Redigerer Oppgangssag

[[Fil:Sega idraulica Leonardo - Museo scienza e tecnologia Milano.jpg|thumb|Rekonstruksjon av en vanndreven oppgangssag av [[Leonardo da Vinci]] (''Codice Atlantico foglio 1078'') utstilt i Museo nazionale della scienza e della tecnologia Leonardo da Vinci, Milano.]]

[[Fil:Oppgangsag.JPG|thumb|Gammel oppgangssag i [[Tørvikbygd]], [[Kvam]] i [[Hordaland]]. {{Byline|Svein Harkestad}}]]
[[Fil:Oppgangssagbruk.JPG|thumb|Oppgangssagbruk fra Tørvikbygd. {{Byline|Svein Harkestad}}]]
En '''oppgangssag''' er en vanndrevet [[sag]] med et rett [[sagblad]] som beveger seg rett opp og ned. [[Sagblad]]et er spent fast i en ramme som er koblet til et [[vannhjul]] med en [[veivaksel]]. Et annet navn på oppgangssaga er ''vassag''. Man skiller også mellom ''[[årgangssag]]er'' og ''[[flomsag]]er'', der [[årgangssag]]ene sto i [[vassdrag]] som hadde tilstrekkelig vannføring til å drive saga året rundt.

Oppgangssagene var i bruk i Norge fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet og la grunnlaget for norsk [[trelastindustri]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.hellefossen.online/about-3-27|tittel=Vannsagene|besøksdato=2023-07-22|språk=no|verk=Hellefossen-historie}}</ref>

==Historikk==
[[Fil:Vannhjul.JPG|thumb|Vannhjul til oppgangssagbruk fra [[Tørvikbygd]]. {{Byline|Svein Harkestad}}]]
Oppgangssagene revolusjonerte middelalderens måte å økse til planker og bord av tømmerstokkene på. Hver tømmerstokk ble kløyvd og kunne derfor bare gi to bord («tiler»). Med de nye sagene kunne det skjæres mange bord fra én stokk.

I middelalderens Europa finner vi sagbruk nevnt første gang i 1204 i form av en «plankemølle» i [[Evreux]] i Normandie. Noe mer om konstruksjonen er ikke kjent. Neste kilde er en tegning fra ca. 1225–1235 av den franske [[arkitekt]]en Villard de Honnecourt<ref>{{Kilde www|url=https://www.medievalists.net/2018/12/medieval-sketches-villard-de-honnecourt/|tittel=The Medieval Sketches of Villard de Honnecourt|besøksdato=2023-10-24|dato=2018-12-12|etternavn=Medievalists.net|språk=en-US|verk=Medievalists.net}}</ref> som gir en noe forenklet framstilling av mekanismen til en oppgangssag uten krank.<ref>[http://www.falkenmuehle.eu/saegemuehle.htm www.falkenmuehle.eu] {{Wayback|url=http://www.falkenmuehle.eu/saegemuehle.htm |date=20160513173129 }}.</ref> 

Fra [[Sveits]] finnes det belegg for en vanndreven sag i [[Jurafjellene]] i 1267.<ref>{{Kilde www|url=http://www.historische-saegen.ch/index.php/geschichte|tittel=Historische Sägen der Schweiz - Geschichte|besøksdato=2023-10-24|verk=www.historische-saegen.ch}}</ref> Det eldste kjente belegget for en «tømmermølle» i den tyskspråklige delen av Sveits er fra 1279 mellom Riehen og [[Basel]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.zrieche.ch/jahrbuch/zwischen-hobelbank-und-pflug/|tittel=Zwischen Hobelbank und Pflug {{!}}|besøksdato=2023-10-24|språk=de-CH|verk=www.zrieche.ch}}</ref> I Tyskland er det eldste belegget i 1295.

Da [[Nederland]] ble den ledende handelsnasjon i Europa, ble det merkbart at landet manglet tømmer som måtte importeres fra [[Baltikum|østersjølandene]] og Norge. Det trengtes planker og bord, ikke rundtømmer, så nordmennene måtte ta i bruk den fremmede oppfinnelsen oppgangssagen.<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 93), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref> I Norge slo den først gjennom på midten av 1400-tallet i [[Bohuslän]], som da var en del av Norge. I [[Uddevalla|Oddevald]] (senere Uddevalla) vokste virksomheten fram  med lokaliseringsfaktorene: En god [[havn]] og et sagbruksområde innenfor; kort, rask og billig transport av trelast fra sag til skip, samtidig som kvaliteten på bordene ble bevart, og prisene de beste. Også [[Moss]] oppsto på denne bakgrunn.<ref>Helle, Eliassen, Myhre, Stugu: ''Norsk byhistorie'', s. 160.</ref>

På 1500-tallet revolusjonerte oppgangssagene [[trelasthandel]]en i Norge og førte til nye muligheter for eksport. En rekke småbyer langs kysten vokste frem og ble velstående som følge av denne handelen.

Sagbladets kvalitet var avgjørende for hvor effektivt oppgangssagen skar. De første klumpete bladene ble snart avløst av bedre, tynnere sagblad. Sagbladene kunne også monteres flere sammen i én ramme, da ble saga kalt en «silkesag». På slutten av 1800-tallet kom ''sirkelsagene'', som med sin enklere mekanikk raskt utkonkurrerte oppgangssagene. Gamle vanndrevne oppgangssager ble modernisert med roterende sirkulære sagblad. Skjærehastigheten ble mye høyere fordi bladet skar kontinuerlig, og en trengte ikke lenger vente mens rammen gikk opp.

På midten av 1800-tallet kom [[Dampmaskin|dampsagene]]. Det betydde at sagbrukene ikke lenger trengte å være lokalisert nær en foss. Etter 1900 gikk sagbrukene etter hvert over til å bruke [[elektromotor]]er som kraftkilde.

