Redigerer Operation Doomsday

{{infoboks historisk hendelse}}
'''Operation Doomsday''' var en alliert operasjon for å kontrollere situasjonen i Norge og sikre avvæpning av tyske styrker i Norge i vakumet etter det tyske nederlaget i [[andre verdenskrig]]. De allierte styrkene okkuperte Norge inntil norske myndigheter tok over i løpet av sommer og høst 1945. General [[Andrew Thorne]] styrte Norge som øverste myndighet fra tysk kapitulasjon til [[Haakon VII|kong Haakon]] kom tilbake 7. juni 1945 og Norges suverenitet ble gjennopprettet. Det var på det meste 30.000 allierte soldater i Norge, i hovedsak britiske samt amerikanske og sovjetiske. Tyske styrker i Norge kapitulerte uten væpnet motstand og var den enkleste av de tysk-okkuperte områdene i Europa. I tillegg til avvæpning skulle de allierte styrkene repatriere tyske soldater og ''displaced persons'' fra andre land. Amerikanske styrker forlot Norge i oktober 1945 og de britiske styrkene ble trukket ut gradvis til utgangen av 1945. Britiske styrker medvirket ved gjenoppbygging av det norske flyvåpenet.<ref name=":2">Almlid, G. K. (2020). ''Britain and Norway in Europe Since 1945: Outsiders''. Springer Nature.</ref><ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=Andrew Thorne and the liberation of norway|publikasjon=Intelligence and National Security|doi=10.1080/02684529208432169|url=http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/02684529208432169|dato=1992|fornavn=Peter|etternavn=Thorne|serie=|språk=en|bind=7|hefte=3|sider=300–316|issn=0268-4527|besøksdato=2024-06-08}}</ref><ref name=":6">Greenacre, J. (2017). “Flexible Enough to Adapt”: British Airborne Forces’ Experience during Post Conflict Operations 1944-1946. ''British Journal for Military History'', ''4''(1).</ref><ref name=":8">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080700050|tittel=Frigjøring. Norge i krig. Bind 8.|forlag=Aschehoug|isbn=8203111440|side=|utgivelsesår=1987}}</ref>    

Sør-Varanger hadde tidligere blitt frigjort av sovjetiske styrker høsten 1944 og de sto der omkring et år.<ref name=":2" /> [[2. bergkompani i den norske brigaden i Skottland|Deler av den norske brigaden i Skottland]] medvirket ved frigjøringen av Finnmark før den tyske kapitulasjonen og sto da opprinnelig under sovjetisk kommando. De norske soldatene som deltok i resten av Norge var i utgangspunktet under britisk kommando.<ref name=":2" />   
== Bakgrunn ==
[[Tysklands historie (1933–1945)|Det nasjonalsosialistiske Tyskland]] kapitulerte 8. mai 1945. Før den generelle kapitulasjonen hadde tyske styrker i Nederland, Nordvest-Tyskland og Danmark overgitt seg til [[Bernard Law Montgomery|Bernhard Montgomery]] 4. mai på [[Lüneburger Heide]]. De tyske styrkene i Norge var ikke med i kapitulasjonen på Lüneburger Heide noe som skyldtes uklarhet om inndeling av soner fordi både Storbritannia og USA insisterte på å frigjøre Norge samtidig som sovjetiske styrker hadde frigjort Øst-Finnmark. Avtalen om frigjøringen av Norge ble gjort hos [[Dwight D. Eisenhower|Eisenhower]].<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112406017|tittel=Seieren|forfatter=Kiilerich, Ole|forlag=Norsk kunstforlag|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1967}}</ref> De tyske styrkene i Danmark overga seg da allierte styrker var klare til å rykke inn, mens det for Norges del ikke var store allierte styrker klare til å frigjøre landet med makt.<ref name=":4">Mann, C. (2012). [https://doi.org/10.1057/9781137284358_9 The Liberation of Norway]. In: ''British Policy and Strategy towards Norway, 1941–45.'' Studies in Military and Strategic History. Palgrave Macmillan, London.</ref> 

