Redigerer Olsok

[[Fil:Olsokdagene.jpg|thumb|upright|Festivalstemning foran blomsterkorset og [[Olavsstøtta]] på Stiklestad under olsokdagene i juli 2013. Blomsterbedet er formet som [[Verdal]]s kommunevåpen.{{byline|[[Stiklestad Nasjonale Kultursenter]]}}]]
'''Olsok''' (fra [[norrøn]]t ''ólafsvaka'') er feiringen av [[Olav den hellige]]s dødsdag [[29. juli]].

Olsok er opphavelig høytidsaftenen før olavsdagen 29. juli. Dette er tilsvarende som for [[sankthans|jonsok]] ([[23. juni]]), til minne om [[døperen Johannes]]. Olav den hellige falt i [[slaget på Stiklestad]] 29. juli [[1030]], og dermed skulle olsok være kvelden 28. juli og natt til 29. juli. Etter hvert har olsok kommet til å bli brukt om selve olavsdagen den 29. juli. Dagen er markert med en øks på [[primstav]]en.<ref name=snl>{{kilde www|url=https://snl.no/olsok |tittel=Olsok |utgiver=Store norske leksikon |dato=2019-8-1 |besøksdato=2020-12-18}}</ref>

== Historie ==
Før [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] var olsok en av de viktigste helgenfester i Norge, og på grunn av Olavs spesielle posisjon i [[Norges historie]] ble dagen bevart som en nasjonal festdag også etter reformasjonen.

I moderne tid har dagen i [[den katolske kirke]] i Norge status som [[høytid]], det vil si en dag hvor det er obligatorisk å feire [[messe]] for Olav den hellige. I andre land feires samme dag festen for [[Marta av Betania]]. Dagen feires også av [[den ortodokse kirke|ortodokse kirker]] i Norge.

Siden 1928 har olsok vært [[Norges offisielle flaggdager|offisiell flaggdag]] i Norge.<ref name=snl/>

Olsok feires også med [[Stiklestad|Olsokdagene på Stiklestad]], [[Olavsfest|Olavsfestdagene i Trondheim]], [[Olavsdagene (Sarpsborg)|Olavsdagene i Sarpsborg]] og med olsok-feiring i [[Tolga]]. ''[[Spelet om Heilag Olav]]'', et historisk friluftsteater som siden 1954 har blitt spilt under Olsokdagene på Stiklestad, har også blitt kalt ''Olsok-spelet''. [[Nordland Musikkfestuke]] ble fra 1980 fram til 1989 kalt Olsokdagene i Bodø.

== Gjenopplivingen ==
Olsok var en viktig festdag i den katolske kirke, men ble avskaffet som helligdag ved reformasjonen.{{tr}} Arbeidet med å gjenreise festdagen ble påbegynt i 1843, da den katolske kirken gjenetablerte seg i Norge. Også [[Henrik Wergeland]] i ''[[Lillehammer Tilskuer]]s'' og redaktør [[Aasmund Olavsson Vinje]] i ''[[Dølen]]'' var positive til feiring, men kirken så ingen grunn til å gjenoppta en fest for en katolsk [[helgen]].<ref name=VG1>{{kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/e1KR6K/olsok-nasjonaldag |tittel= Yngve Kvistad: «Olsok - nasjonaldag» |utgiver=Verdens Gang |dato=2003-02-25 |besøksdato=2020-12-18 |kommentar=Krever abonnement}}</ref> I en tale på [[Stiklestad]] i 1882 argumenterte [[Bjørnstjerne Bjørnson]] for  [[Unionsoppløsningen|unionsoppløsning]] fra Sverige og trakk paralleller til Olav den helliges kamp mot fiendene.<ref>{{kilde www| url=http://virksommeord.no/tale/102/ |tittel=Bjørnstjerne Bjørnson: Selvstændighedens Æresfølelse |utgiver=Virksomme ord |besøksdato=2020-12-18}}</ref>  Men et forsøk på å gjeninnføre olsok ble nedstemt i 1893.<ref>{{kilde www| url=https://www.norgeshistorie.no/studere-fortid/historie-i-bruk/2004-bruken-av-olav-den-hellige-i-moderne-norsk-historie.html |tittel=Bruken av Olav den hellige i moderne norsk historie |utgiver=UiO |besøksdato=2020-12-18}}</ref>

