Redigerer Ole Gunnar Solskjær

{{Infoboks fotballspiller
| kallenavn = ''20LEGEND<br /> Baby Faced Assassin, Super Sub''
| posisjon = Spiss (lagt opp)
| nvklubb = 
| draktnummer = 20
| ungdomsår1 = –1990
| ungdomsklubb1 = [[Clausenengen Fotballklubb|Clausenengen]]
| klubb1 = [[Clausenengen Fotballklubb|Clausenengen]]
| år1 = 1990–1994
| kamper1 = 109
| mål1 = 115
| klubb2 = [[Molde Fotballklubb|Molde]]
| år2 = 1995–1996
| kamper2 = 42
| mål2 = 31
| klubb3 = [[Manchester United FC|Manchester United]]
| år3 = 1996–2007
| kamper3 = 366 <!-- kun seriekamper -->
| mål3 = 126 <!-- kun seriekamper --> 
| landslag = {{F|Norge}}
| landslagår = 1996–2007
| landskamper(mål) = 67 (23)
| trenerår1 = 2008–2010 
| trenerklubb1 = {{fk|Manchester United}} <small>(reservelag)</small>
| trenerår2 = 2010–2014
| trenerklubb2 = {{fk|Molde}}
| trenerår3 = 2014
| trenerklubb3 = {{fk|Cardiff}}
| trenerår4 = 2014–2016
| trenerklubb4 = {{fk|Clausenengen}} G19
| trenerår5 = 2015–2018
| trenerklubb5 = {{fk|Molde}}
| trenerår6 = 2018–2019 
| trenerklubb6 = {{fk|Manchester United}} <small>(midlertidig)</small>
| trenerår7 = 2019–2021
| trenerklubb7 = {{fk|Manchester United}}
| trenerår8 = 2025–2025
| trenerklubb8 = {{fk|Besiktas}}
| kloppdatert = 19. mai 2007
}}
'''Ole Gunnar Solskjær''' (født 1973) er en norsk [[fotball]]trener og tidligere fotballspiller.

Fra januar 2011 til januar 2014 var han hovedtrener i Molde FK. Med Solskjær som trener vant Molde [[Tippeligaen]] i [[Tippeligaen 2011|2011]] og i [[Tippeligaen 2012|2012]] samt [[Norgesmesterskapet i fotball for menn 2013|cupen]] i 2013.

2. januar 2014 ble han manager for Premier League-laget [[Cardiff City FC]],<ref>{{Kilde www|ref = |url = http://www.vg.no/sport/fotball/engelsk/artikkel.php?artid=10149056 |tittel = Solskjær rådførte seg med Ferguson før han ble Cardiff-sjef |besøksdato = 2014-01-02
 |utgiver = VG |dato = 2. januar 2014}}</ref> men måtte forlate klubben 18. september 2014. Laget rykket ned til [[Football League Championship|Championship]] etter 2013/14-sesongen og startet 2014/15-sesongen med en rekke dårlige resultater. Han vendte tilbake som manager i Molde FK 21. oktober 2015, og fortsatte samtidig som trener for [[Clausenengen Fotballklubb]] G19.

Solskjær ledet Molde til to sølv i serien før han ble ansatt som midlertidig manager for Manchester United ut 2018/19-sesongen<ref>{{kilde www |url=https://www.bbc.com/sport/football/46616768 |tittel=Ole Gunnar Solskjaer named Man Utd caretaker manager until end of season|besøksdato=19. desember 2018 |utgiver=[[British Broadcasting Corporation|BBC]]|språk=en }}</ref> og senere som permanent manager fra 28. mars 2019 til 21. november 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/ole-gunnar-solskjaer-har-fatt-sparken-i-manchester-united-1.15704120|tittel=Ole Gunnar Solskjær har fått sparken i Manchester United|besøksdato=2021-11-21|forfattere=Mathias Hagen|dato=21.11.2021|forlag=NRK}}</ref><ref name="manutd.com">[https://www.manutd.com/en/news/detail/manchester-united-announces-ole-gunnar-solskjaer-as-full-time-manager Solskjaer announced as full-time manager] hos manutd.com</ref>

Fra januar 2025 var han manager for den tyrkiske klubben [[Beşiktaş JK]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/sport/i/alkJq5/solskjaer-med-stikk-til-ledelsen-faatt-meg-til-aa-jobbe-uten-loenn|tittel=Ole Gunnar Solskjær møtte pressen som ny Besiktas-trener – dro frem fødselsattest: – Et tegn|besøksdato=2025-01-20|dato=2025-01-19|fornavn=Synne Sofie|etternavn=Christiansen|språk=no|verk=VG}}</ref> hvor han fikk sparken allerede 28. august samme år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/sport/solskjar-ferdig-i-besiktas/s/5-95-2590802|tittel=Solskjær ferdig i Besiktas|utgiver=nettavisen.no|dato=28. august 2025|besøksdato=28. august 2025}}</ref>

== Spillerkarriere ==
[[Fil:Ole G Solskjaer.jpg|thumb|Solskjær som [[Molde Fotballklubb|Molde]]-spiller i 1996]]
Solskjær ble kjent for sin målteft basert på godt timede bakromsløp og presise skudd med begge bein, ofte fra spiss vinkel eller etter retur fra keeper.<ref>{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=y3eVIJ9dAN8|tittel=Every goal {{!}} Ole Gunnar Solskjaer|besøksdato=2020-07-12|forfattere=Manchester Unitied – YouTube Channel|dato=2018-10-13|forlag=|sitat=}}</ref>

