Redigerer Ole Martin Gausdal

{{infoboks biografi}} 
'''Ole Martin Pettersen Gausdal'''<ref>Hos Vilhelm Haffner: ''Stortinget og statsrådet 1915–1945'' omtales han som '''Ole Martinius Pettersen Gausdal'''.</ref> (født [[13. juni]] [[1860]] i [[Geiranger]], død [[21. desember]] [[1960]]) var en norsk ordfører, politiker og redaktør. I årene 1912 til 1914 satt han som redaktør for avisen ''[[Nordlys (avis)|Nordlys]]'' i [[Tromsø]], og fra 1913 til 1921 representerte han i tre perioder [[Arbeiderpartiet]] på [[Stortinget]].

Han kom fra gården Gausdal i Geiranger, fra nokså trange kår. Faren arbeidet som gårdbruker, fisker og smed. Ole Martin Gausdal var imidlertid skoleflink, og klarte å
skaffe seg friplass ved [[Tromsø Seminarium|lærerskolen i Tromsø]]. Der lærte han seg blant annet [[kvensk]], og avla eksamen i 1880.

Etter avsluttet utdanning arbeidet han en kort periode i [[Lenvik]]. Deretter jobbet han som lærer i [[Nordreisa]] i om lag ti år. Han engasjerte seg i politikken og var [[ordfører]] 1890–92.<ref name=":0">Vilhelm Haffner: ''Stortinget og statsrådet 1915–1945'', bind 1, Oslo 1949, side 248–249.</ref> Han stiftet også familie, og drev med fiske, jordbruk og handelsvirksomhet. Det tilsynelatende aktive, vellykkede livet endte brått i 1892.

Sist i september rykket kona Jensine Gausdal inn en annonse i ''Tromsø Stiftstidende'': Mannen hennes, ordføreren og handelsmannen, var død, forsvunnet etter kullseiling på havet. Han hadde dratt ut i båten med et større pengebeløp for å betale lønn til arbeidsfolk i et stenbrudd nær hjemgården. Tilbake satt enka og fem små, uforsørgede barn. Halvannet år senere ble Ole Martin Gausdal avslørt på torget i [[Trondheim]], der han drev handel. Hele «forliset» var arrangert, han hadde stukket fra økonomiske problemer og skaffet seg ny identitet. Nå ble han arrestert, ført nordover og anklaget for konkurssvik.<ref>«Paagrebet Rømling», ''Tromsø Stiftstidende'' 15. mars 1894.</ref>

Rettsforfølgelsen ble tilsynelatende kortvarig, og endte etter noen uke i varetekt. På forbausende kort tid klare Gausdal å re-etablere seg i Nordreisa. Han startet ny handelsvirksomhet, gjenopptok familielivet og fikk nye tillitsverv. Et år etter arrestasjonen ble han i 1895 utnevnt til Rikstrygdeverkets forretningsfører og kasserer i hjemkommunen. Senere ble han også herredskasserer i Nordreisa. Om «forsvinningsnummeret» ikke ble glemt, ble det åpenbart tilgitt.

I 1900 var han med på stiftelsen av Tromsø amts arbeiderparti.<ref name=":0" /> Gausdal engasjerte seg også i rikspolitikken. Fra 1903 var han varamann til Stortinget for AP. Våren 1904 møtte han en periode på tinget for stortingsmann [[John Lind-Johansen]].

I 1909 flyttet han fra Nordreisa til Tromsø og bosatte seg i [[Tromsøysund]] rett utenfor bygrensa. Der fikk han stilling som herredskasserer i landkommunen, hvor AP satt med herredømmet. I praksis jobbet han både som herredskasserer og etter hvert som en slags hjelperedaktør i ''Nordlys'', der gammelredaktøren [[Alfred Eriksen]] etter hvert trengte både avlastning og avløsning. I august 1910 ble Gausdal redaksjonssekretær. Året etter mistet han herredskassererjobben, etter at AP hadde mistet flertallet i landkommunen. Dermed kunne Gausdal vie seg fullt og helt til avisen, der han ble redaktør i 1912.

Fra borgerlig side forsøkte man å utnytte hans gamle synder mot ham. Det skjedde i 1904 da han ble varamann til Stortinget, i 1909 da han ble herredsklasserer i Tromøysund – og da han var redaktør i ''Nordlys''. Blant velgerne la man åpenbart mindre vekt på fortidens brøde. Ved stortingsvalget i 1912 stilte Gausdal opp i Tromsøsundet krets og vant suverent, med 67,8 prosent av stemmene. I 1915 var tallet 72,7 prosent. I 1918 75,2 prosent. 

Ved valgene i kommunen Nordreisa var hans popularitet enda større. Han fikk over 80 prosent av stemmene i 1912 og 1915, vel 95 prosent i 1918.

Gausdal brøt med Arbeiderpartiet i 1921, og meldte seg inn den nystiftede partigruppa sosialdemokratene. Samme året var han blant stifterne av Nordreisa sosialdemokratiske forening, der han var formann i ni år.<ref name=":0" /> Han nådde ikke opp ved stortingsvalget høsten 1921. Fra 1922 til 1932 hadde han stillingen som kontrollør ved Tobakk- og sjokoladebeskatningen.

Etter perioden som stortingsmann bodde han i Nordreisa og i den opprinnelige hjembygda Geiranger. Gausdal levde til han ble mer enn 100 år, og døde i desember 1960.<ref>Side 192. ''Flammende budbringer : Nordlys gjennom 100 år'', Bladet Nordlys AS ISBN 82-91668-19-1</ref>

== Stortingsrepresentant<ref name=":0" /> ==

* 1903–06: Vararepresentant fra [[Tromsø amt]], møtte 12. mars – 7. mai 1904
* 1906–12: Vararepresentant fra Tromsøsundets krets (to perioder)
* 1913–15: Representant fra Tromsøsundets krets, medlem av [[militærkomiteen]]
* 1916–18: Representant fra Tromsøsundets krets, medlem av militærkomiteen
* 1919–21: Representant fra Lyngen krets, medlem av militærkomiteen, sekretær i [[Lagtinget]] 
* 1922–24: Vararepresentant fra [[Troms fylke]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Side 114-118. ''Flammende budbringer : Nordlys gjennom 100 år'', Bladet Nordlys AS ISBN 82-91668-19-1

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gausdal, Ole Martin}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Troms]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1913–1915]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1916–1918]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1919–1921]]
[[Kategori:Ordførere i Nordreisa]]
[[Kategori:Ordførere i Tromsøysund]]
[[Kategori:Ap-ordførere i Troms]]
[[Kategori:Journalister i Nordlys]]
[[Kategori:Norske hundreåringer]]