Redigerer Olav den hellige

{{Beskyttet side|liten=ja}}
{{Infoboks kongelig
|navn=Olav II Haraldsson
|tittel=Konge
|land=Norge
|bilde=Overselo Olof04.jpg
|navn2=Olav den hellige<br /> Olav Digre
|fsted=Ringerike<ref>Det er vanlig å angi at Olav ble født på Ringerike, men ifølge [http://nbl.snl.no/Olav_2_Haraldsson_Den_Hellige Norsk biografisk leksikon] er både fødeår og fødested usikkert. Det kan være at han vokste opp på [[Ringerike]], men dette kan også være diktet opp som en del av legendedannelsen.</ref>
|død=[[29. juli]] ca. [[1030]]
|dsted=[[Stiklestad]]
|regjerte=[[1015]]–[[1028]]
|ektefelle=[[Astrid Olofsdatter]], datter av [[Olof Skötkonung]] av Sverige
|barn=[[Magnus den gode|Magnus]] (1024–1047)<br />[[Ulvhild av Norge]], f. 1020 i Borg, d. i Saksen 24. mai 1071; g. m. [[Ordulf av Saksen]] (1020–1072)
}}
{{Infoboks helgen
| navn = Olav den hellige
| beskrivelse = Konge og helgen
| bilde = 
| dåpsnavn = Olav Haraldsson
| salig = 
| hellig = ca. [[1031]]
| anerkjent = [[Den katolske kirke]] og [[Den ortodokse kirke]]
| fest = [[29. juli]] ([[Olsok]]) og [[10. juli]] i Sør-Tyskland
| biourl = http://www.katolsk.no/biografier/historisk/olav
| vernehelgen = [[Norge]]
| kunst = Konge med øks. Noen ganger med sverd eller spyd.
| }}
'''Olav II Haraldsson''', også kalt '''Olav den hellige''', '''Hellig-Olav''', '''Sankt Olav''' og '''Olav Digre''' ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: ''Óláfr Haraldsson'', ''Óláfr hinn helgi''), født ca. [[993]] på [[Ringerike]], død [[29. juli]] ca. [[1030]] på [[Stiklestad]] og gravlagt i [[Nidaros]], var [[Norge]]s [[Liste over Norges monarker|konge]] fra [[1015]] til [[1028]].

Han ble erklært som [[helgen]] av biskop [[Grimkjell]] 3. august ca. 1031.<ref>Morten, 2013, side 182ff.</ref>

Olav Haraldssons [[Mumie|mumifiserte]] lik ble oppbevart i [[St. Olavs skrin]] i [[Nidarosdomen]] fra omkring 1090. Dette var et viktig nordisk [[valfartssted]] fram til [[reformasjonen]] i 1537. Hoveddelen av skjelettet ligger trolig et sted under kirkegulvet i Nidarosdomen.

== Familie ==
[[Theodoricus monachus]] skrev at Olav var sønn av Harald Gudrødsson og Åsta.<ref>Kraggerud, 2012, side 105 note 5.</ref> ''Heimskringla'' angir at Olav var sønn av [[Harald Grenske]] og [[Åsta Gudbrandsdatter]].<ref name="heimskringla">[http://heimskringla.no/wiki/Olav_den_helliges_saga Olav den helliges saga]</ref>

Alle de kjente sagaene angir at han var tippoldebarn av [[Harald Hårfagre]] på farssiden.<ref>Både Snorres ''Heimskringla'', ''Fagerskinna'', ''Ågrip'', ''Historia Norvegiæ'' og Theodoricus Monachus hevder dette.</ref> Olavs far Harald Grenske var sønn  av [[Gudrød Bjørnsson]]. (Theodoricus monachus skrev at Olavs farfar het Gudrød Syr.<ref>Theodoricus Monachus: s. 60</ref>) Gudrød skal ha vært sønn av [[Bjørn Farmann]], Harald Hårfagres sønn.<ref>''Den legendariske saga om Olav den hellige'', Erling Skjalgssonselskapet, 2000, s 10</ref> Slektskapet med Harald Hårfagre støttes ikke av samtidige kilder. Når Olavs [[skald]]er omtalte ham som Haralds arvtaker, mente de ikke Hårfagre, mens Harald Grenske.<ref>Tore Skeie: ''Hvitekrist'' (s. 277), forlaget Gyldendal, Oslo 2018, ISBN 978-82-05-49527-3</ref>