==Moderne oppgangssager==
[[Fil:Gangsaw.jpg|mini|Eldre rammesag fra ca 1860, her med en blanding av tre og stål i oppbygningen. {{Byline|Lars Mæhlum/Norsk Teknisk Museum.}}]]
Oppgagssaga ble etterhvert modernisert og navnet endret til [[rammesag]]. Hele rammemekanismen ble gradvis endret til full konstruksjon i stål. Antall blader økte med mer effektive vannturbiner med mer effekt. Rammesager er fortsatt i bruk, særlig for særlig grovt tømmer der sirkelsagene vil trenge svært store sagblad.

==Operative oppgangssager i Norge==
Det er flere operative oppgangssager: Aursfjordsaga i [[Malangen]] i [[Balsfjord]] kommune, Tveiten oppgangssag («Tveiti sag») i [[Herand]] i [[Jondal]] kommune, Vangssago som ligger i [[Rosendal]], en ny oppgangssag i Bygningshistorisk Park i [[Dovre]] kommune oppført omkring 1990, og en oppgangssag i [[Vest-Telemark]]. En av landets første oppgangssager lå ved [[Gjersjøelva]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.follolandbruk.no/skogbruk/gjersjoelvaoppgangssag.html|tittel=Gjersjøelva oppgangssag (arkivert)|besøksdato=2023-10-24|dato=2014-07-14|verk=web.archive.org|forlag=Landbrukskontoret i Follo|arkiv-dato=2014-07-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140714112839/http://www.follolandbruk.no/skogbruk/gjersjoelvaoppgangssag.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.snl.no/Gjersj%C3%B8elva|tittel=Gjersjøelva|besøksdato=2023-10-24|dato=2020-06-08|språk=no|verk=Store norske leksikon}}</ref> i [[Nordre Follo]], og den ble gjenoppbygget i 2002. Det er også bevart flere oppgangssager på [[museum]].

I [[Tørvikbygd]] er det to oppgangssager i drift: «Oppgangsagå» (Storasagå) i Stekka ble oppført i 1823 og restaurert i 1977 og i 1995. Sagen i Stekka er formelt vernet som en del av [[Berge landskapsvernområde]]. Oppgangssagen på [[Grind]], Augastad i [[Tørvikbygd]], ble oppført i 1885 i forbindelse med et [[jordskifte]]. Sagutstyret skal være fra [[Sunnfjord]], og sagen ble filmet av [[Teknisk Museum]] i 1953, da dette var den mest «primitive» sagen (med treaksling) i drift her i landet. Sagen ble restaurert på 1970-tallet og på nytt rundt 1999.

Tveiten oppgangssag drives av Stiftinga Herand Aktiesagbruk. Denne saga leverer material til restaureringsprosjekt i [[Hordaland]], blant annet til det fredete [[reperbanen i Sandviken]] og verdenskulturminnet [[Bryggen i Bergen]].

Vangssago ble bygd i 1875 og tilhørte [[Baroniet Rosendal]]. Saga ble flytta og restaurert i perioden 1997 til 2005 og blir i dag drevet av Interesselaget Vangssago.

Langs [[Sagelva]] på [[Strømmen]] i [[Lillestrøm|Lillestrøm Kommune]] har det vært oppgangssager i 500 år. Foreningen Sagelvas Venner satte i 2009 opp ei ny oppgangssag som kalles Strømmensaga.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sagelvasvenner.org/|tittel=Sagelvas Venner|besøksdato=2023-10-24|verk=www.sagelvasvenner.org|arkiv-dato=2023-10-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231003130114/https://www.sagelvasvenner.org/|url-status=yes}}</ref> 

== Restaurering og kulturminnevern ==
I forbindelse med [[restaurering]] av bygninger for [[kulturminnevern]]et er det noen ganger behov for bord og planker som er skåret på oppgangssag. Oppgangssaga gir rette striper på tvers av emnet, mens bord som er skåret på sirkelsag gir bueformede striper etter det runde sagbladet.

== Litteratur ==

* Pedersen, Morten (2022): ''Oppgangssag - fra elv til sagramme''. Bacheloroppgave om modelltesting og undersøkelse av vanndrevne sager, levert i faget Tradisjonelt bygghåndverk ved [[NTNU]]<ref>{{Kilde avhandling|forfatter=Morten Pedersen|tittel=Oppgangssag - fra elv til sagramme|url=https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/3006181|dato=2022|utgiver=NTNU}}</ref>

==Se også==
*[[Sagbruk]]
*[[Sag]]
*[[Rammesag]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.ringeriksporten.no/Magasinet/Oppgangssaga/oppgangssaga_1.html Skjematisk tegning av oppgangssag] {{Wayback|url=http://www.ringeriksporten.no/Magasinet/Oppgangssaga/oppgangssaga_1.html |date=20090511132032 }}
* [http://www.youtube.com/watch?v=MSxEeWvde2c Video som viser oppgangssaga i Herand]
* [https://web.archive.org/web/20091112070745/http://www.hjerleid.no/index.php?option=com_content&task=view&id=28&Itemid=72 Bygningshistorisk park, Dovre]
* [https://web.archive.org/web/20140714112839/http://www.follolandbruk.no/skogbruk/gjersjoelvaoppgangssag.html Oppegård kommune: Oppgangssaga i Gjersjøelva]
* [https://web.archive.org/web/20151222105944/http://www.kvam.kommune.no/lag/filarkiv/07042011_221034.pdf Oppgangssaga på Grind. Bygdajol 2002 – Årbok for Kvam Sogelag]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Teknologi]]
[[Kategori:Skogbruk]]
[[Kategori:Vannkraft]]
[[Kategori:Sagbruk]]