Redigerer Ole Landmark

{{Infoboks biografi}}
'''Ole Døsen Landmark''' (1885–1970) var en norsk arkitekt. Han ble født og døde i [[Bergen]].

== Liv og arbeid ==

Ole Landmark tok eksamen i [[1909]] fra [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] på arkitektavdelingen. Han foretok flere utenlandsreiser, blant annet til [[Sverige]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]]. Han var en tid assistent hos arkitektene [[Schak Bull]] og [[Einar Oscar Schou]] før han opprettet sin egen praksis i Bergen i [[1910]]. Landmark hadde en rekke oppdrag både innenlands og utenlands. Han var en talsmann for den bergenske og vestnorske byggetradisjon, både når det gjaldt form og materialbehandling. Han står som en hovedrepresentant for den særegne ''Bergens-stil'' som bygger på og viderefører den lokale byggeskikk. Dekorative detaljer ble hentet fra den bergenske utforming av stilarter som [[rokokko]], [[Louis seize]] og [[empire]]. Bymessig bebyggelse i mur fra [[renessanse]] og [[barokk]] og [[Baroniet Rosendal|Baroniet i Rosendal]] var også viktige inspirasjonskilder. Senere ble Landmark [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalist]], med [[Forum Kino]] og [[Bergen Kunstforening]]s bygg som hovedverk. Landmark hadde også en periode som formann i tilsynsrådet for byens utseende. Det kan også nevnes at han var medlem i ''[[Brente Steders Regulering]]'' [[1943]].

Landmark var, sammen med toneangivende arkitekter som [[Egill Reimers]], [[Frederik Konow Lund]], [[Kristian Bjerknes]] og [[Per Grieg]], en del av «[[Bergensskolen i arkitektur|Bergensskolen]]» i [[mellomkrigstiden]]. Han hadde en lang rekke oppdrag for rike, bergenske borgere. Han tegnet Forum kino i funksjonalistisk stil med innslag av [[art deco]]. Forum Kino regnes som hans hovedverk og et hovedverk i norsk funksjonalisme, og er i dag en av de få kinoer fra perioden som er bevart intakt.

Landmark var bror til den kjente bergensmaleren [[Hjørdis Landmark]] (1882–1961).

Arkivet etter Ole Landmark finnes på [[Bergen byarkiv]], og inneholder materiale fram til 1967. Arkivet inneholder korrespondanse vedrørende arkitektens oppdrag, arkitekttegninger og en del foto.

== Arbeider ==
* Villa, Blaauws vei 9, 1911 for J. Fleischer. Sammen med arkitekt Georg Greve.
* Villa, Kalfarlien 4, 1912 for [[Fritz Rieber]].
* Villa, Svartediksveien 7a, 1912 for Fru Bergersen (senere dirigentbolig for [[Bergen filharmoniske orkester]]).
* «Restaurering» av lystgård og naust, [[Thomas Erichsens Minde]], Hop på [[Askøy]], rundt 1912, for kjøpmann Ole H. Mathiesen.
* Villa Krikhaug for ingeniør Sigurd Giertsen, Kvitavollvegen 10, [[Odda]], 1914.
* Amelnhuset, Kalfarveien 10, 1914 for agent og [[overrettssakfører]] [[Haakon Ameln]].
* Ekely tuberkulosehjem, Valen asyl, [[Kvinnherad]], 1915.
* [[Villa Westfal-Larsen]], Kalfarveien 48, 1915-1918 for skipsreder [[Hans Westfal-Larsen]].
* Hopsborg, Hopsneset i Fana, 1915-1917 for skipsreder Otto Andersen.
* Villa, Øvre Kalfarveien 27, 1916.
* Clementsgaard, Kronstadhøyden, 1916 for Clement Johansen.
* Restaurering av hovedhuset på [[Store Milde]], vestfløy og østfløy, 1916/1917/1940, for Fana kommune, Nord- og Midthordaland Høgskulelag. Fredet i 1924.
* «Restaurering» av [[Erviken]], Øvre Ervik, 1916-1920 for skipsreder [[Haakon Wallem]]. Fredet i 1923.
* Villa for kjøpmann Gustav Mohn, Øvre Kalfarlien 27, 1917.
[[Fil:Sokneprestegården i Strusshamn.jpg|miniatyr|Sokneprestboligen i Strusshamn på Askøy, 1918. Bygget fremstår utvendig som da det stod ferdig for over 100 år siden. Bygget er det eneste huset bygget for offentlig embedsmenn på Askøy, og viser hvor viktig presten og kirken var for innbyggerne i kommunen for 100 år siden. Eiendommen er i dag i privat eie. ]]

* Sokneprestboligen i [[Strusshamn]], [[Askøy]], 1918.

