Redigerer
Oppdal
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks norsk kommune | navn = Oppdal | kommuneblomst = [[Islandsvalmue|Fjellvalmue]] | høyeste_topp = [[Storskrymten]] (1985,3 moh.)<ref name=Kartverket>{{kilde www|url=https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel=Høyeste fjelltopp i hver kommune|utgiver=[[Kartverket]]|dato=2015-09-01|besøksdato=2015-10-08}}</ref> | ordførernavn = [[Elisabeth Hals]] | ordførerparti = [[Venstre|V]] | ordførerår = 2023 | varaordførernavn = [[Tor Snøve]] | varaordførerparti = [[Arbeiderpartiet|Ap]] | varaordførerår = 2023 }} [[Fil:Oppdal_Wikipedia_image.jpg|right|thumb|290px|Vangslia i Oppdal i 1994. {{byline|Leif Knutsen}}]] '''Oppdal''' er en kommune i [[Trøndelag]] fylke. Den grenser i nord til [[Surnadal]] og [[Rindal]], i nordøst mot [[Rennebu]], i øst mot [[Tynset]], i sør mot [[Folldal]], [[Dovre]] og [[Lesja]] og i vest mot [[Sunndal]]. Store deler av landområdene i kommunen er fjellområder, blant annet Dovrefjell i sør og Trollheimen i nord. Oppdal er fylkets tredje største kommune i utstrekning, og var den største i det tidligere Sør-Trøndelag fylke. Administrasjonssenteret i kommunen er tettstedet Oppdal (lokalt ''Auna''). Kommunen satser forholdsvis mye på turisme og har i mange år vært kjent for å være et vintersportssted. [[Oppdal stasjon]] ved [[Dovrebanen]] inneholder i tillegg til venterom også turistkontor og nasjonalparksenter for [[Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark]]. ==Geologi== Fjellandskapet er dannet gjennom flere geologiske perioder. I Østfjella dominerer [[kambrosilur]]ske ([[kambrium]] – [[ordovicium]] – [[silur]]) [[kalk]]rike [[bergarter]] mens [[Snøhetta]] området (Dovrefjell) og Trollheimen domineres av hardere [[grunnfjell]] ([[prekambrium]]). Her finnes også områder med innslag av kalkrike bergarter.<br /> [[Bergart]]ene i [[Kongsvoll]]området er [[grønnstein]], [[amfibolitt]] og andre omdannede [[vulkansk]]e bergarter som ble dannet i [[Iapetushavet]], for 480 millioner år siden. De vulkanske bergartene fortsetter fra Kongsvoll til Trondheim. Vestover fra Kongsvoll har vi bergartene [[glimmerskifer]] og [[glimmer]] [[gneis]] opprinnelig avsatt, som leire og slam, før de vulkanske bergartene i dette havet. I glimmerskiferen forekommer det også små røde [[Granat (mineral)|granat]]er. Bergarten kalles [[øyegneis]] og består av store øyne av [[kalifeltspat]] i en mørk [[biotitt]]rik [[gneis]]. Noen steder finnes hvite ringer av [[plagioklas]] [[feltspat]] rundt hvert store øye. Denne bergarten heter [[rapakivi]] øyegneis, og er en av verdens mest eiendommelige bergarter. Rapakivi bergarter var opprinnelig [[øye]] [[granitt]]er som ble dannet for ca. 1600 – 1300 millioner år siden. Øyegneisen fortsetter som et tynt sammenhengende lag langt nordover. Fastfjellsblottninger av øyegneis står opp mange steder, mens mye av fjellet er dekket av løsmasser.<br /> Hele [[Snøhetta]]massivet består av feltspatrik [[kvartsitt]]). Kvartsitten inneholder nesten bare kvarts, kalifeltspat, og [[muskovitt]] og gir fjellet en lys farge. Sanden ble avsatt av forgrenete elver som fløt ut over store områder av kontinentet for ca. 900 – 600 millioner år siden. Her finnes også [[kvarts]] [[skifer]] og [[meta]]- [[arkose]], kjent som oppdalsskifer. Den var i utgangspunket også en elvesandstein, men hadde en annen utvikling enn sandsteinen i Snøhettamassivet etter at den ble avsatt. Opprinnelig lå den over et urkontinent som senere revnet. Svart lava fylte revnene og dannet mørke lag av [[amfibolitt]] og [[biotitt]] [[skifer]] i den lyse kvartsskiferen. Da kontinentet til slutt ble revet i to og delene drev fra hverandre oppsto en hovedrevne som fyltes av lava og utgjorde havbunnen av gamle Iapetushavet. Dette havet ble borte da de gamle kontinentene igjen nærmet seg hverandre, kolliderte og dannet det nye kontinent Pangaea. Under kollisjonen for 400 millioner år siden, ble den ene kontinentplaten delvis skjøvet over den andre og dannet [[den kaledonske fjellkjede]]. I denne prosessen kom Oppdals- skiferen til å ligge sammen med Snøhetta- kvartsitten. Fjellkjeden var like høy som [[Himalaya]] er i dag.