilt spørsmål om eiendomsretten til fondet, og om det er staten eller Den norske kirke som skal betraktes som eier til fondets eiendommer. Det har grovt sett vært skilt mellom to ulike syn i debatten.<ref>Se NOU 2006: 2 ''Staten og Den norske kirke'' ([[Gjønnes-utvalget]]) [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2006-2/id156177/sec10#KAP9-3-4 pkt. 9.3.4].</ref>

Det ene hovedsynspunktet var at OVF må anses som kirkens eiendom. Dette begrunnes for det første med at verdiene i fondet før [[reformasjonen]] og innføringen av statskirken tilhørte kirken og at den statlige overtakelsen er å betrakte som en annektering av kirkens eiendom. Når statskirken er oppløst, må også disse eiendommene tilbakeføres til kirken. Til støtte for dette synet var det også vist til at kirken alltid har hatt en særegen status i staten, og at den hele tiden har bestått som et selvstendig trossamfunn prinsipielt adskilt fra de statlige myndigheter. Formaljuridiske betraktninger om at kirken ikke er et eget [[rettssubjekt]], har derfor liten vekt. Det er heller ikke riktig at kirkens eiendommer siden reformasjonen ble sett på som Kongens eiendom.<ref>Blant annet Kirkelovkommisjonen av 1890 fremholdt at det Kongen solgte i forbindelse med kirkesalgene, ikke ble oppfattet som noen ordinær eiendomsrett Kongen hadde til kirkene, men den rett Kongen hadde tiltatt seg til å disponere over kirkens overskudd, jf innstillingen side 49.</ref>

Det andre hovedsynspunkt var at fondet er statens eiendom. Dette synet er blant annet hevdet av [[Justisdepartementets lovavdeling]] i tolkningsuttalelser fra 2010 og 2017.<ref>2010: [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-106---sporsmal-om-laksefiskloven--22-gj/id455957/ Tolkningsuttalelse av Justisdepartementets lovavdeling] fra november 2000 vedrørende Grunnloven §&nbsp;106 (spørsmål om laksefiskloven §&nbsp;22 gjelder for eiendommer som tilhører Opplysningsvesenets fond). I pkt. 1.4 konkluderes med at «kirken ikke er et eget rettssubjekt, men en del av staten» og i pkt. 1.6 at «staten eier opplysningsvesenets fond.»</ref><ref>2017: Tolkningsuttalelse fra lovavdelingen til [[Kulturdepartementet]]: [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-16-og-116---opplysningsvesenets-fond---eiersporsmalet-og-grunnloven/id2564587/ Opplysningsvesenets fond – eierspørsmålet og Grunnloven] Se punkt. 3.4: «Vår konklusjon er at staten har eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond.»</ref> Synet er i stor grad utledet av det juridiske faktum at Den norske kirke ikke er et eget rettssubjekt (men en del av staten), og at det derfor vanskelig kan hevdes at det har noen eiendomsrett. Det vises også til at de kirkelige eiendommer etter reformasjonen ble lagt inn under Kongen, og at dette etter overtagelsen delvis ble betraktet som Kongens eiendom. Det er også vist til at forvaltningen av OVF hele tiden har vært styrt av de verdslige myndigheter, riktignok med særregler og begrensninger.

Fra 1. januar 2023 er fondet statlig.<ref name=":1" />

== Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond ==
Opplysningsvesenets fond har ingen ansatte, men drift, utvikling, og forvaltning av fondets verdier finner sted i et eget forvaltningsorgan, som har 65 ansatte.<ref>Årsrapport for Ovf 2019</ref> Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond ble opprettet med eget styre og ledelse fra 1. januar 2001, og er per 2019 underlagt Barne- og familiedepartementet som et statlig [[forvaltningsorgan]].<ref>[http://www.ovf.no/Om-OVF/Overordnet/Eierskap Eierskapet til Opplysningsvesenets fond] {{Wayback|url=http://www.ovf.no/Om-OVF/Overordnet/Eierskap |date=20140716101021 }}</ref> Forvaltningsorganets virksomhet er regulert i vedtekter fastsatt av departementet<ref>[http://www.lovdata.no/for/sf/in/xa-20001215-1266.html Vedtekter for forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond]</ref> med hjemmel i lov om Opplysningsvesenets fond.

Siden etableringen av Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond, har tyngdepunktet i fondets virksomhet endret seg. Den forretningsmessige delen av virksomheten har økt betydelig i omfang. Forvaltningsorganet har søkt å ivareta muligheter, blant annet ved større fokus på eiendomsutvikling, investering i eiendom for utleie til kirkelige formål, og utvikling av småkraft på fondets eiendommer. Forvaltningsorganet ledes av et styre og en direktør<ref>[http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=982907853 Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret]</ref>, og har avdelinger for økonomi, IKT, informasjon/personal/administrasjon, finans, presteboliger, eiendomsutvikling, eiendom/festetomter, næringseiendom, jord/skog, og småkraft. Tradisjonelt har det vært en stor andel jurister i organisasjonen. Arkitekter, arealplanleggere, økonomer, og naturvitere utgjør andre yrkesgrupper i forvaltningsorganet.

== Se også ==
* [[Liste over Norges største grunneiere]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etableringer i 1821]]
[[Kategori:Opphør i 2024]]
[[Kategori:Kirkehistorie]]
[[Kategori:Fond]]
[[Kategori:Den norske kirke]]