Redigerer Operasjon Desert Fox

{{Infoboks slag
| navn = Operasjon ørkenrev
| bilde = Desert fox missile.jpg
| underskrift = Utskytningen av en [[BGM-109 Tomahawk|Tomahawk-missil]] fra et amerikansk krigsskip den 19. desember
| konflikt = [[Gulfkrigen]]
| koordinater = 
| dato = 16 - 19. desember 1998
| sted = [[Irak]]
| resultat = Mye ødeleggelse av militær og sivil infrastruktur<br />FNs våpeninspektører kastes ut for godt
| part1 = {{flagg|USA}} [[USA]]<br />{{flagg|Storbritannia}} [[Storbritannia]]
| kommandant1 = {{flagg|USA}} [[Anthony Zinni]]
| styrke1 = 35 000
| tap1 = Ingen
| part2 = {{flagg|Irak|1998}} [[Irak]]
| kommandant2 = {{flagg|Irak|1998}} [[Saddam Hussein]]
| styrke2 = ca 440 000<ref name=aftenposten1/>
| tap2 = 600 - 2000
| kart = 
}}
[[Fil:Iraq-CIA WFB Map.png|thumb|300px|Kart over Irak]]
[[Fil:B-1B prepares for Operation Desert Fox.jpg|thumb|300px|Et bombefly av typen [[B-1 Lancer]] klargjøres for «Operasjon Ørkenrev» den 17. desember 1998]]
[[Fil:Anthony C. Zinni speech following Operation Desert Fox.jpg|right|300px|thumb|General [[Anthony Zinni]] informerer reportere ved [[The Pentagon|Pentagon]] den 21. desember 1998 i forbindelse med «Operasjon Ørkenrev»]]
[[Fil:United Nations Security Council.jpg|thumb|300px|[[Sikkerhetsrådet]] i FN var tungt involvert i konflikten rundt våpeninspektørene]]
[[Fil:Desert Fox Logo.jpg|thumb|300px|Logo fra «Operation Desert Fox», på [[USS Enterprise]] (CVN-65)]]
[[Fil:Tomahawk Block IV cruise missile.jpg|thumb|300px|En [[BGM-109 Tomahawk|Tomahawk]] krysserrakett. Et våpen som ble mye benyttet i de innledende fasene av angrepet]]
[[Fil:Bill Clinton.jpg|thumb|150px|[[Bill Clinton]], president i USA i 1998]]
[[Fil:Anthony Zinni.jpg|thumb|150px|General [[Anthony Zinni]], leder for militæroperasjonen]]
[[Fil:Iraq, Saddam Hussein (222).jpg|thumb|150px|[[Saddam Hussein]], president i Irak i 1998]]
[[Fil:Scott Ritter by David Shankbone.jpg|thumb|150px|Scott Ritter, leder for våpeninspektørene i Irak 1991-98]]
[[Fil:Kofi Annan.jpg|thumb|150px|[[Kofi Annan]], generalsekretær i FN i 1998]]

'''De amerikansk-ledede luftangrepene på Irak i 1998''' (kjent under operasjonsnavnet '''Operasjon Desert Fox''', eller '''Operasjon Ørkenrev''') var benevnelsen på et massivt militært luftangrep som [[USA]] og [[Storbritannia]] iverksatte overfor [[Irak]] i desember [[1998]]. Angrepet varte i tre dager og påførte Irak store ødeleggelser. Angrepet ble i all hovedsak utført med fly og [[missil]]er.<br />
Det uttalte målet til USA og Storbritannia var å ødelegge Iraks evne til å lage [[masseødeleggelsesvåpen]], samt tvinge dem til å etterleve FNs vedtak og la våpeninspektørene returnere. Den bakenforliggende årsak er antatt å ha vært Iraks økende samarbeidsproblemer med [[FN]], samt deres beslutning om å ha nektet å samarbeide med FNs våpeninspektører ([[UNSCOM]]). Irak nektet gjentatte ganger å samarbeide med våpeninspektørene fordi de mente det var et spionorgan for USA. De krevde også at FNs sanksjoner mot landet skulle opphøre. Det har også blitt antatt at en av målsettingene for angrepet var å oppmuntre og styrke opposisjonen i Irak for på sikt å kunne styrte Hussein.<br />
Angrepet ble iverksatt den 16. desember, bare syv timer etter at våpeninspektørenes leder, [[Richard Butler]], hadde lagt frem en ufordelaktig rapport om Irak.

Til tross for angrepet fikk ikke våpeninspektørene returnere til Irak. Inspektørprogrammet ble avviklet i 1999 etter å ha blitt diskreditert da det ble avslørt at det hadde blitt brukt til å spionere for USA, samt for å ha fremprovosert konflikter mellom Irak og USA.