Det å stamme fra Harald Hårfagre var politisk opportunt: det ga arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til et maktprosjekt, enn å stamme fra en tilfeldig småkonge. Det er mer enn sannsynlig at mange av de slektslinjene som senere tiders [[høvding]]er viste til, ble redigert av hensyn til dette. Det kan reises berettiget tvil om kongene [[Olav Tryggvason]], [[Olav Haraldson]] og [[Harald Hardråde]] var etterkommere av Harald Hårfagre.<ref>Krag, Claus (1989): «Norge som odel i Harald Hårfagres ætt : et møte med en gjenganger», ''Historisk tidsskrift'', bind 68, nr 3, side  288-302.</ref>

Olavs far døde da Åsta gikk gravid med Olav.<ref>''Den legendariske saga om Olav den hellige'', Erling Skjalgssonselskapet, 2000, s 11</ref> Hun giftet seg senere ifølge ''Heimskringla'' med [[Sigurd Syr]].<ref name="heimskringla" />

Theodoricus monachus og ''Flateyjarbok'' skrev at Olav vokste opp på [[Opplandene]].<ref>Kraggerud, 2012, side 105 og 112.</ref> Heimskringla spesifiserer at det var på [[Ringerike]],<ref>''Olav Tryggvassons saga'', kap. 60. Snorre skriver her at Sigurd Syr var konge på Ringerike, og senere at Olav vokste opp hos ham (''Olav den helliges saga'', kap. 1)</ref>, det samme gjør ''Fagerskinna''.<ref>''Fagerskinna'', kap. 29</ref>

Olav fikk sønnen [[Magnus den gode|Magnus]] med sin [[trell]]kvinne Alvhild, og datteren [[Ulvhild Olavsdatter]] med kona Astrid.<ref>Morten, 2013, side 147f.</ref>

== Egenskaper ==
[[Snorre Sturlason]] skildrer Olavs egenskaper og utseende svært positivt,<ref>«''Han ble snart en kjekk kar. Han var vakker å se til, middels høy av vekst. Han var svært tettvoksen, hadde store krefter, lysebrunt hår, bredt ansikt, lys hud og rødlett ansikt. Han hadde usedvanlige gode øyne, de var vakre og så kvasse at en kunne bli redd for å se ham i øynene når han ble sint. Olav var svær i idretter og kunne mange ting. Han var god til å skyte med bue og siktet godt. Han kastet spyd bedre enn de fleste, var hendig og hadde et sikkert øye for all slags håndverk. Han ble kalt Olav Digre. Han talte djervt og kvikt, var tidlig voksen i alle ting, både i styrke og vett, og alle frender og kjenninger var glade i ham. Han var ærekjær i leik, ville alltid være den første''.» Snorre Sturlason: «Olav den helliges saga» i ''Snorres kongesagaer'', Gyldendal, 6. utg. 2003, 207</ref> trolig konstruert som en del av legendedannelsen.

Tilnavnet Olav Digre tilsier at han var større enn vanlig. Det norrøne ordet kan henvise til tykk eller grovbygd, men mest sannsynlig det siste, siden han selv likte dette tilnavnet.

== Sverdet «Bæsing» ==
Flere kilder oppgir at Olav eide et sverd som ble kalt «Bæsing».<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011907543|tittel=Den yngre Jernalders Sværd : et Bidrag til Vikingetidens Historie og Teknologi|forfatter=Lorange, Anders|forlag=John Griegs Bogtrykkeri|side=|utgivelsesår=1889}}</ref> Noen kilder beskriver at han fikk sverdet av sin fosterfar Rane Roesson (også kalt Rane Vidførle<ref name=":0" />), og at sverdet hadde blitt røvet fra landvetten Olaf Geirstadalfs gravhaug i Vestfold. Kildene oppgir også at Olav selv kalte sverdet for «Hneitr», som skulle bety «med gulltråd om hjaltet».<ref name=":0" />

== Dåp og konfirmasjon ==
[[William av Jumièges]] skrev ca 1050-1070 i ''Normannernes historie'',<ref>Kraggerud, Egil (2012): «Hellig-Olavs dåp hos Theoricus Monachus og i hans kilder», ''Collegium Mediviale'', side 110.</ref> at Olav Haraldsson på oppfordring av [[erkebiskop]] Robert ble tvettet av ham gjennom dåpen og smurt med den hellige salve. Dette skjedde trolig i [[Rouen]] vinteren 1013-1014.<ref>Brøgger, Anton Wilhelm (1947): «Olav Haraldsson», ''Norsk biografisk leksikon''.</ref> Williams arbeid var kortfattet og basert på verket til [[Dudo av Saint-Quentin]] som ble skrevet en gang mellom [[1015]] og [[1026]], ''De moribus et actis primorum Normannorum ducum'' – ''Historien om Normannernes liv og død''.