=== Tidlig karriere ===
Solskjær debuterte for [[Clausenengen Fotballklubb]] som 17-åring. Mens han var i militæret var han på prøvespill i [[Lillestrøm Sportsklubb]]. Han fikk bare trene med rekruttlaget, noe Solskjær anså som helt uaktuelt.<ref name="XX">TV2-programmet Norsk fotballs Hall of fame, sendt 24.11. 2012</ref> I løpet av sin karriere i Clausenengen scoret han 115 mål på 109 kamper. Siste året i Clausenengen i 2. divisjon scoret han 31 av lagets 47 mål. Februar 1994 var han på prøvespill i [[Rosenborg Ballklub|Rosenborg]], sammen med [[Trond Andersen]].<ref name="XX"/> I 1995 ble Solskjær hentet av [[Åge Hareide]] og [[Molde FK|Molde]] for {{formatnum:150000}} kroner.<ref name="tk1995">{{Kilde avis |etternavn=Tøsse |fornavn=Andreas |tittel=Kontrakt med MFK |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tidenskrav_null_null_19950215_86_39_1 |besøksdato=23. september 2021 |avis=Tidens Krav |dato=15. februar 1995| side=25}}</ref> I sitt første år i klubben scoret Solskjær 21 mål. Han ble også tatt ut i {{F|Norge|landslagstroppen}}. Han fikk raskt tilnavnet «Ole Gunnar Målskjær».

=== Manchester United ===
Etter halvannet år i Molde ble han hentet av [[Alex Ferguson]] til [[Manchester United FC]], som han spilte for fra 1996/1997-sesongen. Totalt scoret han 126 mål på 366 kamper for Manchester United. Kun fjorten spillere har scoret flere mål for klubben.<ref name="ReferenceA">[[Dagbladet]] Sportmagasinet 1. august 2008</ref> I 150 av kampene var han innbytter<ref name="ReferenceA"/> og ble ofte betegnet som the «supersub».

I 1999 avgjorde Solskjær [[Mesterligaen i fotball for menn|Mesterligafinalen]] mot [[Bayern München]] da han satte inn vinnermålet etter to minutter av [[Overtid (idrett)|tilleggstiden]]. Dette sammen med andre viktige mål og sterk lojalitet til klubben har gitt Solskjær heltestatus blant supporterne. Han blir regnet som en legende i Manchester United og har fått kallenavnet «'''2<span style="color:Red">0LE</span>GEND'''» av fansen. Kallenavnet er en sammensetning av draktnummeret hans (20), det første fornavnet hans ([[Ole]]), og «legend».

27. august 2007 meldte flere [[Storbritannia|britiske]] medier at han ville legge opp som fotballspiller på grunn av kneskader. Gjennom sin karriere har Solskjær vært under kniven syv ganger i sammenheng med kneskadene.

En rekke gamle stjerner ble invitert som gjester til testimonialkampen som ble spilt 2. august 2008. Solskjær selv spilte i 22 minutter. Motstander var [[Espanyol]] fra [[Spania]]. {{Formatnum: 68868}} tilskuere så kampen på [[Old Trafford]]. Nærmere {{Formatnum: 10000}} [[nordmann|nordmenn]] kom dit.<ref>[[Dagbladet]] Sportsmagasinet 1. august 2008</ref> Kampen endte 1–0 til [[Manchester United]].

=== Landslaget ===
Solskjær spilte 67 landskamper for Norge og scoret 23 mål.

== Trenerkarriere ==
=== Trenerutdannelse og Manchester Uniteds trenerteam ===
Solskjær valgte å starte sin trenerutdanning i Norge på Raufoss hvor han fikk UEFA B-lisens i 2008. Deretter gjennomførte han UEFA A-lisens og Pro-lisens-kurs i England. Etter at det ble klart at Solskjær jobbet for å bli fotballtrener, fikk han svært positiv omtale av sine tidligere lagkamerater i Manchester United. Engelske [[Rio Ferdinand]] uttalte at han synes det var rart at Solskjær skulle bli trener, men han trodde nordmannen ville lykkes med det, og at han hadde potensial til å bli en god trener. Det samme mente også tidligere manager i Manchester United, [[Alex Ferguson]].{{tr}}

19. september 2007 ble det bekreftet at Solskjær var blitt ansatt i trenerteamet til Manchester United, med Uniteds spisser som spesielt arbeidsområde.<ref>{{Kilde www|url=http://www.united.no/nyheter/2007/solskjaer_bekreftet_som_trener|tittel=Solskjær bekreftet som trener|utgiver=United.no|forfatter=Olsen, Lars Morten|dato=19. september 2007|url-status=yes}}</ref> Fra sesongen 2008/09 hadde Solskjær hovedansvaret for reservelaget til Manchester United. Han ledet sin første kamp som reservelagstrener i en treningskamp mot Burscough 12. juli 2008, som United vant 3–1.<ref name="na2067524">{{Kilde www|url=http://www.nettavisen.no/sport/fotball/england/article2067524.ece |tittel=Pangstart for Solskjær |besøksdato=13. juli 2008 |forfatter= |medforfattere= |utgivelsesdato=12. juli 2008 |format= |verk= |utgiver=Nettavisen |sider= |språk=Norsk |doi= |arkiv_url= |arkivdato= |sitat=Det ble seier i Solskjærs trenerdebut for Manchester United-reservene.}}</ref> Solskjær ble sammen med [[Bobby Charlton]] og [[Bryan Robson]] utnevnt til offisiell [[ambassadør]] for [[Manchester United]].<ref name="ReferenceA"/>

=== Molde ===
9. november 2010 ble Solskjær utnevnt som hovedtrener i [[Molde Fotballklubb]] og startet i jobben i januar 2011. Han hadde med seg flere nøkkelpersoner fra støtteapparatet til Manchester United. Allerede i det første året som trener for Molde sikret han klubbens første seriegull. Solskjær mottok [[Kniksenprisen|Kniksenprisen som Årets trener]] i 2011 og fikk samme pris i 2012 etter å ha trent klubben til sitt andre gull på rad. 24. november 2013 ble han Norgesmester med Molde, etter å ha slått Rosenborg i finalen på Ullevål med 4–2.