Det tysk-okkuperte Norge var sterkt befestet med over {{formatnum:350000}} tyske soldater<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120300027|tittel=Frigjøringens pris|forfatter=Schram, Harald|forlag=[H. Schram]|side=|utgivelsesår=2001}}</ref> og norske myndigheter fryktet at disse kunne gjøre et forsøke på å videreføre kampene mot allierte på norsk jord.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Britain and Norway: from War to Cold War, 1944–1951|publikasjon=Scandinavian Journal of History|doi=10.1080/03468755.2012.666640|url=http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/03468755.2012.666640|dato=2012|fornavn=Olav|etternavn=Riste|serie=2|språk=en|bind=37|sider=164–170|issn=0346-8755|besøksdato=2024-06-08}}</ref> Eisenhower selv nevnte dette scenariet. [[Josef Terboven]] var tilhenger av å fortsette kampen, mens de militære lederne hadde andre perspektiver.<ref name=":4" /> Frykten skal ha vært lite begrunnet og basert på feiltolkning av etterretning.<ref name=":5" /> Norske styrker besto av den lett ustyrte Milorg med rundt 40.000 soldater og [[Reservepolitiet|polititroppene]] i Sverige. Våren 1945 slapp allierte fly 6580 containere med håndvåpen og forsyninger.<ref name=":0" /> 

Den norsk eksilregjeringen inngikk en detaljert militæravtale med Storbritannia 28. mai 1941. Avtalen erklærte at den norske marinen og norske fly samt hæren så langt som mulig skulle operere som norsk mannskap under norsk flagg men under britisk overkommando. Målet var gjenvinning av norsk selvstendighet gjennom fullstendig frigjøring fra tysk okkupasjon, men norske styrker kunne også brukes til forsvar av Storbritannia. I 1943 ble eksilregjeringen og Churchills regjering enige om at ved frigjøringen av Norge måtte den allierte øverstkommanderende ha all makt i en militær fase, men overlate styringen til nordmenn så snart det var militært mulig. Norge var det første landet som inngikk en slik avtale for frigjøringen. Tilsvarende frigjøringsavtaler ble inngått med USA og Sovjetunionen.<ref name="Skodvin7">Skodvin, Magne (red.) (1984): ''Norge i krig''. Bind 7. Oslo: Aschehoug.</ref>

Sovjetiske styrker gikk inn i Sør-Varanger 20. oktober 1944 og Kirkenes ble frigjort 25. oktober.<ref name="Bergkompaniet">''Det glemte kompani. 2. Bergkompani og frigjøringen av Finnmark.'' Utgitt av Krigsinvalideforbundet, Oslo, 1983.</ref> Frigjøringen av Finnmark skjedde i henhold til en norsk-sovjetisk avtale fra mai 1944.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Liberation of Northern Norway, 1944–1945: Gorter, Anastasia A., Gorter, Waling T., and Suprun, Mikhail N. Vardø–Arkhangelsk: The Northern (Arctic) Federal University, 2015. ISBN 978-5-91378-097-3.|publikasjon=The Journal of Slavic Military Studies|doi=10.1080/13518046.2019.1683990|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/13518046.2019.1683990|dato=2019-10-02|fornavn=Elizaveta V.|etternavn=Khatanzeiskaia|serie=4|språk=en|bind=32|sider=601–603|issn=1351-8046|besøksdato=2024-06-08}}</ref><ref name=":8" /> En del norske soldater ble overført fra Storbritannia, de første kom 10. november 1944. [[2. bergkompani i den norske brigaden i Skottland|Det norske bergkompaniet]] var i utgangspunktet under sovjetisk kommando og ble 6. februar 1945 overført til norsk kommando ved oberst Dahl da de sovjetiske styrkene trakk seg ut av offensive operasjoner i Finnmark. En del av [[Reservepolitiet|polititroppene]] i Sverige ble sendt til Kirkenes og Finnmark. På det meste var de norske styrkene i Finnmark på 3000 mann våren 1945.<ref name="Mykland">Mykland, Knut (red.) (1979): ''Norges historie''. Bind 13. Oslo: Cappelen.</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121906002|tittel=Frigjøringen av Finnmark 1944-1945|forfatter=Sandvik, Harald|forlag=Gyldendal|isbn=8205065101|side=|utgivelsesår=1975}}</ref><ref name=":7">Conway, M., & Gotovitch, J. (Eds.). (2001). ''Europe in Exile: European Exile Communities in Britain 1940-45''. Berghahn Books.</ref><ref name=":8" />