[[Erkebiskop]] [[Øystein Erlendsson]] skrev i ''[[Passio Olavi]]'' ca. 1150-1160 at Olav ilte til dåpens nåde i [[Rouen]], og ble renset med den frelsende dåp.<ref>Kraggerud, 2012, side 108.</ref>

[[Theodoricus monachus]] skrev ca. 1180 at noen mente at Olav ble døpt av [[Olav Tryggvason]]s [[hirdprest]] sammen med moren, da han var tre år gammel, noen mente han ble døpt i [[Anglia]] ([[England]]) og andre i Rouen, men at han ikke visste hva som var rett.

I yngre islandske sagaer som [[Den legendariske saga om Olav den hellige|''Den legendariske sagaen om Olav den hellige'']] ble han døpt på Opplandene da han var fem år gammel, etter [[Heimskringla]] ble han døpt sammen med moren og stefaren tre år gammel og i [[Flateybok|''Flateyjarbok'']] likeledes hjemme hos stefaren.<ref>Kraggerud, 2012, side 112.</ref>

[[Egil Kraggerud]]<ref>Kraggerud, 2012, side 115ff.</ref> mente at handlingen i Rouen var å tolke som en [[konfirmasjon]] - en stadfestelse av dåpen. Sentralt i hans argumentasjon var at konfirmasjon på denne tiden kun ble foretatt av biskoper og erkebiskoper, at bruken av ([[oliven]]-)olje og [[balsam]] var en del av seremonien, og at Olav Tryggvasson hadde vært gjennom en tilsvarende konfirmasjon før han reiste til Norge.  Opplysningene om at Olav var døpt i Norge da han var ung, kunne derfor være riktige.

Det er også flere beretninger om at Olav ble døpt i England. Dette er oppdiktede fortellinger bygd på eldre kilder.<ref>Egil Kaggerud (2016): "Eneboeren og Olav - men hvilken Olav?", ''Collegium Mediviale'', side 29ff</ref>

== Olav i utlandet ==
[[Fil:Suecia 1-028 ; Olof den heliges hjälm.jpg|thumb|Olav den helliges hjelm og ridesporer, avbildet i ''[[Suecia antiqua et hodierna]]'' fra 1669. I virkeligheten er hjelmen ut fra formen, trolig fra andre halvdel av 1400-tallet. Ridesporene er trolig fra Danmark. De ble erobret av svenskene i [[Den nordiske sjuårskrigen|sjuårskrigen]], og brakt til Sverige.<ref>Thordeman, Bengt (1943): «Sankt Olovs hjälm och sporrar: Sveriges äldsta bevarade trofé» i: ''Fornvännen'', '''38''', side 188–200.</ref>]]
Opplysningene vi har om Olav i denne periodene er usikre, og kildene gir delvis ulik kronologi samt at dateringene er forskjellige.<ref>Kronologien er her i hovedsak sammendrag av [[Øystein Morten]]s kildesammenstillinger.</ref>

Fra ca. 1008 var Olav en av mennene til den [[Skåne|skånske]] [[jomsviking]]en [[Torkjell Høge]]. Torkjell Høge kan ha vært en slags fosterfar for Olav.<ref>Morten, Øystein (2013): ''Jakten på Olav den hellige'', Spartacus forlag, Oslo, ISBN 978-82-430-0565-5, side 56 og 213.</ref> Olav kan ha vært med Torkjell Høge i [[Østersjøen]], men det er usikkert.

Både kvadene og krønikene forteller at Olav var med i angrepet mot London i 1009.<ref>Morten, Øystein (2013): ''Jakten på Olav den hellige'', Spartacus forlag, Oslo, ISBN 978-82-430-0565-5, side 213.</ref>

29. september 1011 var Olav med i en gruppe på omkring 2700 mann, som var ledet av Torkjell Høge.<ref>Morten, Øystein (2013): ''Jakten på Olav den hellige'', Spartacus forlag, Oslo, ISBN 978-82-430-0565-5, side 55-59.</ref> Etter en langvarig beleiring klarte de ved list å komme seg inn i byen [[Canterbury (Kent)|Canterbury]]. De plyndret og massakrerte mange av dem som bodde der. Flere av de øvrige fikk de løsepenger for. En av fangene var [[erkebiskop]] Ælfheah, som ble drept en stund etter.

