Vis kilden til Om Opplendingenes konger

{{Sagalitteraturens sjangre}}
'''Om Opplendingenes konger''' er en kort saga om den norske delen av den såkalte [[Ynglingeætten]]. Sagaen består av to korte kapitler på litt over én bokside, og er gjengitt i [[Hauksbok]].<ref>Hauksbok:456-457</ref> ''Om Opplendingenes konger'' finnes ikke i andre håndskrifter. Forfatteren er ukjent, men han har trolig hatt en felles kilde med [[Snorre]]. ''Om Opplendingenes konger'' fremstår som en forenklet og kort versjon av Snorres langt mer kjente [[Ynglingesaga]], men man tror ikke Snorre er kilden for forfatteren av ''Om Opplendingenes konger''.<ref>Innledning til Hauksbok: LXXXVIII</ref> Snarere ser det heller ut til at ''Om opplendingenes konger'' er noe eldre enn Snorres Ynglingesaga.<ref>Krag (1990): 191</ref>

== Sammendrag ==
''Om Opplendingenes konger'' handler om Ynglingenes konger fra [[Olav Tretelgja]] til [[Ragnvald Heidumhære]]. 
Olav Tretelgja bodde i [[Värmland]], og hans kone Sølva var søster til Sølve den gamle fra [[Solør]]. Olav og Sølva hadde to sønner, og den ene, [[Halvdan Kvitbein]], ble konge i Solør etter onkelen Sølve. Slik kom ynglingeætten til [[Norge]]. Halvdan ble gift med Åsa, datter av Øystein Illråde fra [[Hedmark]]. De hadde to sønner, Gudrød og [[Øystein Halvdansson|Øystein]]. Halvdan døde på [[Toten]] og ble hauglagt på Hedmark.<ref>Om Opplendingenes konger: kapittel 1</ref>


Halvdans sønn Gudrød var konge i Hedmark etter faren, mens den andre sønnen, Øystein var konge på [[Romerike]]. Øystein giftet seg med datteren til Eirik Agnarsson, konge i [[Vestfold]], men døde da han falt over bord på skipet sitt. Øysteins sønn het [[Halvdan den milde|Halvdan]], og ble kalt den milde og matille, fordi han gav mennene sine mye gull, men sultet dem på mat. Halvdan var gift med Liv, datter av kong Dag fra [[Vestmar]]. Halvdan døde av sykdom i Vestfold, og ble hauglagt der. Halvdans sønn het [[Gudrød Veidekonge|Gudrød]], og han ble gift med [[Åsa Haraldsdatter|Åsa]] fra [[Agder]]. De hadde sønnen [[Halvdan Svarte|Halvdan]]. Åsa fikk Gudrød drept fordi han tidligere hadde drept Åsas far Harald og bror Gyrd. Tidligere hadde Gudrød vært gift med Alvhild, og de hadde sønnen [[Olav Geirstadalv Gudrødsson|Olav Geirstadalv]]. Da Gudrød ble drept, tok Olav kongedømmet etter sin far. Han hersket over Vestfold og [[Grenland]], og han døde på Geirstad og ble hauglagt der. Olavs sønn var [[Ragnvald Heidumhære|Ragnvald]], han var konge i Grenland etter sin far. Om ham diktet [[Tjodolv fra Kvine]] kvadet [[Ynglingatal]], om kongene som nedstammet fra [[Frøy|Yngve-Frøy]] i Sverige, og fra hans navn ble etterkommerne kalt ynglinger.<ref>Om Opplendingenes konger: kapittel 2</ref>

== Andre versjoner ==
Andre versjoner av fortellingen i ''Om Opplendingenes konger'' finnes som nevnt i Snorres Ynglingesaga, den første sagaen i sagasamlingen [[Heimskringla]]. Denne er mye lengre og starter med de [[norrøne]] [[Norrøn mytologi|gudene]] [[Odin]] og Frøy og fortsetter tretti slektsledd frem til Ragnvald Heidumhære, mens Om Opplendingenes konger bare dekker syv generasjoner. En annen variant finnes i den [[Latin|latinske]] sagaen [[Historia Norvegiæ]]. Denne dekker en like lang periode som Ynglingesaga, men er mye enklere og går over knappe to sider.<ref>Historia Norvergiæ: 27-28</ref> Versjonen i Historia Norvegiæ er sannsynligvis den eldste av de eksisterende kildene, mens Ynglingesaga er den yngste.<ref>Krag (1990): 191</ref> I [[Are Frode|Are Frodes]] [[Islendingabok]] finnes også en variant i form av ren oppramsing av forfedre fra Yngve-Frøy til og med Are selv, som hevdet å være hans etterkommer.<ref>Islendingabok: kapittel 12</ref> 


== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*[http://www.septentrionalia.net/etexts/hauksbok.pdf Hauksbók] på norrønt med innledning på dansk, PDF-versjon hos Septentrionalia.net
*Historia Norvegia. I: ''Norges Historie, Historien om de gamle norske kongene, Historien om danenes ferd til Jerusalem''. Oversatt av Astrid Salvesen, Aschehoug, Oslo 1990
*[http://www.heimskringla.no/wiki/%C3%8Dslendingab%C3%B3k Islendingabok] på norrønt og dansk hos [[Heimskringla.no]]
*Krag, Claus: «[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015020581004_001 Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen]». I: ''[[Collegium Medievale]]'' (3), 1990. s. 179-195
*[http://www.heimskringla.no/wiki/Om_Opl%C3%A6ndingernes_Konger Om Opplendingenes konger] i dansk oversettelse hos [[Heimskringla.no]]

[[Kategori:Kongesagaer]]