Redigerer Ole Hallesby

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Hallesby grav.jpg|thumb|Hallesbys grav på Vestre Aker gravlund i Oslo]]
'''Ole Kristian Hallesby''' (1879&ndash;1961) var en [[Norge|norsk]] [[teologi|teolog]]. Han var [[professor]]<ref>http://www.nrk.no/kultur/bok/predikanten-ole-hallesby-1.6669621</ref> i teologi ved [[Menighetsfakultetet]] i Oslo fra 1909 til 1951.

== Bakgrunn ==
Hallesby vokste opp som den sjette av 8 søsken på gården Søndre Hallesby i Aremark. Gården hadde vært i farsslekten siden 1500-tallet. Hans far Christian Hallesby var en driftig bonde og medhjelper for presten. Da Hallesby etter [[artium]] i [[1897]] begynte ved teologisk [[fakultet]] i [[Oslo|Kristiania]], hadde han mistet sin gudstro, og interesserte seg bare for studiets vitenskapelige side. Men i 1902 opplevde han en radikal omvendelse, og ble en ortodoks [[Pietisme|pietist]]. I årene [[1904]]–07 dro han rundt som ulønnet [[predikant]]. Han gjestet også læresteder i Tyskland; i [[1909]] blev han [[dr. philos.]] fra [[universitetet i Erlangen]] på en [[avhandling]] om Johannes Volkelt,<ref>[https://theofilos.no/wp-content/uploads/2020/03/2b_Academia_Bringeland_Erfaring-og-erkjennelse-hos-Ole-Hallesby.pdf Hans Bringeland: «Erfaring og erkjennelse hos Ole Hallesby», ''Theofilos'', nr 2 i 2018]</ref> og begynte samme året som lærer ved Menighetsfakultetet i Oslo. Med årene ble han enda strengere. I [[1928]] delte han f.eks. [[Luther]]s aksept av gjengifte etter [[skilsmisse]]. Dette trakk Hallesby senere tilbake.<ref>{{Kilde www |url=http://www.kristensiden.com/398810060 |tittel=Ole Hallesby: Biografi, ''Kristensiden |besøksdato=2021-12-01 |arkiv-dato=2019-06-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190603080918/http://www.kristensiden.com/398810060 |url-status=yes }}</ref>

== Mellomkrigstiden ==
Som en av de mest energiske motstandere mot utbredelsen av [[liberal teologi]] i Norge, spilte Hallesby en ledende rolle på det såkalte [[Calmeyergatemøtet]] i [[Calmeyergatens misjonshus]] i 1920, der sentrale representanter for norsk kirke- og organisasjonsliv avviste samarbeid med liberale teologer. Hallesby var formann i [[Den norske Santalmisjon]] 1912–1916 og formann i [[Det norske lutherske Indremisjonsselskap]] fra 1923 til 1956. Han var også den sentrale person da [[Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag]] ble stiftet i 1924. 

Ekteparet Hallesby bosatte seg i Håkon den godes vei 1 i [[Oslo]].<ref>[https://digitaltmuseum.no/021015458184/hjemme-hos-ole-hallesby Hjemme hos Ole Hallesby]</ref> Konen Mia skrev oppbyggelige fortellinger for barn og unge. Hennes ektefelle skrev i sin ''Sædelære'', beregnet for voksne, at ektefolk skulle bestrebe seg på å gjøre [[samleie]]t minst mulig behagelig, for å unngå [[synd]].<ref>[[Aasmund Brynildsen]]: «Den kristne Eros», ''Den platonske kjærlighetstanke gjennom tidene'' (s. 93) Gyldendal norsk forlag, 1974, ISBN 82-05-06258-7</ref>

