Redigerer Ole Anton Qvam

{{Infoboks politiker
| verv = [[Norges statsminister i Stockholm]]
| periode = 21. april 1902–22. oktober 1903
| regjering = [[Otto Blehrs første regjering|Blehr I]]
| forgjenger = [[Otto Blehr]]
| etterfølger = [[Sigurd Ibsen]]
| verv2 = Venstres formann
| periode2 = 1894–1896
| forgjenger2 = [[Viggo Ullmann]]
| etterfølger2 = [[Viggo Ullmann]]
| periode3 = 1884–1889
| forgjenger3 = [[Johan Sverdrup]]
| etterfølger3 = [[Johannes Steen]]
}}
'''Ole Anton Qvam''' (1834–1904) var en norsk politiker og høyesterettsadvokat. Han var en av [[Venstre]]s ledende politikere fra rundt 1870 og frem til sin død.

Han var [[Stortinget|stortingsmann]] fra 1874 til 1888 og fra 1895 til 1900, det meste av tiden for [[Nordre Trondhjems amt]] (Nord-Trøndelag), som kom til å bli kalt «det røde amt». Han bidrog sterkt til å samle den radikale opposisjonen og organisere venstrepartiet i amtet.

Han var statsråd i flere venstreregjeringer, blant annet som [[Liste over Norges justisministre|justisminister]] tre ganger, og sist som [[Norges statsminister i Stockholm]] fra 1902 til 1903.

Qvams kompromissløshet førte nok til at han alltid ble Venstres andremann, først under [[Johan Sverdrup]], så under [[Johannes Steen]] og [[Otto Blehr]]. I debatter kunne han være «brutal», ifølge motstandere i [[Høyre]]. Privat avreagerte han gjennom musikken og skrev flere komposisjoner.<ref name="NBL" />

Qvam eide [[Gjævran gård]] på [[Egge]] ved [[Steinkjer]]. Han var gift med kvinnesaksforkjemperen og sanitetskvinnen [[Fredrikke Marie Qvam]]. De var begge med på å grunnlegge [[Norsk Kvinnesaksforening]], der Frederikke ble leder.<ref>«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18841118_17_269_1#1 Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884]», ''[[Bergens Tidende]]'', 18. november 1884</ref>

== Tidlig liv ==
Ole Anton Qvam ble født i [[Bolsøy]] i dagens Molde i [[Romsdal]] i 1834. Han var sønn av gårdbruker Ole Larsen Qvam ([[1782]]–[[1844]]) og Johanne Pedersdatter Ryen ([[1797]]–[[1850]]), som begge døde tidlig. Han vokste opp på gården Mek (Kvam) i Bolsøy, som også gav ham og hans bror [[Peter Qvam|Peter]] deres etternavn. Han gikk på [[borgerskole]]n i Molde sammen med blant andre [[Bjørnstjerne Bjørnson]], og tok [[examen artium]] i [[1853]]. 

Qvam arbeidet deretter som lærer i Christiania, [[Arendal]] og [[Setesdal]] noen år, mest avgjørende som huslærer hos David Andreas Gram på [[By Brug|Helge-Rein-By bruk]] i [[Stod]] i Nord-Trøndelag [[1857]]–[[1859]], som oppdaget Qvams talenter. Qvam begynte så å studere [[rettsvitenskap]] ved [[Universitetet i Christiania]], og ble [[cand.jur.]] i [[1862]]. 

Han giftet seg deretter med Grams datter, som han også hadde hatt som elev, den [[21. mai]] [[1865]] i Stod, nemlig [[Fredrikke Marie Qvam|Fredrikke Marie Gram]] ([[1843]]–[[1938]]). De kjøpte sammen storbruket [[Gjævran Gård]] på [[Egge]]. Fullmektig hos [[sorenskriver]]en i [[Stjør- og Verdal tingrett|Stjør- og Verdal]] [[1863]]–[[1864]]. Qvam åpnet [[sakfører]]forretning i [[Steinkjer]]. Han fikk bevilling som overrettssakfører og [[høyesterettsadvokat]] i henholdsvis 1863 og [[1867]]. Amtmann i Nord-Trøndelag 1894–1898.

== Politisk arbeid ==
=== Stortingsrepresentant ===
Hans politiske løpebane startet lokalt, og han markerte seg tidlig ved å grunnlegge [[Sparbu]] og Egge sparebank i [[1872]], hvor han var styreformann [[1873]]–[[1886]]. Også formann i Stenkjær Dampskibsselskab. Medlem av Stod herredsstyre fra [[1867]], ordfører [[1868]]–[[1869]]. Ordfører i Egge 1869–[[1885]]. Qvam ble deretter valgt inn på Stortinget for Nordre Trondhjems amt [[1874]]–1885, og for Søndre Trondhjems amt 1885–[[1888]]. Han samlet nordtrønderbenken til å danne den radikale fløyen av opposisjonen, og Nordre Trondhjems amt fikk tilnavnet «det røde amt».<ref name="NBL" />

Hans viktigste innsats som lovgiver var i forarbeidet til en ny straffeprosesslov og innføringen av juryordningen av 1887.

Han gikk tidlig inn for [[målsaken]], og foreslo så tidlig som i [[1874]] at [[norrønt språk|norrønt]] og [[landsmål]] skulle innføres ved lærerseminarene. Påvirket av sin ektefelle ble Qvam også en tidlig talsmann for allmenn stemmerett, også for kvinner, og at kvinnene skulle være [[myndig|fullmyndige]] som gifte og at [[særeie]] skulle være utgangspunkt mellom ektefeller. Qvams forhold til Johan Sverdrup ble etterhvert anstrengt, da Qvam var kompromissløs i kampen for [[parlamentarisme]] i [[1884]]. Qvam motsatte seg dessuten kongens bevilgningsveto under forfatningsstriden.

