Redigerer Ole Brumm

{{Infoboks bok
| tittel = Ole Brumm 
| originaltittel = Winnie-the-Pooh
| forfatter = [[A.A. Milne]]
| sjanger = [[Barnebok]]
| originalutgave = [[1926]]
| norsk utgave = [[1932]]
| forlag = Methuen, [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]]
| oversetter = [[Rikka Deinboll|Deinboll]], [[Thorbjørn Egner|Egner]], [[Tor Åge Bringsværd|Bringsværd]]/[[Marianne Koch Knudsen|Knudsen]]
}}
'''Ole Brumm''' (engelsk: '''Winnie-the-Pooh''') er en [[Barne- og ungdomslitteratur|barnebok]] fra {{LÅ|1926}} av den engelske forfatteren [[A.A. Milne]]. Det er også hovedfiguren i denne boka og i tre andre barnebøker av Milne fra 1924–28; særlig ''[[Huset på Bjørnehjørnet|The House at Pooh Corner]]'' fra [[1928]], men også delvis i barnediktsamlingene ''When We Were Very Young'' fra [[1924]] og ''Now We Are Six'' fra [[1927]].

Boken regnes som en klassiker, og inngår i flere klassikerutvalg som [[Bokklubbens Barnebibliotek]], [[Århundrets Bibliotek]] og [[Världsbiblioteket]]. Mange voksne lesere «har tillagt Ole Brumms<!-- «Peter Plys'» i den danske versjonen, selvsagt --> almindeligheder stor dybde», preget av samspillet mellom snusfornuft og naivitet på den ene siden, og en viss filosofisk og humoristisk distanse på den annen side.<ref name="LFBL">Kari Sønsthagen og [[Torben Weinreich]]. ''Leksikon for børnelitteratur''. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5</ref> 

== Utgangspunktet ==
[[Fil:The original Winnie the Pooh toys.jpg|thumb|De originale tøydokkene som dannet grunnlaget for figurene i bøkene om Ole Brumm. Dukkene eies nå av New York Public Library. Dyrene ble først gitt som gave fra Milne til hans amerikanske forlag Dutton i 1947. Milne satte som vilkår at dyrene aldri måtte vaskes, «men se ut som om et barn nettopp hadde lekt med dem»<ref>[[Tor Åge Bringsværd]]. ''Tigergutt kommer til skogen og spiser frokost''. Gyldendal, 1991. ISBN 82-05-20488-8. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081700016 ebok fra bokhylla.no])</ref>. Etter at dyrene hadde turnert i USA, ble de gitt som gave til biblioteket.]]
[[Fil:Winnie the Pooh - Google Art Project.jpg|thumb|[[E.H. Shepard]]s illustrasjon til fortellingen «En Eksposisjon til Nordpålen».]] 
Ole Brumm har utgangspunkt i, og navn etter, en teddybjørn som forfatterens sønn [[Christopher Robin Milne]] fikk til ettårsdagen. De fleste av figurene har på samme måte utgangspunkt og navn etter leketøyene til Christopher Robin. Navnet «Winnie the Pooh» hadde kosebamsen igjen lånt fra den populære bjørnen Winnie (Winnipeg) i [[London Zoo]], en opprinnelig kanadisk militærmaskot fra første verdenskrig.<ref name="BS">Brian Sibley. ''Her kommer Ole Brumm : et festskrift til en bjørn med bare liten forstand''. Gyldendal Tiden, 2001. ISBN 82-05-28021-5</ref>  

Hovedboka ''Winnie-the-Pooh'' ble utgitt [[14. oktober]] 1926, som regnes som Ole Brumms [[fødselsdag]]. Den aller første presentasjonen av Ole Brumm var imidlertid [[13. februar]] 1924, da diktet «Teddy bear» ble trykket i [[Punch (tidsskrift)|Punch]]; Milne hadde jobbet i Punch siden 1906, og hadde fått anledning til å publisere alle barnediktene som senere skulle bli ''When We Were Very Young'' i vittighetsbladet før boka ble utgitt.<ref name="BS" /><ref name="LFBL" />

