Redigerer Olga Bjoner

{{Infoboks biografi
| bilde = Quisling til Fornebo etter besøk hos Hitler. (8619188945).jpg
| bildetekst = Olga Bjoner, «rikskvinnefører»  i [[NS Kvinneorganisasjon]], og partitopper i [[Nasjonal Samling]] (NS) møter [[Vidkun Quisling|Quisling]]<!-- på [[Fornebu flyplass|Fornebu]] --> etter hans statsbesøk i [[Hitler-Tyskland]] i januar 1944.{{Byline|Riksarkivet}}
}}
'''Olga Bjoner''' (født [[10. desember]] [[1887]], død [[25. juni]] [[1969]]) var en norsk [[nasjonalsosialist]] med bakgrunn fra [[bondebevegelsen]]. Hun dannet det første [[bondekvinnelag]]et og var leder for [[NS Kvinneorganisasjon]] under [[andre verdenskrig i Norge]].

== Liv og arbeid ==
=== Bakgrunn ===
Olga Haaland var datter av lærer Jakob Haaland og Georgine Camilla Bendixen<ref>https://nbl.snl.no/Olga_Bjoner</ref> som var en aktiv kristen med et levende engasjement i [[Sjømannsmisjonen]]. Datteren tok [[middelskole]]eksamen med gode karakterer, også i engelsk og tysk, og var flink nok til å vikariere i lese- og ferdighetsfag ved [[Askim]] middelskole. Deretter dro hun til [[Hobøl]], der hun vikarierte ved flere skoler. Som vikar på [[Bråte skole]] bodde hun på skolen og drev også kveldsundervisning for eldre elever. Bjoner fikk ord på seg som en dyktig og engasjert lærer, og organiserte i tillegg [[piano]]undervisning og [[sangkor]]. I [[1912]] giftet hun seg med den 8 år eldre bonden på Øvre Bjoner, Jørgen Bjoner,<ref>Bjørn Steinar Meyer: ''Olga Bjoner'' (s. 11-14), forlaget Commentum, Sandnes 2017, ISBN 9788282334266</ref> farbror til den kjente [[sopran]]en [[Ingrid Bjoner]].

=== Bondekvinnebevegelsen ===
Olga Bjoner var formann i bondekvinnebevegelsen fra [[1921]] til [[1940]]. Hun startet i [[1921]] det første bondekvinnelaget. Da hun forlot bevegelsen, telte den 500 lag og 25 000 medlemmer. Bjoner var en etterspurt foredragsholder i 1930-årene og redaktør av bondepressens kvinnesider.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = 42-43}}</ref>

Da [[Peder Kolstad]] dannet [[Bondepartiregjeringen]] i [[1931]], var Olga Bjoner på tale som [[statsråd]]. Hun ville i så fall blitt den første kvinnelige statsråd i Norge. Når det ikke ble noe annet, ble det blant annet begrunnet med hennes bosted, at man kunne ikke ha både statsministeren og en statsråd fra [[Østfold]] i samme regjering.{{Tr}}

[[Betzy Kjeldsberg]] var leder for Kvinneorganisasjonenes komité for kostholdsmesser, og i mai [[1936]] ble Olga Bjoner valg til nestleder. Samme høsten skaffet hun seg en ettroms hybel i Fagerborgveien 48 i Oslo for å gjøre [[pendling|pendlerlivet]] sitt enklere.<ref>Bjørn Steinar Meyer: ''Olga Bjoner'' (s. 136)</ref> Våren etter flyttet hun til en liten leilighet i femte etasje i nybygde [[Bygdø allé]] 20. Med okkupasjonen fikk hun ønsket sitt oppfylt om leilighet øverst, i niende etasje, da engelskmannen i nr 902 rømte landet.<ref>Bjørn Steinar Meyer: ''Olga Bjoner'' (s. 189)</ref> 