=== Cardiff City ===
2. januar 2014 ble Solskjær på en pressekonferanse presentert som ny manager for [[Cardiff City FC]].<ref>{{Kilde www|ref = |url = http://www.vg.no/sport/fotball/engelsk/artikkel.php?artid=10149056 |tittel = Solskjær rådførte seg med Ferguson før han ble Cardiff-sjef |besøksdato = 2014-01-03 |utgiver = VG |dato = 2. januar 2014}}</ref> Solskjær har fått kritikk av det uavhengige fotballmagasinet [[Josimar (tidsskrift)|''Josimar'']] for sitt samarbeid med fotballagenten [[Jim Solbakken]] i forbindelse med overgangene for [[Magnus Wolff Eikrem]], [[Jo Inge Berget]] og [[Mats Møller Dæhli]] til Cardiff.<ref>{{kilde www|url=http://www.josimar.no/artikler/kalenderluke-13-dobbeltagenten/2061/|tittel=Kalenderluke 22:Dobbeltagenten|utgiver=Josimar|dato=2018-12-22}}</ref> Under Solskjærs ledelse rykket klubben ned fra Premier League til [[EFL Championship|Championship]], og etter en dårlig sesongstart ble han sparket 18. september 2014. 

=== Molde ===
Solskjær ble 21. oktober 2015 presentert som ny trener for Molde. Dette var hans andre periode som trener for klubben, og han signerte en 3½-årskontrakt. Under Solskjær endte Molde på sjetteplass i 2015, femteplass i 2016 og andreplass i både 2017 og 2018. Solskjær signerte ny tre års kontrakt i 2018.<ref>{{Kilde avis|url=https://www.dagbladet.no/a/70525682|tittel=Solskjær forlenger med Molde|besøksdato=2018-12-19|forfattere=|dato=2018-12-03|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=|byrå=NTB}}</ref> 

=== Manchester United ===

==== 2018/19 ====
[[Fil:Manchester United v Liverpool, 24 October 2021 (34).jpg|miniatyr|Solskjær som manager for Manchester United i 0–5 tapet for Liverpool, 24. Oktober 2021.]]
19. desember 2018 signerte Solskjær som midlertidig manager for Manchester United, men kontrakten med Molde gjaldt fortsatt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.moldefk.no/nyheter/solskjaer-blir-manager-i-manchester-united|tittel=OLE GUNNAR TAR OVER SOM VIKARIERENDE MANAGER I MANCHESTER UNITED|besøksdato=31. desember 2018|utgiver=MoldeFK.no}}</ref> Han ble ansatt dagen etter at styret i United hadde sparket [[José Mourinho]], som hadde vært manager siden 2016. Hans tidligere assistent i Molde, [[Erling Moe (fotballtrener)|Erling Moe]], tok over som midlertidig manager i Molde, og overså klubbens sesongoppkjøring og første kamper i den nye [[Eliteserien 2019|sesongen]]. <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/manchester-united-bekrefter_-ole-gunnar-solskjaer-blir-ny-manager-1.14347814|tittel=Manchester United bekrefter: Ole Gunnar Solskjær blir ny manager|besøksdato=2025-01-23|dato=2018-12-19|fornavn=Jonathan Simchai|etternavn=Hansen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>Manchester Uniteds første kamp med Solskjær som manager ble spilt 22. desember 2018, en kamp Manchester United vant 5–1 borte mot Solskjærs tidligere klubb [[Cardiff City FC|Cardiff City]]. Dette var første gangen United hadde scoret 5 mål i en ligakamp siden de spilte 5–5 mot [[West Bromwich Albion FC|West Bromwich Albion]] i 2013. Etter seier mot [[Tottenham Hotspur FC|Tottenham]] 13. januar 2019 ble han den andre Manchester United-manageren som ledet klubben til seks strake seire i ligaen etter tiltredelse, noe [[Matt Busby]] var den første til å gjøre i 1946.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/sport/football/46772779|tittel=Tottenham Hotspur 0–1 Manchester United|dato=13. januar 2019|utgiver=BBC.com}}</ref> Etter totalt åtte strake seire, hvorav seks i ligaen og to i [[FA-cupen]], tok seiersrekken slutt 30. januar 2019 med uavgjort 2–2 på hjemmebane i ligaen mot [[Burnley FC|Burnley]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/sport/football/46955253|tittel=Manchester United 2–2 Burnley|dato=30. januar 2019|utgiver=BBC.com}}</ref>

Solskjær ble i februar 2019 kåret til månedens manager i Premier League for januar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/sport/2019/02/08/195549911/solskjaer-karet-til-manedens-manager|tittel=Solskjær kåret til månedens manager|besøksdato=2019-02-08|dato=2019-02-08|språk=no|verk=ABC Nyheter}}</ref> Dette skjedde etter at United hadde tatt 10 av 12 mulige poeng. Han ble med det den første United-manageren som vant prisen siden Ferguson i oktober 2012, og den første nordmannen som ble kåret til månedens spiller eller manager i Premier League. <ref>{{Kilde www|url=https://www.premierleague.com/news/1049573|tittel=Solskjaer wins January 2019 Barclays Manager of the Month|besøksdato=2025-01-23|språk=en|verk=www.premierleague.com}}</ref>