=== Tysk kapitulasjon ===
[[File:Steenlegging door generaal Urquhart van de Engelse Airborne troepen te Oosterbee, Bestanddeelnr 900-8318 (cropped) (cropped).jpg|thumb|General Roy Urquhart kommanderte de britiske luftbårne styrkene.]]
Den tyske øverstkommanderende i Norge fikk ordre fra den nye rikspresidenten [[Karl Dönitz]] om å overgi seg. Rikskommissær [[Josef Terboven]] var blitt avsatt 7. mai og hans myndighet formelt overført til general [[Franz Böhme]]. Böhme mottok kapitulasjonsordren fra Dönitz samme dag klokka 21.10.<ref name="Skodvin8">Skodvin, Magne (red.) (1995): ''Norge i krig''. Bind 8. Oslo: Aschehoug.</ref> Den allierte militærkommisjonen kom med fly til Oslo på ettermiddagen 8. mai.<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Redningsmannen i kilt|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/xl/robert-chew_-kostskulelaeraren-som-flaug-til-noreg-for-a-ta-makta-fra-tyskarane-1.13526811|besøksdato=2017-09-02|etternavn=|fornavn=|dato=19.08.2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref> 

De alliertes militærmisjon ble eskortert av tyske styrker til Lillehammer, der Böhme hadde sitt hovedkvarter. Kapitulasjonsbetingelsene ble levert til Böhme før midnatt kvelden 8. mai. Kommisjonen besto av kommandør [[Per Askim]], brigader R. Hilton, oberst R.A. Hay og Pet Bennet.<ref name="Skodvin82">Skodvin, Magne (red.) (1995): ''Norge i krig''. Bind 8. Oslo: Aschehoug.</ref> Hilton avslo Böhmes invitasjon til forhandling og konstaterte at de allierte offiserene var der for å gi ordrer. Kapitulasjonen trådte i kraft fra midnatt, natt til 9. mai og Böhme informerte Hilton 9. mai om at de tyske styrkene lojalt ville holde seg til kapitulasjonsbestemmelsene.<ref name=":0" /> Den britiske oberstløytnant Robert Chew reiste fra Oslo til Bergen 10. mai som eneste allierte soldat og forlangte i møte med en motvillig general [[Johann de Boer]] at de tyske offiserene skulle gi fra seg våpnene.<ref name=":32">{{Kilde avis|tittel=Redningsmannen i kilt|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/xl/robert-chew_-kostskulelaeraren-som-flaug-til-noreg-for-a-ta-makta-fra-tyskarane-1.13526811|besøksdato=2017-09-02|etternavn=|fornavn=|dato=19.08.2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref>

