Redigerer Ole Lund Kirkegaard

{{Infoboks biografi}}
'''Ole Lund Kirkegaard''' (født [[29. juli]] [[1940]] i [[Aarhus]], død [[24. mars]] [[1979]] i [[Urlev]]) var en dansk lærer og [[barnebok]]forfatter. Han er særlig kjent for boka og filmen om ''[[Gummi-Tarzan]]''. Hans hovedpersoner er «outsiderne, som set fra samfundets synsvinkel er svage, men som ofte også rummer en særlig styrke.»<ref name="LFBL">Kari Sønsthagen og [[Torben Weinreich]]. ''Leksikon for børnelitteratur''. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5</ref>

== Biografi ==
Han vokste opp i et liberalt borgerhjem i [[Skanderborg]].<ref name="skanderborg">[https://www.skanderborg.dk/Borger/Kultur-og-Fritid/Skoletjeneste/Byvandring-i-Ole-Lund-Kirkegaards-fodspor-i-Skanderborg.aspx Byvandring i Ole Lund Kirkegaards fodspor i Skanderborg]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}; skanderborg.dk</ref> Faren var tannlege.<ref name="fw">Lise Lotte Larsen. [http://www.forfatterweb.dk/oversigt/kirkegaard/print_kirkegaard Ole Lund Kirkegaard] {{Wayback|url=http://www.forfatterweb.dk/oversigt/kirkegaard/print_kirkegaard |date=20150205214731 }}; forfatterweb.dk</ref> Kirkegaard tok artium ved Århus katedralskole i 1959, og dro deretter til sjøs et halvt år. Han var tre år i militæret, jobbet han som lærervikar, og tok lærerskoleeksamen ved Århus Seminarium i 1963. Han møtte si kone Anne Lise på lærerskolen. Paret fikk to døtre. 

I 1965 ble han ansatt som førstelærer på Oue skole nær [[Mariager]] og senere i [[Stenderup]] ved [[Horsens]].<ref>[http://skole200.dk/historier/personificeret-fantasi-ole-lund-kirkegaard/ Personificeret fantasi: Ole Lund Kirkegaard] {{Wayback|url=http://skole200.dk/historier/personificeret-fantasi-ole-lund-kirkegaard/ |date=20150205205116 }}; skole200.dk</ref><ref>[http://politiken.dk/kultur/boger/faglitteratur_boger/ECE1064561/biografist-kommer-saa-taet-paa-ole-lund-kirkegaard-som-man-kan/ «Biografist kommer så tæt på Ole Lund Kirkegaard som man kan»]; Politiken, 21. sept 2010</ref> Han jobbet som lærer frem til 1973, men fra da av jobbet han som forfatter på fulltid. 

Med fortellingen «Dragen» vant han en barnefortellingskonkurranse utlyst av den danske avisen ''[[Politiken]]'' i 1966. Og i 1967 utkom hans første bok, novellesamlingen ''Virgil''. 

Kirkegaard utviklet etterhvert et alkoholproblem, og døde av nedkjøling etter å ha sovnet i snøen på vei hjem fra kroen.<ref>Lise Nielsen. [http://www.information.dk/245293 «Nu må jeg brække mig diskret»]; Information, 21. sept 2010. Anmeldelse av Jens Andersens biografi</ref>

== Forfatterskap ==
Et hovedtema i hans bøker er «motsetningene mellom voksne og barn. Det kommer gjerne til en konfrontasjon mellom barn som vil utforske verden i fri lek, og voksne som av forskjellige årsaker vil hindre dem, ved å innføre strenge lover og regler, noe som fører til at barna gjør opprør. Det hele er satt innenfor svært humoristiske rammer.»<ref name="FBS">Fredrik Bjerke Strand. [https://www.duo.uio.no/handle/10852/25965 ''Vattnisser og pedalegoister : om rampegutter og trangsynte voksne i Ole Lund Kirkegaards bøker'']. Masteroppgave ved Universitetet i Oslo 2005</ref> Eller med andre ord: «opfindsomme, legende børn, som sammen med skæve eksistenser og folkepensionister står i et modsætningsforhold til samfundets autoriteter.»<ref name="DSD">T Weinrech. [http://denstoredanske.dk/Kunst_og_kultur/Litteratur/Dansk_litteratur/Efter_1940/Ole_Lund_Kirkegaard# Ole Lund Kirkegaard] i ''Den store danske''</ref>. En annen innfallsvinkel er å se forfatterskapet som et uttrykk for «1960'ernes og 1970'ernes 'kulturelle frisættelse af barnet'»<ref name="DSD" />

Forfatterskapet – avgrenset til de sju bøkene som utkom i hans levetid – kan deles inn i noen faser: 
* «De tre første bøkene kan ses som en trilogi. De foregår alle i landlige omgivelser, og det hviler et nostalgisk skjær over dem. Man mistenker forfatteren for å skrive om sin egen barndom.»<ref name="FBS" />
* ''Hodja fra Pjort'' «er nærmest en krysning mellom de tre første bøkene og 1001 Natt. Den kan derfor ses som en mellomepoke mellom landsbytrilogien, og de senere mer moderne storbybøkene.»<ref name="FBS" />

Forfatteren illustrerte alle bøkene sine selv, i en stil preget av naiviteter og overdrivelser.<ref name="FBS" />

