Redigerer Opplysningstiden

[[Fil:Encyclopedie frontispice full 473px.jpg|thumb|Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten.]]
'''Opplysningstiden'''  var en samfunnskritisk åndsretning i [[Europa]] på [[1700-tallet]] (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet [[renessansen]]s [[humanisme|humanistiske]] idealer i et samfunnsmessig perspektiv. Bruken av ordet ''opplysning'' ([[tysk]] ''Aufklärung'') kan være en idé fra den tyske filosofen [[Immanuel Kant]]. 

Perioden forut for opplysningstiden var preget av tiltagende brytninger. [[Borgerskap]]et var i framvekst og begynte å stille krav om andel i den politiske makten og utfordret dermed [[enevelde]]t. Kirken og [[kristendom]]men mistet mye av sin troverdighet i takt med at [[naturvitenskap]]en ble utviklet og kunne gi andre svar og forklaringer på naturfenomener enn dem som kirken tradisjonelt hadde stått for{{trenger referanse}}. Opplysningstiden samlet og fokuserte på disse allerede eksisterende tendensene og stilte krav om avskaffelsen av eneveldet, om [[folkestyre]], om [[menneskerettigheter]], reduksjon av kirkens makt over samfunnslivet, og endelig bygget den på en tillit til at gjennom opplysning – om naturvitenskap og [[filosofi]] – kunne man danne et bedre menneske og et bedre samfunn.

== Europa i endring ==
Opplysningstiden var ingen entydig storm som flommet over Europa, men en progressiv framgang i stadig strid med opposisjonelle krefter, først og fremst kirken, [[adel]]en og eneveldet, men også mot fortidens oppfatninger og tradisjoner.
[[Fil:Camera obscura.jpg|thumb|Verden kan beregnes: ''Camera obscura'' fra en plansje i ''Encyclopédie''.]]
[[Middelalder]]ens livssyn var kirkelig og [[teologi]]sk. Verdensbildet hadde [[jorden]] som sentrum, himmellegemene dreiet seg om den og øverst i himmelen satt [[Gud]]. Verden var [[dualisme|dualistisk]], god eller ond, mellom ånd og legeme, en middelaldersk [[ideologi]] som kalles for [[skolastikk]]en som berørte alle livets områder og som blant [[Ludvig Holberg]] møtte på [[Universitetet i København]]. Opplysningstiden var preget av at samfunnsforholdene i Europa var i endring. [[Oppdagelsestiden]]s ekspedisjoner brakte stadig ny viten til Europa. De nye handelsnasjonene [[Nederland]] og [[England]] lot mennesker av ulike religiøse oppfatninger leve i fred ettersom det var «good for business» (''bra for handelen''), og disse to statene ble fristeder for religiøs [[toleranse]]. For første gang etter middelalderen måtte kirken systematisk underordne seg staten.

[[Reformasjonen]], splittelsen av kirken og religionskrigene, skapte en skepsis og tvil og en åpenhet for at motstridende meninger eksisterte. Langsomt vokste det fram et nytt menneskesyn, mennesket var ikke nødvendigvis avhengig av kirkens autoritet og oppfatning, men kan grunne sin egen oppfatning gjennom iakttakelse og erfaring. [[Stat]], rett, [[moral]], og religion var ikke nødvendigvis innstiftet av Gud, men – som blant annet Hugo Grotius (1625) hevdet – kunne ha oppstått på en naturlig måte. Med iakttakelse, [[eksperiment]] og erfaring istedenfor [[spekulasjon]] etableres den [[vitenskapelige metode]], og naturvitenskapen vokser frem.

== Verden kan beregnes ==
Med [[Nikolaus Kopernicus]] antagelse framsatt allerede i [[1543]] at jorden ikke er universets midtpunkt, men bare en bi-planet til solen, var verdensbildet i endring. 

[[Giordano Bruno]] argumenterte for at [[solsystemet]] ikke var det eneste, men bare ett av uendelig mange. 

[[Johannes Kepler]] argumenterte i sin epokegjørende avhandling om planeten [[Mars (planet)|Mars]] i [[1609]] for at Kopernicus’ påstand var riktig: himmelen var ikke styrt av guddommelig kraft, men av naturen og denne kunne måles og beregnes. Ved at verden bevegde seg som en [[maskin]] ble verdensoppfatningen mekanisk og satte sitt preg på alle vitenskaper; på [[historie]], [[økonomi]], religion og moral søkte man en naturlig sammenheng.

Et betydningsfullt verk i denne sammenhengen er [[Isaac Newton]]s ''[[Philosophiæ naturalis principia mathematica|Principia]]'' som ble utgitt i [[1687]].