Alle fire Ole Brumm-bøkene ble [[illustrasjon|illustrert]] av [[tegner]]en [[E.H. Shepard]], som baserte sine tegninger på Christopher Robin Milnes tøydyr og landskapet der han bodde. De første illustrasjonene av bjørnen, i ''When We Were Very Young'' (1924), er imidlertid basert på kosedyr som Shepard fant i sitt eget hjem.<ref name="BS" />

== Figurene og miljøet ==
Fortellingene tar utgangspunkt i familien Milne, deres landsted Cotchford Farm<ref>[http://www.telegraph.co.uk/property/9258085/The-rock-n-roll-house-at-Pooh-corner.html The rock 'n' roll house at Pooh corner] {{Wayback|url=http://www.telegraph.co.uk/property/9258085/The-rock-n-roll-house-at-Pooh-corner.html |date=20131105171947 }}; The Telegraph, 12. mai 2012. Huset er også kjent fordi [[Rolling Stones]]' gitarist [[Brian Jones]] druknet i svømmebassenget her i 1969.</ref> i [[East Sussex]], sønnen Christopher Robin og hans tøydyr. Bøkene, som er episodisk anlagt, veksler mellom historier som gjenspeiler Christopher Robins eget liv og hans forhold til dyrene, og historier hvor dyrene utfolder seg sammen. Mens de to diktsamlingene som inngår i verket virket utdatert og preget av periode og klasse – middelklassens barnekammer i [[mellomkrigstiden]], har de to bøkene fra Hundremeterskogen et mer tidløst preg av utopier om den gode barndommen.<ref name="PHICL">Peter Hunt. ''An Introduction to Children’s Literature''. Oxford University Press, 1994. ISBN 0-19-289243-6</ref>

Skogen «inneholder hele barndommen, ispedd et hint av arkadisk nostalgi», med et helt spekter av ulike barneroller som leseren kan identifisere seg med, og et tilsvarende spekter av rare eller pompøse voksenroller.<ref name="CLIHART1914">Peter Hunt. «Retreatism and advance (1914-1945)». I: ''Children’s Literature, an illustrated history''. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3</ref>

Bøkenes suksess kan langt på vei forklares med spennet mellom det kjente, hjemlige og den trygge, oversiktlige fantasiverdenen ute i skogen. Barna/leserne kan identifisere seg både med den mystiske, barnslige og optimistiske Ole Brumm og den overvåkende, trygghetsskapende Kristoffer Robin.<ref name="PHICL" /> Dyrene i skogen kan deles i barneroller – [[Nasse Nøff]] (''Piglet''), Tigergutt (''Tigger'') og lille Ru eller Kengubarnet (''Roo''), og voksenroller: Petter Sprett (''Rabbit''), Ugla (''Owl''), [[Tussi]] (''Eeyore'') og Kengu (''Kanga'') – som er den eneste kvinnerollen.<ref name="CLIHART1914" />  

== De norske oversettelsene ==
Boka ble oversatt til norsk i [[1932]] av [[Rikka Deinboll]], og ''Ole Brumm og vennene hans'' (''The House at Pooh Corner'') ble oversatt til norsk i 1947 av Mathilde Oftedal.<ref>[https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1bcqu3e/BIBSYS_ILS71465242660002201 ''Ole Brumm og vennene hans'']; Oria</ref> Bøkene kom i nye, forkortede oversettelser i utgave i 1952 og 1953 ved [[Thorbjørn Egner]]. Egners versjoner ble først framført i [[Barnetimen for de minste]].<ref>[[Tor Åge Bringsværd]]. ''Tigergutt kommer til skogen og spiser frokost''. Gyldendal, 1991. ISBN 82-05-20488-8. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081700016 ebok fra bokhylla.no])</ref> I [[1993]] utkom komplette og reviderte oversettelset ved forfatteren [[Tor Åge Bringsværd]] og forlagsredaktøren [[Marianne Koch Knudsen]].<ref>[[Marianne Koch Knudsen]]. «Ole Brumm – oversettelsenes historie». I: ''Brummboken 94''. Redigert av Tor Åge Bringsværd. Gyldendal, 1994. ISBN 82-05-22557-5. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051408130 ebok])</ref> Da fikk ''The House at Pooh Corner'' navnet ''[[Huset på Bjørnehjørnet]]''. 

