Redigerer Opplandene

[[Fil:Kart over Oplandene.png|miniatyr|Kart over Opplandene i [[middelalderen]].{{byline|type=Tegning|[[Ivar Refsdal]], 1910}}]]
'''Opplandene''', eller '''Opplanda''' (av [[norrønt språk|norr.]] ''Upplǫnd''),{{efn|[[norrønt språk|norrønt]] ''Upplǫnd'', [[Dansk språk|dansk]] ''Oplandene''}} er benevnelsen på en historisk norsk region som omfattet [[landskap]]ene nord for det historiske [[Viken (historisk område)|Viken]] på [[Østlandet]]. Når betegnelsen ''Opplandene'' oppsto vites ikke, men den blir rikelig benyttet i såvel [[sagalitteratur]]en som i bevarte [[middelalderdiplom]]er. En lang rekke [[arkeologi]]ske funn vitner også om at landskapene det er snakk om ble tidlig bosatt.

Det er rimelig å anta at betegnelsen må ha oppstått før [[vikingtiden]], men mangelen av skriftlige kilder, fra denne og tidligere tider i Norge, gjør det vanskelig å tidfeste den. Opplandene fikk egen [[lagmann]] og lå under [[Eidsivatinget]], med fellesting på [[Eidsvoll]].<ref>Krag (2005): 268</ref> [[Hamar]] var [[kjøpstad]] og ble [[bispesete]], skilt ut fra [[Oslo bispedømme]] (etablert rundt år 1070) i 1153, i forbindelse med at [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]] ble [[erkebispedømme|erkebispesete]] i 1152/1153. Hamar ble derfor det reelle maktsentrumet for Opplandene på den tiden. Der lå også den viktige [[setegård]]en [[Åker gård|Åker]], med lange tradisjoner som [[ting (forsamling)|lokalting]].<ref name=SNL/> Etter det såkalte [[kvitsøyforliket]] i 1208, mellom [[baglerne]] og [[birkebeinerne]], fikk baglerkongen [[Filippus Simonsson]] råderett over Opplandene og Viken, godt støttet av danskekongen [[Valdemar II av Danmark|Valdemar Sejr]].<ref name="Norseng/SNL"/>

I tiden etter opprettelsen av bispesetet i Hamar brukte man tredelingsprisippet (også kalt tridjunger, tredinger, tredeler) innenfor grensene til [[Eidsivatingsloven]] på Opplandene , som var omfattet av tre (norrøne) fylker, som hvert var inndelt i tredinger. De tre fylkene var [[Hadafylke]] ([[Ringerike (landskap)|Ringerike]], [[Hadeland]] med [[Land (Innlandet)|Land]], og [[Toten]]), [[Heinafylke]] ([[Hedmarken]]), og [[Raumafylke]] ([[Romerike]] og [[Glåmdalen]]) på det indre Østlandet. I tillegg til fylkene kom de store [[dalføre]]ne, [[Valdres]], [[Gudbrandsdalen]] og [[Østerdalen]].<ref name=SNL/> Siden den opprinnelige [[domkirkeruinene på Hamar|domkirken i Hamar]] ble ødelagt av svenskene i 1567, har imidlertid de skriftlige kildene for de første århundrene for [[Hamar bispedømme]] gått tapt.

Et eksempel på tredelingen er at Hadafylke ikke hadde noen [[fylkeskirke]], slik det ellers var vanlig rundt om i landet. I stedet hadde det tre tredingskirker, som var [[Norderhov kirke]] på Ringerike, [[Nikolaikirken på Gran]] på Hadeland, og [[Hoff kirke]] på Toten. Dette var hovedkirker med utvidet status, på linje med landets øvrige fylkeskirker.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> Tredingskirkene var knyttet til lokale maktsentra, og den opphøyde statusen disse hadde kommer tydelig til uttrykk, da [[hertug Håkon|hertug Håkon Magnussøn]] den 22. juli i [[1297]] (blant annet) kunngjør, at krikene på [[Gran (kommune)|Gran]] og [[Norderhov]] skal oppbevare normalvekter av stein, så bøndene ikke blir lurt til å skatte mer enn hva de egentlig skal ([[Norges gamle Love|NgL]] III: 27;<ref name="NgL III 27 (1848)"/> [[Regesta Norvegica|RN]] II 882<ref name="RN II 882"/>).<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> For Ringerikes del må man ta i betraktning, at [[Tanberg]]mennene,{{efn|Tanbergmennene var: [[Alv Erlingsson (eldre)|Alv Erlingsson den eldre]] (d. ca. 1240); sønnen [[Erling Alvsson]] (d. 1283); og sønnesønnen [[Alv Erlingsson (yngre)|Alv Erlingsson den yngre]] (d. 1290)}} som hadde stor makt på Østlandet i 1200-årene, alt hadde falt i unåde hos kongemakten.

I senere tid kom navnet til å å bli brukt om et området som i dag i store trekk utgjøres av [[Innlandet]] fylke, inntil 2019 [[Hedmark]] og [[Oppland]] fylker. .Et minne om denne bruken fantes frem til 1. januar 2016 i navnet [[Vestoppland politidistrikt]], som omfattet området vest for Mjøsa, og «Østoppland [[Heimevernet|HV]]-distrikt», som holdt til på [[Elverum]], og som i 2009 ble slått sammen til [[Opplandske Heimevernsdistrikt 05]].

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)">Iversen, F., & Brendalsmo, J. (2020). Den tidlige kirkeorganisasjonen i Eidsivatingslagen. ''Collegium Medievale'', '''33''', 113-162. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-85492</ref>

<ref name="NgL III 27 (1848)">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1848 | tittel = Norges gamle Love indtil 1387 | utgivelsessted = Christiania | forlag = Trykt hos Chr. Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012808047 | side = [https://www.nb.no/items/3a4de5f5debbd05df6f9a4895bd4fffa?page=41 27] }}</ref>

<ref name="Norseng/SNL">Norseng, Per G.; Scott, Ida: «Viken - historisk landskap» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 18. desember 2024 fra https://snl.no/Viken_-_historisk_landskap</ref>

<ref name="RN II 882">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | tittel = Regesta Norvegica II, brev 882 | isbn = 8270612693 | isbn = 8270612715 | isbn = 8254800391 | utgivelsessted = Christiania | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091408105 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091408105?page=317 315] }}</ref>

<ref name=SNL>{{SNL|Opplandene|Opplandene}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Krag, Claus: Vikingtid og rikssamling. Aschehougs Norgeshistorie, Aschehoug, Oslo 2005

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn tid i Norge]]
[[Kategori:Landskap i Norge]]