Noen analytikere mente at den egentlige årsaken til det USA-ledede angrepet var å [[destabilisere]] den irakiske regjeringen.<ref name=WashingtonPost/> Enkelte andre analytikere mente at [[Bill Clinton]] hadde til hensikt å lede oppmerksomheten vekk fra den nært forestående høringen og trusler om [[riksrett]] vedrørende sexskandalen med [[Monica Lewinsky]].<ref name=Dagbladet2>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980067784 Dagbladet - Riksrett og krig (18.12.1998)]</ref><ref name=Dagbladet3>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980067568 Dagbladet - Bomberegnet skal redde Bill (17.12.1998)]</ref>

Angrepet hadde en begrenset suksess. Enkelte forskere, blant annet lederen for utenrikspolitiske studier ved [[Brookings Institution]], [[Richard N. Haass]], mente at de amerikanske målsettingene var for uklare og egenrådige. Han stilte seg tvilende til en eventuell suksess og om Hussein ville svekkes.<ref name=aftenposten2198/> Forsker [[Anthony Cordesman]] var også kritisk til målsettingen.<ref name=aftenposten2198/> Hussein ble oppfattet som seierherren blant irakere flest.<ref name=aftenposten2198>Aftenposten morgen - Irakere ser Saddam som seierherre/Uro om amerikansk målsetning (21.12.1998, s.6)</ref>

==Årsaker / Bakgrunn==
Det uttalte målet til USA og Storbritannia var å ødelegge Iraks evne til å lage [[masseødeleggelsesvåpen]], samt tvinge dem til å etterleve FNs vedtak og la våpeninspektørene returnere.<ref name=Dagbladet1>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980068147 Dagbladet - Irak nekter inspeksjon (20.12.1998)]</ref> Den bakenforliggende årsak er antatt å ha vært Iraks økende samarbeidsproblemer med [[FN]], samt deres beslutning om å nektet å samarbeide med FNs våpeninspektører ([[UNSCOM]]) tidligere på året.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/02/02/55744.html Dagbladet - Våpeninspektører kan bli Irak-gisler (02.02.1998)]</ref> Irak nektet å samarbeide fordi de mente at våpeninspektørene var et spionorgan for USA. De krevde også at FNs sanksjoner mot landet skulle opphøre.<ref name=Dagbladet1/> Striden strakk seg tilbake til februar 1998 da Irak nektet å samarbeide med våpeninspektørene - og dermed oppstod det en stillingskrig mellom den amerikanske administrasjon og [[FNs generalsekretær]] om hvilke virkemidler som var best for å få Saddam Hussein til å sette FN-resolusjonene om ødeleggelse av masseødeleggelsesvåpen ut i livet.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990003128 Dagbladet - Clintons bomberetorikk (17.1.1999)]</ref>

Noen analytikere mente at den egentlige årsaken til det USA-ledede angrepet var å [[destabilisere]] den irakiske regjeringen, samt styrke opposisjonen for på sikt å kunne styrte Hussein.<ref name=WashingtonPost>[http://www.washingtonpost.com/wp-srv/inatl/longterm/iraq/analysis.htm Washington Post - The Difference Was in the Details (17.1.1999)]</ref><ref name=VG1>[http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?part=&timestamp=914205600&page=15 VG - Offiserer henrettet (21.12.1998)]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> 

Enkelte andre analytikere hevdet at [[Bill Clinton]] hadde til hensikt å lede oppmerksomheten vekk fra den nært forestående [[riksrett]]høringen vedrørende hans sexskandale med [[Monica Lewinsky]]. Høringen ble utsatt flere dager på grunn av luftangrepet.<ref name=Dagbladet2/><ref name=Dagbladet3/><ref name=VG2>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?part=&timestamp=913860000&page=3 |tittel=VG - Sjokk, bombet Bagdad i hele natt (17.12.1998) |besøksdato=2010-01-19 |arkiv-dato=2016-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160306200456/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?part=&timestamp=913860000&page=3 |url-status=død }}</ref> Enkelte dro paralleller til filmkomedien ''[[Wag the dog]]'' fra 1997, som handler om en president i Det hvite hus som starter en liten krig for å avlede oppmerksomheten fra nyheten om at presidenten er avslørt i en sexaffære med ei ung jente.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980068062 Dagbladet - Gylf-krigeren (20.12.1998)]</ref><ref>http://www.cuttingedge.org/NEWS/n1204.cfm</ref> Høringene i [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] rundt [[Lewinsky-skandalen]] startet samme dag som angrepene mot Irak ble avsluttet.<ref>http://www.mil.no/multimedia/archive/00104/I_kamp_for_fred_-_b_104545a.pdf{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

===FN og våpeninspektørene (UNSCOM)===
Fra høsten 1997 og gjennom 1998 ble våpeninspektørene (UNSCOM) i Irak utsatt for stadige vanskeligere arbeidsforhold ved at de ble nektet tilgang til steder de ønsket å undersøke. Dette tiltok i styrke i løpet av 1998 og førte både FN, USA og Irak inn i flere verbale konfrontasjoner. USA truet i løpet av 1998 gjentatte ganger med å bruke militærmakt overfor Irak.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001970062407 Dagbladet - Yankees go home! (30. oktober 1997)]</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001970063556 Dagbladet - Saddam bøyde av i nervekrig (5. november 1997)]</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001970067464 Dagbladet - USA truer Irak (25. november 1997)]</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/01/18/52871.html Dagbladet - Iraks befolkning skal mobiliseres (18.01.1998)]</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980003908 Dagbladet - Krigshisseren Butler (21. januar 1998)]</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980005874 Dagbladet - Teller ned til krig (31. januar 1998)]</ref>

