Redigerer Opel

{{Andrebetydninger}}
{{Infoboks firma
| firmanavn = Opel Automobile
| nøkkelpersoner = [[Adam Opel]]
| antall_ansatte = 35428 (2013)
| omsetning = 14,8 mrd. [[Amerikansk dollar|dollar]] (2011)
}}
'''Opel Automobile GmbH''' (bedre kjent som '''Opel''') er et [[Tyskland|tysk]] [[bilmerke]] som ble stiftet den [[21. januar]] [[1862]]<ref>{{Cite web |url=http://www.opel.com/content/dam/Opel/Europe/master/hq/en/15_ExperienceSection/02_AboutOpel/company/facts_figures/Opel_Facts_and_Figures_2012_EN.pdf |title=Year in Review 2012 - Facts & Figures |author=Opel Corporate Communications |date=april 2013 |website=Opel |publisher=Adam Opel AG |format=PDF |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130904023518/http://www.opel.com/content/dam/Opel/Europe/master/hq/en/15_ExperienceSection/02_AboutOpel/company/facts_figures/Opel_Facts_and_Figures_2012_EN.pdf |archivedate=2013-08-06 |url-status=dead |accessdate=2015-11-20 |quote= }} {{Kilde www |url=http://www.opel.com/content/dam/Opel/Europe/master/hq/en/15_ExperienceSection/02_AboutOpel/company/facts_figures/Opel_Facts_and_Figures_2012_EN.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-20 |arkiv-dato=2013-09-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130904023518/http://www.opel.com/content/dam/Opel/Europe/master/hq/en/15_ExperienceSection/02_AboutOpel/company/facts_figures/Opel_Facts_and_Figures_2012_EN.pdf |url-status=yes }}</ref> og startet bilproduksjon i 1899. Opel ble i 2017 en del av [[Groupe PSA]] som i 2021 fusjonerte til [[Stellantis]]. Selskapet var fra 1929 til 2017 en del av [[General Motors]].

Selskapets hovedkvarter ligger i [[Rüsselsheim am Main|Rüsselsheim am Main]] og Opel har fabrikker i [[Eisenach]] og [[Kaiserslautern]] i Tyskland, i tillegg til i [[Belgia]], [[Spania]] og [[Polen]]. Opel-modeller produseres også i [[Vauxhall Motors|Vauxhall]]s fabrikk ''Ellesmere Port'' i [[Storbritannia]].

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Selskapet Adam Opel AG ble stiftet i Tyskland den [[21. januar]] [[1862]] av [[Adam Opel]], og produserte først husholdningsartikler. Selskapet var en stor produsent av [[symaskiner]]. I [[1895]] døde stifteren, da selskapet var størst i Europa på produksjon av symaskiner, og med et salg på over 2000 sykler i året. Deres første bil ble produsert i [[1898]], etter at Opel kjøpte rettighetene til Lutzmann og solgte dem under navnet Opel-Patentmotorwagen System Lutzmann. To år senere, etter at partnerskapet opphørte, signerte Opels sønn en lisensavtale med [[Frankrike|franske]] ''Automobiles Darracq S.A.'', om å produsere kjøretøy under navnet «Opel-Darracq». Bilene var Opel-karosseriet montert på et chassis fra Darracq, og var utstyrt med en tosylindret motor.

I 1906 begynte de å produsere sine egne biler, som første gang hadde blitt presentert i 1902 på bilutstillingen i Hamburg. I 1907 sluttet Opel å produsere Opel-Darracq. I 1909 ble Opel Doktorwagen introdusert. Den ble en stor suksess.

I 1911 ble fabrikken ødelagt i en brann, og en ny ble bygget med nytt maskineri. Samtidig ble symaskinproduksjonen stoppet. Produksjonen besto nå av sykler, biler og motorsykler. I 1913 ble Opel den største bilprodusenten i Tyskland. Den forble størst frem til etter 2. verdenskrig.

Tidlig i 1920-årene begynte Opel, som første tyske bilprodusent, å produsere sine biler på samlebånd.

=== Under General Motors 1929–2017 ===
I mars 1929 kjøpte General Motors 80 % av selskapet og økte til 100 % eierskap i 1931. Opel-familien tjente 66 millioner [[dollar]] på transaksjonen. Oppkjøpet kom i kjølvannet av at Opel på bilutstillingen i Berlin i 1928 nettopp hadde presentert sin nye luksusbil, Regent, for verdenspressen. Opel Regent veide 2 tonn og hadde en 6,0 liters 8-sylindret motor utviklet av Opel selv. Den hadde 110 hestekrefter og hadde 130 km/t som topphastighet. Regenten ble av GM betraktet som en konkurrent til Cadillac og Buick. Produksjonen av Regenten ble derfor nedlagt, og alle utgavene som hadde blitt produsert til da ble kondemnert. De som allerede hadde blitt solgt ble kjøpt tilbake og kondemnert.