Tyske styrker ble pålagt å trekke seg ut av viktige byer og militære installasjoner, og de skulle samles i avgrensete områder. For å gjennomføre kapitulasjonen i Norge fikk tyske styrker beholde sin kommandostruktur, herunder bruke telegraf, radio og et lite antall lette våpen (offiserene fikk blant annet beholde sine pistoler). NRK hadde dessuten nyhetssendinger på tysk, og det ble gitt ut tysk avis. Norske hjemmestyrker holdt til dels vakt sammen med tyske soldater i den første tiden etter kapitulasjonen.<ref name="Skodvin83">Skodvin, Magne (red.) (1995): ''Norge i krig''. Bind 8. Oslo: Aschehoug.</ref><ref name="Skodvin85">Skodvin, Magne (red.) (1995): ''Norge i krig''. Bind 8. Oslo: Aschehoug.</ref><ref name="dagbok">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062048028|tittel=Krigens dagbok: Norge 1940-1945|forlag=Det Beste|isbn=8270101664|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1984}}</ref>{{rp|side=526}} De tyske styrkene skulle straks (11-12.mai) forlate kystbatterier, luftvern og alle større byer. Tyske styrker skulle straks trekke seg minst 50 km tilbake fra grensen mot Sverige og innen 14 dager samle seg i bestemte områder av landet.<ref name=":0" />

==Planer og forberedelser==
[[Fil:Squadron Leader J Macadam meets three Norwegian resistance fighters in Oslo following the arrival of British forces in Norway, 11 May 1945. CL2635.jpg|thumb|Britisk soldat i okkupasjonsstyrken hilser på norske milorg-mannskap. {{byline|Royal Air Force, CL 2635 Imperial War Museum.}}]]
[[Fil:Britiske styrker defilerer i Kongens gate (1945) (22723889429).jpg|thumb|Britiske soldater marsjerer i Kongens gate, Trondheim, 17. mai 1945. {{byline|Ingeborg Ranum.}}]]

=== Tidlige planer ===
De allierte begynte i 1944 planlegging av okkupasjonen av frigjorte områder i Europa, planverket ble kalt Operation Eclipse. Det var da klart at det ikke ville stå avgjørende slag mellom de allierte og Tyskland i Norge. Norge fikk en egen samordnet plan kalt ''Operation Apostle'' som bygget på Eclipse og skulle gjelde gitt at de tyske styrkene overga seg. Det ble laget varianter av Apostle avhengig av hvordan krigen utviklet seg: Apostle 1 forutsatte total tysk kapitulasjon, mens Apostle 2 gjaldt ved kapitulasjon bare i Norge. Britiske planlegger antok at de tyske styrkene i Norge etterhvert ville bli sterkt redusert i antall på grunn av behov for mannskap på kontinentet: Denne antakelsen holdt ikke fordi den tyske 20. Gebirgsarme høsten 1944 ble trakk ut av Finland og inn i Norge.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021110348052|tittel=Operasjon Doomsday og frigjøringen av Rogaland 1945|forlag=Forlagshuset Commentum|isbn=9788293641087|side=|utgivelsesår=2019}}</ref><ref name=":8" /><ref name=":02" /> 

Britisk etterretning antydet i februar 1945 at i en situasjon med Tyskland delt mellom øst og vest kunne oppmuntre tyske styrker til å holde på Danmark og Norge. Et tillegg til ''Apostle'' ble utarbeidet med to muligheter: landssetting av styrker fraktet over Nordsjøen eller landeveisoperasjon gjennom Sverige som da kunne bli trukket inn i krigen.<ref name=":02">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020111107546|tittel=Frigjøringen|etternavn=Færøy|fornavn=Frode|forlag=Norges hjemmefrontmuseum|isbn=8291107033|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1994}}</ref> En alliert operasjon mot de tyske styrkene i Norge ville kreve omkring 10 divisjoner og ville være så omfattende at britisk og amerikansk demobilisering måtte utsettes. Eisenhower mente angrep over land var nødvendig og skisserte i slutten av april angrep på bred front over grensen fra Sverige med fokus på Narvik, Trondheim og Oslo.<ref name=":11">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071001046|tittel="London-regjeringa". Norge i krigsalliansen 1940-1945. Bind 2: 1942-1945 Vegen heim|forfatter=Riste, Olav|forlag=Det Norske samlaget|isbn=8252109543|side=|utgivelsesår=1979}}</ref>

