Redigerer Oligarki

'''Oligarki'''{{efn|fra [[gresk]] ''ὀλιγαρχία'' (''oligarkhía''), «fåmannsvelde», av ''ὀλίγος'' (''olígos''), «få» og ''αρχία'' (''arkhía''), «styre»<ref name="ordbok">[https://naob.no/ordbok/oligarki oligarki], ''NAOB''</ref><ref> [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Do%29li%2Fgos ὀλίγος], Henry George Liddell, Robert Scott, ''A Greek-English Lexicon'', hos Perseus Digital Library</ref><ref> [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Da%29%2Frxw ἄρχω], Liddell/Scott.</ref><ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Do%29ligarxi%2Fa ὀλιγαρχία], Liddell/Scott.</ref>}} er en [[styreform]] hvor den [[politikk|politiske]] makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte ''oligarker''.<ref name="ordbok"/> Det er en konseptuell form av maktstruktur der makt ligger hos et lite antall mennesker. Disse menneskene kan eller ikke kan kjennetegnes ved en eller flere egenskaper, slik som [[adel]], berømmelse, rikdom, utdanning eller bedrifts-, religiøs, politisk eller militær kontroll.

== Fåmannsvelde ==
Gjennom historien har maktstrukturer ansett for å være oligarkier ofte blitt sett på som tyranniske, og stoler på at offentlig lydighet eller undertrykkelse eksisterer. Begrepet ble først definert av [[Aristoteles]] i hans analyse av styresformene og var banebrytende for bruken av begrepet som betydning for de rikes styre.<ref>Winters, Jeffrey A. (2011): ''Oligarchy''. Northwestern University, Illinois: Cambridge University Press. {{ISBN|978-1107005280}}; s. 26–28. Sitat: «Aristotle writes that 'oligarchy is when men of property have the government in their hands... wherever men rule by reason of their wealth, whether they be few or many, that is an oligarchy, and where the poor rule, that is a democracy'.»</ref> Oligarkiet ble definert som en styresform der få har makten og styrer etter egeninteresser.<ref>{{Kilde bok|tittel = Statsvitenskapelig leksikon|etternavn = |fornavn = |utgiver = Universitetsforlaget|år = 2007|isbn = 978-82-15-01197-4|utgivelsessted = Oslo|sider = 189–190|kapittel = |redaktør-etternavn = Østerud|redaktør-fornavn = Øyvind}}</ref> Disse få makthaverne er økonomisk sterke, og styrer i henhold til sine egne økonomiske interesser. En bredere definisjon kan være at makten ligger hos dem som har den sterkeste posisjonen i samfunnet på grunnlag av rikdom, familierelasjoner, militær styrke, politisk innflytelse og/eller lignende. Visse politiske teoretikere har påstått at alle politiske styrer til en viss grad er et oligarki, uansett hva slags politisk [[styreform]] en stat har.

Et annet begrep som vanligvis brukes i dag er [[plutokrati]]. På begynnelsen av 1900-tallet utviklet [[Robert Michels]] teorien om at [[demokrati]]er, som alle store organisasjoner, har en tendens til å bli til oligarkier. I hans teori «[[Oligarkiets jernlov]]» antydet han at den nødvendige arbeidsdelingen i store organisasjoner fører til etableringen av en herskende klasse som hovedsakelig er opptatt av å beskytte sin egen makt.<ref>[[Stein Ugelvik Larsen|Larsen, Stein Ugelvik]] (1987): «Oligarkiets jernlov», i ''Lov og struktur'', Bergen: Universitetsforlaget</ref>

Et oligarki er som oftest styrt av et fåtall mektige familier, der barna blir oppdratt som arvinger av denne makten. I kontrast til [[aristokrati]] («styrt av de beste») behøver ikke makten i et oligarki å bli styrt offentlig, men fungerer ofte som et økonomisk styre bak «tronen». I et [[demokrati]] blir dette et alvorlig problem ettersom oligarkiet – i motsetning til politikerne – ikke er valgt av folket. Mange europeiske kongedømmer begynte som et oligarki, hvor familiene med makten bestemte hvem som skulle innsettes som [[monark|konger]], [[biskop]]er og lignende. Et vanlig moderne eksempel på et oligarki er når en stat styres av en [[militærjunta]]. 