* Ombygging av [[Moldegaard]] – Villa og gårdstun, Os 1918-1927 for statsminister og skipsreder [[Johan Ludwig Mowinckel]]
* Gartnerbolig/garasje og restaurering av [[Brødretomten]] i Sandviken, 1919/1924 for disponent Alf Falck. Fredet i 1927.
* Kronstadveien 42, 1919 for Torolf Hammer.
* Haraldsgaten 37, [[Haugesund]], ombygging av villa for skipsreder [[Knut Knutsen O.A.S.]]. Midlertidig fredet i 2007.
* Fagernes (Villa Riisøen), Frants Beyers vei 33, Hopsneset, 1919-1921 for kjøpmann Edv. Riisøen.
* [[Storehaugen (bygning)|Storehaugen]], Kirkeveien 62 på [[Paradis (Bergen)|Paradis]], 1922 for Statsråd [[Gerdt Meyer Bruun]].
* Salhusveien 11, Haugesund, 1923 for skipsreder [[Christian Haaland]].
* [[Rasmus Meyers samlinger]], 1918-1924.
* [[Salhus kirke]], 1924. [[fredning (kulturminnevern)|Listeført kirke]].
* Rådhuset i [[Bouchavesnes-Bergen]], [[Frankrike]]. Bygget 1925.
* [[Loddefjord kirke]], 1926. [[fredning (kulturminnevern)|Listeført kirke]].
* Åstveitveien 61, 1926 for Johan Anton Mowinckel.
* Sandviken transformatorstasjon, 1928.
* Heien 25, boliger for maskinistforeningen, 1930.
* [[Storetveit kirke]], 1930. Tildelt [[Houens fonds diplom]] 1932 [[fredning (kulturminnevern)|Listeført kirke]].
* Solhov ungdomshus, Sogndal, 1932.
* [[Vaksdal kirke]], 1933
* [[Bergens kunstforening]], 1934-1935.
* Villa Torp, Gamle Kalvedalsvei 22. 1934.
* [[Åsane gamle kirke]], rehabilitering, 1935
* Mohnegaarden, Paradis, 1936 for W. A. Mohn.
* [[Florida sykehus]], 1937.
* [[Forum Kino]], 1936 – ferdig 1946. Midlertidig fredet i 2006.
* Villa, Ole Landmarksvei 1, 1955-56.

== Galleri ==
<gallery mode="packed" heights="100">
Fil:Blaauws vei 9.jpg|Villa for J. Fleischer, Blaauws vei 9, 1911. Sammen med arkitekt Georg Greve.
Fil:Amelnhuset.jpg|Amelnhuset, Kalfarveien 10, 1914
Fil:GreekConsulateBergen.jpg|Clementsgaard, Kronstadhøyden, 1916
Fil:Clementsgaard.jpg|Clementsgaard
Fil:Frants Beyers veg 33.jpg|Portal til Villa Riisøen
Fil:Rasmus_meyerB.jpg|Rasmus Meyers samlinger.{{Byline|Nina Aldin Thune}}
Fil:Storetveit kirke.jpg|[[Storetveit kirke]].
Fil:FloridaHospital.jpg|Florida sykehus, 1937.
Fil:Bergen kunsthall.jpg|Bergen Kunsthall{{Byline|Nina Aldin Thune}}
Fil:Forum_kino.jpg|Forum Kino ved [[Danmarks plass]] i Bergen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:Ole Landmarks vei 1.jpg|Villa i Ole Landmarks vei 1, 1955-56
</gallery>

== Se også ==
* [[Bergensskolen i arkitektur]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Rommetveit, Knut; ''Det signerte huset : Ole Landmarks arkitektur i Bergen og Haugesund, 1914-1924 '', Hovedoppgave i kunsthistorie – Universitetet i Bergen, 2003

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.ub.uib.no/prosj/mellomkrigstid/web-mellomkrigstid/kunstogkultur/arkitektur/Arkitekter/Landmark/landmark.htm UiB kunst og kultur]
* [https://web.archive.org/web/20070316153112/http://www.kulturnett.no/personer/person.jsp?id=T7846537 Kulturnett]
* [http://nbl.snl.no/Ole_Landmark Ole Døsen Landmark] i [[Norsk biografisk leksikon]]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2002/07/02/arkitekttegninger/ Arkitekttegninger - oppslagsverket oVe], artikkel av Mona Nielsen, Bergen Byarkiv.

{{Portal|Arkitektur}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Landmark, Ole}}
[[Kategori:Norske arkitekter]]
[[Kategori:Funksjonalisme (arkitektur)]]
[[Kategori:Ole Landmark| ]]
[[Kategori:Houens fonds diplom]]
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]