I 1012 dro Olav sammen med en avdeling til distriktet Orfolk i [[Suffolk]], og angrep landsbyen Newemouthe. De klarte ikke å ta landsbyen, og Olav ble såret.<ref>Morten, 2013, side 56.</ref>

Sommeren 1012 gikk Torkjell Høge i tjeneste hos den engelske kongen [[Ethelred II av England]] for å forsvare England. Olav og Torkjell Høge skilte da lag.<ref>Morten, 2013, side 57-59.</ref>

Olav dro til [[Normandie]], og kom i tjeneste hos [[Hertug av Normandie|hertug]] Richard II.<ref>Morten, 2013, side 59f.</ref> Her bekjempet og massakrerte de på vegne av Richard, innbyggerne i landsbyen Dol i grenseområdet mellom Normandie og [[Bretagne]]. De dro etterpå til kong Richard i Rouen, og var der vinteren 1012-1013.<ref>Morten, 2013, side 60f.</ref>

I august 1013 dro Olav sørover med en hærstyrke. De angrep og plyndret de neste månedene landsbyen Saint Michel i hertugdømmet [[Aquitaine]], Tui i [[Baskerland]] og [[Poitou]] ved elven [[Loire]], før de igjen dro tilbake til Rouen.<ref>Morten, 2013, side 64-67.</ref> Han overvintrer hos Richard II vinteren [[1013]]–[[1014]].<ref>Morten, 2013, side 68f.</ref>

Våren 1014 var Olav med i hæren til kong Ethelred II, som dro for å gjenerobre England fra danskene. Han ble da gjenforent med Torkjell Høge.<ref>Morten, 2013, side 72ff.</ref> Kong [[Knut den mektige|Knut]] flyktet foreløpig tilbake til [[Danmark]]. I 1844 publiserte [[Samuel Laing]] en oversettelse av Heimskringla til engelsk, der han la inn ordet [[London Bridge]] i sin oversettelse av et kvad av skalden [[Ottar Svarte]], uten at det framkom av originalen. Det har vært grunnlaget for en forestilling om at Olav skal ha revet London Bridge, og at det var grunnlaget for den engelske barnereglen «[[London Bridge is falling down]]».<ref>Gibson, M. (1972): ''The Vikings'', London: Wayland, ISBN 0-85340-164-0, side 72.</ref> Rivingen av broa er ikke bekreftet i engelsk kilder, og har neppe funnet sted.<ref>Hagland, J. R. & Watson, B. (2005): «Fact or folklore: the Viking attack on London Bridge» i: ''London Archaeologist'', '''12''', side 328-233.</ref>

I juni 1015 returnerte kong Knut til England. Torkjell Høge og Olav skiftet da side, og støttet Knuts invasjon. Olav ble med Knut til de hadde erobret [[Wessex]].<ref>Morten, 2013, side 76-79.</ref>

== I Wessex ==

Olav reiste høsten 1015 til Norge med to handelsskip.<ref name="Morten, 2013, side 79f">Morten, 2013, side 79f.</ref> Hva som ble skjedde eller ble avtalt i Wessex vet vi ikke, men noen oppfatninger er:
* ''[[Historia Norvegiæ]]'' forteller at Olav var blitt lovet [[Northumbria]], men Knut ga det til [[Eirik Håkonsson|Eirik Ladejarl]]. Olav hadde da reist nærmest i sinne til Norge.<ref name="Morten, 2013, side 79f"/> 
* [[Erik Gunnes]]<ref>Gunnes, Erik (1976): ''Norges historie'', bind 2, Rikssamling og kristning 800-1177, Oslo, ISBN 82-02-03422-1,  side 233.</ref> mente at Olav øynet sin sjanse da Eirik Ladejarl var i England. For det betydde at den ledende høvdingen i Norge var ute av veien, og hans beste menn med ham. For Olav var det «nå eller aldri».
* M.K. Lawson<ref>Lawson, M. K. (2004): ''Cnut – England's Viking King'', 2. utg., Stroud: Tempus, ISBN 0-7524-2964-7, side 41-42.</ref> argumenterte for at Olav ble kjøpt ut av striden i England av kong Ethelred, på samme måte som Olav Tryggvasson var blitt tidligere. Det var for at Olav skulle overta Norge, minke presset på seg selv og bli en «torn i øyet» for Knut.
* Øystein Morten argumenterte for at kong Knut overførte styringen av Norge fra [[Ladejarlene]] til Olav, under press fra spesielt fra Torkjell Høge. Han mente at Olav i årene etter ble regnet som Knuts underordnede.<ref>Morten, 2013, side 80ff.</ref>

