Redigerer Operette

[[Fil:Jacques_Offenbach_by_Félix_Nadar_(restored).jpg|mini|Den franske komponisten [[Jacques Offenbach]] regnes som operettens far. Han skrev en rekke populære «komiske operaer» fra [[1850-tallet]] og utover.]]

[[Fil:H M S Pinafore.jpg|mini|Plakat til [[Gilbert and Sullivan]]s operette ''H. M. S. Pinafore'', opprinnelig fra [[1878]].]]

[[Fil:Strauss - La Tzigane poster - Original.jpg|mini|Teaterplakat for [[Johann Strauss den yngre]]s operette ''Der Zigeunerbaron'' fra [[1885]] som ble satt opp som ''La tzigane'', «en komisk opera i tre akter», i [[Paris]] i [[1895]].]]

[[Fil:Genova-Il paese dei campanelli-IMG 0330.JPG|mini|Fra en oppsetning av den enkle, italienske operetten ''Il Paese dei Campanelli'' opprinnelig fra [[1923]].]]

[[Fil:Franz Lehár.JPG|mini|Fra en framføring av [[Franz Lehár]]s ''Giuditta'', opprinnelig fra [[1934]], under den tradisjonsrike østerrikske operettefestivalen [[Seefestspielen Mörbisch]] seks mil fra [[Wien]] i [[2006]].]]

[[Fil:Operettenhaus Hamburg1.JPG|mini|''Operettenhaus'' i [[Hamburg]] i [[Tyskland]] er i dag et moderne musikalteater. [[Plakat]]en reklamerer for [[ABBA]]-musikalen ''Mamma mia!'' i [[2005]].]]

'''Operette''' (fra [[italiensk]] «liten opera» eller «lite verk») er et [[musikk|musikalsk]] [[lystspill]] med [[sang]], [[tale]] og ofte også [[dans]]. 

Formmessig minner operetter om [[opera]]er, men er musikalsk og tematisk lettere og mer tilgjengelig. Hovedmotivet er ikke sjelden en sentimental [[kjærlighet]]shistorie, gjerne med [[komedie|komisk]] og [[parodi]]sk tilsnitt. 

Operette som egen musikkteater-sjanger oppstod i [[Paris]] på [[1850-tallet]], få år senere ble det oppført tyskspråklige operetter i [[Wien]]. Operettene ble en svært populær sjanger, særlig utbredt ble ''wieneroperetten'' med en rekke kjente slagere. Operettesjangeren kan ses på som forløper for dagens [[musikal]]er og musikkspill.

== Kjente operetter og komponister (utvalg) ==
Av operettesuksesser kan nevnes [[Johann Strauss d.y.]]s ''[[Flaggermusen]]'' (på [[tysk]] ''Die Fledermaus'') fra [[1874]] med tekst av [[Carl Haffner]] og [[Richard Genée]], [[Franz Lehár]]s ''[[Den glade enke]]'' (''Die lustige Witwe'') fra [[1905]] til tekst av [[Victor Léon]] og [[Leo Stein]], Lehárs ''[[Smilets land]]'' (''Das Land des Lächelns'') fra [[1929]] der teksten er skrevet av [[L. Herzer]] og [[F. Löhner]], samt [[Leonard Bernstein]]s ''[[Candide]]'' fra [[1956]] med sangtekster av [[John Latouche]], [[Dorothy Parker]] og [[Richard Wilbur]] (over en [[libretto]] av [[Lillian Hellman]]). Amerikaneren [[Jerome Kern]]s operette ''Teaterbåten'' (''[[Show Boat]]'') fra [[1928]], som har et mer seriøst preg og inneholder jazz- og bluesinspirerte sanginnslag, anses av mange som den første moderne musikal, og operettene er i dag avløst av musikaler på [[teater]] og [[film]].

Lista viser kjente komponister og noen av deres operetter. Personene er ordnet kronologisk etter fødselsår.

* [[Jacques Offenbach]] (1819–1880), [[Frankrike]]:
::* [[1858]]: ''Orfevs i underverdenen''
::* [[1864]]: ''Den skjønne Helene''
::* [[1866]]: ''Pariserliv''
::* 1866: ''Ridder Blåskjegg''
::* [[1867]]: ''Storhertuginnen av Gérolstein''
::* [[1869]]: ''Frihetsbrødrene''
::* [[1880]]: ''Operaen Hoffmanns eventyr''

* [[Franz von Suppé]] (1819–1895), [[Østerrike]]:
::* [[1865]]: ''Die schöne Galathee''
::* 1866: ''Leichte Kavallerie''
::* [[1876]]: ''Fatinitza''
::* [[1879]]: ''Boccaccio''

* [[Johann Strauss d.y.]] (1825–1899), Østerrike:
::* 1874: ''Flaggermusen'' (''Die Fledermaus'')
::* [[1883]]: ''Eine Nacht in Venedig''
::* 1885: ''Sigøynerbaronen'' (''Der Zigeunerbaron'')

* [[Hervé]] (1825–1892), Frankrike:
::* 1869. ''Le petit Faust''
::* 1883: ''Mam'zelle Nitouche''

* [[Karl Millöcker]] (1842–1899), Østerrike:
::* [[1881]]: ''Die Jungfrau von Belleville''
::* [[1882]]: ''Tiggerstudenten'' (''Der Bettelstudent'')
::* [[1884]]: ''Gasparone''