==Oligarker i nyere tid==
[[File:Vladimir Putin with Boris Yeltsin-1.jpg|thumb|right|President [[Boris Jeltsin]] hilser på statsminister [[Vladimir Putin]] i 1999. Jeltsins politikk førte til økt makt til oligarker i Russland.]]
Da [[Boris Jeltsin]] overtok makten i [[Russland]] lot han en del oligarker kjøpe store deler av statens eiendommer for en symbolsk sum.<ref>Stiglitz, Joseph E. (2008): ''Globalisering som virker'', Mundus</ref> Privatiseringspolitikken var ment å gi folket eierandeler i landets industri og ressurser, men ga i stedet – med lovlige og mindre lovlige midler – noen få personer muligheten til å eie brorparten av de økonomiske verdiene som tidligere hadde vært på statlig hånd, noe som også ga de nye eierne stor politisk innflytelse.<ref>{{Kilde bok|tittel = Russisk politikk|etternavn = Jørgensen|fornavn = Jørgen Holten|utgiver = Fagbokforlaget|år = 2013|isbn = 978-82-450-0965-1|utgivelsessted = Bergen|sider = 42|kapittel = |etternavn2 = Hønneland|fornavn2 = Geir}}</ref> 

Siden [[oppløsningen av Sovjetunionen]] og [[privatisering]]en av økonomien i desember 1991, har privateide russisk-baserte multinasjonale selskaper, blant annet produsenter av [[petroleum]], [[naturgass]] og [[metall]], etter mange analytikeres syn ført til fremveksten av russiske oligarker.<ref> Scheidel, Walter (2017): ''The Great Leveler: Violence and the History of Inequality from the Stone Age to the Twenty-First Century''. Princeton University Press. {{ISBN|978-0691165028}}; [https://books.google.com/books?id=NgZpDQAAQBAJ&lpg=PP1&pg=PA51#v=onepage&q&f=false s. 51] & [https://books.google.com/books?id=NgZpDQAAQBAJ&lpg=PP1&pg=PA222#v=onepage&q&f=false 222–223].</ref> De fleste av disse er knyttet direkte til de høyest rangerte myndighetene, som [[Den russiske føderasjons president|den russiske presidenten]].<ref>Dean, Grace (11. mars 2022): [https://www.businessinsider.in/politics/world/news/who-is-alisher-usmanov-the-sanctioned-russian-billionaire-said-to-be-one-of-putins-favorite-oligarchs/articleshow/90156175.cms «Who is Alisher Usmanov, the sanctioned Russian billionaire said to be one of Putin's 'favorite oligarchs'?»], ''Business Insider India''</ref><ref>O'Keeffe, Greg (7. mars 2022): [https://theathletic.com/3163807/2022/03/07/from-uzbek-prison-to-a-billionaire-friend-of-putin-the-story-of-alisher-usmanov/ «From Uzbek prison to a billionaire friend of Putin – the story of Alisher Usmanov»], ''The Athletic''</ref>

USAs president [[Joe Biden]] advarte i en tale før sin avgang i januar 2025 mot et framvoksende oligarki i USA. Han mente at en stor ansamling  av økonomisk makt kan true demokratiske idealer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kommentar/presidentvalget-i-usa-2024/donald-trump/elon-musk/milliardar-jubel-for-politisk-makt/2-1-1767489|tittel=Nå bruker Elon Musk samme oppskrift (+)|besøksdato=2025-02-09|dato=2025-01-23|fornavn=Sverre|etternavn=Strandhagen|språk=nb|verk=DN.no}}</ref>


== Se også ==
* [[Meritokrati]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
*{{Commons category|Oligarchies}}

{{Styresett}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Styreformer]]
[[Kategori:Statsvitenskap]]
[[Kategori:Politisk terminologi]]