''When We Were Very Young'' og ''Now We Are Six'' ble samtidig gjendiktet av [[Tor Edvin Dahl]] som ''Da vi var veldig små'' (1993)<ref>''Da vi var veldig små''. Gyldendal forlag, 1993. ISBN 82-05-21729-7 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121004016 ebok fra bokhylla.no])</ref> og ''Nå er vi seks'' (1994)<ref>''Nå er vi seks''. Gyldendal forlag, 1994. ISBN 82-05-22559-1 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121104075 ebok fra bokhylla.no])</ref>. ''Den store Ole Brumm-boken, samlede fortellinger og vers'' med alle fire bøkene, utkom i 1995.<ref>''Den store Ole Brumm-boken : samlede fortellinger og vers''. Gyldendal, 1995. ISBN 82-05-21899-4</ref>

== Brumm i ettertid ==
[[Fil:A.A.Milne and E.H.Shephard memorial plaque - geograph.org.uk - 58820.jpg|thumb|En minneplate over Milne og tegneren [[E.H. Shepard]] i den faktiske [[Hundremeterskogen]].]]
Milne var selv opptatt av å utnytte de økonomiske fordelene ved at Brumm ble omarbeidet til nye format. Allerede i perioden 1926–36 ble det laget [[servise]]r i regi av Ashtead Potters<ref name="JE2002">Julia Eccleshare. ''Beatrix Potter to Harry Potter, portraits of children’s writers''. National Portrait gallery, 2002. ISBN 1-85514-342-9</ref>, og det første [[brettspill]]et forelå i 1933.<ref name="BS" /> Milne solgte i 1930 rettighetene til å utvikle spinoffprodukter fra Ole Brumm for det amerikanske markedet til det amerikanske selskapet Stephen Slesinger.<ref name="LFBL" /><ref name="toonopedia" /> [[The Walt Disney Company|Disney]]konsernet kjøpte rettighetene fra Slesingers enke i [[1961]]. 

Den engelske komponisten [[Harold Fraser-Simson]] (1872–1944) skrev melodier til flere av Milnes barnedikt, de første allerede i 1924. Hans ''The Hums of Pooh'' (1928) «viste en intuitiv forståelse for Brumms helt spesielle form for musikalske komposisjoner.»<ref name="BS" />

Den amerikanske forfatteren {{Ikkerød|Benjamin Hoff}} skrev i 1982 ''Tao med Ole Brumm'' (''The Tao of Pooh''), som kom på norsk i 1988.<ref>Benjamin Hoff. ''Tao med Ole Brumm''. Emilia forlag, 1988. ISBN 82-574-0631-7</ref> Boka forklarer [[taoisme]]n med utgangspunkt i karakterer og episoder i Brumm-bøkene. Hoff ga videre ut ''Te med Nasse Nøff'' (''The Te of Piglet'') i 1992<ref>Benjamin Hoff. ''Te med Nasse Nøff''. Huitfedlt forlag, 1993. ISBN 82-7003-119-4</ref>, hvor han brukte flere av figurene i Hundremeterskogen til en videre presentasjon av taoismen. Den britiske filosofen {{Ikkerød|John Tyerman Williams}}<ref>[http://www.amheath.com/author?id=238 John Tyerman Williams] {{Wayback|url=http://www.amheath.com/author?id=238 |date=20131210145833 }}; forfatterprofil hos forlaget A.M. Heath</ref> har videreført denne bruken av Brumm og hans venner i de tre bøkene ''Brumms verden, filosofiens historie sett fra Hundremeterskogen'' (''Pooh and the philosophers'' 1995), ''Brumm og mystikerne, de gamle mysterier sett fra Hundremeterskogen'' (''Pooh and the ancient mysteries'', senere ''Pooh and the Second Millennium'') og ''Pooh and the psychologists, in which it is proven that Pooh Bear is a brilliant psychotherapist'' (2000), hvorav to er oversatt til norsk.<ref>John Tyerman Williams. ''Brumms verden : filosofiens historie sett fra Hundremeterskogen''. Huitfeldt forlag, 1996. ISBN 82-7003-156-9</ref><ref>John Tyerman Williams. ''Brumm og mystikerne : de gamle mysterier sett fra Hundremeterskogen''. Huitfeldt forlag, 1999. ISBN 82-7003-207-7 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090800089 ebok fra bokhylla.no])</ref> Filosofen Øystein Sjaastad har, med glimt i øyet, sluttet seg til Williams' tese: «''Vestens filosofi faller i to deler: før 1926 (forarbeider til Ole Brumm) og etter 1926 (fotnoter til Ole Brumm)''.»<ref>[[Øystein Sjaastad]]. «Fiksjonenes opprør og innvielse». I: ''Brummboken 97''. Redigert av Kjersti Scheen. Gyldendal, 1997. ISBN 82-478-0147-7.</ref>