I 1943 ble [[Scottish Command]], [[British Army|Storbritannias hær]] i Skottland, tildelt oppgaven med å planlegge mottagelsen av kapitulasjonen fra de tyske styrkene i Norge. En norske gruppe under ledelse av generalmajor [[Oscar Strugstad (den yngre)|Oscar Strugstad]] skulle bistå general Thorne i arbeidet.<ref name=":02" /> For å gjennomføre denne operasjonen hadde sjefen for Scottish Command, generalløytnant [[Andrew Thorne]], satt opp en egen stabsavdeling, Force 134, opprettet i oktober 1944. Major [[Paal Frisvold (offiser)|Paal Frisvold]] ble i desember 1944 knyttet til Force 134.<ref name=":1" /><ref name=":9">{{Kilde bok | forfatter = Frisvold, Paal | utgivelsesår = 1984 | tittel = Litt om det jeg var med på i de fem krigsårene | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = P. Frisvold | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042808034 | side = 47 }}</ref>

Den norske eksilregjeringen var bekymret for at tyske styrker i Norge ville fortsette kampen eller at den tyske ledelsen i Norge ville miste kontrollene over sine avdelinger. Mens kampene pågikk på kontinentet var ikke Churchill og Anthony Eden villige til å sette inn styrker i Norge. Tidlig i april 1945 tok den norske regjeringen initativ til å be om svensk beredskap; lignende initiativ høsten 1944 og vinteren 1945 hadde blitt avvist av Sverige. Den norske regjeringen ba 12. april Sverige om å sette forsvaret i full beredskap, noe som ble bestemt avvist av svenske myndigheter samtidig som den svenske forsvarsledelsen arbeidet med operasjonsplanen ''Redda Norge''. Britiske myndigheter var negative til svenske intervensjon. SHAEF la i slutten av april 1945 planer for frigjøring av Norge med makt via svensk territorium og svenske regjeringen var klare til å innlede militær drøftinger med de allierte tidlig i mai; drøftingene ble ikke noe av på grunn av den tyske kapitulasjonen.<ref name=":02" /> Kapitulasjonen i Danmark, Nordvest-Tyskland og Nederland gjaldt fra 5. mai og da kapitulasjonen i Norge gikk fredelig ble svensk medvirkning til frigjøring ikke aktuelt.<ref name=":11" /> 

Opprinnelig hadde Thorne planlagt å bruke en stor enhet, 52. infanteridivisjon, som hadde trent på kamp i fjellterreng og frakte disse til Norge sjøveien. Denne divisjonen ble i 1944 satt inn på kontinentet og var ikke tilgjengelig i Storbritannia på kort varsel. Det var heller ikke ledig kapasitet til båttransport på kort varsel.<ref name=":4" /><ref name=":6" /> Thorne hadde mye mindre styrker til rådighet i mai 1945 enn planlagt og samtidig var et stort antall tyske soldater i Norge blant annet på grunn av uttrekking fra Finland. Større styrker fra kontinentet ville det ta 4 til 6 uker å overføre til Norge etter tysk kapitulasjon.<ref name=":02" />