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Comparing Tibet-Himalayan and Caledonian crustal architecture, evolution and mountain building processes|publikasjon=Geological Society, London, Special Publications|dato=2010|bind=335|nummer=1|side=207–232|doi=10.1144/SP335.10|url=https://www.researchgate.net/publication/249552633_Comparing_Tibet-Himalayan_and_Caledonian_crustal_architecture_evolution_and_mountain_building_processes|besøksdato=2020-05-29|etternavn=Streule|fornavn=M. J.|medforfattere=Strachan, R. A.; Searle, M. P.; Law, R. D.}}</ref> Ved [[Åmotsdal]]shytta finnes de eldste bergartene i Dovrefjell og Trollheimen; gneis. Dette er bunngneisen, en del av det gamle kontinentet som har overlevd med små endringer helt til i dag.<br /> Mot Todalen ses stadig nye landskap formet i de samme bergartene. [[Konglomerat]], en form for kvartsitt med større sandkorn og rullestein fra de gamle elvene er også synlige. Flere konglomerater fra jordens urtid er kjent i området, bl.a. i kvartsitten ikke langt fra turisthyttene Lønnechenbua og Vangshaugen. Den siste kvartsitten treffer man på i fjellet mellom Innerdalen og Todalen. Den skiller den ensartede Snota-gneisen fra den øvrige gneisen i Trollheimen.<ref>{{cite web| author=Allan Krill | title=Fastfjellsgeologiske fortellinger fra Dovrefjell og Trollheimen| url=http://folk.ntnu.no/krill/Trollheimen_Dovrefjell.htm }}</ref> == Geografi == [[File:Panorama_over_Oppdal.jpg|thumb|Karakteristisk landskap med [[jordbruk]]s- og [[fjell]]områder. Foto: Vigleik Stusdal<br /> {| class="wikitable" |- ! '''Areal-<br>fordeling''' ! Jordbruk ! Skog og ferskvann ! Annet |- | Oppdal | 3,1% | 9,7% | 87,2% |- | Landssnitt | 3% | 45% | 52% |} ]] <br /> Oppdal er en fjellkommune som består av tre fjellområder delt av dalformasjonene Drivdalen, Oppdal og Nordskogen. I sør ligger Dovrefjell, i nordvest Trollheimen og i sørøst det som i Oppdal kalles Østfjella. I Dovre-området ligger store deler av «[[Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark]]» 1693 km²,<ref>{{cite web| author=| title=Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark| url=http://www.nasjonalparker.org/nasjonalparkene/dovrefjell-sunndalsfjella-nasjonalpark/| accessdate=2017-12-13| archiveurl=https://web.archive.org/web/20150402100852/http://www.nasjonalparker.org/nasjonalparkene/dovrefjell-sunndalsfjella-nasjonalpark/| url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.nasjonalparker.org/nasjonalparkene/dovrefjell-sunndalsfjella-nasjonalpark/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-12-13 |arkiv-dato=2015-04-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150402100852/http://www.nasjonalparker.org/nasjonalparkene/dovrefjell-sunndalsfjella-nasjonalpark/ |url-status=unfit }}</ref> i Trollheimen: «[[Trollheimen landskapsvernområde]]» 1165 km².<ref>{{naturbase|VV00000745}}</ref> Innsjøer utgjør ca. 3 % av arealet, resten er fastmark med dyrket mark og skog - 9,8 %, elver og høyfjell - 87, 2 %.<br /> Av kommunens areal på 2 207 km² ligger mindre 2 % lavere enn 500 moh. Landskapet har store høydeforskjeller med laveste punkt der grensen mellom Oppdal og Sunndal krysser [[Driva]] 225 moh, til høyeste fjelltopp; [[Storskrymten]] som ligger i Dovrefjellområdet på grensen mellom Oppdal, Sunndal og Lesja med 1985 moh. <br /> Kommunen har store [[utmark]]sområder som benyttes i sammenheng med utmarksnæringer bl.a. sauenæringen som er størst i landet med 45 000 [[dyr]] på beite.