== I ettertid ==
Han utga bare sju bøker i sin levetid. Flere bøker er utgitt senere, dels på grunnlag av radiomanuskript, dels på grunnlag av tekster som har vært trykt i tidsskrift<ref>[[Nina Goga]]. [http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=822 «To nye oversettelser av Ole Lund Kirkegaard»] {{Wayback|url=http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=822 |date=20150205211212 }}; barnebokkritikk.no, 16. feb 2011</ref>, og dels manuskript som har vært i familiens eie: ''Frække Friderik''.<ref>[http://www.information.dk/154743 «Frække Friderik»]; Information, 14. feb 2008</ref><ref>[http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=652 Frekke Fredrik. Historien Om En Lat Gutt] {{Wayback|url=http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=652 |date=20150205212437 }}; barnebokkritikk.no, 13. mai 2009</ref>

Fire filmer ble laget i årene etter Kirkegaards død, og i 2011-2013 ble det laget tre nye animasjonsfilmer av bøkene hans.<ref name="imdb">Se profil på Internet Movie Database</ref>

I hjembyen Skanderborg organiseres det byvandringer i hans fotspor,<ref name="skanderborg" />, og i kulturhuset i byen er hans tegninger overført til stort format på veggene.<ref>[http://stiften.dk/skanderborg/sloengler-faar-deres-egen-sal-i-kulturhuset «Sløngler får deres egen sal i Kulturhuset»]; Århus Stiftstidende, 10. okt 2012</ref> I 2011–12 viste museet på Koldinghus utstillingen «Drengestreger, Ole Lund Kirkegaard og hans verden».<ref>[http://www.koldinghus.dk/udstillinger/arkiv-over-udstillinger/udstillinger-2011/ole-lund-kirkegaard-og-hans-verden.html Ole Lund Kirkegaard og hans verden] {{Wayback|url=http://www.koldinghus.dk/udstillinger/arkiv-over-udstillinger/udstillinger-2011/ole-lund-kirkegaard-og-hans-verden.html |date=20150205205325 }}; koldinghus.dk</ref>

== Bibliografi ==
* ''Lille Virgil'', 1967; norsk ''{{Ikkerød|Vesle Virgil}}'' 1972
* ''Albert'', 1968; norsk ''Albert og andre ugagnskråker'', 1974
* ''Orla Frøsnapper'', 1969; norsk ''Sirkus Benito kommer til byen'', 1977
* ''Hodja fra Pjort'', 1970; norsk ''Hodja fra Pjort'', 1973
* ''[[Otto er et neshorn|Otto er et næsehorn]]'', 1972; norsk ''Otto er et neshorn'', 1975
* ''[[Gummi-Tarzan]]'', 1975; norsk ''Gummi-Tarzan'' 1978
* ''En flodhest i huset'', 1978; norsk ''En flodhest i huset'', 1986
* ''Frode og alle de andre rødder'', 1979; norsk ''Frode og de andre skøyerne'', 1981
* ''Per og bette Mads'', 1981; norsk ''Per og vesle Mads'', 1983
* ''Mig og Bedstefar – og så Nisse Pok'', 1982; norsk ''Jeg og bestefar – og Nisse-Nils'', 1984
* ''Tippe Tophat og andre fortællinger'', 1982; norsk ''Tippe Topphatt og andre fortellinger'', 1985
* ''Anton og Arnold - to frække drenge'', 2010; norsk ''Anton og Arnold eller omvendt'' 2011
** Først utgitt som lettlestbøkene ''Anton og Arnold flytter til byen'' (1988) og ''Anton og Arnold i det vilde vesten'' (1988)
* ''Frække Friderik'', 2008; norsk ''Frekke Fredrik : fortellingen om en lat gutt'', 2009
* ''De Hæslige Slynglers Klub og andre gode historier'' (2009); norsk ''Klubben for pill råtne slyngler og andre gode historier'' (2011)

== Filmatiseringer ==
* ''Lille Virgil og Orla Frøsnapper'' 1980. Norsk tittel ''Lille Virgil & Ola Fluesnapper'' eller ''Vesle Virgil Og Ola Froskenapper''
* ''[[Gummi-Tarzan (film)|Gummi-Tarzan]]'' 1981
* ''Otto er et næsehorn'' 1983. Norsk tittel ''Otto er et nesehorn''
* ''Hodja fra Pjort'' 1985. Norsk tittel ''Gutten og det flyvende teppet''
* ''Albert'' 1998. Norsk tittel ''Albert og jakten på den grønne diamant''
* ''Orla Frøsnapper'' 2011. Animasjonsfilm. Norsk tittel ''Sirkus Benito kommer til byen'' eller ''Ola Froskesnapper''
* ''Gummi T'' 2012. Animasjonsfilm. Norsk tittel ''Gummi T''
* ''Otto er et næsehorn'' 2013. Animasjonsfilm. Norsk tittel ''Otto er et neshorn''
== Priser ==
* [[Litteraturåret 1969|1969]] – [[Kulturdepartementets forfatterpris for barne- og ungdomsbøker|Kulturministeriets Børnebogs-pris]] for ''Albert''
== Litteratur ==
* Jens Andersen, ''Ole Lund Kirkegaard – En livshistorie'', Gyldendal, 2010. ISBN 978-87-02-09526-5.<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article4256761.ece «Biografi med sørgelig slutt»], artikkel i ''Aftenposten'' 18. oktober 2011</ref>
* Torben Sønsthagen Weinreich, ''Ole Lund Kirkegaard – Et forfatterskab'', Gyldendal, 2010. ISBN 978-87-02-07392-8.
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|litteratur|Danmark}}
{{STANDARDSORTERING:Kirkegård, Ole Lund}}
[[Kategori:Danske barnebokforfattere]]
[[Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen]]
[[Kategori:Fødsler i 1940]]
[[Kategori:Dødsfall i 1979]]