Frem til 2. verdenskrig var Opel likevel det ledende bilmerket i Tyskland, med en dominerende markedsandel. Ved [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] endret dette seg. Hitler realiserte sin drøm om en folkevogn, "ein volkswagen", som var godt tilpasset samfunnsforholdene i Tyskland på den tiden. Han så nok også på amerikanske GMs oppkjøp av suksessfulle Opel som et uttrykk for nok et tysk nederlag (i tillegg til 1. verdenskrig og de harde betingelsene for Tyskland i etterkant av den). 
 
Da Hitler startet 2. verdenskrig trengte han hjelp fra bilindustrien. [[Volkswagen]] støttet naturligvis Hitler, men det da amerikansk-eide Opel nektet å hjelpe den tyske krigsmakten. Etter hvert måtte imidlertid Opel oppgi sin motstand. Opel ble derfor en ledende leverandør av lastebiler og andre tunge kjøretøyer til den tyske hæren. Som en følge av Tysklands deling etter krigen ble produksjonen av Opel Kadett liggende i den kommunistiske østsonen som frem til 1990 kalte seg [[DDR]]. Russerne flyttet Kadett-produksjonen til Sovjetunionen, som et ledd i krigserstatningen, og kalte sin modell Moskvitch 400-420. Også [[BMW]] ble offer for delingen av Tyskland etter 2. verdenskrig, ved at fabrikkens produksjon i [[Eisenach]] (EMW) ble rammet.

Etter krigen har Opel hatt stor suksess på racerbanen. På 1960- og 70-tallet hadde selskapet stor suksess med Rekord, Commodore, Kadett og senere Ascona. I denne perioden ble selskapets salgs- og markedsføringsdivisjon ledet av [[Robert Anthony Lutz|Bob Lutz]]. Under hans ledelse fikk merket et mer sportslig image, og den kjente [[Walter Röhrl]] vant flere mesterskap med Ascona A. På denne tiden konkurrerte også [[Niki Lauda]] for Opel i en Opel Rekord C. De er også med i den tyske racing-cupen [[DTM]] (Deutsche Tourenwagen Meistershaft). Gjennom ulike firmaer, som [[Irmscher]], [[Rieger]] med mer, har Opel også produsert diverse spesialmodeller.  

Opel var første bilmerke med selvbærende karosseri, allerede i 1935. Opel var også det første bilmerket som innførte katalysator som standard i alle modeller, i 1989. Hovedfabrikken ligger i den tyske byen Bochum. Opel eksporterer biler til de fleste land i verden, men har bare i begrenset grad eksportert til USA og Canada. Dette skyldes at Nord-Amerika-markedet er blitt betjent av Opels søstermodeller Cadillac, Chevrolet og Buick. Det var Opel, gjennom sin legendariske [[GT]], som inspirerte Chevrolets lignende utforming av [[Corvette]]. Nå som [[PSA]] har overtatt eierskapet av Opel synes muligheten for å eksportere biler med Opel-emblem til Nord-Amerika å være store. 

Mange mener at det var Opels introduksjon av Opel Ascona B i 1975 som reddet fremtiden til den britiske bilprodusenten [[Vauxhall Motors]], som gav "sin" Ascona modellnavnet [[Cavalier]]. Den ble svært populær.

Opel var GMs største merke i [[Europa]], og dannet GMs kjernevirksomhet i Europa sammen med [[Vauxhall Motors]].

=== GM Europa ===
Mange modeller som ble solgt av General Motors over hele verden var Opel-modeller, inkludert blant andre [[Opel Corsa|Corsa]], [[Opel Astra|Astra]], [[Opel Vectra|Vectra]] og [[Opel Omega|Omega]]. Opel-modeller ble også solgt som [[Chevrolet]] i [[Latin-Amerika]] og som [[Saturn (bil)|Saturn]] i [[USA]]. Opels [[Opel Zafira|Zafira]] ble solgt i [[Japan]] som [[Subaru]] Traviq, mens Omega også ble solgt i [[USA]] som [[Cadillac Catera]]. Andre modeller i salg i USA, som er lett modifisert, er [[Saturn L-Series]], [[Chevrolet Malibu]] og [[Chevrolet Cobalt]]. Majoriteten av fremtidige Saturn-modeller forventes å være enten identiske, som [[Saturn Sky]], eller basert på, som [[Saturn Aura]], de europeiske Opel-modellene. [[Pontiac LeMans]] (1989–1994), som var den første modellen produsert av [[Daewoo (bil)|Daewoo]] i Sør-Korea for eksport til Nord-Amerika, var basert på [[Opel Kadett]] (senere Astra) og den større [[Opel Rekord|Rekord]] (senere Omega). Opel ble også solgt under sine egentlige navn i USA på 1960-tallet, gjennom Buick-forhandlere. Det var i første rekke Ascona og Manta, som i Nord-Amerika ble levert med 1,9 E-motor.

Opel var lenge General Motors sterkeste merke i Japan, med et salg helt opp mot 38 000 eksemplarer i 1996. Etter den gang sank salget til bare 1800 eksemplarer i 2005.