<br /> Oppdal stasjon ligger 545 moh. med [[Dovrefjell]] og [[Gudbrandsdalen]] i sør, [[Trondheim]] i nord, [[Østerdalen]] i øst og [[Trollheimen]] i vest. Store deler av Dovrefjell og Trollheimen ligger i Oppdal kommune. E6 mellom Oslo og Trondheim går tvers gjennom Oppdal sentrum, det samme gjør Dovrebanen. Oppdal har togforbindelser med både Trondheim og [[Oslo]]. === Elver, fjell og innsjøer i Oppdal === {| class="wikitable sortable" ! Elv !! Lengde [[kilometer|km]] !! Beliggenhet !! Fjell !! Høyde [[Moh.]] !! Beliggenhet !! Innsjøer!! Areal [[kvadratkilometer|km²]] !! [[Moh]] !! Beliggenhet |- |[[Driva]] || 135 || Hoveddalføret || [[Storskrymten]] || 1985 || [[Dovrefjell]] || [[Gjevillvatnet]] || 20,9 || 660 || [[Gjevillvassdalen]] |- |[[Åmotselva]] || 26,4 || Åmotsdalen || [[Namnlauskollen]], store || 1901 || Dovrefjell || [[Fundin|Unndalsvatnet]] (Fundin) || 9,72|| 1021 || [[Østfjella]] |- |[[Minilla]]|| 22,9 || Trollheimen || [[Steinkollen]] || 1882 || Dovrefjell || [[Ångardsvatnet]] || 3,24 || 583 || Storlidalen |- |[[Byna]] || 22,7 || Nordskogen || [[Svartdalskollen]] || 1777 || Dovrefjell|| [[Tovatna]] || 2,74 || 756 || Storlidalen |- |[[Vinstra (Oppdal)|Vinstra]] || 19 || Vinstradalen|| [[Kråkvasstinden]] || 1700 || Trollheimen || [[Elgsjøen (Oppdal)|Elgsjøen]] || 2,39|| 1133 || Østfjella |- |[[Unna (elv)|Unna]]|| 16,1 || Østfjella|| [[Sæterfjellet]] || 1640 || Dovrefjell || [[Skarvatnet]] || 2,37 || 869 || Skardalen |- |[[Ålma]] || 14,5|| Olmdalen|| [[Sissihø]] || 1621 || Østfjella|| [[Orkelsjøen]] || 1,9 || 1058 || Østfjella |} ==Samfunn== Kommunen består av kommunesenteret Oppdal (Auna) og grendene / [[tettsted]]ene [[Lønset]], Midtbygda, [[Fagerhaug]] og [[Driva]]. Driva, Midtbygda og Lønset har skole, Driva og Lønset har egne postnummer mens Lønset i tillegg har egen butikk. Oppdal kommune har utstrakt interkommunalt samarbeid: * med Rennebu kommune om Plankontoret, IKT og flere velferdstjenester som forebyggende svangerskapsarbeid, barnevern, legevakt, PPT og NAV inkl. sosiale tjenester. * Blilyst med Rennebu, [[Røros]], [[Holtålen]], [[Midtre Gauldal]] og [[Selbu]]. * i Dovrefjellrådet med Dovre, Sunndal, Folldal og Lesja. * i Gauldalsregionen med Røros, Holtålen, Midtre Gauldal og [[Melhus]] om skoleutvikling. Oppdal kommune har tre menigheter i [[Den norske kirke]]: Oppdal menighet<ref>{{cite web| author=| title=Oppdal Menighetsråd| url=http://www.oppdal.kirken.no/Menigheterogkirker/Oppdal/OppdalMenighet/tabid/16372/language/nb-NO/Default.aspx| url-status=dead| archiveurl=https://web.archive.org/web/20120801145316/http://www.oppdal.kirken.no/Menigheterogkirker/Oppdal/OppdalMenighet/tabid/16372/language/nb-NO/Default.aspx| archivedate=2012-08-01| tittel=Arkivert kopi| besøksdato=2012-03-22| arkivurl=https://web.archive.org/web/20120801145316/http://www.oppdal.kirken.no/Menigheterogkirker/Oppdal/OppdalMenighet/tabid/16372/language/nb-NO/Default.aspx| arkivdato=2012-08-01| url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.oppdal.kirken.no/Menigheterogkirker/Oppdal/OppdalMenighet/tabid/16372/language/nb-NO/Default.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-22 |arkiv-dato=2012-08-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120801145316/http://www.oppdal.kirken.no/Menigheterogkirker/Oppdal/OppdalMenighet/tabid/16372/language/nb-NO/Default.aspx |url-status=unfit }}</ref>, Fagerhaug menighet.<ref>{{cite web| author=| title=Fagerhaug sokneråd| url=http://www.oppdal.kirken.no/Menigheterogkirker/Fagerhaug/Fagerhaugmenighet/tabid/16370/language/nb-NO/Default.aspx| url-status=dead| archiveurl=https://web.archive.org/web/20120724103803/http://www.oppdal.kirken.no/Menigheterogkirker/Fagerhaug/Fagerhaugmenighet/tabid/16370/language/nb-NO/Default.aspx| archivedate=2012-07-24| tittel=Arkivert kopi| besøksdato=2012-03-22| arkivurl=https://web.archive.org/web/20120724103803/http://www.oppdal.kirken.no/Menigheterogkirker/Fagerhaug/Fagerhaugmenighet/tabid/16370/language/nb-NO/Default.aspx| arkivdato=2012-07-24| url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.oppdal.kirken.no/Menigheterogkirker/Fagerhaug/Fagerhaugmenighet/tabid/16370/language/nb-NO/Default.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-22 |arkiv-dato=2012-07-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120724103803/http://www.oppdal.kirken.no/Menigheterogkirker/Fagerhaug/Fagerhaugmenighet/tabid/16370/language/nb-NO/Default.aspx |url-status=unfit }}</ref> og Lønset menighet.