Redigerer Oldtiden

[[Fil:Egypt.Giza.Sphinx.01.jpg|thumb|right|300px|Monumenter fra [[Oldtidens Egypt]]: [[Khafrepyramiden]] (fjerde dynasti) og [[Sfinksen i Giza]] (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere)]]
'''Oldtiden''' regnes som epoken i [[menneske]]ts [[historie]] som omfatter tiden fra dannelsen av de første [[sivilisasjon]]ene og frem til [[Vestromerriket]]s fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning. Ordet oldtid benyttes bare om [[Europa]], [[Asia]] og [[Nord-Afrika]], det vil si [[Den gamle verden|de områdene]] som tilhørte eller var i kontakt med de tidlige sivilisasjonene. Selv om oldtiden er definert slik, levde de fleste folkeslag fremdeles på [[steinalderen|steinaldernivå]]. Det er også en overlapping mellom oldtiden og [[bronsealderen]]. Flere av oldtidsrikene var på bronsealderstadiet, og i de [[Norden|nordiske landene]] regner man gjerne at oldtiden varer frem til begynnelsen av [[vikingtiden]] rundt år 800.

Oldtidens historie er studiet av skriftlige fortiden,<ref>Crawford, O. G. S. (1927): ''Antiquity''. [Gloucester, Eng.]: Antiquity Publications [etc.]. (cf., «History education in the United States is primarily the study of the written past. Defining history in such a narrow way has important consequences ...»)</ref> fra begynnelsen av nedtegnet menneskelig historie og fram til [[tidlig middelalder]]. Tidsrammen for nedtegnet historie er løselig 5000 år, med [[kileskrift]], de eldste former for logisk og sammenhengende skriving, fra den urlitterære perioden rundt 3000 f.Kr.<ref>Se [[Jemdet Nasr-perioden]], [[Kisj-tavlen]]; se også ''The Origin and Development of the Cuneiform System of Writing'', Samuel Noah Kramer, ''Thirty Nine Firsts In Recorded History'', ss 381-383</ref> Dette er begynnelsen på [[historie]], i motsetningen til [[forhistorie]], i henhold til definisjonen som historikere benytter.<ref>[http://wordnet.princeton.edu/perl/webwn WordNet Search – 3.0]   {{Wayback|url=http://wordnet.princeton.edu/perl/webwn |date=20050917065532 }}, «History»</ref>

Begrepet [[antikken]] er ofte benyttet for å referere til oldtidens historie i [[den gamle verden]] ettersom det er begynnelsen på dokumentert [[Hellas' historie|gresk historie]] i 776 f.Kr. med [[Antikkens olympiske leker|den første olympiade]]. Dette er løselig i overensstemmelse med den tradisjonelle dato for grunnleggelsen av [[Roma]] i 753 f.Kr., begynnelsen på historien for oldtidens Roma, og begynnelsen på [[Arkaisk tidsperiode|den arkaiske periode]] i [[oldtidens Hellas]]. Selv om de avsluttende datoer for oldtidens historie er diskutabel er det vanlig at vestlige historikere benytter avslutningen på [[Romerriket]] i 476 e.Kr.,<ref>Clare, I. S. (1906): ''Library of universal history: containing a record of the human race from the earliest historical period to the present time; embracing a general survey of the progress of mankind in national and social life, civil government, religion, literature, science and art''. New York: Union Book. side 1519 (cf., «Ancient history, as we have already seen, ended with the fall of the Western Roman Empire; [...]»)</ref> stengingen av [[Platons akademi]] i 529 e.Kr.,<ref>Hadas, Moses (1950): [http://books.google.com/books?id=dOht3609JOMC&pg=PA273&dq=%22end+of+antiquity%22+%2B+%22529%22&hl=en&ei=Zd7yTaWvIIuosQPIr_TOCw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CDQQ6AEwAg#v=onepage&q=%22end%20of%20antiquity%22%20%2B%20%22529%22&f=false ''A History of Greek Literature'']. Columbia University PressISBN 0231017677. . s. 273.</ref> datoen for keiser [[Justinian I den store]]s død i [[565]] e.Kr.,<ref>Robinson, C. A. (1951): ''Ancient history from prehistoric times to the death of Justinian''. New York: Macmillan.</ref> framveksten av [[islam]],<ref>Breasted, J. H. (1916): [http://books.google.com/books?id=vwZqAAAAIAAJ ''Ancient times, a history of the early world: an introduction to the study of ancient history and the career of early man'']. Boston: Ginn and Company.</ref> eller begynnelsen på kongedømmet til [[Karl den store]],<ref>Myers, P. V. N. (1916): [http://books.google.com/books?id=gSQOAAAAYAAJ ''Ancient history'']. New York [etc.]: Ginn and company.</ref> som slutten på oldtiden og antikken i europeisk historie.

I [[India]] omfatter perioden av den tidlige perioden til [[de midterste kongedømmer]],<ref>Elphinstone, M. (1889): [http://books.google.com/books?id=rCtXAAAAMAAJ ''The history of India'']. London: Murray; Se også Smith, V. A. (1904): [http://books.google.com/books?id=h8yIyPV52LgC ''The early history of India from 600 B.C. to the Muhammadan conquest, including the invasion of Alexander the Great'']. Oxford: Clarendon Press.</ref> og i [[Kina]] opp til tiden til [[Qin-dynastiet]] som inkludert.<ref>Foster, S. (2007): [http://books.google.com/books?id=zKU1ifOwMcUC ''Adventure guide. China'']. Hunter travel guides. Edison, NJ: Hunter Publishing. ss. 6-7 (cf., "Qin is perceived as 'China's first dynasty' and [... developed] writing.); se også Gernet, J. (1996): ''A history of Chinese civilization''. Cambridge: Cambridge University Press.</ref>