Forsommeren 1897 tok Bjørnson og [[Christopher Bruun]] likevel initiativ til å gjenreise olsokfeiringen. Bjørnson kalte den «vår store nasjonale kirkedag». Trondheim feiret sitt 900-årsjubileum denne sommeren og hadde etter ønske av kong [[Oscar II]] lagt den offisielle jubileumsdagen til den datoen da Oscar var blitt kronet i [[Nidarosdomen]], 18. juli. Forslaget om å legge jubileet til olsok ble avvist av kongen, som truet med å utebli hvis feiringen ble flyttet. Dette ble oppfattet som at svenskekongen satte seg opp mot Olav den hellige. [[Venstre]]s parole om samling den 29. juli lød: «Vi følger heller Olav død enn Oscar levende!»<ref>{{kilde www| url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26625/ArneAlsvik_master.pdf?sequence=3&isAllowed=y |tittel=Stiklestadmyten (Masteroppgave) |utgiver=Arne Hveem Alsvik |besøksdato=2020-12-18| kommentar=s. 24}}</ref>

Bjørnstjerne Bjørnson skrev i avisen ''[[VG|Verdens Gang]]'' at den store festdagen måtte være 29. juli, selve olsokdagen, og at Trondheim bystyre selv burde fastsatt datoen. Kong Oscar skulle ha sagt at han kom til å være i [[Uppsala]] 29. juli.<ref name=VG1/> Dette stemte ikke, og Bjørnson oppfordret dermed til samling på [[Ilevollen]] 29. juli. Kong Oscar nedla forbud, men stevnet gikk av stabelen likevel.<ref name=HAB/>

Stevnet på Ilevolen samlet 6000 deltakere i folketoget. Titusenvis møtte frem da Bjørnson holdt tale om olsokdagen: «''Protestantismen har havt sin Mening med at forkorte'' Olav, ''og den Bondeforgudelse, vi har gaat igjennem, og som i Grunden intet andet var end Selvopholdelsesdrift, og derfor gjorde mer godt enn ondt - den forledede mange til at ta Parti for Bøndene mot Kongen. Men det er omtrent som at ta Parti med Jøderne mot Jesus. Olav Haraldson som var det Nye, Kulturbæreren - i hans Retfærdighet og Død skulde de andre fornyes.''»  Bjørnson fjernet ikke den kristne siden av Olav, men gjorde Norges selvstendighet til uttrykk for kristenplikten: «Saa hørte han og vi sammen i dag, hvorledes Olav Haraldsson levde og døde for dette Folks Selvstændighed, at deri saa han sin kongelige Kristengjerning». Tanken om at Hellig-Olav ofret seg for landet, er tydelig slik Bjørnson sa det: «At han blev Folkets Helgen, faldt af sig selv».<ref name=HAB>{{kilde www| url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/59220/Masteroppgave---Helene-Alice-Bruun--.pdf?sequence=1 |tittel=Nasjonalreligiøsitet i Norge mellom 1850 og 1950 (Masteroppgave) |utgiver=Helene Alice Bruun |besøksdato=2020-12-18 |kommentar=s. 56}}</ref>

Talen ble trykt i sin helhet på avisenes forsider.<ref name=VG1/> [[Johan Halvorsen]] satte melodi til Bjørnsons «Salme på Olavsdagen».<ref>{{kilde www| url=https://www.nb.no/nbsok/nb/377f10bfa946471e1e24bda4b703f0dc#0 |tittel=Salme på Olavsdagen - noter |utgiver=Nasjonalbiblioteket |besøksdato=2020-12-18}}</ref> [[Per Sivle]] mente at norsk identitet ikke kunne ses adskilt fra Olavs-tradisjonen, og han ble hyllet ved åpningen av den nyrestaurerte [[Håkonshallen]] i Bergen til olsok 1898.<ref>{{kilde www| url=https://books.google.no/books?id=tgwYDAAAQBAJ&pg=PT230&lpg=PT230&dq=bj%C3%B8rnson+olsok+nasjonaldag&source=bl&ots=nPvM0F8JXk&sig=ACfU3U1HpUjk3fLshtLH-rzy92UdR3kIxw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiM_5q0l83qAhVT6qYKHaIDApYQ6AEwAnoECAoQAQ#v=onepage&q=bj%C3%B8rnson%20olsok%20nasjonaldag&f=false |tittel=Norge er større enn vi tror |utgiver=Ernst Baasland |besøksdato=2020-12-18 | kommentar=Google Books}}</ref><ref>{{kilde www |url=http://www.vossestrand.no/merkesmenn.htm?DID=680 |tittel=Per Sivle - fremste merkesmannen på Vossestrand |utgiver=Vossestrand Sogelag |4= |dato=2014-12-8 |besøksdato=2020-12-18 |arkiv-dato=2020-07-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200714165917/http://www.vossestrand.no/merkesmenn.htm?DID=680 |url-status=yes }}</ref>