=== Endelig plan ===
En skissert nødløsning var å sende en [[Jager|destroyer]] med offiserer og lite mannskap til de 6 viktigste havnebyene. En annen nødløsning, med kodenavn ''Operation Doomsday'', la opp til begrenset landgang i Stavanger, Kristiansand og Oslo. Thorne håpet i først fase å kunne bruke noen hundre kommandosoldater fra [[Special Air Service|SAS]], et regiment fra Royal Air Force, norske fallskjermsoldater og på Østlandet 3 bataljoner polititropper fra Sverige.<ref name=":02" /> Thorne vurderte også muligheten for at norske styrker, hovedsakelig [[Milorg]], kunne gjennomføre den første fasen på egen hånd.<ref name=":10">Olsen, M. C. (2020). ''The Forgotten Army: The Norwegian Army-in-exile 1940-1945'' (Master's thesis, Universitetet i Oslo).</ref> Eisenhower bekreftet 5. mai at Thorne fikk en brigade av 1. airborne division (1. lutbårne divisjon) til rådighet for den innledende okkupasjon av Norge før en infanteridivisjon skulle overføres innen 30 dager. Force 134 skiftet navn til Allied Land Forces Norway ved ankomst Norge.<ref name=":1" /><ref name=":9" /> Den 1. luftbårne divisjon hadde fortsatt redusert kapasitet etter [[Arnhem-operasjonen|slaget ved Arnhem]].<ref name=":10" /> Etter 5. mai ble nye planer raskt lagt og britiske og amerikanske fly skulle frakte inn 8500 soldater og 600 kjøretøy til flyplassene Sola og Gardermoen.<ref name=":4" /><ref name=":6" /> Thorne hadde 6. mai en versjon av Doomsday med 24 timer beredskap og han regnet med at de luftbårne styrkene kunne være i Oslo 9. eller 10. mai.<ref name=":02" />

[[Den norske brigaden i Skottland]], USAs 474. infanteriregiment (forsterket med norsktalende amerikanere) og Storbritannias 1. airborne division var tiltenkt oppdraget som okkupasjonsstyrke. I slutten av mai 1945 ble i tillegg to britiske [[Brigade|infanteribrigader]] satt inn.<ref name=":0" /> General Roy Urquhart hadde kommandoen over de britiske luftbårne styrkene og de norske styrkene. Opprinnelig plan fra [[Supreme Headquarters Allied Expeditionary Force|SHAEF]] var de vestallierte styrkene skulle utplasseres nord til og med Trøndelag. Nord-Norge skulle etter planen kontrolleres av en norsk brigade: Usikkerhet om de tyske styrkene i Nord-Norge var under kontroll førte istedet til at den ene britiske brigaden ble sendt til Tromsø. Thorne satte inn en britisk offiser til erstatning for den norske i Tromsø. De amerikanske infanteristene ble forlagt i eller ved Oslo.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070507029|tittel=Den norske hær i Storbritannia 1940-1945|forfatter=Fjærli, Eystein|forlag=Tanum-Norli|isbn=8251815827|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1982}}</ref> Norske soldater hadde ansvar fra Tromsø til grensen mot Sovjetunionen. Sovjetiske styrker gikk inn i Sør-Varanger 25. oktober 1944 og besatte området i omkring ett år før de trakk seg tilbake. Resten av Finnmark samt Troms til Lyngen ble styrt av den norske regjeringen i London.<ref name="Skodvin86">Skodvin, Magne (red.) (1995): ''Norge i krig''. Bind 8. Oslo: Aschehoug.</ref>{{rp|190}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-dQ51.html|tittel=Norge «delt i tre» da frigjøringen endelig kom|besøksdato=2019-02-26|forfattere=|dato=13. mai 2015|fornavn=Nils Morten|etternavn=Udgaard|språk=nb-NO|verk=Aftenposten|forlag=|sitat=}}</ref><ref name=":7" />

Den britiske 1. airborne division skulle avløses av en infanteridivisjon, men de skotske infanteristene ble i stedet holdt på kontinentet og de luftbårne styrkene under general Urquhart fikk i praksis ansvaret for å den gjennomføringen av okkupasjonen av Norge. Thorne var øverstkommanderende i Norge. Urquhart ble tildelt [[St. Olavs Orden]] med stjerne for sitt virke i Norge.<ref name=":1" />