Opel var GMs viktigste merke i Europa, bortsett fra i [[England]], hvor GMs andre europeiske selskap, Vauxhall Motors, fortsatte å bruke sitt eget merkenavn. Vauxhall-modeller var helt egne modeller frem til 1970-tallet. Opel-navnet forsvant fra England i 1981, da Vauxhall- og Opel-forhandlerne slo seg sammen, med unntak av modellene [[Opel Manta|Manta]] og [[Opel Monza|Monza]], som ble solgt under Opel-navnet frem til de gikk ut av produksjon i 1987 (Monza) og 1988 (Manta).

Vauxhall begynte å adoptere Opels navn for sine modeller, med unntak av Kadett, i 1991. I andre høyrerattstyrte markeder i Europa, som [[Irland]], [[Kypros]] og [[Malta]], ble GM-modellene solgt under Opel-navnet, og i mange år sponset Opels avdeling i Irland landslaget i [[fotball]]. 

Det ble foreslått å droppe Vauxhall-navnet også i Storbritannia, til fordel for Opel, og dermed harmonisere GMs markedsstrategi over hele Europa. Dette nektet Vauxhall, på grunnlag av at merket var velkjent, og flåtekjøpere, som var merkets største kunder, insisterte på at Opels modeller ble omdøpt til Vauxhall.{{tr}}

=== Groupe PSA og Stellantis fra 2017 === 
Den 6. mars 2017 ble det kunngjort at [[Groupe PSA]] ville kjøpe opp Opel / Vauxhall Motors fra GM for 18 milliarder kroner (2,2 milliarder euro).<ref>[http://www.dinside.no/motor/ny-bilgigant-under-oppseiling/67332793 dinside.no] - ''Peugeot, Citroën og Opel blir én - Ny bilgigant under oppseiling'' (06.03.2017)</ref> Kjøpet ble godkjent av konkurransemyndighetene og ble gjennomført 1. august 2017.<ref>{{Kilde www|url=http://www.gm.com/mol/m-2017-aug-0801-opel-vauxhall.html|tittel=GM closes sale of Opel/Vauxhall to Groupe PSA|besøksdato=2017-09-01|språk=en|verk=www.gm.com|arkiv-dato=2017-09-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170902003758/http://www.gm.com/mol/m-2017-aug-0801-opel-vauxhall.html|url-status=død}}</ref>

Etter fusjonen mellom Groupe PSA og [[Fiat Chrysler Automobiles]] i 2021 er Opel en del av konsernet [[Stellantis]].<ref>{{Internetquelle |autor=manager magazin |url=https://www.manager-magazin.de/unternehmen/autoindustrie/die-14-automarken-des-neuen-autoriesen-stellantis-a-55ddcca9-c084-45d7-a212-0a4c80cf8217 |titel=Die 14 Automarken des neuen Autoriesen Stellantis |sprache=de |abruf=2022-03-25}}</ref>

== Modeller ==
<gallery widths="200">
Fil:Opel Adam 1.4 Slam – Frontansicht, 15. Januar 2014, Düsseldorf.jpg|[[Opel Adam|Adam]]
Fil:Opel Ampera (front quarter).jpg|[[Opel Ampera|Ampera]]
Fil:Opel Astra 1.4 EDIT ecoFLEX Innovation (K) – Frontansicht, 10. Oktober 2015, Düsseldorf.jpg|[[Opel Astra|Astra]]
Fil:Opel Cascada 1.6 EDIT Innovation – Frontansicht, 23. März 2014, Düsseldorf.jpg|[[Opel Cascada|Cascada]]
Fil:Opel Corsa 1.4 Turbo ecoFLEX Color Edition (E) – Frontansicht, 24. Oktober 2015, Münster.jpg|[[Opel Corsa|Corsa]]
Fil:2017 Opel Crossland X front (red) 3 crop.jpg|[[Opel Crossland X|Crossland X]]
Fil:Opel Grandland X.jpg|[[Opel Grandland X|Grandland X]]
Fil:Opel Insignia Grand Sport 1.6 Diesel Business Innovation (B) – Frontansicht, 5. Mai 2017, Düsseldorf.jpg|[[Opel Insignia|Insignia]]
Fil:Opel Karl 1.0 ecoFLEX Exklusiv – Frontansicht, 28. Oktober 2015, Düsseldorf.jpg|[[Opel Karl|Karl]]
Fil:2016-03-01 Geneva Motor Show G208.JPG|[[Opel Mokka|Mokka]]
Fil:Opel Zafira C 2016 facelift at Schaffen Diest (2017).jpg|[[Opel Zafira|Zafira]]
</gallery>Opel har også laget konseptbilen [[Opel Slalom]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.opel.no/ Offisielle norske nettsider]
* [https://web.archive.org/web/20061211075520/http://dmoz.org/Recreation/Autos/Makes_and_Models/Opel/ DMOZ.org Open Directory Project: Opel]
* [https://web.archive.org/web/20070927021609/http://biltesten.no/opel/ Biltesten.nos tester av Opel]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bilmerker]]
[[Kategori:Opel]]
[[Kategori:Lastebilprodusenter]]
[[Kategori:Næringsliv i Hessen]]
[[Kategori:Landkreis Groß-Gerau]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1862]]