== Studiet av oldtiden ==
[[Fil:Sparta ruins.PNG|thumb|Ruinene av Sparta.]]
En grunnleggende vanskelighet i studiet av oldtidens historie er at nedtegnete historier ikke kan dokumentere de menneskelig hendelser i helhet, og dessuten er det kun en liten fraksjon av disse dokumentene som har overlevd fram til i dag. Av disse må påliteligheten i informasjon vurderes strengt.<ref>Smith, M. S. (2002): ''The early history of God: Yahweh and the other deities in ancient Israel''. The Biblical resource series. Grand Rapids, Mich: William B. Eerdmans Pub. ss. xxii – xxiii</ref> Få folk har vært i stand til å skrive ned historier da skrivekyndighet ikke var utstrakt i bortimot alle kulturer fram til lenge etter oldtidens historie.<ref>Nadin, M. (1997): ''The civilization of illiteracy''. Dresden: Dresden University Press.</ref>

[[Romerriket]] var et av verdens mest skrivekyndige kulturer,<ref>Harris, W. V. (1989): ''Ancient literacy''. Cambridge, Mass: Harvard University Press. (cf. «... extent of literacy in the Roman Empire has been investigated, previous writers have generally concluded that a high degree of literacy ...»)</ref> men mange verker av de mest leste historikerne er gått tapt. Eksempelvis [[Titus Livius]], en romersk historiker som levde på begynnelsen av [[100-tallet]] e. Kr., skrev [[Roma]]s historie kalt ''Ab Urbe Condita'' («Fra grunnleggelsen av byen») i 144 bind, og kun 35 bind eksisterer fortsatt, skjønt korte sammendrag av de fleste andre eksisterer. Faktisk har kun et mindretall av verkene til enhver betydelig romersk historiker overlevd.

Historikere har to viktige kilder for å forstå oldtidens verden: [[arkeologi]] og studiet av [[kildetekst]]er. Primære tekster er de kilder som står nærmest informasjons opprinnelse.<ref>[http://www.lib.umd.edu/guides/primary-sources.html «Primary, secondary and tertiary sources»] {{Wayback|url=http://www.lib.umd.edu/guides/primary-sources.html |date=20091230070606 }}. Lib.umd.edu. 23. mai 2008</ref> Primære kilder må skilles fra sekundære kilder, som ofte er sitert, kommentert eller bygd videre på.

Arkeologi er utgravning og studiet av gjenstander i forsøket å fortolke og rekonstruere tidligere menneskelig oppførsel.<ref>Petrie, W. M. F. (1972): [http://books.google.com/books?id=t8ESAAAAYAAJ ''Methods & aims in archaeology'']. New York: B. Blom</ref> Arkeologer ekskaverer og graver ut [[ruiner]] av oldtidens byer og bosetninger for å se etter spor av hvordan menneskene i tidsperioden levde.

Studiet av kildetekster er undersøkelser av de tekster som er etterlatt fra oldtiden. Det meste av hva som kjent fra oldtidens verden kommer fra redegjørelser fra antikkens egne historikere. Selv om det er viktig å forholde seg til vurderingene og fordommene til hver forfatter, er deres redegjørelser grunnlaget for vår forståelse av oldtiden. En del av de mer kjente forfatterne er blant annet [[Herodot]], [[Thukydid|Thucydides]], [[Polybios]], [[Sima Qian]], [[Gaius Sallustius Crispus|Sallustius]], [[Titus Livius]], [[Josefus]], [[Sveton|Suetonius]], og [[Tacitus]].

De tidligste kjente systematiske historiske tanker oppsto i [[oldtidens Hellas]], og begynte med Herodot fra [[Halikarnassos]] (484 f.Kr. – ca. 425 f.Kr.). Thucydides (ca. 460 f.Kr. – ca. 395 f.Kr.) fjernet i stor grad guddommelig årsaker i hans redegjørelse av [[Peloponneskrigen]] mellom [[Athen]] og [[Sparta]], og etablerte et [[Rasjonalisme|rasjonelt]] element som satte presedens for påfølgende vestlige historieskrivning. Han var også den første til å skille mellom [[Kausalitet|årsak]] og den nærmeste opprinnelse for en hendelse.<ref>Cochrane, Charles Norris (1929): ''Thucydides and the Science of History'', Oxford University Press. s. 179.</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
* [[Antikken]]
* [[Oldtidsrike|Liste over oldtidsriker]]

== Eksterne lenker ==
{{wikibooks|Wikijunior:Ancient Civilizations}}
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012204053 Søkbar digitalkopi av Margaret Oliphants ''Oldtidens sivilisasjoner : rikene, kulturene, herskerne'' (Grøndahl Dreyer, 1993)]
===På engelsk===
* [http://www.ancient.eu.com Ancient History Encyclopedia], leksikon for oldtidshistorie
* [http://www.ancientcivilizations.co.uk/home_set.html Ancient Civilizations], [[British Museum]]s nettsted for ulike emner innenfor oldtidens sivilisasjoner
* [http://www.fordham.edu/HALSALL/ancient/asbook.html Ancient history sourcebook] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/HALSALL/ancient/asbook.html |date=20141126071443 }}, kildebøker for oldtidens historie
* [http://www.perseus.tufts.edu/ The Perseus digital library], digitalt bibliotek for oldtidstekster
* [http://www.unc.edu/depts/cl_atlas/ Barrington Atlas of the Greek and Roman world], atlas for den greske og romerske verden
* [https://archive.today/20051210234927/http://www.dinur.org/1.html?rsID=219 The Jewish History Resource Center], prosjekt for forskning på jødisk historie ved Det hebraiske universitet i Jerusalem

{{portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oldtiden| ]]