<ref>{{cite web| author=| title=Lønset menighetsråd| url=http://www.oppdal.kirken.no/Menigheterogkirker/L%C3%B8nset/L%C3%B8nsetmenighet/tabid/16368/language/nb-NO/Default.aspx| url-status=dead| archiveurl=https://web.archive.org/web/20120801144852/http://www.oppdal.kirken.no/Menigheterogkirker/L%C3%B8nset/L%C3%B8nsetmenighet/tabid/16368/language/nb-NO/Default.aspx| archivedate=2012-08-01| tittel=Arkivert kopi| besøksdato=2012-03-22| arkivurl=https://web.archive.org/web/20120801144852/http://www.oppdal.kirken.no/Menigheterogkirker/L%C3%B8nset/L%C3%B8nsetmenighet/tabid/16368/language/nb-NO/Default.aspx| arkivdato=2012-08-01| url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.oppdal.kirken.no/Menigheterogkirker/L%C3%B8nset/L%C3%B8nsetmenighet/tabid/16368/language/nb-NO/Default.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-22 |arkiv-dato=2012-08-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120801144852/http://www.oppdal.kirken.no/Menigheterogkirker/L%C3%B8nset/L%C3%B8nsetmenighet/tabid/16368/language/nb-NO/Default.aspx |url-status=unfit }}</ref> Det er tre kirkesogn i kommunen: [[Oppdal kirke]] betjener største delen av kommunen, mens [[Lønset kirke]] betjener Lønset sogn og [[Fagerhaug kirke]] betjener Fagerhaug sogn. Kommunen har to frikirkemenigheter, Oppdal Kristne Senter<ref>{{cite web | author= | title=Oppdal Kristne Senter | url=http://www.oppdal.kommune.no/Global-meny/Om-Oppdal/Livssyn/Oppdal-kristne-senter/ | access-date=2011-03-22 | archive-date=2011-07-12 | archive-url=https://web.archive.org/web/20110712192139/http://www.oppdal.kommune.no/Global-meny/Om-Oppdal/Livssyn/Oppdal-kristne-senter/ | url-status=yes }}</ref> samt Baptistkirken i Oppdal<ref>{{cite web | author= | title=Baptistkirken i Oppdal | url=http://www.baptist.no/oppdal/}}</ref> med egne forsamlingshus i kommunen. Lokalavisene [[Opdalingen]] og [[OPP]] har hovedkontor i Oppdal. Opdalingen kom ut første gang 6. juli [[1934]], dekker kommunene Oppdal og Rennebu, og kommer ut to ganger i uka. OPP kom ut første gang [[19. desember]] [[2002]], dekker Oppdal og kommer ut en gang i uka. Radio E6<ref>{{cite web|author=|title=Radio E6|url=https://opp.no/kontakt-og-hjelp/radio-e6/|access-date=2020-04-08|archive-date=2020-04-08|archive-url=https://web.archive.org/web/20200408211208/https://opp.no/kontakt-og-hjelp/radio-e6/|url-status=yes}}</ref> er Oppdals lokalradio og er en del av mediehuset Opp. ===Befolkning=== Oppdal er netto tilflytningskommune og har økende innbyggertall. Kommunen har flere [[innvandrer]]familier, dvs familier hvor begge voksne er født utenfor Norge og et økende antall familier hvor en av ektefellene er født utenfor Norge. Befolkningen var på 7001 i 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/kommunefakta/oppdal|tittel=Kommunefakta Oppdal|besøksdato=2020-03-06|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> ===Samferdsel=== Oppdal er knutepunkt for trafikken mellom Sør-Norge og Nord- Norge med togforbindelsen [[Dovrebanen]] og for tverrforbindelsen fra [[Møre og Romsdal]] med busser som delvis korresponderer med avgangene til Dovrebanen. Den direkte bussforbindelsen mellom [[Kristiansund]] og Oslo, med nattruter i begge retninger, ble nedlagt 23. august 2010. Oppdal har også et eget rutebilselskap, Nerskogruta<ref>{{cite web| author=| title=Nerskogruta| url=http://www.nerskogruta.no/| url-status=dead| archiveurl=https://web.archive.org/web/20131014100635/http://nerskogruta.no/| archivedate=2013-10-14| tittel=Arkivert kopi| besøksdato=2011-03-22| arkivurl=https://web.archive.org/web/20131014100635/http://nerskogruta.no/| arkivdato=2013-10-14| url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.nerskogruta.no/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-03-22 |arkiv-dato=2013-10-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131014100635/http://www.nerskogruta.no/ |url-status=yes }}</ref> som blant annet befordrer transporten av skoleelevene fra Oppdals side av [[Nerskogen]]. Oppdal har egen småflyplass som eies av Midtnorsk fly og luftsportssenter (MFL), et ideelt selskap