Seiere i de to påfølgende bortekampene mot [[Leicester City FC|Leicester City]] og [[Fulham FC|Fulham]] i februar gjorde at det var første gang siden mai 2009 at United klarte 6 borteseiere på rad. Disse gode resultatene gjorde at United klatret opp på en topp 4 plassering. Solskjær hadde dermed tatt 25 poeng på 9 kamper, og ble med det den første manageren som hadde oppnådd dette tallet i Premier League. Etter 0–0 mot [[Liverpool FC|Liverpool]] vant United 3–1 mot [[Crystal Palace FC|Crystal Palace]] på [[Selhurst Park]], og tok dermed klubbrekord med 8 borteseiere på rad.<ref>{{Kilde www|url=https://talksport.com/football/502750/manchester-united-crystal-palace/|tittel=Man United point out new club record was set by beating Crystal Palace|besøksdato=2025-01-23|dato=2019-02-28|etternavn=161385360554578|språk=en-gb|verk=talkSPORT}}</ref>

United fikk sitt første tap med Solskjær ved roret 12. februar, da de tapte 0–2 på [[Old Trafford]] for [[Paris Saint-Germain FC|PSG]] i første kamp i åttendedelsfinalen i [[Mesterligaen i fotball for menn|Mesterligaen]]. I returoppgjøret på [[Parc des Princes]] vant United 3–1, etter at [[Marcus Rashford]]<nowiki/>scoret på straffe i det 94. minutt, og dermed gikk United videre på bortemål. De ble samtidig det første laget i turneringen som har gått videre etter å ha tapt med to mål på hjemmebane i første oppgjør. 10. mars tapte United sin første kamp i Premier League under Solskjær, med et 0–2 tap for [[Arsenal FC|Arsenal]] på [[Emirates Stadium]]. Dermed datt de ut av topp fire plassene. 6 dager senere ble United slått ut av [[FA-cupen]] av [[Wolverhampton Wanderers FC|Wolverhampton Wanderers]] i et 1–2 tap på [[Molineux Stadium]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Man Utd 0-2 PSG: Kimpembe and Mbappe earn win for PSG|url=https://www.bbc.com/sport/football/47190655|avis=BBC Sport|dato=2019-02-10|besøksdato=2025-01-23|språk=en-GB}}</ref>

Den 28. mars 2019, på grunn av hans 14 seiere på 19 kamper, ble han annonsert som permanent manager for Manchester United da han signerte en 3-års kontrakt.<ref name="manutd.com2">[https://www.manutd.com/en/news/detail/manchester-united-announces-ole-gunnar-solskjaer-as-full-time-manager Solskjaer announced as full-time manager] hos manutd.com</ref> Etter dette begynte det å gå tregere for Solskjær og United, som bare vant 2 av de siste 10 kampene den sesongen. Dette inkluderte tap mot [[FC Barcelona|Barcelona]] i kvartfinalen i Mesterligaen, med 0–4 sammenlagt. Solskjær tapte sitt første [[Manchester derby]] 0–2 på Old Trafford 24. april, og tapte siste kampen for sesongen 0–2 hjemme mot nedrykksklare Cardiff City. 

United avsluttet [[Premier League 2018/19|2018/19]] sesongen på 6. plass, samme posisjon laget hadde da Solskjær tok over et halvt år tidligere. De avsluttet sesongen fem poeng bak [[Tottenham Hotspur FC|Tottenham Hotspur]] på fjerdeplass, og 32 poeng bak [[Manchester City FC|Manchester City]] som vant serien.

==== 2019/20 ====
Manchester United startet sin første sesongoppkjøring under Solskjær med kamper i [[Australia]] mot [[Perth Glory FC|Perth Glory]] og [[Leeds United]], som de vant henholdsvis 2–0 og 4–0. De vant så 1–0 over [[FC Internazionale Milano|Inter Milan]] i [[Singapore]], og 2–1 mot Tottenham Hotspur i [[Shanghai]]. 30. juli spilte United en kamp mot Solskjærs hjembyklubb, [[Kristiansund Ballklubb]]. Kampen ble spilt på [[Ullevaal Stadion]] i [[Oslo]], og United vant 1–0 etter at [[Juan Mata]] scoret et straffespark i det 92. minutt. Solskjærs egen sønn, [[Noah Solskjær]], gjorde sin profesjonelle debut for Kristiansund samme kamp. 3. august spilte United 2–2 (Vant 5–4 på straffer) mot [[AC Milan]] på [[Millennium Stadium]] i [[Cardiff]], før de avsluttet oppkjøringen med to kamper mot West Brom på Old Trafford. Her tapte de første kamp 1–2, før andrelagene spilte samme kamp og United vant 3–1. 

Dette var første sesongen siden [[Premier League 2008/09|2008/09]] at United stilte uten kapteinen [[Antonio Valencia]] i troppen. Solskjær utnevnte [[Ashley Young]] til hans etterfølger som kaptein. Etter at Young forlot klubben i [[Overgangsvindu|januarvinduet]] til fordel for Inter Milan, erstattet Solskjær han som kaptein med [[Harry Maguire]].