Den 5. november 1998 fordømte [[FNs sikkerhetsråd]] Iraks avgjørelse om å innstille samarbeidet med FNs våpeninspektører, og krevde at beslutningen straks skulle omgjøres. Resolusjonen ble enstemmig vedtatt, etter et britisk forslag, men sa ingenting om bruk av makt hvis Irak fortsatt nektet å bøye seg. USA og Storbritannia uttalte like etter at de var autorisert til å gjøre det som måtte være nødvendig for å få Irak til å slutte å blokkere FNs våpeninspeksjoner.<ref name=DagbladetFN>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980059937 Dagbladet - FN krever samarbeid av Irak (6.11.1998)]</ref>

Det ble fra irakisk hold hevdet at UNSCOM var et redskap i amerikanernes hender, og at våpeninspeksjonene var et tilbakelagt stadium.<ref name=Dagbladet1/> De irakiske anklagene mot UNSCOM ble bekreftet noen uker etter at den amerikansk-ledede angrepet var over. Da ble det avslørt at Amerikanere i FNs UNSCOM, jobbet som spioner for CIA. En etterretningsagent i Bagdad klarte i mars 1998 å plassere avlyttingsutstyr som gjorde at USA kunne trenge inn i Saddams
etterretningsnett. Amerikanerne skal også ha brukt UNSCOMs informasjoner under bombeaksjonen i desember 1998. Israelsk etterretning skal også ha deltatt i dette spillet.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990002066 Dagbladet - FN-spioner (12.1.1999)]</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990001294 Dagbladet - Annan vil sparke Butler (7.1.1999)] «''Kofi Annan vil sparke lederen for FNs våpeninspektører i Irak, Richard Butler. Årsaken er at FNs
generalsekretær sitter på informasjon om at inspektørene har spionert for USA, skriver Washington Post''».</ref> Det er antatt at avsløringene bidro til å svekke hele FNs internasjonale arbeid for våpenkontroll.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990015159 Sverre Lodgaard, Dagbladet - Når bombing blir rutine (19.3.1999)] «''Forsøkene på å trekke en 8 år gammel FN-resolusjon etter hårene er et misbruk av Verdensorganisasjonen. USA har også misbrukt UNSCOM, FN-kommisjonen som har forestått avrustningen av Irak. Amerikansk etterretning har brukt kommisjonen for formål som ligger utenfor dens mandat, uten at kommisjonens ledere har kjent til det. Dette har diskreditert UNSCOM, som kanskje aldri vil kunne vende tilbake til Irak, ihvertfall ikke i sin nåværende form''».</ref> UNSCOM ble avviklet i 1999.

Svensken [[Rolf Ekéus]], som var sjef for våpeninspektørene på det meste av 1990-tallet, hevdet i 2002 at USA forsøkte å få FNs våpeninspektører i Irak til å samle informasjon som lå langt utenfor deres mandat, blant annet om hvor Saddam Hussein befant seg. Ekéus hevdet videre at det på slutten av 1990-tallet foregikk flere tvilsomme inspeksjoner som hadde som formål å frambringe konflikter med Irak. «USA ville kreve provoserende inspeksjoner, for eksempel av forsvarsdepartementet. Dersom Irak avviste dette, kunne det berettige større angrep på Irak». Det amerikanske UNSCOM-medlemmet [[Scott Ritter]] har hevdet at USA plasserte [[CIA]]-agenter i kommisjonen.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2002/07/28/344454.html Dagbladet – Presset FN-inspektører til å spionere (28.7.2002)]</ref> Ritter beskrev Iraks militære kapasitet som mindre dramatisk enn amerikanske myndigheter gjorde. Han hevdet videre at Irak var avvæpnet allerede i 1995, men at de hadde problemer med å få FNs sikkerhetsråd til å gi sin tilslutning til denne konklusjonen. Han tilbakeviste påstanden om at Irak ikke hadde samarbeidet med FN, slik USA har hevdet. Den tidligere våpeninspektøren mente det var USA som regisserte det hele, og at at UNSCOM-leder [[Richard Butler]] fortalte inspektørene: «Vi må provosere fram en konfrontasjon med Irak».<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/07/19/270200.html Dagbladet – Irak er ufarlig (19.07.2001)]</ref>

'''UNSCOMs historie'''<br />
UNSCOM ble opprettet i 1991 av FN som en følge av [[Gulfkrigen]]. Kommisjonen var direkte underlagt [[Sikkerhetsrådet]], som skulle forestå avvæpningen av Irak (UN Special Commission on Iraq, UNSCOM). Våpenhvileresolusjonen (S/Res/687,1991) forbød Irak å ha masseødeleggelsesvåpen og raketter med rekkevidde over 150 km, og UNSCOM skulle se til at forbudet ble respektert. Det ble bygd opp et omfattende apparat for inspeksjoner, for ødelegging og fjerning av raketter, kjernefysisk, kjemisk og biologisk materiale og utstyr, og for kartlegging av de internasjonale innkjøpene Irak hadde gjort. Inspektørene skulle ha umiddelbar, ubetinget, og ubegrenset adgang til alt UNSCOM fant relevant. Men dette skulle vise seg vanskelig. I 1998 var Det internasjonale atomenergibyrået ([[IAEA]]), som hadde ansvaret for de kjernefysiske inspeksjonene i samarbeid med UNSCOM, nær ved å konkludere at jobben var gjort på dette området. Men fortsatt var det betydelige uavklarte spørsmål i kjemisk og biologisk sektor.