som har som formål å eie og drive Fagerhaug flyplass på Nordskogeni Oppdal, og tilrettelegge anlegget for luftsport. MFL eies av Oppdal kommune og brukerklubbene NTH Flyklubb, NTNU Fallskjermklubb, Oppdal Flyklubb og Våningshuset AS. ===Skole og helse=== Kommunen hadde fra "gammelt av" tretten grendaskoler som nå er samlet til fem [[offentlig]]e barneskoler. I sentrum ligger den klart største, [[Aune barneskole]] med ca. 380 elever som dekker sentrumsområdet (Aune), i tillegg til de tidligere kretsene mot nord, Haugen, Stølen og Fagerhaug, samt Bøasæter mot vest. Syv km vest for sentrum ligger [[Midtbygda skole (Oppdal)|Midtbygda skole]] med ca. 60 elever, en fulldelt skole for de tidligere kretsene Torve og Nerskogen/Vognill. To mil vestover ligger kommunens miste skole, [[Lønset skole]] med ca. 30 elever, en tredelt barneskole for tidligere Nerhol, Klevgardane og Storlidalen kretser. [[Vollan skole]], beliggende fire km sør for sentrum, med ca. 80 elever er fulldelt. Ni km sydover ligger [[Drivdalen skole]] med ca. 50 elever, en fådelt skole for tidligere Rise, Engan og Drivstua kretser. Fra alle barneskolene samles ungdomsskoleelevene på Oppdal ungdomsskole med ca. 270 elever. I tillegg finnes [[privatskole]]n Oppdal kristne grunnskole (OKG) som også har ungdomsskoletrinn. Kommunens ungdom sogner til Oppdal videregående skole (Oppdal vgs)<ref>{{cite web | author= | title= Oppdal videregående skole | url=http://www.oppdal.vgs.no}}</ref> i Oppdal sentrum. Oppdalsskolen har tidvis vært gjenstand for opphetet [[målstrid]]. Som en av de siste kommunene i Sør-Trøndelag ble [[nynorsk]] innført i halvparten av skolekretsene uten vesentlig strid i 1939. Rett etter [[Annen verdenskrig|krigen]] ble målet innført i de resterende kretsene i 1946, til dels mot overveldende stemmeflertall for bokmål. Etter flere forsøk, ble det i 1954 bindende flertall for bokmål i Vognill som den første skolekretsen, mens den siste ditto var Drivdalen i 1966. Helsetjenestene i kommunen er fordelt på Oppdal Legesenter, Auna Legesenter<ref>{{cite web| author=| title=Auna Legesenter| url=http://www.aunalegesenter.no/?page=1036| accessdate=2011-03-22| archiveurl=https://web.archive.org/web/20130816153254/http://aunalegesenter.no/?page=1036| url-status=dead}}</ref>, og Oppdal Helsesenter<ref>{{cite web| author=| title=Oppdal Helsesenter| url=http://www.oppdal.kommune.no/Global/Sykehjemmet/Informasjonshefte%20Oppdal%20Helsesenter%202010.pdf| url-status=dead| archiveurl=https://web.archive.org/web/20110713091156/http://www.oppdal.kommune.no/Global/Sykehjemmet/Informasjonshefte%20Oppdal%20Helsesenter%202010.pdf| archivedate=2011-07-13| tittel=Arkivert kopi| besøksdato=2011-03-22| arkivurl=https://web.archive.org/web/20110713091156/http://www.oppdal.kommune.no/Global/Sykehjemmet/Informasjonshefte%20Oppdal%20Helsesenter%202010.pdf| arkivdato=2011-07-13| url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.oppdal.kommune.no/Global/Sykehjemmet/Informasjonshefte%20Oppdal%20Helsesenter%202010.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-03-22 |arkiv-dato=2011-07-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110713091156/http://www.oppdal.kommune.no/Global/Sykehjemmet/Informasjonshefte%20Oppdal%20Helsesenter%202010.pdf |url-status=yes }}</ref>, et sykehjem med 62 sykehjemsplasser drevet av Oppdal kommune. Helsesenteret har utgangspunkt i Opdal sykehjem, ferdig i 1915 med 4 senger, senere Sanitetsforeningens syke- og fødestue. Tjenestene omfatter lege, helsesykepleier, jordmor, fysioterapi, ergoterapi, dialyse, røntgen, sykehjem, base for hjemmetjenester, og psykiatritjenester. I sammenheng med samhandlingsreformen har sykehjemmet også etablert og finansiert driften av et "minisykehus" for 4-5 pasienter som har behov for faglig krevende helsetjenester. Oppdal distriktsmedisinske senter har både Spesialistpoliklinikk og Avdeling for observasjon og etterbehandling her; avdelingen samarbeider med [[St. Olavs hospital]], [[Orkdal Sjukehus]] samt [[Sykehuset Innlandet]] i [[Tynset]] og regnes som en