United startet sesongen med en 4–0 seier over [[Chelsea FC|Chelsea]] på Old Trafford, etter to mål fra Rashford, og mål fra [[Anthony Martial]] og debutanten [[Daniel James]]. United spilte 1–1 på Molineux mot Wolverhampton Wanderers i neste kamp, der Martial scoret sitt 50. mål for klubben. United tapte sin første kamp for sesongen allerede neste kamp mot Crystal Palace, da United trodde de hadde reddet et poeng da James scoret i det 89. minutt før [[Patrick van Aanholt]] sikret seieren for Palace på overtid. Dette var første gang Palace hadde slått United siden mai 1991, og deres første seier på Old Trafford siden desember 1989. James fortsatte storformen med mål mot [[Southampton FC|Southampton]] i neste kamp, men selv med en mann mer måtte United nøye seg med 1–1. United vant 1–0 neste kamp mot [[Leicester City FC|Leicester City]], mål fra Rashford. Deretter tapte de 0–2 borte mot [[West Ham United FC|West Ham United]], spilte 1–1 hjemme mot [[Arsenal FC|Arsenal]], før de tapte 0–1 på [[St James’ Park]] mot [[Newcastle United FC|Newcastle United]]. 

Etter landslagspausen i oktober spilte møtte United [[Liverpool FC|Liverpool]] i north-west derbyet. Rashford førte United i ledelsen, og [[Sadio Mané]] fikk et mål annulert av [[Videodommer|VAR]]. Innbytteren [[Adam Lallana]] utlignet for Liverpool i det 85. minutt. Dette resultatet førte til at United brøt Liverpools rekke på 18 seiere på rad. Dermed hadde United tatt 10 poeng etter 9 kamper, deres verste sesongstart siden [[Engelsk 1. divisjon 1986–87|1986–87]]. 27. oktober vant United 3–1 på [[Carrow Road]] mot [[Norwich City FC|Norwich City]], der [[Scott McTominay]] scoret Uniteds mål nr. 2000 i Premier League. United startet november med tape 0–1 mot [[Bournemouth FC|Bournemouth]] på [[Dean Court|bortebane]], etter mål av tidligere United-spiss [[Joshua King]]. 24. november spilte United 2–2 mot [[Sheffield United FC|Sheffield United]] på [[Bramall Lane]]. Målene ble scoret av akademiguttene [[Brandon Williams]] og [[Mason Greenwood]], som begge scoret sitt første i Premier League. 4. desember slo United Tottenham 2–1 etter to mål av Rashford, og tre dager senere slo de Manchester City 2–1 på [[Etihad Stadium (England)|Etihad Stadium]] i [[Manchester derby|Manchester derbyet]] etter mål fra Rashford og Martial. United avsluttet 2010-årene med seiere mot [[Newcastle United FC|Newcastle United]] og [[Burnley FC|Burnley.]]

Det nye tiåret startet med 0–2 tap for Arsenal på bortebane, før de slo Norwich 4–0 hjemme. Deretter fulgte tre kamper uten mål, med 0–2 tap for både Liverpool og Burnley, før de spilte 0–0 med Wolverhampton. Tapet mot Burnley gjorde at United tok en personlig rekord med 34 poeng på 24 kamper, det laveste de noen gang hadde prestert i Premier League. Under Burnley-kampen ble United buet av banen av sine egne fans, med tilrop mot eierne og viseformann [[Ed Woodward]]. Denne dårlige perioden endret seg etter kampen mot Wolverhampton, blant annet på grunn av signeringen av [[Sporting Clube de Portugal|Sportings]] [[Bruno Fernandes]]. United vant neste kamp mot Chelsea 2–0 på [[Stamford Bridge (stadion)|Stamford Bridge]], før [[Watford FC|Watford]] ble slått 3–0 på Old Trafford. Fernandes reddet et poeng for United mot [[Everton FC|Everton]], før de slo Manchester City 2–0 etter mål fra Martial og McTominay. Det var første gang siden [[Premier League 2009/10|2009/10]] at United hadde slått City i begge oppgjørene i Premier League. 

Etter utbruddet av [[Covid-19]], suspenderte Premier League alle kamper, først til 13. mars før det ble utsatt til 3. april. Etter situasjonen ikke bedret seg ble suspensjonen gjort ubestemt 5. april. United startet sesongen på nytt med uavgjort mot Tottenham, på et tomt stadion. United vant neste kamp mot Sheffield United 3–0, etter at Martial scoret sitt første [[hat-trick]]. Det var også det første hat-tricket i Premier League scoret av en United-spiller siden [[Robin van Persie]] gjorde det i 2013. Etter dette vant United tre kamper på rad, mot [[Brighton & Hove Albion FC|Brighton & Hove Albion]], Bournemouth, og [[Aston Villa FC|Aston Villa]]. Rekken ble brutt etter 2–2 mot Southampton, før de avsluttet sesongen med 2–0 seier mot Crystal Palace, 1–1 mot West Ham, og 2–0 seier mot [[Leicester City FC|Leicester City]]. United hadde dermed vært ubeseiret på sine siste 14 kamper i Premier League, og tatt 32 poeng i denne perioden. Dette gjorde at United kom på tredjeplass i Premier League, med 66 poeng, 15 bak City, og 33 bak seriemesteren Liverpool. Tredjeplassen betydde at United kvalifiserte seg til [[Mesterligaen 2020/2021]]. Solskjær ledet også laget til semifinalen i FA-cupen, [[Carabao Cup]], og [[Europaligaen i fotball for menn|Europaligaen]]. Her røk de etter tap mot henholdsvis Chelsea, Manchester City, og [[Sevilla FC|Sevilla]]. 