Samme år ble det gjort en egen avtale om inspeksjoner i de såkalte presidentområdene – åtte store områder, til sammen på kommunestørrelse – som Irak ville unndra innsyn. Bakgrunnen hadde dels med irakisk suverenitet og ære å gjøre, dels med det skamfylte ryktet UNSCOM fikk under Richard Butlers ledelse. På dette tidspunktet var det en utbredt oppfatning at amerikansk etterretning hadde infiltrert UNSCOM og gjort bruk av inspeksjonsregimet for egne formål. Irak fryktet at inspeksjoner i presidentområdene kunne brukes til å oppspore og drepe Saddam – noe de fortsatt er på vakt mot, særlig ettersom USA åpent hadde uttalt at han bør drepes, likegyldig på hvilken måte. Konklusjonen ble at inspeksjoner i presidentområdene skulle varsles på forhånd og at inspektørene skulle ledsages av diplomater. Ordningen ble nedfelt i en sikkerhetsrådsresolusjon, og har altså samme status som inspeksjonsregimet i øvrig.

Høsten 1998 ble inspektørene utvist fra Irak og UNSCOM oppløst. Irak hadde lenge spilt på økende uenighet i Sikkerhetsrådet, og kunne nå profittere på UNSCOMs tvilsomme integritet og uavhengighet.

UNSCOM ble i 1999 avviklet og erstattet av [[UNMOVIC]] (United Nations Monitoring, Verification and Inspection Commission), som ble ledet av Sveriges tidligere utenriksminister og IAEA-sjef [[Hans Blix]] i perioden 2000 – 2003.<ref>[http://www.dagbladet.no/kultur/2002/10/09/350811.html Sverre Lodgaard, direktør NUPI, Dagbladet – FN, Irak og våpeninspeksjonene (9.10.2002)]</ref>

====Richard Butlers rapport====
Den 16. desember, få timer før angrepet ble iverksatt, la våpeninspektørenes leder, Richard Butler, frem en ufordelaktig rapport om Irak. Det ble i rapporten fremsatt en rekke kritiske påstander: Blant annet ble det hevdet at inspektørene ble nektet adgang til det regjerende [[Baath-partiet]]s hovedkvarter, at de ble nektet å fotografere steder de tidligere hadde hatt adgang, at de fikk ikke lov til å kopiere dokumenter eller videofilme et anlegg som var mistenkt for delproduksjon av [[biologiske våpen]], og at Irak knapt hadde levert fra seg et eneste dokuments siden våpeninspektørene slapp til igjen en måned tidligere. Irak skal også ha nektet inspektørene å jobbe på fredager. Påstanden i sistnevnte forhold skal ha vært årsaken til at Butler valgte å evakuerte alle våpeninspektørene fra Irak.<ref>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?part=&timestamp=913860000&page=7 |tittel=VG - IRAK-BOMBINGEN (Rystet / Saddams tabbe) (17.12.1998) |besøksdato=2010-01-19 |arkiv-dato=2016-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160306143521/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?part=&timestamp=913860000&page=7 |url-status=død }}</ref>

===FNs sanksjoner===
Irak kunngjorde i november 1998 at de ikke ville innlede noe samarbeide med våpeninspektørene før FNs sanksjoner mot landet ble opphevet. De krevde i tillegg at sjefen for våpeninspektørene, [[Richard Butler]], skulle bli fjernet fra stillingen som leder for våpeninspektørene.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980058988 Dagbladet - Irak utfordrer FN igjen (2.11.1998)]</ref>

FN sanksjonene hadde rammet det irakiske samfunn hardt i løpet av de syv årene det hadde eksistert og sivilbefolkningen var særlig hardt rammet. FNs koordinatorer for humanitær hjelp til Irak fra 1997 til 1998, [[Denis Halliday]], trakk seg i 1998 fra jobben i protest mot sanksjonene. Han uttalte til pressen at sanksjonene i praksis fungerte som et [[folkemord]]. Hans etterfølger, [[Hans von Sponeck]] trakk seg av samme årsak to år senere.<ref name=Dagbladet4>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001030001917 Dagbladet - De dødsdømte barna 11.1.2003)]</ref> En [[UNICEF]]s rapport som ble utgitt 21. november 2002 viste at en fjerdedel av irakiske barn led av kronisk underernæring og at barnedødeligheten var to og en halv ganger høyere enn det den var på begynnelsen av 1990-årene, før sanksjonene ble innført.<ref name=Dagbladet4/>

