Redigerer Om tegntyding

[[Fil:CiceroBust.jpg|thumb|upright|byste av Cicero ca 60 år gammel]]
'''''Om tegntyding''''' ([[latin]]: ''De Divinatione'') er en religiøs-filosofisk dialog i to ''bøker''/kapitler, skrevet av den [[Romerriket|romerske]] taleren og forfatteren [[Cicero]] [[44 f.Kr.]] Verket er skrevet som en fiktiv dialog mellom Cicero selv og hans bror [[Quintus Tullius Cicero]], hvor forfatteren selv fører ordet det meste av tiden.

Cicero drøfter ulike typer tegntyding: den åpenbarte eller ''insprirerte'' typen (latin ''furor'', gresk ''mania'', galskap), særlig drømmer, og den typen som fremkommer gjennom ulike former for tolkning, via en [[haruspex]], ''[[extispicium]]'' (lesing i dyrs innvoller), [[augur]]er, [[astrologi]] eller andre [[orakel|orakler]].

I den første av bøkene forsvarer Quintus tegntyding, i tråd med sitt [[stoisme|stoisk]]e livssyn, mens bok II inneholder forfatterens tilbakevisning av fenomenet, basert på hans platonske ståsted. Verket er en av primærkildene til kunnskap om [[romersk religion]]. Det inneholder også deler av en dikt som Cicero skrev om sin egen tid som [[romersk konsul]].

== Referanser ==
{{Wikisource-språk|en|On divination|''On divination''}}
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bøker fra antikkens Roma]]
[[Kategori:Romersk religion]]
[[Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter]]