Den 26. mai 2021 ledet Ole Gunnar Solskjær Manchester United i Europaligafinalen mot den spanske fotballklubben Villarreal. Etter 90 minutter var stillingen 1–1. Ettersom kampen måtte ha en vinner ble det først ekstraomganger der ingen av lagene scoret. Til slutt ble det straffesparkkonkurranse. Villarreal vant Europaligafinalen 12–11 etter straffesparkkonkurranse. Manchester United-keeper [[David de Gea]] var den eneste spilleren som ikke scoret på straffe i straffesparkkonkurransen. Solskjær hadde muligheten til å vinne sitt første trofé som Manchester United-manager om han vant denne Europaligafinalen med United, men United endte på sølvplass og vant dermed ikke noe trofé.

Etter en forferdelig start på sesongen, hvor United blant annet tapte 0–5 hjemme på Old Trafford for Liverpool i oktober 2021, fikk Solskjær sparken 21. november 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/ole-gunnar-solskjaer-har-fatt-sparken-i-manchester-united-1.15704120|tittel=Ole Gunnar Solskjær har fått sparken i Manchester United|besøksdato=21.11.2021|forfattere=Mathias Hagen|dato=21.11.2021|forlag=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.manutd.com/en/news/detail/man-utd-statement-on-ole-gunnar-solskjaer|tittel=Club statement on Ole Gunnar Solskjaer|besøksdato=21.11.2021|dato=21.11.2021|forlag=manutd.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/sport/fotball/i/ALJdVq/bekreftet-ole-gunnar-solskjaer-ferdig-i-manchester-united|tittel=Bekreftet: Ole Gunnar Solskjær ferdig i Manchester United|besøksdato=2021-11-21|forfattere= Mattis Holt,Per Opsahl,Martin S. Folkvord,Ole Kristian Strøm og Yngve Gjerde|dato=2021-11-21|utgiver=VG|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211121105414/https://www.vg.no/sport/fotball/i/ALJdVq/bekreftet-ole-gunnar-solskjaer-ferdig-i-manchester-united|arkivdato=2021-11-21|url-status=live}}</ref> Dagen før hadde de tapt for {{fk|Watford}}, som lå på 17.-plass før runden.

=== Besiktas ===
19. januar 2025 ble Solskjær presentert som den nye manageren til [[Süper Lig]] klubben [[Beşiktaş JK]], etter at [[Giovanni van Bronckhorst]] fikk sparken i november 2024. Det ble samtidig annonsert at hans tidligere assistent fra Molde, [[Erling Moe (fotballtrener)|Erling Moe]], også skulle være Solskjærs assistent i [[Istanbul]]. <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/besiktas-kjennar-kritisk-til-ole-gunnar-solskjaer_-_-ryktet-hans-har-fatt-seg-ein-knekk-1.17212148|tittel=Overraska av Solskjær-nyheita: – Kom som eit sjokk|besøksdato=20.01.2025|forfattere=Egil Sande|dato=18.01.2025|forlag=NRK}}</ref>

28. august 2025 fikk Solskjær sparken i Besiktas.

== Utmerkelser ==
Solskjær mottok 9. november 2007 [[Kniksenprisen|Kniksens hederspris]] for sin mangeårige innsats i fotballverdenen, samt sitt samfunnsengasjement nasjonalt og internasjonalt.<ref name="NFB">{{Kilde www|url=http://www.fotball.no/t2.aspx?p=51832&cat=51832&x=1&a=211236|tittel=Solskjær fikk Kniksens hederspris|besøksdato=27. oktober 2008|forfatter=|medforfattere=|utgivelsesdato=9. november 2007|format=|verk=|utgiver=Norges Fotballforbund|sider=|språk=Norsk|doi=|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20061227224726/http://www.fotball.no/t2.aspx?p=51832|arkivdato=2006-12-27|sitat=|url-status=død}}</ref>

24. oktober 2008 ble det kunngjort at H. M. Kongen hadde utnevnt Ole Gunnar Solskjær til [[St. Olavs Orden|Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden]] for hans betydning som rollemodell. Ordensoverrekkelse ved kansellisjef Egil Vindorum 25. oktober 2008 i Kristiansund.<ref name="KH">{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/c26939/nyhet/vis.html?tid=73682|tittel=Utnevnelse til St.Olavs orden|besøksdato=27. oktober 2008|forfatter= |medforfattere= |utgivelsesdato=24. oktober 2008 |format= |verk= |utgiver=Kongehuset |sider= |språk=Norsk |doi= |arkiv_url= |arkivdato= |sitat=}}</ref> Kristiansundsavisen [[Tidens Krav]] har laget et bildegalleri fra seremonien på Dødeladen på [[Innlandet (Kristiansund)|Innlandet]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.tk.no/nyheter/article3877954.ece |tittel=Ridder av 1.klasse |besøksdato=28. oktober 2008 |forfatter= |medforfattere= |utgivelsesdato=25. oktober 2008 |format= |verk= |utgiver=Tidens Krav |sider= |språk=Norsk |doi= |arkiv_url= |arkivdato= |sitat= }}</ref> 

Den 6. mai 2009 ble Solskjær valgt til [[Årets Peer Gynt]] på grunnlag av hans innsats gjennom en flere års fotballkarriere samt for hans samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2009/05/06/sport/fotball/manchester_united/ole_gunnar_solskjer/6079132/ |tittel=Solskjær er Årets Peer Gynt |besøksdato=6. mai 2009 |forfatter=Sigbjørn Strand |medforfattere= |utgivelsesdato=6. mai 2009 |format= |verk= |utgiver=Dagbladet |sider= |språk=Norsk |doi= |arkiv_url= |arkivdato= |sitat= }}</ref> Solskjær vant [[Kniksenprisen|Kniksenprisen for Årets trener]] i 2011 etter sin første sesong som trener i Tippeligaen etter at Molde vant gull i serien. I 2012 ble han innlemmet i «Norsk fotballs Hall of Fame.»<ref name="XX" />