==Angrepet==
Det USA-ledede angrepet ble i all hovedsak gjennomført med fly (britiske [[Panavia Tornado|Tornado-jagere]] og tunge
amerikanske [[B-52]]-bombefly)<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980067987 Dagbladet - Bomber giftfly og barnehospital (19.12.1998)]</ref> og [[BGM-109 Tomahawk|Tomahawk-missiler]]. Missilene ble sendt fra de over 20 krigsskipene amerikanerne hadde i området, mens mange av flyoperasjonene ble iverksatt fra hangarskipet «[[USS Enterprise]]» og fra land.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980067574 Dagbladet - Første skudd klokka 22.49 (17.12.1998)]</ref><ref>http://www.defense.gov/specials/desert_fox/</ref>
USA hadde på forhånd planer om å ramme 100 mål i Irak.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/utenriks/irak/artikkel.php?artid=49756 VG - Desert Fox (6.3.2003)]</ref> 

De innledende angrepene ble rettet mot irakiske luftvern- og kommandosystemer, for deretter også å omfatte påståtte produksjonsanlegg for [[masseødeleggelsesvåpen]] og styrker som beskyttet disse anlegg. I tillegg ble angrep rettet mot Saddam Husseins spesialstyrker ([[Republikanergarden]]), flyplasser og det som ble beskrevet som økonomiske mål. Til sammen ble 50 mål angrepet i løpet av operasjonens første døgn, og ytterligere 75 mål det neste døgn. USA skal ha sendt over 200 krysserraketter mot mål i Irak i den innledende fasen. Krysserrakettene var av typen [[BGM-109 Tomahawk|Tomahawk]] og var ifølge amerikanske myndigheter ment å gjøre første del av «ryddejobben».<ref name=VG2/> Andre bølge av angrepet ble først og fremst gjennomført ved hjelp av [[kryssermissil]]er levert fra B-52-bombefly stasjonert på øya [[Diego Garcia]] i [[Indiahavet]] og tunge [[B-1]]-bombefly med baser på [[Den arabiske halvøy]].<ref name=Dagbladet7>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980067991 Dagbladet - Tvilsom suksess (19.12.1998)]</ref> Dette var første gang at bombefly av typen [[B-1B Lancer]] ble benyttet i kamp.<ref>[http://www.globalsecurity.org/military/ops/desert_fox.htm Globalsecurity - Operation Desert Fox]</ref>

Den amerikanske forsvarssjefen [[Henry Shelton]] hevdet at det ble avfyrt flere [[krysserrakett]]er i dette angrepet enn under [[Gulfkrigen]] i 1991.<ref name=Dagbladet6>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980068052 Dagbladet - Kraftige angrep i natt (19.12.1998)]</ref>

Angrepene møtte lite motstand fra de irakiske militære. Dette var noe som i hovedsak skyldest at det irakiske militærapparatet fremdeles var i dårlig forfatning etter [[Gulfkrigen]] i 1991.<ref name=Dagbladet7/> Selv om landet fortsatt hadde et stort antall soldater under våpen, var de fleste avanserte våpensystemene satt ut av spill. Landets flyvåpen hadde fortsatt en del operative kampfly, men det ble antatt at de ikke hadde et ledelsesapparat som kunne gjøre bruken av
dem effektiv.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980067778 Sjefen for Krigsskolen, oberst Kjell Grandhagen, Dagbladet - «Angrep uten militær risiko» (18.12.1998)]</ref><br /> Flere eksperter mente at dette var en klok avgjørelse av Irak å avstå fra motstand siden landet trolig var ferd med å vinne krigen i verdensopinionen, samt at det irakiske militære på det tidspunkt hadde lite å stille opp med mot amerikansk og britisk militær høyteknologi.<ref name=Dagbladet1/>

==Forløp==
*'''1997, oktober:''' Irak gir 10 amerikanere i det 40 mann store FN-teamet av våpeninspektører ([[UNSCOM]]) beskjed om å forlate landet innen en uke. Iraks beslutning om å kaste ut amerikanerne tolkes av enkelte som forsøk på å utnytte uenighet mellom medlemmene av FNs sikkerhetsråd og framprovosere splittelse. Lederen for våpeninspektørene, Richard Butler, sier at årsaken kan være at de var i ferd med å komme på sporet av forbudte masseødeleggelsesvåpen som Irak fortsatt skjuler.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001970062809 Dagbladet - Høyt spill i Bagdad (2.11.1997)]</ref> Blant Sikkerhetsrådets medlemmer er både Frankrike, Russland og Kina interessert i at sanksjonene mot Irak oppheves raskest mulig, mens USA og Storbritannia står fast på en hardere linje. USA truer Irak med bruk av militærmakt.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/1997/10/31/35519.html Dagbladet - Irak kan ha skjulte våpen (31.10.1997)]</ref>

*'''1997, november:''' Etter forhandlinger og press godtar Irak at FNs våpeninspektører kommer tilbake til Irak og gjenopptar arbeidet. Det gjelder også for de amerikanske medlemmene av gruppen. Til gjengjeld lover Russland å arbeide for en rask heving av FN-sanksjonene mot Irak.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/1997/11/20/40576.html Dagbladet – Irak kunngjør godkjenning av FN-inspektører (20.11.1997)]</ref>