* [[Arthur Sullivan]] (1842–1900), Storbritannia, samarbeidet med librettisten [[W. S. Gilbert]] (1836–1911):
::* [[1875]]: ''Trial by Jury''
::* 1878: ''H. M. S. Pinafore''
::* 1879: ''The Pirates of Penzance''
::* 1882: ''Iolanthe''
::* 1882: ''The Mikado''
::* [[1889]]: ''The Gondoliers''

* [[Carl Zeller]] (1842–1898), Østerrike:
::* 1876: ''Joconde''
::* 1878 ''Die Fornarina''
::* 1880 ''Capitän Nicoll, oder Die Carbonari''
::* [[1886]] ''Der Vagabund''
::* [[1891]] ''Der Vogelhändler''
::* [[1894]] ''Der Obersteiger''

* [[Paul Lincke]] (1866–1946), Tyskland:
::* [[1899]]: ''Frau Luna''
::* [[1911]]: ''Grigri''
::* [[1940]]: ''Ein Liebestraum''

* [[Franz Lehár]] (1870–1948), Østerrike:
::* 1905: ''[[Den glade enke]]'' (''Die lustige Witwe'')
::* [[1909]]: ''Greven av Luxemburg'' (''Der Graf von Luxemburg'')
::* [[1910]]: ''Sigøynerblod'' (''Zigeunerliebe'')
::* [[1925]]: ''Paganini''
::* [[1927]]: ''Der Zarewitsch''
::* 1928: ''Friederike''
::* 1929: ''Smilets land'' (''Das Land des Lächelns'')

* [[Oscar Straus]] (1870–1954), Østerrike:
::* [[1907]]: ''Ein Walzertraum''
::* [[1908]]. ''Der tapfere Soldat''
::* [[1920]]: ''Der letzte Walzer''

* [[Leo Fall]] (1873–1925), Østerrike:
::* 1907: ''Dollarprinsessen'' (''Die Dollarprinzessin'')
::* [[1915]]: ''Keiserinnen'' (''Die Kaiserin'')
::* [[1916]]: ''Die Rose von Stambul''
::* 1923: ''Madame Pompadour''

* [[Rudolf Friml]] (1879–1972). tsjekkisk-amerikansk:
::* [[1912]]: ''The Firefly''
::* [[1924]]: ''Rose Marie''

* [[Emmerich Kálmán]] (1882–1953), Ungarn:
::* 1908: ''Høstmanøver'' (''Tatárjáras'')
::* 1915: ''[[Czardasfyrstinnen]]'' (''Die Csárdásfürstin'')'
::* [[1921]]: ''Bajaderen'' (''Die Bajadere'')
::* 1924: ''Grevinne Maritza'' (''Gräfin Maritza'')
::* [[1926]]: ''Sirkusprinsessen'' (''Die Zirkusprinzessin'')
::* [[1930]]: ''Fiolen fra Montmartre'' (''Das Veilchen von Montmartre'')

* [[Ralph Benatzky]] (1884–1957), Østerrike:
::* 1930: ''Sommer i Tyrol'' (''Im weissen Rössl'')
::* 1930: ''Min søster og jeg'' (''Meine Schwester und ich'')
::* [[1936]]: ''Axel i den syvende himmel'' (''Axel an der Himmelstür'')

* [[Jerome Kern]] (1885–1945), USA:
::* 1928: ''[[Show Boat|Teaterbåten]]'' (''Show Boat''), regnes av mange som den første moderne [[musikal]]

* [[Sigmund Romberg]] (1887–1951), ungarsk-amerikansk:
::* 1924: ''Studentprinsen''
::* 1926: ''Ørkensangen''
::* 1928: ''Nymånen''

* [[Paul Abraham]] (1892–1960), Ungarn:
::* 1930: ''Viktoria und ihr Husar''
::* [[1931]]: ''Die Blume von Hawai''
::* [[1932]]: ''Ball im Savoy''

* [[Nico Dostal]] (1895–1981), Østerrike:
::* [[1933]]: ''Clivia''
::* [[1939]]: ''Die ungarische Hochzeit''

* [[Fred Raymond]] (1900–1954), Østerrike:
::* [[1937]]: ''Maske in Blau''
::* [[1938]]: ''Saison in Salzburg''
::* [[1941]]: ''Die Perle von Tokay''

* [[Ludwig Schmidseder]] (1904–1971), Tyskland:
::* 1938: ''Melodie der Nacht''
::* 1940: ''Frauen im Metropol''
::* [[1949]]: ''Abschiedswalzer''

* [[Igo Hofstetter]] (1926–2002), Østerrike:
::* [[1964]]: ''Roulette der Herzen''
::* [[1968]]: ''Alles spricht von Charpillon''
::* [[1976]]: ''Schach dem Boss''

== Se også ==
* [[Kabaret]]
* [[Lystspill]]
* [[Musikal]]
* [[Operettefilm]]
* [[Musikkteater]]
* [[Opera]]
* [[Revy]]
* [[Syngespill]]
* [[Vaudeville]]

== Litteratur ==
* {{OeML|Operette|Operette|Christian Glanz}} Lest 4. januar 2017.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{Romantikken i musikk}}
[[Kategori:Musikksjangre]]
[[Kategori:Musikkteater]]