== Fornuften ==
[[Fil:KantWasIstAufklärung.png|thumb|left|I ''Was ist Aufklärung?'' («Hva er opplysning?») fra [[1784]] skriver den tyske filosofen [[Immanuel Kant]] blant annet: «[[Sapere aude]]! Ha mot til å bruke din egen forstand! er opplysningens valgspråk.».]]
Sentralt i opplysningstidens ideologi sto [[fornuft]]en. Med fornuft kunne mennesket forstå verden bedre. Fornuften ble satt over fortidens [[folketro]] og religion. Målet for opplysningstroens rasjonelle menneske var viten, frihet og lykke.

Ved hjelp av opplysning ble befolkningen satt fri fra det formynderskap som autoritetene og tradisjonene øvde, blant annet uttrykt gjennom Kants tanker om at mennesket må opplyses for å vinne selvbestemmelse og «myndighet». Kants filosofi kritiserer rasjonalistenes fornuftsbegrep ved at han mener at den basale fornuft ikke forteller om virkelighetens beskaffenhet, men kun om fenomenene. 

Utgangspunktet skjer i rettsfilosofien med [[Hugo Grotius]] som uttrykker tanken om likhet mellom mennesker gjennom sitt begrep om [[naturrett]] og hvor han anser at Gud og Bibelen ikke er umiddelbar kilde for samfunnets moralske lover, men fornuften.

Tankene videreutvikles av blant annet [[John Locke]] i verket ''[[Two Treatises on Government]]'' ([[1690]]), men også av tenkere som [[David Hume]], [[Adam Smith]] og [[Jeremy Bentham]]. I [[Frankrike]] kommer blant annet [[Jean-Jacques Rousseau]] med tilsvarende tanker i ''[[Om samfunnspakten]]'' ([[1762]]); i [[Tyskland]] er [[Samuel Pufendorf]], [[Christian Thomasius]], [[Gottfried Leibniz]], [[Gotthold Ephraim Lessing]] og [[Immanuel Kant]] fremtredende. Sistnevnte, med sine filosofiske undersøkelser av begrepet fornuft, står som dreiningspunktet i europisk filosofi etter antikken.

Frihet, framskritt og myndighet var noen av de nye nøkkelbegrepene; myndige mennesker skulle treffe rasjonelle valg til samfunnets beste, noe som blant annet frambrakte menneskerettighetserklæringen. Det rådet en optimistisk tro på vitenskapens framskritt som veien til økonomisk utvikling.

== All viten i et leksikon ==
Opplysningstankegangen tok seg forskjellig ut i de europeiske nasjonene. I britisk sammenheng betraktet opplysningstenkerne samfunnsforholdene i et historisk perspektiv, og blant annet Adam Smith fremmet en liberal forståelse av det borgerlige samfunn og var mindre stats- og kirkekritisk enn de franske encyklopedister som hadde til mål å kartlegge den aktuelle viten om alle teoretiske vitenskaper og praktiske emner i det franske [[leksikon]]et ''[[Encyclopédie|L'Encyclopédie]]''. 

Verket besto av 35 bind og ble påbegynt i [[1750]] av [[Denis Diderot]] og matematikeren [[Jean le Rond d'Alembert]], og var en utvidet og politisert utgave av  engelskmannen [[Ephraim Chambers]]' encyklopedi fra [[1728]]. Encyklopedien ble utgitt mellom [[1751]] og [[1772]] og ble berømt for redaktør Diderots mange konflikter med sensuren fra kirke og stat. Den store krets av bidragsytere teller blant annet [[Charles Montesquieu]], [[Jean-Jacques Rousseau]] og [[Voltaire|François de Voltaire]].

== Opplysningstiden i Danmark-Norge == 
[[Fil:HolbergRoed.jpg|thumb|Ludvig Holberg, malt i 1752 av Johan Roselius.]] 
Den første representanten for opplysningstiden på dansk jord er sønderjyden [[Matthias Knutzen]] (født cirka [[1646]]), som var preget av en bibelkritisk lære og en radikal rasjonalisme. Han nedfelte blant annet sine tanker i skriftet ''Amicus, Amicis, Amica'', ''En venns vennlige ord til vennene'', i 1670-årene, som talte for klarhet i troen og en avvisning av de mange selvmotsigelsene i De hellige skrifter. Knutzens ideer var den del av "Radical Enlightenment", "den radikale opplysning", som var en forløper for 1700-tallets opplysning inspirert av filosofen [[Baruch de Spinoza|Spinozas]] verker, men Knutzens ideer hadde ikke stor gjennomslagskraft i Danmark og hans skrifter foreligger i dag kun i avskrift fra motstandernes motskrifter.<ref>Jens Glebe-Møller, ''Vi fornægter Gud og foragter øvrigheden – Studier i Den Tidlige Oplysning'', Museum Tusculanums Forlag, 2004. {{ISBN|87-7289-910-7}}.</ref> 