forløper i utviklingen av samhandling i helsevesenet. Spesialisthelsetjenestene øyelege, [[Øre-nese-hals|øre-nese-hals]], [[ortopedi]], hudlege, [[gynekologi]], generell [[kirurgi]] og [[psykiatri]] er lokalisert til Oppdal Legsenter, [[Dialyse]]satellitten og [[røntgen]]instituttet er å finne på Oppdal Helsesenter. Den fylkeskommunale tannklinikken<ref>{{cite web| author=| title=Oppdal Tannklinikk| url=http://www.stfk.no/no/Om_fylkeskommunen/Administrative_enheter/Fylkestannlegen/Oppdal-tannklinikk| accessdate=2011-03-22| archiveurl=https://web.archive.org/web/20120119081705/http://www.stfk.no/no/Om_fylkeskommunen/Administrative_enheter/Fylkestannlegen/Oppdal-tannklinikk/| url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.stfk.no/no/Om_fylkeskommunen/Administrative_enheter/Fylkestannlegen/Oppdal-tannklinikk |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-03-22 |arkiv-dato=2012-01-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120119081705/http://www.stfk.no/no/Om_fylkeskommunen/Administrative_enheter/Fylkestannlegen/Oppdal-tannklinikk |url-status=yes }}</ref> er lokalisert i Statens hus ved Oppdal rådhus. Oppdal har også to private tannklinikker. === Politikk === Se utdypende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Oppdal kommune]] ==== Kommunestyrevalget 2023 ==== {{Valgresultat kommune |parti2 = [[Arbeiderpartiet]] |parti5 = [[Fremskrittspartiet]] |parti4 = [[Høyre]] |parti6 = [[Kristelig Folkeparti]] |parti3 = [[Senterpartiet]] |parti8 = [[Miljøpartiet De Grønne]] |parti1 = [[Venstre]] |parti7 = [[Sosialistisk Venstreparti]] |parti1prosent = 27,0 |parti2prosent = 20,6 |parti3prosent = 18,2 |parti4prosent = 16,5 |parti5prosent = 6,4 |parti6prosent = 5,0 |parti7prosent = 3,4 |parti8prosent = 2,9 |parti1stemmer = 989 |parti2stemmer = 756 |parti3stemmer = 669 |parti4stemmer = 605 |parti5stemmer = 234 |parti6stemmer = 184 |parti7stemmer = 125 |parti8stemmer = 107 |parti1stemmerendring = +556 |parti2stemmerendring = +125 |parti3stemmerendring = −791 |parti4stemmerendring = +179 |parti5stemmerendring = +234 |parti6stemmerendring = −62 |parti7stemmerendring = −39 |parti8stemmerendring = –156 |parti1prosentendring = +15,0 |parti2prosentendring = +3,2 |parti3prosentendring = −22,1 |parti4prosentendring = +4,7 |parti5prosentendring = +6,4 |parti6prosentendring = −1,8 |parti7prosentendring = −1,1 |parti8prosentendring = −4,3 |parti1seter = 7 |parti2seter = 5 |parti3seter = 4 |parti4seter = 4 |parti5seter = 2 |parti6seter = 1 |parti7seter = 1 |parti8seter= 1 |parti1seterendring = +4 |parti2seterendring = +1 |parti3seterendring = −6 |parti4seterendring = +1 |parti5seterendring = +2 |parti6seterendring = −1 |parti7seterendring = |parti8seterendring = −1 |parti1formannskap = 2 |parti2formannskap = 2 |parti3formannskap = 2 |parti4formannskap = 1 |parti5formannskap = |parti6formannskap = |parti7formannskap = |parti8formannskap = |valgdeltakelse = 66,1 |sumstemmer = 3 723 |sumseter = 25 |sumformannskap = 7 |ordfører = [[Elisabeth Hals]] |ordførerparti = V |varaordfører = Tor Snøve |varaordførerparti = Ap |merknader = Kilde: <ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://prod01.elementscloud.no/publikum/964983003/DmbMeeting/163 |utgiver= Oppdal kommune| tittel=Møte i kommunestyret 26.10.2023}}</ref> }} == Næringsliv == [[Fil:Domus Oppdal.JPG|thumb|Domus Oppdal. {{byline|[[commons:User:Marius2|Marius Aune]]}}]] Det er registrert totalt 1344 [[bedrift]]er i kommunen. Styrken ved [[næringsliv]]et er at det har mange ben å stå på, samfunnet er ikke avhengig av en næring slik en del bygder ofte kan være.