I tillegg til Disneys tegneserier med Ole Brumm, finnes det også en [[avisstripe]]tegneserie i regi av [[King Features Syndicate|King Features]]. Denne serien ble publisert i årene fra 1978 til 1987.<ref name="toonopedia">[http://www.toonopedia.com/pooh.htm Winnie the Pooh] hos toonopedia.com</ref> I tegneserien er det introdusert figurer som ikke finnes i Milnes univers, mest påtagelig «Dragen» og «Ridder Bred».<ref name="JG95">[[Jon Gisle]] «Da Ole Brumm kom til Hollywood – eller omvendt». I: ''Brummboken 95''. Redigert av Tor Åge Bringsværd. Gyldendal, 1995. ISBN 82-05-23421-3.</ref>

Den faktiske [[Hundremeterskogen]], i nærheten av familien Milnes hjem ved [[Ashdown Forest]], [[East Sussex]], er bevart og tilrettelagt for turisme.<ref>[http://www.ashdownforest.org/winnie-the-pooh/pooh.php Pooh Walks] {{Wayback|url=http://www.ashdownforest.org/winnie-the-pooh/pooh.php |date=20150523045900 }} hos ashdownforest.org</ref><ref>[[Kjersti Scheen]]. «Hundremeterskogen – eller: Min vei til romantikken». I: ''Brummboken 94''. Redigert av Tor Åge Bringsværd. Gyldendal, 1994. ISBN 82-05-22557-5.</ref> Her er det også tilrettelagt for [[Pinneleken]] ved Poohsticks Bridge.

En «autorisert oppfølger» til de opprinnelige Brumm-bøkene ble for første gang utgitt i 2009<ref>[http://www.theguardian.com/books/2009/jan/10/pooh-bear-sequel-david-benedictus After 90 years, Pooh returns to Hundred Acre Wood in sequel], The Guardian, 10.1.2009</ref>, skrevet av {{Ikkerød|David Benedictus}}: ''Return to the Hundred Acre Wood'', oversatt samme år som ''Tilbake til hundremeterskogen''.<ref>David Benedictus. ''Tilbake til hundremeterskogen''. Gyldendal, 2009. ISBN 978-82-05-39336-3</ref><ref>[[Ola A. Hegdal]]. [http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=691 ''En blek kopi av originalitet''] {{Wayback|url=http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=691 |date=20140107095902 }}, hos [[barnebokkritikk.no]], 11.11.2009</ref> Boka følger opp handlingen i de tidligere bøkene, ved at Christopher Robin kommer tilbake etter å ha vært på skolen. En ny figur introduseres: oteren Lottie.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/arts_and_culture/8283255.stm New friend joins Winnie-the-Pooh]; BBC News, 30.9.2009</ref>

=== Brumm på film ===

Disney-konsernet har laget flere [[Animasjon|tegnefilmer]] for [[kino]] og [[fjernsyn|TV]] – den første kortfilmen kom i 1966. Disney har i tillegg produsert såvel [[tegneserie]]r som [[leketøy]] og andre produkter på grunnlag av bøkene. 