== Familie og bakgrunn ==
Hans foreldre er [[Øyvind Solskjær]] og Brita Solskjær.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ole Gunnar Solskjær|url=http://nbl.snl.no/Ole_Gunnar_Solskj%C3%A6r|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2021-03-17|språk=nb|fornavn=Marianne|etternavn=Borgen}}</ref> Ole Gunnar Solskjær giftet seg med Silje Lyngvær i 2004. Sammen har de tre barn, [[Noah Solskjær|Noah]], [[Karna Solskjær|Karna]] og {{ikkerød|Elijah Solskjær|Elijah}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.seher.no/kjendis/kunne-ikke-hatt-en-bedre-kjaereste/70620599|tittel=– Kunne ikke hatt en bedre kjæreste|besøksdato=2021-03-17|dato=2019-01-06|fornavn=Bent Are|etternavn=Sigvaldsen|språk=no|verk=Se og Hør}}</ref> Alle tre spiller fotball.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/sport/i/EQW16o/solskjaer-tilbake-paa-sidelinjen-bekrefter-flere-jobbtilbud|tittel=Solskjær tilbake på sidelinjen: Bekrefter flere jobbtilbud|besøksdato=2023-03-10|dato=2022-09-12|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref>

Politisk støtter Ole Gunnar Solskjær [[Arbeiderpartiet]] og gjestet partiets landsmøte i 2011.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/solskjaer-er-fortsatt-knall-rod---i-ap/63658900|tittel=Solskjær er fortsatt knall rød – i Ap|besøksdato=2021-03-17|dato=2011-04-08|fornavn=Veslemøy|etternavn=Lode|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

== Statistikk ==
=== Manager ===
Oppdatert per 28. august 2025. <ref>{{Kilde www|url=https://www.footballdatabase.eu/en/player/details/2059-ole_gunnar-solskjaer|tittel=Ole Gunnar Solskjaer – History|besøksdato=24. september 2019|forfattere=|dato=|utgiver=transfermarkt.com|sitat=}}</ref>

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
!Lag
!Fra
!Til
!{{abbr|K|Antall kamper}}!!{{abbr|S|Seier}}!!{{abbr|U|Uavgjort}}!!{{abbr|T|Tap}}!!Seier%
|-
|align=left|[[Molde FK|Molde]]
|align=left|9. november 2010
|align=left|2. januar 2014
{{WDL|126|69|26|31}}
|-
|align=left|[[Cardiff City FC|Cardiff City]]
|align=left|2. januar 2014
|align=left|18. september 2014
{{WDL|30|9|5|16}}
|-
|align=left|[[Molde FK|Molde]]
|align=left|21. oktober 2015
|align=left|18. desember 2018
{{WDL|118|66|19|33}}
|-
|align=left|[[Manchester United FC|Manchester United]]
|align=left|19. desember 2018
|align=left|21. november 2021 
{{WDL|168|91|37|40}}
|-
|align=left|[[Beşiktaş JK|Beşiktaş]]
|align=left|18. januar 2025
|align=left|28. august 2025 
{{WDL|29|15|5|9}}
|-
!colspan="3"|Totalt
{{WDLtot|471|250|94|127}}
|}

=== Spiller ===
;Molde 
{| class=wikitable style=text-align:center style="font-size:80%;"
|-
!rowspan=2|Sesong
!colspan=3|Eliteserien
!colspan=2|Cup
!colspan=2|Europa
!colspan=2|Annet
!colspan=3|Totalt
|-
! Pl.
! Kamper.
! Mål
! Kamper
! Mål
! Kamper
! Mål
! Kamper
! Mål
! Kamper
! Mål
|- style="text-align:center"
|[[Tippeligaen 1995|1995]]
|bgcolor=silver|2||26||20||4||6||4||3||&mdash;||&mdash;||34||29
|- style="text-align:center"
|[[Tippeligaen 1996|1996]]
|8||16||11||4||1||&mdash;||&mdash;||&mdash;||&mdash;||20||12
|-
!colspan=2|Totalt
!42||31||8||7||4||3||&mdash;||&mdash;||54||41
|}
;Manchester United
{| class=wikitable style=text-align:center style="font-size:80%;"
|-
!rowspan=2|Sesong
!colspan=5|Premier League
!colspan=3|Cup
!colspan=3|Europa
!colspan=3|Annet
!colspan=3|Totalt
|-
! Pl.
! Kamper
! Min.
! Mål
! Ass.
! Kamper
! Mål
! Ass.
! Kamper
! Mål
! Ass.
! Kamper
! Mål
! Ass.
! Kamper
! Mål
! Ass.
|- style="text-align:center"
|1996–97
|bgcolor=gold|1||33 (25+8)||2215'||18||5||3 (0+3)||0||0||10 (8+2)||1||2||0||0||0||46 (33+13)||19||7
|- style="text-align:center"
|[[Manchester United FC i 1997–98|1997–98]]
|bgcolor=silver|2||22 (15+7)||1405'||6||4||2 (1+1)||2||0||6 (3+3)||1||0||0||0||0||30 (19+11)||9||4
|- style="text-align:center"
|[[Manchester United FC i 1998–99|1998–99]]
|bgcolor=gold|1||19 (9+10)||858'||12||1||11 (7+4)||4||2||6 (1+5)||2||0||1 (0+1)||0||0||37 (17+20)||18||3
|- style="text-align:center"
|1999–2000
|bgcolor=gold|1||28 (15+13)||1398'||12||7||1 (1+0)||0||0||11 (4+7)||3||0||6 (4+2)||0||1||46 (24+22)||15||8
|- style="text-align:center"
|2000–01
|bgcolor=gold|1||31 (19+12)||1754'||10||9||4 (3+1)||3||0||11 (3+8)||0||3||1 (1+0)||0||0||47 (26+21)||13||12
|- style="text-align:center"
|2001–02
|bgcolor=peru|3||30 (23+7)||2063'||17||9||2 (2+0)||1||1||15 (5+10)||7||1||0||0||0||47 (30+17)||25||11
|- style="text-align:center"
|2002–03
|bgcolor=gold|1||37 (29+8)||2600'||9||11||6 (2+4)||2||2||14 (9+5)||4||5||0||0||0||57 (40+17)||15||18
|- style="text-align:center"
|2003–04
|bgcolor=peru|3||13 (7+6)||650'||0||2||3 (1+2)||0||0||2 (1+1)||1||0||1 (1+0)||0||0||19 (10+9)||1||2
|- style="text-align:center"
|2004–05
|bgcolor=peru|3||0||0'||0||0||0||0||0||0||0||0||0||0||0||0||0||0
|- style="text-align:center"
|2005–06
|bgcolor=silver|2||3 (0+3)||59'||0||0||2 (2+0)||0||0||0||0||0||0||0||0||5 (2+3)||0||0
|- style="text-align:center"
|2006–07
|bgcolor=gold|1||19 (9+10)||917'||7||3||7 (4+3)||3||0||6 (2+4)||1||2||0||0||0||32 (15+17)||11||5
|-
!colspan=1|Totalt
!colspan=2|235 (151+84)||13919'||91||51||41 (23+18)||15||5||81 (36+45)||20||13||9 (6+3)||0||1||366 (216+150)||126||70
|}