Den første i Danmark som var preget av opplysningen, og som lyktes i å få spredt sine ideer til et større publikum, er den [[Norge|norskfødte]] [[Ludvig Holberg]]. På sine reiser til Europas store universitetsbyer fikk han et godt innblikk i de nye strømningene som begynte i de første årtiene av århundret. Han leste blant annet [[Pierre Bayle]]s leksikon mens han oppholdt seg i [[Roma]]<ref>Fr. Winkel Horn (red.), ''Holbergs levned'', A. Christiansens forlag, u. å. [1897], s. 97</ref>, og gjorde seg også kjent med andre av tidens kontroversielle forfattere. Med verket ''Morals Kierne eller Introduction til Naturens og Folke-Rettens Kundskab'' (1716) viste han sin forankring i teorien om [[naturrett]]en. Holberg var først og fremst opptatt av filosofien som kjernen til all vitenskap, metoden var den [[Sokrates|sokratiske]].<ref>Carl Henrik Koch, Den danske filosofis historie – Dansk oplysningsfilosofi, Gyldendal, 2003. {{ISBN|87-00-76298-9}}, s. 213</ref> Han anså mennesket for å være et fornuftsvesen, men han tilsluttet seg ikke noe spesifikt rasjonalistisk system, han anvendte i stedet snarere en form for empirisk psykologi i sine verker.<ref>Carl Henrik Koch, 2003, s. 219</ref> 

Både den danske og den norske litteraturen var mangelfull på Holbergs tid og han prøvde å endre på dette ved å skrive og gi ut verker om mange forskjellige emner: historie, essays og skjønnlitteratur. Det var også en del av hans opplysningsprosjekt at han skrev komedier; på den måten kunne han opplyse den delen av befolkningen som ikke leste bøker. Han fikk samtidig vist at han ikke delte opplysningstidens karakteristiske tanker om politisk frihet idet hans moral i f.eks. ''[[Den politiske kannestøper|Den politiske Kandestøber]]'' (1722) viste at den alminnelige borger ikke burde delta i politisk debatt.<ref>Leif Nedergaard, ''Kritisk Analyse af "Den politiske Kandestøber" og dets antidemokratiske Tendens"'', i: Kritiske Studier og litterære Essays, Rolv Forlag, 1984.</ref> 

I Norge var det først og fremst prester som var opplysningsmenn. Blant de mest kjente er [[Erik Pontoppidan]], [[Johan Ernst Gunnerus]] og [[Gerhard Schøning]]. De to sistnevnte grunnla [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab#Historie|Det Throndhjemske Selskab]], senere [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (fra 1767). Det ble skrevet naturvitenskapelig verker, [[topografi]]sk litteratur og [[historie]], samt oversettelser av [[Snorre Sturlason]]s ''[[Heimskringla]]'' til dansk og latin. Det oppsto ingen [[radikal]] litteratur i Norge, kun litteratur som hadde til hensikt å styrke og forbedre det eneveldet som fantes. Det var heller ikke [[ytringsfrihet]] eller [[trykkefrihet]], bortsett fra en kort trykkefrihetsperiode under den innflytelsesrike danske [[livlege]]n og politikeren [[Johann Friedrich Struensee]]. Opplysningsarbeidet som ble gjort var likevel viktig for spredning av kunnskap og vitenskap i Norge.<ref>{{Kilde www|tittel = Opplysningstiden i Danmark-Norge- Norgeshistorie|url = http://www.norgeshistorie.no/enevelde/kommunikasjon-og-kunnskap/1208-opplysningstiden-i-danmark-norge.html|verk = www.norgeshistorie.no|besøksdato = 2016-01-27|forfattere = Erling Sandmo}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{SEP|http://plato.stanford.edu/entries/enlightenment|Enlightenment|William Bristow}}
*  Carl L Becker: The Heavenly City of the Eighteenth-Century Philosophers. (1932)
* Peter-André Alt: ''Aufklärung.'' 2. opplag, Stuttgart 2001, {{ISBN|3-476-01853-9}}.
* Ernst Cassirer: ''Opplysningstidas filosofi'' (Nisus Forlag, 2018).

== Eksterne lenker ==
* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/kommunikasjon-og-kunnskap/1208-opplysningstiden-i-danmark-norge.html Opplysningstiden i Danmark-Norge], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]] 

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Opplysningstiden| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]