''[[Filmen om Ole Brumm|Ole Brumms mange eventyr]]'' (1977) besto av tre kortfilmer som tidligere hadde vært vist på kino. Serien ''[[Nye eventyr med Ole Brumm]]'' (1988–91) inneholdt 50 episoder for tv, mens filmen ''[[Ole Brumm og jakten på Kristoffer Robin]]'' (1997) ble produsert direkte for video. Den neste kinofilmen med Brumm og vennene hans var ''[[Tigergutt (film)|Tigergutt]]'' (2000), fulgt av ''[[Nasse Nøff (film)|Nasse Nøff]]'' (2003), ''[[Ole Brumm og heffalompen]]'' (2005) og ''[[Ole Brumm - Nye eventyr i Hundremeterskogen]]'' (2011). 

I 2017 kom den biografiske filmen ''[[Adjø, Christopher Robin]]'', som handler om forholdet mellom forfatteren A.A. Milne og hans sønn [[Christopher Robin Milne]]. I 2018 kom familiefilmen ''[[Kristoffer Robin og Ole Brumm]]'', som er en eventyrfortelling om hvordan Kristoffer Robin som voksen gjenforenes med sin barndoms teddybjørn. Rollen som Kristoffer Robin spilles av [[Ewan McGregor]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.filmweb.no/film/article1366069.ece|tittel=Kristoffer Robin og Ole Brumm (Christopher Robin) - 2018|besøksdato=2020-07-20|verk=Filmweb.no}}</ref>

Ole Brumm fikk i 2006 en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]]<ref>[http://www.walkoffame.com/winnie-the-pooh walkoffame.com]</ref>; der er han en av femten fiktive «personer».{{Tr}}

=== I skyggen av suksessen ===
Både forfatteren Milne og illustratøren Shepard følte seg i ettertid fanget og bås-satt av suksessen med Ole Brumm.<ref name="BS" /> Milne var for sin del allerede en populær forfatter av skuespill og kriminalromaner<ref name="CLIHART1914" />, men nær sagt alt dette er glemt i ettertid, til Milnes egen skuffelse.<ref name="LFBL" /> Shepard donerte 300 originalskisser til [[Victoria and Albert Museum]] i 1969, og mottok [[Order of the British Empire]] i 1972.

Verst rammet berømmelsen likevel sønnen og hovedpersonen [[Christopher Robin Milne|Christopher Robin]] (1920–96). I det første bindet av sine memoarer, ''The Enchanted Places'' (1974), skrev han at det virket som om «far hadde kommet dit han var ved å klatre på mine små barneskuldre, at han hadde stjålet navnet mitt, slik at jeg bare satt igjen med et tomt skall av berømmelse fordi jeg var hans sønn».<ref name="LFBL" /><ref name="BS" /> Etter utgivelsen av den første selvbiografien fant han fram til en forsoning med sin skjebne, eller med faren. Kanskje var det selve skrivearbeidet som gjorde det,<ref name="BS" /> og i ''Path Through the Trees'' (1979) fremstår han mildere: «det å skrive min forrige bok, og mottagelsen av den, bidro til å løfte meg fram fra skyggen av min far og Christopher Robin, og til min store overraskelse og glede oppdaget jeg at jeg sto sammen med dem i solskinnet og var i stand til å se dem begge inn i øynene.»<ref name="BS" /> Han deltok også i ulike Brumm-markeringer de siste årene av livet, slik som innvielsen av den nyrestaurerte Brummpinne-broen i 1979.<ref name="BS" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ole Brumm| ]]
[[Kategori:Britiske barnebøker]]
[[Kategori:Litterære figurer]]
[[Kategori:Figurer fra Disney-filmer]]
[[Kategori:Hollywood Walk of Fame]]
[[Kategori:Bøker fra 1926]]