Redigerer Oljeteknologiindustrien

'''Oljeteknologiindustrien''', også kalt oljeservice- eller leverandørindustrien, er en næringsgruppering som består av selskaper som leverer ulike [[Petroleum|olje- og gassrelaterte]] produkter eller tjenester til [[Oljeselskap|operatørselskaper]] eller andre oljeteknologiselskaper. Oljeteknologiindustrien er Norges største fastlandsnæring, og landets største eksportnæring etter [[Petroleum|olje og gass]].<ref name="Rystad 2012">Rystad Energy 2012: Internasjonal omsetning fra norske oljeserviceselskaper. [http://www.regjeringen.no/upload/OED/Rapporter/Rapport_Rystad-Energy_Internasjonal-omsetning-fra-norske-oljeserviceselskapert.pdf] hentet den [[30. november]] [[2012]]</ref>

==Den norske oljeteknologiindustrien==
Den norske oljeteknologiindustrien omsatte for 361 milliarder kroner i 2011, hvilket gjør næringen til Norges største fastlandsbaserte [[industri]].<ref name="Rystad 2012" /> Av den totale omsetningen, ble 42 prosent omsatt utenfor Norge. Dermed er oljeteknologiindustrien Norges største eksportnæring etter eksport av olje og gass.<ref name="Menon februar">Menon, februar 2012. Eksport fra norske regioner - hvorfor så store forskjeller [http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Rapporter/Rapporter_2012/Endelig_eksport_februar.pdf] hentet den [[30. november]] [[2012]]</ref>.

Oljeteknologiindustrien består av 4 000 bedrifter som leverer [[Produkt (økonomi)|produkter]] og [[tjeneste]]r innen alt fra [[seismikk]], boreutstyr og undervannsteknologi til fabrikasjon, maritim industri og oljevernutstyr. Det selskapene har til felles er at de leverer løsninger til norsk og internasjonal [[petroleumsindustri]], og bedriftene er regnet for å være kompetanse- og kapitalintensive.<ref name="Rystad 2012" /><ref name="menon april">Menon, april 2012. Totale sysselsettings- og skatteeffekter av petroleumsvirksomhet i Norge - utsikter til fremtidig vekst [http://menon.no/upload/2012/06/11/sysselsettings-og-skattevirkninger-av-petroleumsvirksomheten-endelig-rapport-pptx.pdf]{{død lenke|dato=august 2017|bot=InternetArchiveBot}} hentet den [[30. november]] [[2012]]</ref>

Blant de største selskapene finner vi riggselskaper og skipseiere som [[Seadrill]], [[Fred. Olsen Energy]], DOF, [[Farstad Shipping]] og [[Solstad Offshore]]. I tillegg kommer store offshore og maritime utstyrsleverandører som [[National Oilwell Varco]], [[Aker Solutions]], [[Aibel]], [[FMC Technologies]], [[Kongsberg Gruppen]] og Rolls-Royce Marine.<ref name="Rystad 2012" />

===Sysselsettingen===
[[Industri]]en består i dag av 190 000 [[ansatt]]e. Dette inkluderer både de som direkte leverer til [[Oljeselskap|operatørselskapene]], og underleverandører til disse selskapene igjen. Til sammenligning arbeidet det 23 000 mennesker i [[Oljeselskap|operatørselskapene]] i [[2012]].<ref name="menon april"/> Aktiviteten i industrien er spredd over hele landet, og det er bosetning knyttet til industrien i 424 av 429 [[kommune]]r. Noen av industriens  største og viktigste kompetansearbeidsplasser ligger på steder som Fosnavåg, Ågotnes, Ålesund, Kongsberg og i Agder.<ref name="menon april"/>

Lønnsnivået i industrien er høyt. Gjennomsnittlig lønnskostnader inkludert avgifter har økt fra i overkant av 400 000 til i overkant av 800 000 i 2010. I samme periode har gjennomsnittslønnen i norsk næringsliv økt fra i overkant av 300 000 til nær 500 000.<ref name="menon april" /> Som følge av den høye [[verdiskapning]]en er også samfunnsbidraget fra industrien betydelig. Oljeteknologiindustrien bidro med 130 milliarder kroner i skatter og avgifter i 2010. Av disse var 85 milliarder kroner skatter og avgifter fra bedrifter, mens de resterende 45 milliardene kom fra arbeidstakere.<ref name="menon april" />

===Omsetning og verdiskapning===
Av industriens totale omsetning på 361 milliarder kroner, var 152 milliarder omsatt utenlands i 2011. Dette er mer enn en firedobling på ti år, og andelen internasjonal omsetning har samtidig økt fra 29% til 42%.<ref name="Rystad 2012" />

[[Verdiskapning]]en per ansatt i oljeteknologiindustrien var 1,3 millioner kroner i 2010. Dette er femti prosent høyere enn i næringslivet for øvrig. For ti år siden var situasjonen annerledes. Da var [[verdiskapning]]en per ansatt i denne industrien lavere enn i næringslivet for øvrig.<ref name="menon april"/>