I juni [[1938]] fikk hun et [[cruise]] med [[«Wilhelm Gustloff»]] til [[Lisboa]] og [[Roma]] som den første av 200 gjester og 800 andre passasjerer. [[Hitler]]s søster var også om bord: «Men hun vakte ingen større interesse,» skrev Bjoner. «Jeg tror tyskerne betrakter sin elskede fører som helt isolert fra sine nærmeste(...)Han tilhører sitt folk, ikke sin familie.»<ref>Bjørn Steinar Meyer: ''Olga Bjoner'' (s. 16) 
</ref> 

=== Virke i Nasjonal Samling ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1976-112-03A, Internationales Frauentreffen in Berlin.jpg|thumb|Bjoner (i [[bunad]]) under kvinnetreff i Berlin 1941. Videre fra venstre [[Gertrud Scholtz-Klink]], tysk «rikskvinnefører», fru Oshima, den japanske ambassadørens kone, [[Pilar Primo de Rivera]], spansk kvinnefører, og [[Olga Medici]], italiensk markise.<!-- 13 nasjoner deltok i arrangementet.-->{{byline|[[Deutsches Bundesarchiv]]}}]]
[[Fil:8. Parteitag – Hirdaufmarsch på Karl Johan. (8616650108).jpg|thumb|Bjoner og NS-ledelsen på [[Universitetsplassen i Oslo]] [[heil og sæl|hilser]] [[kvinnehirden|kvinne-]] og [[Jentehirden|jentehird]]en under «8. riksmøte» i 1942.<ref name="8. riksmøte" />{{Byline|Riksarkivet}}]]
[[Fil:Frauenhird. 10 Jähriges Jubileum. (8615512123).jpg|thumb|Olga Bjoner hilser Quisling utenfor [[Slottet i Oslo]] i forbindelse med kvinneorganisasjonens tiårsjubileum i 1944.{{Byline|Riksarkivet}}]]
{|
|[[Fil:8. Parteitag – Hirdaufmarsch på Karl Johan. (8616650394).jpg|thumb|left|På bildet står Olga Bjoner nest lengst til høyre sammen med blant andre partiføreren [[Vidkun Quisling]] og NS-ministrene [[Albert Viljam Hagelin]] og [[Gulbrand Lunde]]. Propagandafoto fra «8. riksmøte», [[Nasjonal Samling]]s partilandsmøte i Oslo i september 1942.<ref name="8. riksmøte">Jamfør søkbare digitalkopier av [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072208282''Program for Nasjonal samlings 8. riksmøte i Oslo i Oslo 25-27 september 1942''] og [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014033108014 ''NS 8. riksmøte'' (1943)]</ref>{{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]
Olga Bjoner meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] i oktober [[1940]]. Hun var propagandaleder for [[NS Kvinneorganisasjon]] (NSK) fra [[desember]] [[1940]] til [[august]] [[1941]] da hun ble landsleder, senere riksleder. Hun var redaktør for NSKs blad ''[[Heim og Ætt]]'', og var leder for [[Kvinnehirden]]. Første nummer av ''Heim og Ætt'' forelå i februar [[1942]], få dager etter at Quisling underskrev loven som forbød utgivelse av nye publikasjoner. Sekretær var [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnsons]] barnebarn Aslaug Bjørnson, men i redaksjonslokalene i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien 64]] traff man oftest [[Eystein Eggen]]s mor, [[journalist]]en Liv Eggen. Barnesidene tok Quislings kusine, [[barnebok]]forfatterinnen Eli Quisling Nordvik ([[1897]]-[[1982]]), seg av.<ref>Bjørn Steinar Meyer: ''Olga Bjoner'' (s. 233)</ref> 

