Redigerer Oluf Pedersen Maaneskiold

{{Infoboks biografi}}
'''Oluf Pedersen Maaneskiold''' (ca. 1570–1608) var en norskfødt adelsmann som var lensherre på Vardøhus 1601–1608.

Oluf var sønn av hoffjunker Peder Knudsen til Odsnæs og Bodil Lauridsdatter Green. I 1581 kom Oluf Pedersen Maaneskiold (Måneskiöld) på skole i Frederiksborg, i 1585 i Roskilde, i 1586 Sorø og i 1589 ble han immatrikulert ved Universitetet i Rostock.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Maaneskiold|publikasjon=Dansk Adels Aarbog|url=https://dis-danmark.dk/bibliotek/911052.pdf|dato=1903|forfattere=Hiorth-Lorenzen og Thiset|sider=300}}</ref>

== Slekt ==
Hans faster, Sigrid Knudsdatter Måneskiöld, er ikke nevnt i [[Danmarks Adels Aarbog]], men hun var også (som Peder var en sønn) en datter av Knud Jude Måneskiöld (ca. 1500 Orresholm i Norge–1567 Arlösa), som 1549 var landsdommer i Sønder Halland og 1563 tilforordnet proviantmester samme sted, og Anne Pedersdatter Romel (1505 Halland–etter 1532 Olsnäs, Stenkyrka, Tjörn), som DAA feilaktig kaller «Pedersdatter Haar». Og denne Anne Pedersdatter Romels datter, Sigrid Knudsdatter Måneskiöld (født i Arlösa), ble gift med Peder Herlogson Kalips (1494 Torsnes–1564 Sarpsborg), [[lagmann]] i Oslo, som i sitt andre ekteskap med Gyrid Olausdatter Holter (1484 Holter, Nes, Romerike–1544), ble far til [[Norges rikes kansler]] 1565–1567, Oluf eller [[Oluf Kalips|Olav Pedersen Kalips]] (ca. 1520–1592 Tose setegård, Torsnes), som første gang ble gift med Birgitte Ivarsdatter Jernskjegg (1536 Hedmark–1566) og andre gang med Inger Jørgensdatter Litle til Tose (+ ca. 1621). I 1567 ble Oluf Kalips etterfulgt av danske Johan Venstermand (+ 1587) som Norges rikes kansler. Antagelig var dog Kalips visekansler fra 1561 til han ble utnevnt til midlertidig kansler i 1565. Helge Kongsrud skriver i «Det norske kanslerembedet» av 2011 på s. 112: «Torkel Halvorsen Aschehoug nevner videre at kansleren (fortsatt) skulle ‘lede Retspleien i Landet’, og han henviser til ''instruks'' for kanslervikar Olaf Kalips fra 22. mai 1565».

== Virke ==
I 1595 ledsaget han admiral [[Børge Trolle]] til Kola (Malmis), i den eskadren som ble utsendt av [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]s formynderregjering for å forhandle med innbyggerne på Kola.<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1952|tittel=Norsk biografisk leksikon|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700032|side=10–11}}</ref>

Omkring det 16. århundreskiftet reiste han sammen med kansellisekretær, senere riksråd, Niels Krag, rundt i Finnmark for å dokumentere [[sjøsamer|sjøsamenes]] manntall. Dokumentasjonen fikk stor betydning i samtiden og for nåtidens kjennskap til sjøsamenes utbredelse og økonomiske forhold.<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1960|tittel=Vardøhus festning 650 år|forlag=Generalinspektøren for Kystvernartilleriet|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091800022|side=42–43}}</ref>

I 1601 ble Oluf forlent med ''Vardøhus Slot og Len og Finnmarken'', men allerede våren 1608 døde han. Han ble etterfulgt som lensherre av Klavs Kagge.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Maaneskiold}}
[[Kategori:Lensherrer]]