===Konkurransedyktighet===
Norsk oljeteknologiindustri er i dag internasjonal konkurransedyktig, og rangeres på lik linje med industrien i [[Storbritannia]] og [[Houston]].<ref>Menon, januar 2011. Ære være -  vurdering av offshore leverandørindustris bidrag til økt ressursutnyttelse på norsk sokkel  {{kilde www |url=http://menon.no/upload/2011/10/04/revre_oed_endeligrapportjanuar2011.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121115020021/http://menon.no/upload/2011/10/04/revre_oed_endeligrapportjanuar2011.pdf |arkivdato=2012-11-15 }} hentet den [[30. november]] [[2012]]</ref> Markedsandelen innen viktig markedssegmenter er høy. Som eksempel kan det nevnes at den globale markedsandelen innen boreutstyr er på 90 prosent, mens markedsandelen innen [[seismikk]] og subseautstyr er på 50 prosent.<ref name="Rystad 2012" />

Petroleumsressursene finnes i stadig større grad [[offshore]], på større havdyp og i mer krevende farvann. Dette har vært en viktig faktor bak omsetningsveksten, og den økende etterspørselen etter norske [[rigg]]er og ulike service-skip. Som en konsekvens av dette har også markedet for [[verft]]ene som bygger disse enhetene og deres utstyrsleverandører utviklet seg positivt.<ref>Boston Consulting Group, november 2012. Kapasitet i den norskbaserte leverandørindustrien [http://www.regjeringen.no/upload/OED/pdf%20filer/Rapporter/Kapasitet_i_den_norskbaserte_petroleumsrettede_leverandorindustrien_28-11-2012.pdf] hentet den [[30. november]] [[2012]]</ref>. Det er anslått at investeringsbehovet i petroleumsindustrien vil tredobles frem til 2030, fra 350 milliarder [[USD]] til 1000 milliarder [[USD]]. Behovet for investeringer i den globale oljesektoren forventes å tredobles frem mot 2030, fra 350 milliarder [[USD]] til 1 000 milliarder [[USD]]. Veksten er ventet å være størst innen subsea og flytende produksjon.<ref>Rystad Energy, 2011: Intsok Annual Market Report (2012-2015).</ref>

===Klynger===
Helt siden det norske [[petroleumsindustri]]en startet for 40 år siden, har det vært et mål for myndighetene å bygge opp en sterk norsk oljeteknologiindustri. Mange av disse bedriftene er organisert gjennom klyngeprogrammet [[Norwegian Centre of Expertise]] (NCE) som er eid av [[Innovasjon Norge]], [[Forskningsrådet]] og SIVA. NCE er et klyngeutviklingsprogram for miljøer utpekt som ekspertisesentre i [[Norge]] innen forskjellige tekniske fagfelter.

*[[NCE Maritime]]: Den maritime klyngen på Møre er blant de få komplette maritime klyngene i verden. Et tett samarbeid er en viktig årsak til at omsetningen er doblet siden 2005, til over 50 milliarder kroner. Klyngen teller i dag over 20 000 ansatte.<ref>Møreforskning, 2011. NCE Maritime klyngeanalyse 2011 [http://www.mfm.no/db/5/2496.pdf]{{død lenke|dato=august 2017|bot=InternetArchiveBot}}hentet den [[30. november]] [[2012]]</ref>
*[[NCE NODE]]: Bedriftene i teknologiklyngen i Agder hadde ved årtusenskiftet 1 500 ansatte og omsatte for 3-4 milliarder kroner. I dag har bedriftene omkring 9 000 ansatte og en omsetning på 45 milliarder kroner.<ref>[http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3712178.ece Eksportsuksess for Leverandørindustrien], ''Aftenposten'', publisert 28.06.2010</ref> Bedriftene i NCE NODE utvikler bore-, laste/ losse/forankring- og bølgekompenseringsteknologi.
*[[NCE Subsea]]: Klyngen som er lokalisert i Hordaland, samler mer enn 130 bedrifter, kompetanseaktører og utviklingsaktører med fokus på undervannsløsninger. Klyngen har over 8 000 ansatte og omsetter for nærmere 20 milliarder kroner. 
*[[NCE Systems Engineering]]: Teknologiklyngen på Kongsberg hadde ved årtusenskiftet omkring 6 000 ansatte og en omsetning på 10 milliarder. I dag har dette økt til over 10.000 ansatte i Norge og 23 000 globalt med en samlet omsetning på over 37 milliarder kroner.

== Referanser ==
<references/>

==Kilder==
* Rystad Energy 2012, Internasjonal omsetning fra norske oljeserviceselskaper.
* Menon, februar 2012. Eksport fra norske regioner – Hvorfor så store forskjeller?
* Menon, april 2012. Totale sysselsettings- og skatteeffekter av petroleumsvirksomhet i Norge - utsikter til fremtidig vekst
* Boston Consulting Group, november 2012. Kapasitet i den norskbaserte petroleumsrettede leverandørindustrien

==Eksterne lenker==
* [http://www.nodeproject.no/  Offisielt nettsted, NCE NODE] {{Wayback|url=http://www.nodeproject.no/ |date=20121124025205 }}
* [http://www.ncesubsea.no/ Offisielt nettsted, NCE Subsea]
* [https://web.archive.org/web/20170709165822/http://www.ncemaritime.no/ Offisielt nettsted, NCE Maritime] 
* [http://nce-se.no Offisielt nettsted, NCE System Engineering Kongsberg]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Industri]]
[[Kategori:Norwegian Centres of Expertise]]
[[Kategori:Oljeservice]]
[[Kategori:Petroleumsvirksomhet i Norge]]