== Meritter ==
=== Som spiller ===
;Manchester United
*[[Premier League]] (6): [[FA Premier League 1996–1997|1996–97]], [[FA Premier League 1998–1999|1998–99]], [[FA Premier League 1999–2000|1999–2000]], [[FA Premier League 2000–2001|2000–01]], [[FA Premier League 2002–2003|2002–03]], [[FA Premier League 2006/07|2006–07]]
*[[FA-cupen]] (2): 1999, 2004
*[[FA Community Shield]] (2): 1996, 2003
*[[Mesterligaen i fotball for menn|UEFA Champions League]] (1): 1999
*[[Intercontinental Cup]] (1): 1999

=== Som manager ===
;Manchester Uniteds reservelag
*Premier Reserve League (1): 2009–10
*Premier Reserve League North (1): 2009–10
*Lancashire Senior Cup (1): 2008–09
*Manchester Senior Cup (1): 2009

;Molde
*[[Tippeligaen]] (2): [[Tippeligaen 2011|2011]], [[Tippeligaen 2012|2012]]
*[[Norgesmesterskapet i fotball for menn]] (Cupen) (1): [[Norgesmesterskapet i fotball for menn 2013|2013]]

== Æresbevisninger ==
*[[St. Olavs Orden|St. Olavs Orden, Ridder av 1. klasse]]
*[[Kniksenprisen]] (3): Årets Kniksen 1996, Kniksens hederspris 2007, Årets trener 2011
*[[Årets Peer Gynt]] 2009

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter = Ole Gunnar Solskjær i samarbeid med Kjetil Siem | utgivelsesår = 1998 | tittel = Æ | isbn = 8291769257 | utgivelsessted = | forlag = Familievennen forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041008044 | side = }} 
* Ian Macleay. ''Legendarisk måljeger''. Fritt forlag, 2007. ISBN 9788281790193. Originaltittel ''Baby-faced assasin'' (2007)
* Tore Dyrnes. ''Hele historien om Solskjær''. Tidens krav forlag, 2008.
* Ian Macleay. ''Fotballvikinger i England''. Fritt forlag, 2009. ISBN 9788281790490. Originaltittel ''The Norwegian invasion''
* Tom Stalsberg. ''Fortellingen om Ole Gunnar Solskjær, måljegeren som ble en levende legende i verdens beste fotballklubb''. Kagge forlag, 2011. ISBN 9788248910671

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Sportslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20090802095816/http://united.no/index.php/united/klubbhistorie/spillere/s/solskjaer_ole_g Ole Gunnar Solskjærs profil på united.no]
* [http://www.fotballservice.no/premierleague/manutd Manchester United på fotballservice.no]{{Død lenke|dato=June 2018 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.manutd.com/en/Players-And-Staff/Legends/Ole-Gunnar-Solskjaer.aspx Ole Gunnar Solskjærs profil på manutd.com (engelsk)]

{{Norges lag i fotball-VM 1998}}
{{Norges lag i fotball-EM 2000}}
{{Årets Kniksen}}
{{Kniksenprisen – Årets trener}}
{{Kniksens hederspris}}
{{Årets forbilde}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Solskjær, Ole Gunnar}}
[[Kategori:Norske fotballspillere]]
[[Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer]]
[[Kategori:Norske fotballtrenere]]
[[Kategori:Spillere i Fotball-VM 1998]]
[[Kategori:Spillere i Fotball-EM 2000]]
[[Kategori:Norske fotballspillere i England]]
[[Kategori:Fotballspillere for Clausenengen FK]]
[[Kategori:Fotballspillere for Molde FK]]
[[Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Molde FK]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Cardiff City FC]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Manchester United FC]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Beşiktaş JK]]
[[Kategori:Norske Champions League-vinnere]]
[[Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn]]
[[Kategori:Vinnere av Kniksenprisen]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Kristiansund kommune]]