Bjoner møtte første gang [[Himmler]] på landbruksmessen i [[Hamburg]] i [[1935]]. Hun traff ham igjen da hun sammen med [[Eivind Berggrav|biskop Berggrav]] deltok på en middag på [[Skaugum]] [[29. januar]] [[1941]]. [[Terboven]] var vert og sa at norske kvinner hadde for mye å si i politikken. Bjoner innvendte at kvinnene tvert om hadde for lite å si, for ellers «hadde ikke De sittet her nå. De hadde sørget for et skikkelig forsvar, så hverken tyskere eller engelskmenn hadde sloppet inn.» Dette gjorde ikke Terboven mildere stemt, mens derimot Himmler roste norske kvinner i en tale. [[20. mai]] 1941 landet han på [[Fornebu]] igjen, da den første norske [[SS]]-avdelingen avla troskaps[[ed]] til [[Hitler]] og Quisling. I lufthavnen ble han møtt av blant andre Olga Bjoner.<ref>Bjørn Steinar Meyer: ''Olga Bjoner'' (s. 211-12)</ref>

Turen i 1941 til kvinnekongressen i [[Berlin]] ble den siste Olga Bjoner tok til Tyskland.<ref>Bjørn Steinar Meyer: ''Olga Bjoner'' (s. 227)</ref>
Det synet hun hadde på kvinner som menns jevnbyrdige, var på kollisjonskurs med Hitlers, og i Tyskland var hun ikke velkommen lenger.

=== Kvinnenes hjelpekorps ===
Hun bygde i [[1944]] opp og ledet det militært pregede [[Kvinnenes hjelpekorps]] (KHK)<ref>https://dutchmilitaria.com/product/norway-wwii-kvinnenes-hjelpekorps-armband-extremely-rare/</ref> for å komme arbeidsmobilisering av norske kvinner i forkjøpet. Det ble klaget over forholdene for kvinner utskrevet til arbeid ved tyske [[forlegning]]er. Bjoner ville ha igjennom at kvinnene fikk bo med skikkelige sanitære forhold, atskilt fra soldatenes forlegninger, med skikkelige fellesrom og egne ledere, uten innblanding fra de tyske oppdragsgiverne. Etableringen av KHK gikk tregt med sterk motstand fra tysk side. Etter et halvt år løsnet det, da Bjoner fikk støtte fra [[Christian Astrup]]. Regelverket kom på plass, ble oversatt til tysk og distribuert. Den første leiren ble opprettet på [[Tromøya]] med praksis og utdannelse av KHK-ledere. Etterhvert kom det også leire i [[Våler]], [[Hønefoss]], [[Horten]] og [[Førde]] i [[Sunnfjord]]. Forsinkelsene rundt prosjektet gjorde at de tyske soldatene selv måtte vaske, koke og sy. Både ''[[Wehrmacht]]'' og [[Organisation Todt]], som var vant med å kunne utskrive folk til [[tvangsarbeid]] i [[Polen]], Norge og andre tyskokkuperte områder, så med stigende forbitrelse på Olga Bjoner og forlangte henne fjernet. Hun fikk også ''Einsatzstab'' mot seg (disse organiserte samarbeidet mellom NS og tyskerne). Bjoner fikk bli, og gikk inn i saken ved [[Christiania Seildugsfabrik]], dit kvinner var blitt innkalt av [[Nasjonal Arbeidsinnsats]]. For dette fikk de en ukelønn på mellom 22 og 35 kroner, som ingen i praksis kunne leve på. Fabrikkledelsen ville heve lønnen, men nazi-myndighetene hadde satt seg imot. Bjoner gikk også inn i saken på [[Akershus festning]], der kvinner var satt til syarbeid. Arbeidsforholdene ble beskrevet som kriminelle, og kommandant Gudas ble forlangt fjernet. Quisling sende sin [[adjutant]] som støtte til Bjoner, da hun i full uniform troppet opp på Akershus. Terboven ble rasende, men kommandant Gudas ble hjemsendt til Tyskland, selv om han aldri rakk hjem, ettersom skipet «Westphalen» gikk på en driv[[mine]] utenfor [[Gøteborg]], og Gudas var blant de som omkom.<ref>Bjørn Steinar Meyer: ''Olga Bjoner'' (s. 296-98)</ref>  