<br /> [[Offentlig]] [[forvaltning]] og annen tjenesteyting er kommunens største [[arbeidsplass]] (31,5%). Oppdal har fem store næringer i tillegg til offentlig [[sysselsetting]]. [[Industri]]en er den største næringen med høyest [[verdiskapning]] og høyest sysselsetting. Hver 5. arbeidstaker er ansatt i industrien. Skiferbedriften Minera<ref>{{cite web | author= | title=Minera | url=http://www.mineranorge.no/}}</ref> er Oppdals største industribedrift med over 100 ansatte. [[Handel]] er den nest største, tredjeplassen konkurrerer [[bygg- og anleggsvirksomhet|bygg/anlegg]] og [[reiseliv]] om når det gjelder arbeidsplasser, men bygg/anlegg har større verdiskapning. Jordbruket er femte største næring med nesten samme sysselsetting som bygg/anlegg og reiseliv, men med lavere verdiskapning<ref>{{cite web| author=| title=Oppdal Næringshage| url=http://www.innovox.no/filer/N%E6ringshagen%20Daily.pdf}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> {| class="wikitable" |- ! Sysselsatte personer etter næring, andeler ! Oppdal<br />kommune ! Fylket ! Landet ! Endring<br />2008 – 2009 |- | Off. forvaltn. og annen tjenesteyting | 31,5 % | 39,3 % | 37,1 % | 0,0 % |- | Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet | 22,8 % | 17,3 % | 37,1 % | 0,0 % |- | Forretningsmessig tj. yting, eiendomsdrift | 3,5 % | 13,9 % | 12,0 % | 0,2 % |- | Industri, bergv., olje- og gassutv. | 13,8 % | 9,6 % | 12,7 % | -0,2 % |- | Bygge- og anleggsvirksomhet | 11,2 % | 7,8 % | 7,4 % | 1,0 % |- | Transport og kommunikasjon | 2,9 % | 5,3 % | 6,5 % | -0,7 % |- | Finansiell tjenesteyting | 1,4 % | 2,1 % | 2,0 % | 0,0 % |- | Jordbruk, skogbruk og fiske | 11,7 % | 3,6 % | 3,1 % | -0,3 % |- | Kraft - og vannforsyning | 0,8 % | 0,6 % | 0,6 % | 0,1 % |- | Uoppgitt | 0,5 % | 0,3 % | 0,4 % | 0,1 % |- | Sum | 100,0 % | 100,0 % | 100,0 % | 0,0 % |} == Historie == [[Fil:Oppdal sentrum old.jpg|thumb|Oppdal sentrum i gamle dager. {{byline|Alf Schrøder}}]]For 125 år siden var Oppdal et rent jordbrukssamfunn, der folk produserte nesten alt det de trengte selv. Idag er jordbruket fremdeles en betydelig næring, men flertallet av folket arbeider i andre yrker. Tallet på antall gårdsbruk i Oppdal har i senere tid gått ned. Industrien har vokst litt, men den største veksten har skjedd i andre næringer som f. eks. helsevesen, handel, tjenesteytende og undervisning. == Kultur == [[Fil:Oppdal kulturhus 1.JPG|thumb|Inngangen til [[Oppdal kulturhus]]. {{byline|[[commons:User:Marius2|Marius Aune]]}}]] [[www.oppdalkulturhus.no|Oppdal kulturhus]] ligger ved rådhuset midt i Oppdal sentrum. Kulturhuset åpnet 17. mars 2007, med unntak av svømmebassenget som åpnet 27. juni samme år. Huset inneholder svømmehall, bibliotek, kino, storsal, kunstgalleri, allsal, fritidsklubb, konferanselokaler, kafé og kulturskole. Kommunens [[tusenårssted]] er uteområdet ved kulturhuset. Kommunens tusenårstre er plantet på samme område. Hver høst arrangeres skrekkfilmfestivalen [[Ramaskrik Oppdal|Ramaskrik]] på kulturhuset. I 2018 ble festivalen rangert som en av de 30 beste genrefilmfestivalene i verden av filmmagasinet [[Moviemaker Magazine|MovieMaker Magazine]]<ref>{{Kilde avis|tittel=MovieMaker's 30 Bloody Best Genre Fests in the World in 2019, Presented by HorrorHound - Page 27 of 31 - MovieMaker Magazine|avis=MovieMaker Magazine|url=https://www.moviemaker.com/moviemakers-30-bloody-best-genre-fests-in-the-world-2019-presented-by-horrorhound/27/|besøksdato=2018-11-20|dato=2018-10-23|språk=en-US|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=}}</ref>. Spill og dans, spesielt [[folkedans]] og [[folkemusikk]], har lange tradisjoner i Oppdal. [[Songraut]] er en gammel tradisjonsrett som brukes i selskap og til fest. === Idrett === Oppdal er mest kjent for et av Norges største [[slalåm|alpinanlegg]] og er blitt omtalt som Norges største alpine skiområde. Bygda har i alt fire skiheisanlegg, Vangslia, Hovden, Stølen og Ådalen, med utallige muligheter. Det har vært arrangert [[verdenscupen i alpint|verdenscuprenn]] i slalåm, storslalåm og super-G i bygda. Oppdal er også et yndet utgangspunkt for fjellturer til [[Trollheimen]], [[Snøhetta]], [[Hornet]], [[Blåhøa (Oppdal)|Blåhøa]], [[Blåøret]] og [[Orkelhøa]]. Sommerstid kan man oppleve [[rafting]] i [[Driva]], [[hangglider|hanggliding]] eller [[ridning]]. Oppdal curlingklubb er Norges eldste (stiftet 1954). Oppdal curlingklubb har blitt Norges største curlingklubb med ca. 60 ungdommer i 9-20-årsalderen. Klubben har også en bedriftsserie der 60 lag fra Oppdal og omegn spiller i fire divisjoner. I nyere tid har flere spillere med bakgrunn fra Oppdal curlingklubb gjort seg gjeldende på landslagsnivå.