I en tale til generalforsamlingen til Indremisjonen i 1932 var Hallesby kritisk til «de røde» og «arbeidernes forakt for kristendommen».<ref> [https://www.idunn.no/tt/2021/01/ole_hallesbys_politiske_tenkning_og_samfunnskritikk_i_moete_ «Ole Hallesbys politiske tenkning og samfunnskritikk i møte med nazismen»], Arvid Nærø, det teologiske tidsskriftet ''Idunn'' 01/2021 </ref> Hallesby anmeldte [[Arnulf Øverland]] for [[blasfemi]] for dennes foredrag «[[Kristendommen, den tiende landeplage]]» i [[1933]]. Øverland er den siste som har stått tiltalt for blasfemi i Norge. Han forsvarte seg selv i retten og ble frikjent.<ref>[http://www.klassekampen.no/38459/article/item/null/nodvendig-blasfemi Audun Bråten: «Nødvendig blasfemi?»] ''[[Klassekampen]]'', 22. november 2007</ref> Bakgrunnen var [[Nationaltheatret]]s oppsetning av stykket ''Guds grønne enger'' av [[Marc Connelly]].<ref>[https://forest.nationaltheatret.no/Productions/Details/e3a20b0e-08bf-4773-9ddb-a2a5fa17a1b1 ''Guds grønne enger'',] [[Nationaltheatret]]s arkiv</ref> Hallesby ba teatersjef [[Halfdan Christensen]] droppe skuespillet og ta hensyn til «en stor del av det norske folk, som ved dette teaterstykket virkelig er kommet i [[samvittighet]]snød». Dette ble for mye for Øverland, som holdt foredraget sitt som protest. Da det jo påstås at vi er skapt i Guds bilde, mente han at man fikk ta [[Bibelen]] på ordet og faktisk fremstille Gud som en av oss. Hallesby og en kollega ba Oslo [[kriminalpoliti]] om å sende en observatør til foredraget. Dermed ble Øverland satt under tiltale for blasfemi få uker senere. Faktisk manglet der bare én [[jury]]stemme på å få ham dømt, og derfor sørget [[Stortinget]] for å skjerpe den norske blasfemi[[paragraf]]en.<ref>[[Jan H. Landro]]: «Klart for ny åndskamp?», ''[[Bergens Tidende]]'' 19. desember 2006</ref> I kjølvannet av teatersaken så også [[KrF]] dagens lys.<ref>[https://klassekampen.no/utgave/2020-04-14/gud-pa-scenen Guri Kulås: «Gud på scenen», ''Klassekampen'']</ref>

På [[Geilo-møtene|Geilo-møtet]] for norske kristenledere i 1934 omtalte han [[Mussolini]] som en «befrier» fra folkestyre og var positiv til «moralsk opprydning» fra [[Hitler]]. Vi skulle ydmyke oss for Gud og takke Gud for den lidelse som [[første verdenskrig]] hadde påført befolkningen og derved renset kristenlivet. Han så de «farvede folkeslag» som en trussel mot kristendommen og den hvite rases herredømme, og mente at redningen ville være en verdensvekkelse. Hallesby la stor vekt på [[lydighet]] mot [[øvrighet]]en og uttrykte sympati for [[Hitlers maktovertakelse]] og beundring for folkebevegelsen hans: «Og alt dette gjennomført uten blodsutgydelse.» I virkeligheten var Hitlers vei til makten tilsølt av [[blod]]. Hallesby avsluttet talen på Geilo-møtet med å uttrykke håp om at Hitler fikk «mot til å erkjenne sine feilgrep overfor kirken».<ref>Geir Thorsdahl: ''Quislings biskoper'' (s. 22), forlaget Kagge, 2017, ISBN 978-82-489-1886-8</ref> [[Ronald Fangen]] reiste i [[1928]] en rekke innvendinger mot Hallesbys bok ''Sædelæren'', særlig kapittelet om krig. Han sammenlignet Hallesbys standpunkter med tankegangen i [[Det gamle testamente]]. Tanken om Gud som en hevner er uforenlig med det kristne budet om «at man ikke skal gjengjelde ondt med ondt». Fangen oppfattet boken som «bokstav[[trelldom]] og en ganske enestående form for [[materialisme]]. Det er ikke luft under ordene, det er ikke ånd i utsagnene.» Også fra den senere [[biskop]] [[Kristian Schjelderup]] kom der tidlig på 1930-tallet reaksjoner på Hallesbys virksomhet, der Schjelderup kalte hans ånd «en kvelende maktfaktor» i norsk kulturliv, og hans virksomhet farligere for kulturlivet enn Øverlands trass og spott. På 1930-tallet stilte Hallesby seg kritisk til [[Oxfordbevegelsen]], som flere kjente nordmenn tilsluttet seg, bl.a. teologiprofessor [[Sigmund Mowinckel]] og Ronald Fangen, mens Hallesby mente bevegelsen preket et «korsløst [[evangelium]]».<ref>Moe, Steinar: «Ole Hallesby» i ''Norsk biografisk leksikon'' på [[snl.no]]. Hentet 1. desember 2021 fra [https://nbl.snl.no/Ole_Hallesby]</ref>

