Redigerer Ole Worm

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:1655 - Frontispiece of Museum Wormiani Historia.jpg|mini|Ole Worms [[kuriositetskabinett]] ''Museum Wormianum'' [[1655]].]]
'''Ole Worm''' ([[latin]]isert som '''Olaus Wormius''', født [[13. mai]] [[1588]], død [[31. august]] [[1654]]) var en [[Danmark|dansk]] [[polyhistor]] («universalgeni»), [[lege]] og [[arkeolog]]. Han var professor i flere fag ved [[Københavns Universitet|København Universitet]], utga fagbøker om historie og samlet [[kuriositetskabinett|sjeldne]] natur- og kulturgjenstander i et eget museum.

== Biografi ==
Worm var født i [[Århus]], studerte [[medisin]] ved flere europeiske [[universitet]]er, og praktiserte en periode som lege i [[England]]. 

I [[1613]] ble han utnevnt til professor ved [[Københavns Universitet]], først som ''pædagogicus'', som var den laveste rang, men etterhvert gikk han oppover i gradene til han i [[1624]] ble [[professor]] i medisin, noe han forble til sin død. Han var i flere perioder også universitetets rektor.

Ole Worm var også en engasjert oldtidsforsker, og utgav i [[1643]] ''Monumenta danica'', en samling bilder av [[Runer|runesteiner]] og runeinnskrifter. Han bygget opp et stort [[museum]], ''Museum Wormianum''. Hoveddelen av samlingen var fra mineral-, [[planteriket|plante]]- og [[dyreriket]], men det var også antikvariske gjenstander, kunstgjenstander og [[etnografi]]ka.<ref>[http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Museum_Wormianum.jpg ''Museum Wormianum''], Ole Worms Museum. Wikipedia Commons</ref> Etter hans død inngikk samlingen i det danske ''[[Kongens kunstkammer]]''. Her finner man en figur fra det gamle [[Egypt]],<ref>[http://www.kunstkammer.dk/Medallie/genstande_medallie_bla.asp?offset=10 Medallie Cabinettet] «Idolum Isidis»</ref> så vel som et [[relikvie]]gjemme i [[bergkrystall]], som Worm hadde fått i 1634 av en pasient, en svensk offiser som hadde tatt det som krigsbytte i [[tredveårskrigen]].<ref>[http://www.kunstkammer.dk/Medallie/genstande_medallie.asp?ID=239 Medallie Cabinettet] «Et stoert støche Christal med et Kaars udj»</ref>

Worm overså ikke at [[Norge]] kunne være en kilde til informasjon om fortiden. Sommeren 1626 reiste studenten Jon Skonvig på oppdrag av Worm, rundt i [[Bergen]]s stift for å registrere lokale fortidsminner. Blant annet kom han under sitt opphold i [[Jølster]] på sporet av [[Audun Hugleiksson]], selv om han beskrev ruinene av Auduns slott som «en Steenhob».<ref>[http://da2.uib.no/audun/deieldste.htm Dei eldste opplysningane] {{Wayback|url=http://da2.uib.no/audun/deieldste.htm |date=20090406113144 }}, UiB</ref>

Gjennom alle sine år som lege i [[København]] jobbet han med alle pasientgrupper, med alt fra medlemmer av kongehuset til de aller fattigste. Han utmerket seg også gjennom flere [[pest]]epidemier, da han ble igjen i byen for å pleie sine pasienter. I sin levetid opplevde Worm iallfall fem pestutbrudd i København. Først i [[1625]] fikk man en lovgivning om forholdsregler ved pestutbrudd. I det ene mistet han en datter, i et annet sin første kone Dorothea Fincke, sin far, sin søster og sin svoger Caspar Bartholin. I en senere epidemi mistet han sin andre kone, Susanne Madsdatter, enda han for sikkerhets skyld hadde sendt henne på landet. Som han skrev, han hadde «mistet min eneste Trøst i dette elendige Liv, min højtelskede Hustru». Selv døde han i [[Koleraepidemien i København 1853|epidemien]] som brøt ut i København i februar 1654. Den hadde tatt livet av en tredjedel av befolkningen på [[Bornholm]] høsten [[1653]], og nevnes første gang i København da man 24. februar 1654 registrerte Karen Lauritzdatter fra [[Ebeltoft]] død av pest 20 år gammel. Frem til midten av mai ble «stor P» (for «død av pest») bare brukt noen få ganger. Men da tok sykdommen seg opp, og raste heftig til utpå høsten. Da var også Worm død. Til sin sønn Willum skrev han 22. juli 1654 om sykdommen at den var «heftig», drepte i løpet av fire dager, og at sykdomsforløpet innebar matthet, frostrier, byller og mot slutten svarte og gustne flekker i [[hud]]en.<ref>Knudsen, Lise Gerda: «Pesten er nu begyndt at hærge her», ''Personalhistorisk tidsskrift'' 2008:2, utgitt av Samfundet for dansk genealogi og personalhistorie</ref>

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* ''Breve fra og til Ole Worm,'' I-III, oversat (fra latin) af H.D. Schepelern og Holger Friis Johansen. Kbh., 1965-68.  
* H.D. Schepelern, ''Museum Wormianum: Dets Forudsætninger og Tilblivelse.'' Aarhus 1971.  
==Eksterne lenker==
* [https://runeberg.org/dbl/19/0276.html Om Ole Worm i Dansk biografisk leksikon] 
* [http://www.kunstkammer.dk/H_R/Worm.shtml Om Ole Worm hos Kongens Kunstkammer]
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark|Arkeologi}}

{{STANDARDSORTERING:Worm, Ole}}
[[Kategori:Danske leger]]
[[Kategori:Danske arkeologer]]
[[Kategori:Danske museumsfolk]]
[[Kategori:Polyhistorer]]
[[Kategori:Antikvarer]]
[[Kategori:Ansatte ved Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer fra Aarhus]]
[[Kategori:Slekten Worm|Ole Worm]]