*'''1997, desember:''' Saddam Husseins uvilje til å åpne sine store palass-eiendommer for FN-inspeksjon utløser en ny krise med USA. Lederen for FN-inspektørene i Irak, [[Richard Butler]], forlater Bagdad.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/1997/12/16/46493.html Dagbladet – Mot ny strid mellom USA og Saddam (16.12.1997)]</ref> 

*'''1998, januar:''' Irak besluttet igjen å utestenge en gruppe av FNs våpeninspektører. Gruppen er ledet av amerikaneren Scott Ritter, som irakiske myndigheter beskylder for spionasje.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/01/12/51574.html Dagbladet – Irak utestenger amerikanere igjen (12.01.1998)]</ref>

*'''1998, februar:''' FNs våpeninspektører blir flyttet til sentrale hotell i Bagdad. Påskuddet irakiske myndigheter bruker er «sikkerhetshensyn». USA truer med militær makt, men strever samtidig med å få med seg fler enn bare Storbritannia.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/02/05/56515.html Dagbladet – Saddams spill splitter fronten (05.02.1998)]</ref> Både Tyrkia, Frankrike og Russland sender delegasjoner til Bagdad for et siste forsøk på å få en fredelig løsning på krisen.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/02/02/55744.html Dagbladet – Våpeninspektører kan bli Irak-gisler (02.02.1998)]</ref> 

*'''1998, mars:''' Kofi Annan, generalsekretær i FN, klarer å megle frem en avtale med Saddam Hussein slik at inspeksjonene kan fortsette av de såkalte presidentområdene.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980016399 Dagbladet - Takk til Kofi Annan (25. mars 1998)]</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/03/26/74879.html Dagbladet - FN fornøyd etter inspeksjonsstart i Irak (26.03.1998)]</ref> Den 5. april opplyser våpeninspektørene at de ikke fant spor av masseødeleggelsesvåpen i de sensitive presidentpalassene som lenge har vært stridens kjærne.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980018591 Dagbladet - FNs våpeninspektører fant ikke spor etter masseødeleggelsesvå (5. april 1998)]</ref>

*'''1998, august:''' Saddam Hussein beslutter nok en gang å avbryte ethvert samarbeid med de internasjonale våpeninspektørene. Han setter like etter strenge betingelser for å gjenoppta samarbeide.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980042265 Dagbladet - Mot ny Irak-krise (6. august 1998)]</ref>

*'''1998, november:''' Irak utfordrer FN igjen og kunngjør at landet vil stanse alt samarbeid med FNs våpeninspektører. Irakerne krever at FNs sikkerhetsråd på ny ser på muligheten for å oppheve sanksjonene. De krever i tillegg at sjefen for våpeninspektørene, Richard Butler, blir fjernet fra stillingen. [[FNs sikkerhetsråd]] fordømmer Iraks avgjørelse om å innstille samarbeidet med FNs våpeninspektører, og krever at beslutningen straks omgjøres.<ref name=DagbladetFN/> USA kjører en stadig sterkere konfrontasjon mot Irak og et planlagt angrep blir stanset i siste time da Saddams leverer et spesialbud til generalsekretær Kofi Annan. USA aksepterer ikke Iraks løfter om å gjenoppta samarbeidet med FNs våpeninspektører. De mener tilbudet ikke tilfredsstiller kravene og at det stilles for mange betingelser.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980061519 Dagbladet - Krigen foreløpig utsatt (15.11.1998)]</ref> Etter noen dager aksepterer Bill Clinton Iraks løfter. Kofi Annan presiserer samtidig at hvis Irak igjen hindrer våpeninspektørenes frie arbeid, vil det ikke lenger være rom for diplomatiske løsninger.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980061698 Dagbladet - Siste sjanse for Saddam Hussein (16.11.1998)]</ref>

*'''1998, desember:''' FNs våpeninspektører evakueres til Bahrain i begynnelsen av desember. Natt til den 16. desember holder Bill Clinton en tale til det amerikanske folk der han hevder at Irak konsekvent har hindret FN-inspektørene i å gjøre jobben sin. Han sa også at de siste ukers hendelser har gjort oppgaven deres nærmest håpløs. Bare timer etter innleder USA og Storbritannia et massivt luftangrep på Irak.

==Resultat==
'''Ødeleggelser'''<br />
Bombetokten påførte den irakiske infrastrukturen forholdsvis store ødeleggelser. [[Bagdad]] ble hardest rammet. En rekke ulike militærinstallasjoner ble rammet, men også sivil infrastruktur. Kilder i [[det amerikanske forsvarsdepartementet]] sa at bomber og raketter hadde truffet forlegninger for Saddam Husseins elitestyrker, tv-sendere og radaranlegg.<ref name=Dagbladet6/> Ifølge FNs barnefond [[Unicef]] og FNs matvareprogram WFP ødela det USA-ledede angrepet en landbruksskole, skadet flere andre skoler og sykehus og slo ut vannforsyningen for 300.000 mennesker i Bagdad. Et stort matvarelager fylt med 2600 tonn ris nord for Bagdad skal også ha blitt ødelagt. I byen [[Basra]] skal ti skoler ha blitt skadet i angrepene, og i byen [[Kirkuk]] i nord skal en landbruksskole ha blitt bombet flat.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/01/06/152149.html Dagbladet - Skoler og sykehus rammet i Irak (16.1.1999)]</ref>

97 ulike områder i Irak skal ha blitt rammet i angrepet.<ref>Hvem Hva Hvor 2000, s.26</ref>

'''Drepte og sårede'''<br />
Det er anslått at mellom 600 og 2000 irakere døde i angrepet.<ref>http://users.erols.com/mwhite28/warstat7.htm#Iraq98</ref> Amerikansk etterretning hevdet at flere irakiske toppoffiserer ble drept under flybombingen.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/01/08/152691.html Irakiske toppoffiserer drept under flybombing i desember (8.1.1999)]</ref> Iraks visepresident, [[Tariq Aziz]], hevdet at 62 militære ble drept og 180 såret under angrepene.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/shared/spl/hi/middle_east/02/iraq_events/html/desert_fox.stm BBC - Saddams Iraq: Key event]</ref> Opposisjonsgruppen [[Islamic Supreme Council of Iraq]] (med base i Iran) hevdet at Saddam Husseins fetter [[Ali Hasan Al-Majid]], som ledet de militære styrkene i Sør-Irak, skal ha henrettet flere offiserer for ordrenekt under de amerikanske og britiske bomberaidene.<ref name=VG1/>

'''Politiske virkninger'''<br />
Våpeninspektørene, som høsten 1998 ble utvist fra Irak, fikk ikke komme tilbake etter det amerikansk-ledede bombetoktet. Noen dager etter angrepet ble [[UNSCOM]] diskreditert etter at det ble avslørt at den hadde spionert for amerikanske myndigheter. I 1999 ble organisasjonen avviklet. Irak kunne dermed notere seg en viss politisk suksess.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001020057638 Sverre Lodgaard, Dagbladet - FN, Irak og våpeninspeksjonene (9.10.2002)] «''Høsten 1998 ble inspektørene utvist fra Irak og UNSCOM oppløst. Irak hadde lenge spilt på økende uenighet i Sikkerhetsrådet, og kunne nå profittere på UNSCOMs tvilsomme integritet og uavhengighet''».</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/01/16/237188.html Dagbladet - Saddam opp av gjørma (16.01.2001)] «''FNs SANKSJONER MOT IRAK var ment for å presse Saddam i kne. Men da George Bush i april 1991 gjorde det klart at USA ville boikotte Irak til Saddam hadde falt, uansett om han bøyde seg for FNs krav eller ikke, var loddet kastet. Diktatoren i Bagdad skjønte at han ikke hadde noe å tjene på å gi etter. Og dermed begynte hans kamp mot FN-observatørene som hadde til oppgave å avsløre Iraks lagre av biologiske, kjemiske og kjernefysiske våpen. Det var en kamp som varte fram til 1998 - med Saddam som seierherre''»</ref>

Bombeaksjonene bidro til å splitte de fem faste medlemmene i [[Sikkerhetsrådet]] i to blokker. USA/Storbritannia på den ene siden og Frankrike/Russland/Kina på den andre. Dette førte til et mer handlingslammet sikkerhetsråd.<ref>[http://www.dagbladet.no/kultur/2000/04/11/200837.html Henrik Thune, Dagbladet – Sanksjons- politikkens vesen (11.04.2000)]</ref>

Flere arabiske kommentatorer mente at Saddam Hussein hadde styrket sin posisjon i den arabiske verden etter angrepet.<ref name=VG1/> Den amerikanske forsvarsministeren [[William Cohen]] mente at de fire nettene med bombing hadde satt Iraks rakettprogram minst ett år tilbake.<ref>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?part=&timestamp=914119200&page=12 |tittel=VG - Bombeslutt kunngjort i natt (20.12.1998) |besøksdato=2010-01-19 |arkiv-dato=2016-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160306012150/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?part=&timestamp=914119200&page=12 |url-status=død }}</ref> I Pentagon hevdet flere militære analytikere at de militære resultatene ikke var så store som det ble hevdet.<ref name=VG1/>

Hussein ble like etter angrepene oppfattet som seierherren av irakere flest.<ref name=aftenposten2198/>

;Annet
USA stengte 40 av sine [[ambassade]]r i Afrika som et forebyggende tiltak mot eventuelle terrorangrep.<ref name=aftenposten1/>

==Reaksjoner==
'''Midtøsten'''<br />
Bombeaksjonen førte til økende raseri rettet mot USA i den arabiske verden. I [[Damaskus]], Syrias hovedstad, marsjerte tusener av mennesker gjennom byen. Rundt tusen av dem brøt ut og gikk til angrep på USAs ambassade, ambassadørens bolig og USAs kultursenter. Over hundre mennesker klatret over muren rundt ambassadørens hus, brøt ned framdøra og stormet inn der de ødela møbler, vinduer og ambassadørens arbeidsrom. Bøker, bokhyller og kjøkkenskap ble revet ned. Demonstranter tok seg også inn i den britiske ambassaden og i deres kultursenter, hvor de ødela møbler og strødde bibliotekets bøker om seg.

I [[Egypt]] brente rundt 4000 studenter USAs og Israels flagg ved [[Universitetet i Banha]], nord for [[Kairo]].<ref name=Dagbladet5>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980068154 Dagbladet - Begravelser i sorg og raseri (20.12.1998)]</ref> Egypts president, [[Hosni Mubarak]], en viktig alliert for USA under [[Gulfkrigen]], oppfordret Bill Clinton til å stanse angrepene.<ref name=Dagbladet5/>

[[Saudi-Arabia]] var det eneste muslimske landet som støttet angrepet.<ref name=aftenposten1>Aftenposten morgen - Angrepet på Irak (18.12.1998, s.4)</ref>

'''Russland'''<br />
Russland hjemkalte sine sine ambassadører i London og Washington i protest mot luftangrepet. Reaksjonen ble betegnet som uventet og sterk.<ref>Hvem Hva Hvor 2000, s.26</ref> 

Politikere i den russiske [[Statsdumaen]] dro koblinger mellom krigen og [[Monica Lewinsky]]-afferen. Nasjonalisten [[Alexander Filatov]] gikk så langt som å levere et forslag der han ba Monica Lewinsky om å «henvende seg til sin tidligere elsker for å roe gemyttene hans». Kommunistlederen [[Gennadij Sjuganov]] sa at: «Mange mennesker forbinder angrepet på Irak med riksrett og
en viss person. Hvis det stemmer, er ikke det amerikanske demokratiet verd en penning».<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980068036 Dagbladet - Ber Monica roe Clinton (19.12.1998)]</ref>

;Frankrike
Fransk UD gav Hussein ansvaret for at situasjonen hadde utartet, men tok samtidig avstand fra det amerikanskledede angrepet.<ref name=aftenposten1/>

'''Sør-Afrika'''<br />
Det kom til voldsomme sammenstøt i [[Cape Town]] vinteren 1999 da Tony Blair kom på statsbesøk. Demonstrantene ville vise sin avsky mot USAs og Storbritannias bombing av Irak, men ble brutalt stoppet av politi med sjokkgranater, gummikuler og tåregass.<ref>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?part=&timestamp=915847200&page=17 |tittel=VG - Blodig Blair-besøk (9.1.1999) |besøksdato=2010-01-19 |arkiv-dato=2016-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160306203833/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?part=&timestamp=915847200&page=17 |url-status=død }}</ref>

'''Skandinavia'''<br />
Den USA-ledede militæraksjonen møtte lite kritikk fra [[Kjell Magne Bondeviks første regjering|Bondevik-regjering]] og [[Stortinget]]. Det var kun [[SV]] som kritiserte USAs handlinger. Sverige var langt krassere i sin kritikk overfor USA.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980067805 Dagbladet - Bifaller Clinton (18.12.1998)]</ref> De norske politikeres støtte til militæraksjonene førte til krass kritikk fra NRKs utenriksreporter [[Fritz Nilsen]]. Han hevdet i artikkels form at de var «feige og umoralske».<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/01/02/151553.html Dagbladet - «Norske politikere er umoralske» (2.1.1999)]</ref> Flere sentrale medlemmer i [[Verdikommisjonen]],<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990000826 Dagbladet - Verdiopprør etter Bondeviks støtte til bombe-angrepet på Irak (5.1.1999)]</ref> samt organisasjoner som [[Redd Barna]] og [[Kirkens Nødhjelp]] stilte seg bak mye av Nilsens kritikk.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/01/06/152129.html Dagbladet - Krever ny Irak-politikk (6.1.1999)]</ref>

Den 19. desember ble det holdt en demonstrasjon utenfor den amerikanske ambassade i Oslo. Det var rundt 100 demonstranter, for det meste bestående av personer tilknyttet [[Blitz]] og personer med tilknytninger til muslimske land. [[Aslak Sira Myhre]] holdt appell foran ambassaden. Demonstrasjonen utartet da flere av demonstrantene begynte å kaste gjenstander mot ambassaden. Rundt 50 politifolk med skjold og annet verneutstyr voktet ambassaden. Det kom til konfrontasjoner mellom demonstrantene og politiet. Etterpå flyttet demonstrantene seg til UD.<ref>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?part=&timestamp=914119200&page=10 |tittel=VG - Steinet politiet (20.12.1998) |besøksdato=2010-01-19 |arkiv-dato=2016-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160306125045/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?part=&timestamp=914119200&page=10 |url-status=død }}</ref>

;Paven
[[Pave Johannes Paul II]] reagerte kraftig på angrepet og uttrykte et ønske om at krigshandlingene skulle stanses så raskt som mulig.<ref name=aftenposten1/>

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gulfkrigen]]
[[Kategori:Bill Clintons regjering]]
[[Kategori:Konflikter i 1998]]

[[ja:イラク武装解除問題#砂漠の狐作戦]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*