Han ble så satt på utsiden av politikken i noen år grunnet sitt rykte for å være en fremstående radikaler.<ref name="NBL" /> På nytt på Stortinget for Søndre Trondhjems amt [[1894]]–[[1897]], og Nordre Trondhjems amt 1897–[[1903]]. Han var formann i [[Stortingets protokollkomité]] [[1877]]–[[1879]], og [[Stortingets justiskomité]] [[1880]]–1888. President i [[Lagtinget]] [[1882]]–1885, og president i [[Odelstinget]] [[1886]]–1888.

=== Partipolitiker ===
Qvam gikk inn for en sterk partiorganisasjon med et fast program og medlemsdisiplin da Norges Venstreforening, eller bare Venstre, ble dannet som Norges første politiske parti i 1884. Han hadde på forhånd vært med på å stifte [[Nord-Trøndelag Venstre]] året før. Johan Sverdrup ville det imidlertid annerledes, og det endte med at Sverdrup ble partiets første formann, mens Qvam ble dets første viseformann. Qvam tok uansett over formannskapet i partiet da Sverdrup ble statsminister senere samme år, og ble sittende inntil 1889, og kom senere også tilbake som formann 1894–1896. Da partiet ble splittet i 1880-årene gikk Qvam sammen med [[Jacob Lindboe]] inn for å radikalisere Venstres unionspolitikk gjennom det som ble kalt Hammarresolusjonen.

=== Statsråd ===
Qvam var justisminister i [[Johannes Steens første regjering]] fra 6. mars 1891 til 1. mai 1893, og senere også [[Justisdepartementet (Norge)|justisminister]] i [[Johannes Steens andre regjering]] fra 17. februar 1898 til april 1899. Han var deretter [[Indredepartementet|indreminister]] fra 28. april 1899 til 24. mars 1900. Han var også [[Revisjonsdepartementet|revisjonsminister]] fra 29. februar til 3. november 1900, samtidig som han ledet det nyopprettede [[Landbruksdepartementet]] fra 1. april til 6. november. Han ble så justisminister for tredje gang fra denne dato og til regjeringens avgang 21. april 1902. Qvam nådde toppen av sin politiske karriere da han samme dato ble [[statsminister i Stockholm]] i [[Otto Blehrs første regjering]]. Qvam måtte sammen med resten av denne regjeringen gå av 22. oktober 1903. Han døde hjemme på Egge 8. juli 1904. Han fikk derfor aldri oppleve [[unionsoppløsningen]].

== Utmerkelser ==
Han er avbildet på døren til [[Tinghuset i Trondheim]], og det ble reist en bautastein over hans grav på Egge i [[1919]]. Ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] fra 1891, kommandør av 1. klasse fra 1899, og storkors fra 1901.

== Referanser ==
<references>
<ref name="NBL">{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/Anton_Qvam|tittel=(Ole) Anton Qvam|utgiver=Norsk biografisk leksikon}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Jon Segtnan: ''Stortingsmann Ole Anton Qvam i 1870-åra : Nasjonal/kulturell og konstitusjonell politikk 1874–1880''. Hovedoppgave. [[Universitetet i Bergen]], 1974.
* Jon Segtnan: «Ole Anton Qvam». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag 1995''
* Jon Segtnan: «Ole Anton Qvam og 'Det røde amt'». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag 2016'', side 49-64

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.steinkjerleksikonet.no/qvam_ole_anton Ole Anton Qvam] i Steinkjerleksikonet
* {{Språkikon|no}} [http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/statsminister-i-stockholm-1873-1905/ole-anton-qvam.html?id=440575 Ole Anton Qvam] hos Norges regjering

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Einar Løchen]]|Hva=[[Liste over Norges justisministre|Norges justisminister]]|Startår=[[1900]]|Sluttår=[[1902]]|Etterfølger=[[Søren T. Årstad]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Einar Løchen]]|Hva=[[Liste over Norges justisministre|Norges justisminister]]|Startår=[[1898]]|Sluttår=[[1899]]|Etterfølger=[[Einar Løchen]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Ulrik F. Chr. Arneberg]]|Hva=[[Liste over Norges justisministre|Norges justisminister]]|Startår=[[1891]]|Sluttår=[[1893]]|Etterfølger=[[Francis Hagerup]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Lars Otto Roll Grundt]]|Hva=[[Liste over Nord-Trøndelags fylkesmenn|Amtmann i Nord-Trøndelag]]|Startår=[[1894]]|Sluttår=[[1898]]|Etterfølger=[[Halvor Bachke Guldahl]]}}
{{Sluttboks}}

{{Norges statsministre i Stockholm}}
{{Norges landbruksministre 1900-1945}}
{{Venstres ledere}}
{{Nord-Trøndelags fylkesmenn}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Qvam, Ole Anton}}
[[Kategori:Norske statsministre i Stockholm]]
[[Kategori:Norske justisministre]]
[[Kategori:Norske revisjonsministre]]
[[Kategori:Venstre-statsråder]]
[[Kategori:Norske statsråder 1884–1905]]
[[Kategori:Venstres ledere]]
[[Kategori:Norske amtmenn]]
[[Kategori:Fylkesmenn i Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1898–1900]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1895–1897]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1886–1888]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1883–1885]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1880–1882]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1877–1879]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1874–1876]]
[[Kategori:Venstre-ordførere i Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Ordførere i Stod]]
[[Kategori:Ordførere i Egge]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Personer fra Molde kommune]]
[[Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening]]