Tyskerne beslagla nesten alle leilighetene i Bygdø allé 20 der Olga Bjoner bodde. Hun ble nabo med [[Siegfried Fehmer]], [[Heinrich Fehlis]] og [[Wilhelm Rediess]], som snart gjorde eiendommen beryktet som et nazireir med fyll og bråk. Bjoner uttalte at hun «for sitt navn og ryktes skyld» ikke lenger kunne bo der, men først tidlig i 1945 kunne [[fylkesfører]] Rolf Holm anvise henne annen bolig, en fireroms i [[Halvdan Svartes gate]] 2, et fredelig strøk med [[David Monrad Johansen]] som nabo.<ref>Bjørn Steinar Meyer: ''Olga Bjoner'' (s. 271)</ref> 

Bjoner var i likhet med flere andre kvinner i ledelsen av [[NS Kvinneorganisasjon]] uenig i Hitlers syn på kvinnen. Der Hitler og den tyske nasjonalsosialismen fremhevet hjemmet som kvinnens verden, mente Bjoner at kvinner måtte være politisk aktive. Bjoner var en type [[kvinnesak]]skvinne som ikke var uvanlig på [[borgerlig]] side før [[andre verdenskrig]].<ref>[http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=24381 «Kvinner som svek»] {{Wayback|url=http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=24381 |date=20131110100802 }}, artikkel fra Kilden, informasjonssenter for kjønnsforskning</ref>

Olga Bjoner ble av både NS-medlemmer og [[jøssing]]er spøkefullt kalt «riksrøya».<ref name="nbl">[http://nbl.snl.no/Olga_Bjoner Biografi i ''Norsk biografisk leksikon'']</ref> I [[Per Kvist]]s [[nidvise]] ''Ti små [[jøssing]]er'' er Bjoner eneste kvinne: 
:Sju små jøssinger møtte hver si [[heks]]. 
:Én møtte Olga Bjoner -
:så var de bare seks.<ref>Bjørn Steinar Meyer: ''Olga Bjoner'' (s. 219)</ref> 
|}
=== Landssvikdommen ===
Olga Bjoner fikk i [[landssvikoppgjøret]] etter andre verdenskrig seks års [[fengsel]], et erstatningskrav på 15 000 kroner og ti års rettighetstap. Det siste medførte at hun ikke fikk stemme ved valg, fikk ikke mulighet til å inneha offentlig stilling og kunne ikke drive en bedrift som trengte offentlig [[konsesjon]]. [[Aktor]] nedla påstand om 12 års fengsel, men dette ble redusert grunnet alder og sykdom. Hun hadde i tillegg tilbragt 720 døgn i [[varetekt]].

Hun opplevde både å bli trakassert og sjikanert i [[Bredtveit fengsel]], noe som brøt henne ned helsemessig.<ref name="nbl" />

[[Botsfengselet]]s lege Jon Leikvam<ref>Jon Leikvam – lokalhistoriewiki.no</ref> skrev i april [[1948]] til [[høyesterettsadvokat]] J.C. Heuch Bugge<ref> 116 (Merkantilt biografisk leksikon : hvem er hvem i næringslivet?) (runeberg.org)</ref> at det gikk sterkt inn på ham at mange ble «straffet for sin [[idealisme|idealistiske]] innstilling, særlig [[frontkjemper]]ne og ikke minst de som ytet bidrag til Frontkjemperkontoret, [[Røde Kors]]-søstre og fl.» Han følte seg delvis ansvarlig og lei seg for at han ikke kunne hindre dette.<ref>www.nsbarn.no/bohitlerstjeneste.htm</ref> I februar samme år hadde dr Leikvam undersøkt Olga Bjoner og funnet at hun led av [[myokarditt]] og ryggplager fra [[spondylose]]. Hun var også ustø, gikk med stokk, og han erklærte henne soningsudyktig.<ref>Bjørn Steinar Meyer: ''Olga Bjoner'' (s. 350)</ref> Ffengselslege Augusta Rasmussen på Bredtveit tilsidesatte dr Leikvams erklæring og avviste at Bjoner led av hjertesykdom eller [[depresjon]], og skrev at Bjoners helsetilstand på tross av gikt var «bra». Først [[11. november]] 1948 fikk sønnen Sigurd hente sin mor hjem. Da hadde hun sonet ferdig sine 1.026 dager.<ref>Bjørn Steinar Meyer: ''Olga Bjoner'' (s. 354-55)</ref>