{{tr}} ===Lokalhistorie=== [[Oppdal bygdemuseum]] ligger sentralt i Oppdal. Museet har 30 bygninger som viser hvordan gårdsmiljøet var fra slutten av 1500-tallet til midten av 1900-tallet. Man kan se våningshus, fjøs, stabbur, badstue, smie og jaktbu. Museet inneholder også skimuseum, skolemuseum, telemuseum og en samling med jakt- og fangstredskaper. [[Oppdal historielag]] (grunnlagt 1979) er særs aktiv med å gi ut lokalhistorie. Det gir ut årlige årboka ''[[Bøgda vår]]''. ==Kjente oppdalinger== {{columns-list| *[[Ingebrigt Haldorsen Sæter]] (1800–1875), politiker *[[Sjur Jamtseter|Sivert Johnsen Jamtseter]] (1816–1873), tusenkunstner *[[Ole Moene|Ole Olsen Moene]] (1839–1908), treskjærer *[[Ola J. Rise]] (1877–1954), kulturarbeider/forfatter *[[Inge Krokann]], (1893–1962), forfatter *[[Mikael Hoel]] (1894–1984), billedkunstner *[[Ola Setrom]] (1895–1946), forfatter *[[Olav Dalgard]] (1898–1980), [[filmregissør]], [[Nynorsk|nynorskforkjemper]] og [[Litteratur|litteraturhistoriker]] *[[Bjarne Rise]] (1904–1984), billedkunstner *[[Sivert Donali]] (1931–2010), billedhugger *[[Sverre Stensheim]] (1933-2022), skiløper *[[Tove Kari Viken]] (1942-2016), [[stortingsrepresentant]] ([[Sp]]) 1989-1997 *[[Harald Mæle]] (født 1944), skuespiller *[[Håkon Mjøen]] (født 1944-) alpinist *[[Ola Svein Stugu]] (født 1947), [[professor]] (historie) ved NTNU *[[Erik Håker]] (født 1952), alpinist *[[Ola Røtvei]] (født 1953), [[stortingsrepresentant]] ([[Ap]]) 1993-2001 *[[Odd Sørli (alpinist)|Odd Sørli]] (født 1954), alpinist *[[Ola Mæle]] (født 1957), investor *[[Ragnar Aalbu]] (født 1966) illustratør/forfatter *[[Ingebrigt Flaten|Ingebrigt Håker Flaten]] (født 1971) jazzmusiker *[[Kristin Skaslien]] (født 1986), curlingspiller }} == Vennskapsbyer == *{{flagg|Sverige}} Lindesberg (Sverige) * Aabybro (Danmark) * Kuusankosi (Finland) == Referanser == <references/> ==Eksterne lenker== * {{Offisielle lenker}} * {{SNL}} * {{Språkikon|no}} [http://www.oppdal.com www.oppdal.com – Oppdals offisielle reiselivsside] * {{Språkikon|no}} [http://www.opp.no OPP.no – Lokalavis] * {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20120614064210/http://kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?&g=T919825&pageid=2 Kultur i Oppdal på kart] fra [[Kulturnett.no]] {{Trøndelag}} {{Portal|Trøndelag}} {{Norges største kommuner etter areal}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oppdal| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Oppdal
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Columns-list
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Div col
(
rediger
)
Mal:Div col/styles.css
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/Norge
(
rediger
)
Mal:Flagg/Sverige
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks norsk kommune
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Kinfo/bef/Nynorsk
(
rediger
)
Mal:Kolonner
(
rediger
)
Mal:Kolonner/stil.css
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Naturbase
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Navbox
(
rediger
)
Mal:Norges største kommuner etter areal
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:SNL
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Store norske leksikon
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Trøndelag
(
rediger
)
Mal:Valgresultat kommune
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Kinfo
(
rediger
)
Modul:Kinfo/data
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbar/styles.css
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:TableTools
(
rediger
)
Modul:Template wrapper
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wd
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:Wd/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataFlaggbilde
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:WikidataVåpenbilde
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon