Redigerer Operasjon Black Buck

{{Infoboks slag
| konflikt = [[Falklandskrigen]]
| sted = [[Falklandsøyene]]
| dato = 30. april – 12. juni 1982
| resultat = 
| bilde = Blackbuck.operation.png
| bildetekst = Avstanden fra [[Ascension]] til [[Falklandsøyene]] er ca. 6.300&nbsp;km
| part1 = [[Storbritannias forsvar|Storbritannia]]
| enhet1 = [[No. 44 Squadron RAF]]<br>[[No. 50 Squadron RAF]]<br>[[No. 101 Squadron RAF]]
| styrke1 = [[RAF Strike Command]]
| part2 = [[Argentina]]
| enhet2 = &nbsp;
| styrke2 = [[Argentinas forsvar]]
| kart_navn = 
| kart_stedsnavn = 
| lat = 
| long = 
}}
[[Fil:Avro 698 Vulcan B2 AN1380950.jpg|thumb|Avro Vulcan B.2]]
'''Operasjon Black Buck''' var en serie av syv planlagte (herav fem gjennomførte) [[tokt]] med tunge [[bombefly]] under [[Falklandskrigen]]. Toktene ble utført av [[Royal Air Force]] (RAF) firemotors [[Avro Vulcan]]-bombefly og [[Handley Page Victor]]-tankfly. Basen var øya [[Ascension]], åtte grader syd for ekvator, og målet var [[Falklandsøyene]].

Black Buck-toktene var de hittil lengste bombetoktene. Strekningen frem og tilbake var på 15.000&nbsp;km og tok 16&nbsp;timer. Rekorden ble slått under [[Gulfkrigen]] i januar 1991, da syv [[B-52 Stratofortress]] fra [[Barksdale flystasjon]] i [[Louisiana]] angrep irakiske mål, en flyvning på 35 timer.<ref>{{Cite web | author = U.S. Air Force Fact Sheet | title = Barksdale Information | url = http://www.barksdale.af.mil/library/factsheets/factsheet_print.asp?fsID=4409&page=1 | accessdate = 25. september 2013 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20130927084639/http://www.barksdale.af.mil/library/factsheets/factsheet_print.asp?fsID=4409&page=1 | url-status = dead }} {{Kilde www |url=http://www.barksdale.af.mil/library/factsheets/factsheet_print.asp?fsID=4409&page=1 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-11-23 |arkiv-dato=2013-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130927084639/http://www.barksdale.af.mil/library/factsheets/factsheet_print.asp?fsID=4409&page=1 |url-status=unfit }}</ref> Bombeflyene ble dog [[Lufttankning|lufttanket]] av [[tankfly]] utstasjonert i Europa og Midtøsten.

== Bakgrunn ==
Ettersom Falklandskrigen foregikk i [[Syd-Atlanteren]] langt fra [[De britiske øyer]], ble innsatsen dominert av [[Royal Navy]], og etter landgangen av den [[British Army|britiske hær]]. RAF bidro med [[luftbro]]en til Ascension, langtrekkende [[rekognoseringsfly]]vninger og deltok med ett tungt helikopter og [[Hawker Harrier|Harrier]]-jagerbombere på Falklandsøyene. Men RAF var også fast besluttet på å slå sin eksistens fast ved å angripe argentinerne på Falklandsøyene med tunge bombefly.

== Forberedelser ==
=== Ombygning ===
[[Fil:H.P. Victor K.2 XL188 55 Sqn FFD 13.07.85 edited-2.jpg|thumb|Handley Page Victor K.2]]
Før innsatsen fikk Vulcan-flyene innbygget blant annet Dash&nbsp;10 [[støysender]]e fra [[Blackburn Buccaneer|Buccaneer]] og [[inerti]]navigationssystemer fra [[Vickers VC10]]. Lufttankningsutstyret, som tidligere var demontert, ble gjeninstallert. Et antall [[AGM-45 Shrike]] anti-radarmissiler ble kjøpt inn fra USA til bruk mot argentinske luftvarslingsradarer som var overført til øyene. For at besetningen kunne utholde de lange flyvningene, fikk flyene et kjemisk toalett ombord.

=== Deployering ===
Fire ombyggede Vulcan-bombefly ble deployert fra flystasjonen Waddington i [[Lincolnshire]] sammen med 20 [[Handley Page]] Victor-tankfly fra Marham i [[Norfolk]] til Wideawake-flyplassen på Ascension. Tankflyene var nødvendige for å nå Falklandsøyene, ettersom en Vulcan normalt kun har en rekkevidde på omkring 4000&nbsp;km.

=== Lufttankning ===
[[Fil:Refuelling.plan.black.buck.svg|thumb|For at Vulcan-flyet skulle kunne nå Falklandsøyene behøvdes en omfattende lufttankningsoperasjon.]]
Foruten den ekstra utrustningen og nesten ti tonn bomber, hadde bombeflyet også en ekstra pilot som koordinerte tankflyene og som fløy bombeflyet under de kritiske lufttankningene. Det gjorde at flyet kun kunne lette med en begrenset mengde brennstoff, for siden å fylle tankene helt opp ved hjelp av lufttankning når det hadde nådd marshøyde. Dessuten måtte et antall tankfly følge med bombeflyet halvveis til Falklandsøyene, for at brennstoffet skulle kunne rekke hele veien, og disse tankflyene måtte selv lufttankes.

I alt måtte det brukes elleve tankfly hvorav fire skulle lande og tanke, før de lettet igjen for å møte flystyrken på tilbakeveien. Det betød at 13 store fly gikk på vingene ved starten av bombetoktet. [[RAF Strike Command]] hadde helst sett at flere bombefly ble sendt avsted, men det var logistisk sett umulig med den relativt lille flyplassen på Ascension.

== Toktene ==
=== Black Buck One ===
'''Primære fly:''' XM598, '''[[fartøysjef]]:''' [[Squadron Leader]] John Reeve<br/>
'''Reservefly:''' XM607, '''fartøysjef:''' [[Flight Lieutenant]] Martin Withers<br/>
Formålet med det første angrep 30. april – 1. mai var å ødelegge [[Port Stanley]]s landingsbane. To Avro Vulcan lettet fra Ascension omkring klokken 20 med 21×454&nbsp;kg sprengbomber hver. Det primære bombeflyet ble dog tvunget til å vende tilbake til Ascension på grunn av at pakningen ved en siderute var utett. Også et av tankflyene ble tvunget til å returnere.

Reservebombeflyet nådde Port Stanley omkring klokken&nbsp;04 om morgenen etter å ha nærmet seg fra havet i lav høyde. Bombene ble sluppet i en skrå vinkel over landingsbanen. To bomber rammet selve landingsbanen og ytterligere én ødela kontrolltårnet.

Klokken 08.30 nådde nyheten om angrepet det britiske forsvarsministeriet og nyheten ble sendt på [[BBC World Service]] innen bombeflyet hadde landet på Ascension.

=== Black Buck Two ===
'''Primære fly:''' XM607, '''fartøysjef:''' Sqr Ldr John Reeve<br/>
'''Reservefly:''' XM598<br/>
Natten til 4. mai gennemførtes et identisk tokt, men denne gang rammet de ikke landingsbanen. På grunn av trusselen fra [[Roland (missil)|Roland-luftvernsmissiler]] ramtes området vest for banen .<ref>Lawrence Freedman: ''The official history of the Falklands campaign Volume II (2005)'': (s. 296) "The next morning began, at 0820Z, with another Vulcan attack on Stanley airfield. The mission again ran smoothly, but the higher altitude adopted, to stay clear of Argentine Roland surface-to-air missiles, meant that the attack itself was less successful." og (s. 301) "To add to a frustrating day, it soon transpired that all the bombs released by the second Vulcan attack on the airfield at Stanley had missed the runway."</ref> To argentinske soldater mistet livet.

=== Black Buck Three ===
'''Primære fly:''' XM612<br/>
'''Reservefly:''' XM607<br/>
Toktet 13.–14. mai ble avlyst på grunn av for kraftig motvind.

=== Black Buck Four ===
[[Fil:AGM-45 Shrike on cart.jpg|thumb|AGM-45 Shrike anti-radarmissil]]
'''Primære fly:''' XM597<br/>
'''Reservefly:''' XM598<br/>
Toktet 28. mai skulle ha vært det første angrep med anti-radarmissilet [[AGM-45 Shrike]], men bombeflyet vendte om fem timer etter starten, fordi et av tankflyenes tankningsutstyr var gått i stykker. Da Shrike-missilene var opphengt utvendig under vingene, kunne bombebrønnen fylles med ekstra 3×4.546 liter brennstoff, men det rakte dog ikke hele veien til Falklandsøyene og retur.

=== Black Buck Five ===
'''Primære fly:''' XM597, '''fartøysjef:''' Squadron Leader Neil McDougall<br/>
'''Reservefly:''' XM598<br/>
Den 31. mai startet bombeflyet med Shrike-missiler atter mot Falklandsøyene. Målet var den mobile [[Westinghouse]] AN/TPS-43 luftvarslingsradar som [[Fuerza Aérea Argentina]] hadde utstasjonert på øyene. Det første missilet rammet ti meter fra målet, og tvang radaroperatørene til å slukke for radaren, hvilket gjorde at det etterfølgende missilet ikke kunne låse på radaren.

=== Black Buck Six ===
'''Primære fly:''' XM597, '''fartøysjef:''' Sqr Ldr Neil McDougall<br/>
'''Reservefly:''' XM598<br/>
Den 3. juni ble det andre angrepet med Shrike-missiler gjennomført. Av bitter erfaring fra det forrige angrepet slukket argentinerne den store Westinghouse-radaren. Neil McDougall valgte i stedet å angripe ''Skyguard''-målsøkningsradarer til [[antiluftskyts]]et. Fire argentinske soldater ble drept og én radar ble ødelagt.

På hjemturen brakk lufttankningsbommen og bombeflyet ble på grunn av brennstoffmangel tvunget til å nødlande på Galeão-flybasen ved [[Rio de Janeiro]] i det nøytrale Brasil. Fly og besetning ble internert frem til 11. juni, da de fikk lov til å fly hjem til Ascension mot å avstå fra å delta i resten av krigen. Det ubrukte Shrike-missilet ble konfiskert av de brasilianske myndighetene.

=== Black Buck Seven ===
'''Primære fly:''' XM607, '''fartøysjef:''' Flt Lt Martin Withers<br>
'''Reservefly:''' XM598<br>
Det syvende og siste toktet ble utført 12. juni og ble rettet mot argentinske depoter øst for flyplassen. Britiske landstyrker hadde på det tidspunkt begynt å rykke frem mot Port Stanley fra høydedragene vest for byen [[Stanley (Falklandsøyene)|Stanley]]. Målet var ikke lenger å ødelegge landingsbanen (den planlagde man i stedet for å anvende til egne fly, så snart den var erobret), men taktisk støtte til troppene. Meningen var at bombene skulle detoneres i lav høyde med ødeleggende sprengstykker til følge, men ved en feil sprengtes de først ved nedslaget, og dannet i stedet hull i jorden.<ref>Lawrence Freedman: ''The official history of the Falklands campaign Volume II (2005)'': (s. 631) "Early on 12 June, at 0850Z, there was the last Vulcan raid on Stanley airfield - BLACK BUCK SEVEN. The intention was to attack the airfield parking and storage area with VT fused air-burst bombs, but impact fusing was set in error, and the 21 bombs fell wide of the target."</ref>

== Resultat ==
Ved første øyekast kan det forekomme at luftangrepene ga et magert resultat: Landingsbanen ble reparert innenfor ett døgn etter Black Buck One og ble anvendt av propellflyene [[Lockheed Martin C-130 Hercules|C-130 Hercules]] og [[FMA IA 58 Pucará|IA 58 Pucará]] samt jetflyet [[Aermacchi MB-339]] under resten av krigen. Den store Westinghouse-radaren var også operativ, selv om trusselen fra ''Shrike''-missilene gjorde at den ofte ble slukket når britiske bombefly nærmet seg.

Formålet med bombingen av flyplassen var å hindre Argentina i å utstasjonere [[Douglas A-4 Skyhawk|A-4 Skyhawk]] og [[Dassault Mirage III|Mirage III]] kampfly i Port Stanley. I den første uke av april hadde argentinerne transportert bremsewire og tilhørende utstyr til Port Stanley. Selv stålmåtter til å forlenge startbanen med var på stedet, men det meste av entreprenørutrustningen var stadigvekk ombord på fraktskipet «Córdoba». Kraterne i banen fra Black Buck One kunne uten den utrustningen ikke repareres tilstrekkelig godt til å muliggjøre start og landing av hurtige kampfly. Med de britiske atomubåtenes blokade av øyene ville det allikevel være mangel på flybrennstoff og ammunisjon for å kunne operere med overlydsfly fra Port Stanley.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
*[http://www.raf.mod.uk/history/OperationBlackBuck.cfm Operation Black Buck - 1st May to 12 June 1982] {{Wayback|url=http://www.raf.mod.uk/history/OperationBlackBuck.cfm |date=20140214215009 }} Royal Air Force

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Royal Air Force]]
[[Kategori:Falklandskrigen]]
[[Kategori:Luftkrigføring]]