=== Etterkrigstiden ===
Hennes [[selvbiografi]] fra 1955 er et bittert oppgjør med [[rettsoppgjøret etter krigen]].<ref name="nbl" /> Bjoner selv hadde et stort ønske om [[forsoning (kristendom)|forsoning]]. I ''[[Folk og Land]]'' skrev hun [[21. mars]] [[1952]]: «Vi som sluttet oss til NS kan gjerne innrømme at det under okkupasjonen ble begått store feil og meget urett på mange måter.» Til sin brevvenn [[pastor]] Eystein Poulsen i [[Vikersund]] skrev hun [[18. mai]]  [[1956]]: «Vist gjorde jeg feil mange ganger under okkupasjonen, meget kunne vært løst på en annen måte, jeg unnskylder ikke det, meget mer kunne jeg gjort for mine ulykkelige landsmenn, men i selve hovedsaken står jeg uten anger.» I 1956 kom lederen for troppen som arresterte henne i 1945 og ba om [[tilgivelse]], mens mange blant bygdefolket hadde snudd og fikk det beste forhold til Bjoner-familien igjen, noe som gjorde livet mye lettere for henne.<ref>Bjørn Steinar Meyer: ''Olga Bjoner'' (s. 370-71)</ref>

Bjoners bror Alf Haaland ([[1890]]-[[1964]]) var [[Milorg]]-leder, men han og søsteren forble venner livet ut. Alf bodde i [[Steinkjer]], og ble hedret som krigshelt og ridder av 1. klasse av [[St. Olavs orden]]; senere ble han tildelt en svenske [[Vasaordenen]] for sin innsats for kraftutbyggingen i begge land.<ref>Bjørn Steinar Meyer: ''Olga Bjoner'' (s. 381)</ref>

I oktober [[1967]] sto hennes siste innlegg i ''Folk og Land'', under [[overskrift]]en «Håp likevel!» I mai 1969 ble hun kjørt alvorlig syk til Askim sykehus og døde 25. juni 1969. Hun er gravlagt på Hobøl kirkegård.

== Bibliografi ==
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014080508153 Landskvindernes krav]'', propagandaskrift, medvirkende (Norges Kvinders Trykkeri, 1925).
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061108051 Kommunismen og kvinnene]'', propagandaskrift (Moss, 1941).
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061308219 ''Den Nye tid''], propagandaskrift, medvirkende (J.M. Stenersen, 1941).
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081508236 Den norske kvinne og den nye tid i Heim og Samfund]'', propagandaskrift, medvirkende (NSKs propagandaavdeling, 1941).
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012301060 ''Også vi når det blir krevet ...''] , propagandaskrift, medvirkende (Blix forlag, 1942).
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011101025 Norske røster. Inntrykk fra Tyskland]'', propagandaskrift, medvirkende (Stenersen, 1942).
* ''Mot lysere tider. Artikler og taler'', propagandaskrift, medvirkende (Viking, 1943).
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011008031 Dette har hendt. Et tidsbilde]'', selvbiografi (Eget forlag, 1955).

== Litteratur ==
* [[Meyer, Bjørn Steinar]] ''Førerkvinnen'' (biografi) [[Commentum Forlag]], 2017

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-00698P ''Husmortime. Året som gikk i våre foreninger. Av Olga Bjoner''], sendt NRK radio den 18. januar 1938.
* {{Offisielle lenker}}
* [http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=24381 Artikkel om kvinner og landssvik i Kilden] {{Wayback|url=http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=24381 |date=20131110100802 }}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Bjoner, Olga}}
[[Kategori:Personer fra Askim kommune]]
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]