== Gjennomføring ==
Mesteparten av de {{formatnum:12000}} mann i de norske [[polititroppene i Sverige]] ankom Narvik, Trondheim og Oslo 9. og 10. mai. De første britiske styrkene kom med lastefly til [[Gardermoen flystasjon|Gardermoen]], [[Sola flystasjon|Sola]] og [[Kjevik flystasjon|Kjevik]] 9. mai. Britiske styrker kom med fly til Oslo og Stavanger 10. mai, senere kom britiske marineenheter til de viktigste havnebyene. Senere fulgte amerikanske soldater, slik at den allierte styrken på det meste var oppe i {{formatnum:30000}} soldater.<ref name="Skodvin84">Skodvin, Magne (red.) (1995): ''Norge i krig''. Bind 8. Oslo: Aschehoug.</ref><ref name=":0" /> 

Britiske og amerikanske styrker holdt seg sør for Tromsø, mens norske soldater hadde ansvar fra Tromsø til grensen mot Sovjetunionen. Sovjetiske styrker gikk inn i Sør-Varanger 25. oktober 1944 og besatte området i omkring ett år før de trakk seg tilbake. Her sto [[2. bergkompani i den norske brigaden i Skottland]] en periode våren 1945 under sovjetisk kommando. 

General [[Andrew Thorne]] ankom 13. mai og var ansvarlig for de alliertes avvikling av okkupasjonsstyret. Hjemmefrontledelsen nedla sitt verv 14. mai, etter en knapp ukes regjeringstid.<ref name="Skodvin84" /> Mannskap fra [[Milorg]] var under britisk kommando og arbeidet sammen med de britiske soldatene blant annet som tolker.<ref name=":6" /> Thorne overlot den 7. juni makten til den hjemvendte kong [[Haakon VII]].<ref>[http://www.noregur.is/history2/liberation/liberation.htm Noregur.is – Norges historie, Norge og frigjøringen] {{Wayback|url=http://www.noregur.is/history2/liberation/liberation.htm|date=20080609062129}} (Besøkt 3. januar 2009)</ref> De fleste allierte styrker (inkludert sovjetiske) forlot landet i september-oktober 1945.<ref name="Skodvin84" />

De britiske styrkene medvirket ved rydding av miner og reparasjon av jernbaner. Medisinsk hjelp til fangeleirene var den mest akutte oppgaven for de allierte styrkene. Britiske soldater arbeidet med å identifisere og arresterte mistenkte krigsforbrytere blant de internerte tyske soldatene; på grunn av det store antallet tyske soldater var dette en vanskelig oppgave i tilfelle soldatene satte seg til motverge. Mindre viktige nazikollaboratører ble overlatt til norske myndigheter.<ref name=":6" />

=== Flyulykker ===
I forbindelse med operasjonen inntraff [[10. mai]] [[1945]] to store flyulykker på norsk jord med store tap av allierte soldater. En [[Short Stirling]] (LK297/G5-G fra RAF 190 Squadron) styrtet i [[Sørkedalen]].<ref name=":0" /> Ombord var et mannskap på seks, 16 fallskjermsoldater og to offiserer: den norske liasonoffiseren major Peter Juliebø og Air Vice-Marshal sir James Rowland Scarlett-Streatfield fra Royal Air Force.  Flyet var savnet i flere uker og ble ikke oppdaget før senere på sommeren, da det oppsto en skogbrann i området.

14 fallskjermsoldater og mannskapet på seks omkom da en annen Stirling (LK147/ZO-Z fra RAF 196 Squadron) styrtet under innflyging til [[Gardermoen]], i ulendt terreng noen hundre meter sør for rullebanen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090800051|tittel=Frigjøringens pris med operasjon "Doomsday"|forfatter=Schram, Harald|forlag=[H. Schram]|side=|utgivelsesår=1999}}</ref>

Et tredje fly styrtet like over grensen til Sverige, ikke langt fra [[Grue]]. Der omkom fire fallskjermsoldater.

==Se også==
* [[Voksenkoll-ulykken]]

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
Operasjon Dommedag: 3 fly &ndash; 3 skjebner (hefte, H. Schram 1995)

{{Norge under andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Allierte operasjoner under andre verdenskrig]]
[[Kategori:1945 i Norge]]
[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]
{{Portal|andre verdenskrig}}