== Andre verdenskrig ==
Under [[den tyske okkupasjonen]] stiftet han sammen med [[biskop]] [[Eivind Berggrav]] og lekpredikanten [[Ludvig Hope]] organisasjonen [[Kristent Samråd]]. [[Den midlertidige kirkeledelse]] ble opprettet sommeren 1942 med biskopen som formann og Hallesby som medlem. I ''Den kristelige sedelære'' hadde han skrevet:
* «Både [[dødsstraff]] og [[krig]] er jo påbudt av Herren.»
* «Krig er hellig [[bøddel]]tjeneste.»<ref>Jan H. Landro: «Klart for ny åndskamp?», ''Bergens Tidende'' 19. desember 2006</ref> 
Nå endret han holdning. Tidligere hadde ikke Hallesby villet vise seg offentlig sammen med liberale teologer, men nå samarbeidet han med dem. Fordi Berggrav satt [[Internering|internert]], tok Hallesby over som formann.<ref>Moe, Steinar: «Ole Hallesby» i ''Norsk biografisk leksikon'' på [[snl.no]]. Hentet 1. desember 2021 fra [https://nbl.snl.no/Ole_Hallesby]</ref> 

[[Nasjonal Arbeidsinnsats|Loven om nasjonal arbeidsinnsats]] ble vedtatt [[22. februar]] [[1943]] og vakte stor forbitrelse, ettersom det under henvisning til loven ble utskrevet arbeidskraft til den tyske okkupasjonsmakten. Hallesby og Ludvig Hope oversendte et brev på vegne av Den midlertidige kirkeledelse, der de viste til at Norge var i krig med Tyskland, og at utskrivning av nordmenn til krigsinnsats for Tyskland forårsaket [[samvittighet]]skvaler for mange. Hallesby og Hope avsluttet med at «[[Gud]] har kalt kirken til å være samvittighetens vokter overalt der det øves tvang mot [[sjel]]en.» Brevet var rettet til [[Quisling]], men i realiteten en kritikk av okkupasjonsmakten. [[13. mai]] 1943 ble Hallesby og Hope arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]], der Hallesby satt til krigen var over i mai 1945.<ref>Geir Thorsdahl: ''Quislings biskoper'' (s. 169)</ref>

== Etterkrigstiden ==
Ole Hallesby var en kjent og ettertraktet predikant, og hans kompromissløse forkynnelse utløste blant annet den såkalte [[helvetesdebatten]], som ble utløst av en radiotale i januar [[1953]]. Hallesby kom til debatt med biskopen i Hamar, [[Kristian Schjelderup]], i spørsmålet om hvorvidt «[[helvetet]] hører hjemme i kjærlighetens religion» ([[sitat]] fra biskop Schjelderup). Hallesby etablerte seg gjennom denne striden som en av de kraftigste og mest etterspurte, men også omstridte, predikanter og kristne talere i Norge.

== Skrifter ==
For mange vil Ole Hallesby først og fremst bli husket som forfatter av oppbyggelses- og [[andakt]]sbøker som ''Fra bønnens verden'' og ''Daglig fornyelse''.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Wikiquote2|Ole Hallesby}}
{{Bibsys|Hallesby, Ole}}
* [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,819539,00.html?iid=chix-sphere Time Magazine] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,819539,00.html?iid=chix-sphere |date=20111130004235 }} - artikkel om Ole Hallesby, 1. mars 1954.
* [http://www.oslobilder.no/%22Hallesby,%20Ole%20Kristian%22 Bilder av Ole Kr. Hallesby], Oslo Museum

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hallesby, Ole}}
[[Kategori:Norske lutherske teologer]]
[[Kategori:Norske kristne predikanter]]
[[Kategori:Norske foreningspersoner]]
[[Kategori:Professorer ved Menighetsfakultetet]]
[[Kategori:Personer fra Aremark kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1879]]
[[Kategori:Dødsfall i 1961]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Fanger på Grini fangeleir]]