På 900-årsminnet for slaget på Stiklestad i 1930 var det skrevet en egen festkantate.<ref>{{kilde www | url=https://www.nrk.no/kultur/1905-feiring-med-hellig-olav-1.861218 |tittel=1905-feiring med Hellig Olav |utgiver=NRK |dato=2004-7-25 | besøksdato=2020-12-18}}</ref> [[Haakon VII|Kong Haakon]] var festtaler, mens biskopene skal ha fryktet et katolsk kupp.<ref>{{kilde www| url=https://www.vl.no/kultur/fryktet-katolsk-kupp-i-slaget-om-stiklestad-1.1460939 |tittel=Fryktet katolsk kupp i slaget om Stiklestad |utgiver=Vårt Land |dato=2019-4-4 |besøksdato=2020-12-18}}</ref> Hele {{formatnum:42000}} møtte frem til gudstjenesten, den største folkelige manifestasjon i det moderne Norge.<ref name=VG1/>

Under andre verdenskrig tok [[Nasjonal Samling]] over olsokfeiringen.  Dagen ble markert på samme måten som [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]], med norske flagg, korpsmusikk, hurrarop, bunader, marsjering og sang.<ref>{{kilde www | url=https://www.innherred.no/nyheter/2016/07/31/NS-historien-kan-sette-resten-i-skyggen-13112054.ece |tittel=- NS-historien kan sette resten i skyggen |dato=2016-7-31 | utgiver=Innherred | besøksdato=2020-12-18}}</ref> I 1941 holdt [[Gulbrand Lunde]] tale ved olsok-feiringen. Hans vinkling var å fremheve Olav den helliges kamp mot Danmark og referere til kong Haakon som «danskeprinsen». Videre sammenlignet han Olavs nedrivning av [[London Bridge]] med de nordmenn som i 1941 «slutter forbund med jødene i London».<ref>{{kilde www| url=http://virksommeord.no/tale/322/ |tittel=Gudbrand Lunde: Olsok |utgiver=Virksomme ord |besøksdato=2020-12-18}}</ref>

Assosiasjonene til Nasjonal Samling og bruken av olavskulten førte til en slutt på den brede folkefeiringen av olsok etter krigen.<ref>{{kilde www| url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/59220/Masteroppgave---Helene-Alice-Bruun--.pdf?sequence=1 |tittel=Nasjonalreligiøsitet i Norge mellom 1850 og 1950 (Masteroppgave) |utgiver=Helene Alice Bruun |besøksdato=2020-12-18 |kommentar=s. 3}}</ref>  Først i 1954, da ''Spelet om Heilag Olav'' ble oppført første gang, begynte en gjenoppliving av olsokfeiringen.<ref name=VG1/>

== Se også ==
* [[Ólavsøka]] i Tórshavn («olavsvaka, olavsfesten»), Færøyenes nasjonaldag og olsok
* [[Sankthans|Jonsok]] (sankthans), 23. juni, til minne om døperen Johannes
* [[Vesle olsok]]  (lille-olsok eller olavsmesse), 3. august
* [[Syftesok]], katolsk merkedag 2. juli til minne om Svithun av Winchester

== Referanser ==
<references />
{{Olavssagaene}}
{{Norges offisielle flaggdager}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristne høytider]]
[[Kategori:Norske merkedager]]
[[Kategori:Juli]]