== Olav som skald ==
[[Fil:Olav fra Austevold kirke.jpg|thumb|upright|St Olav fra [[Austevoll kirke]] i [[Sunnhordland]] fra ca. 1400.<ref>Fett, 1938, side 105.</ref> Dragen med menneskehode som Olav tråkker på, er Olavs egen indre demon som han prøver å undertrykke. Olav er kjent i en rekke avbildninger der han tramper på [[demon]]en eller [[drage]]n, som er utformet med Olavs egne trekk.<ref>Fett, 1938, side 58.</ref>]]Olav Haraldson var ikke en ubetydelig [[skald]].<ref>Mundal, 2012, side 97.</ref> Det er 18 bevarte strofer som tillegges Olav Haraldson. Det er uenighet mellom forskerne om hvor mange som er ekte. Mange av strofene er til dels sterkt [[erotisk]]e [[kjærlighetsdikt]].<ref>Mundal, 2012, side 98.</ref> I noen av sagaene har fortelleren syns de har vært for grove, og utelatt dem helt eller delvis.

== Tilbake til Norge ==
Kildene om Olav Haraldsson er mer usikre i denne perioden enn tidligere, på grunn av mangel på samtidige eller nær samtidige kilder. Det er derfor vanskeligere å skille ut det som med rimelighet skjedde, fra det som er legender. Sagaene fra 1200-tallet regnes å ha liten troverdighet.<ref>Se for eksempel Lawson, M. K. (2011): ''Cnut, England's viking king 1016-35'', side 74: «Few historicans today place much trust in the (det vil si ''Heimskringla'') sagas .. as sources for the eleventh century».</ref> Beretningene har også ulike kronologier over når og i hvilke sammenhenger hendelser skjedde.

Etter [[Olav Tryggvason]]s død ved [[slaget ved Svolder]], ble Norge styrt av danskekongene med ladejarlene som kongenes lokale representanter. Da Svein Tjugeskjegg døde i 1014 var det sønnen [[Harald Sveinsson]] som overtok Danmark, og trolig også Norge. Da Harald døde i 1018, var Knut den mektige arveberettiget til Norge. Dersom Olavs intensjon i 1015 var å overta herredømmet over hele Norge, var det viktig å overvinne eller få vekk Ladejarlene. Sagaene forteller at noe av det første Olav gjorde, var å overfalle [[Eirik Håkonsson|Eirik Jarl]]s ([[963]] – [[1024]]) sønn, [[Håkon Eiriksson]] og ta ham til fange.<ref>Morten, 2013, side 87.</ref> Eirik hadde da vært på reise med noen få menn. Olav ga Eirik [[grid (historie)|grid]] mot at han forlot landet og reiste til sin far, Eirik Ladejarl, i [[Northumberland]]. Året etter kom Eirik Ladejarls bror [[Svein Håkonsson|Svein Jarl]] med en flåte fra [[Trøndelag]]. Det ble et slag i Nesjar i [[Langesundsfjorden]]. Svein rømte da han ikke kunne vinne.<ref>Morten, 2013, side 96ff.</ref> Snorre forteller på 1220-tallet, at Olav reiste østover, der han grunnla kjøpstaden [[Borg (by)|Borg]] ([[Sarpsborg]]) i [[1016]].<ref>[http://heimskringla.no/wiki/Olav_den_helliges_saga Olav den helliges saga] «''Efter det lagde kong Olav den nordre syssel under sig og fór om sommeren helt øster [syd] til Elven; han fik nu alle kongelige indtægter langs sjøen og paa øerne. Men da det led paa sommeren, vendte han tilbage nord i Viken og lagde op efter Raumelven. Der er en stor fos, som heder Sarp; et nes gaar ud i aaen nordenfra [vestenfra] imod fossen. Der lod kong Olav sætte et gjærde af sten og torv og tømmer tvers over neset og grave dige udenfor og gjorde der en stor jordborg. Men i borgen lagde han grund til en kjøbstad''».</ref> Dersom opplysningen er rett, må han ha anlagt Borg i danskekongens rike ([[Viken (historisk område)|Viken]]). Det gjør opplysningen tvilsom.{{tr}} [[Theodoricus monachus|Theodoricus]] skrev i andre halvdel av 1100-tallet i [[Historien om de gamle norske kongene]], i stedet at Olav dro til Øvre fylket (Ringerike) og overvintret hos sin stefar Sigurd og mora Åsta.<ref>[[Egil Kraggerud]]: Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 351. På latin: ''secessit in superiorem proinciam ibique hiemauit cum uitrico suo Siwardo et Asta matre''." (Kraggerud, 2018, side 50-52)</ref>

Sagaene er samstemte i at Olav lot seg hylle til [[konge]] og vi vet at Olav utstedte mynter der han titulerer seg som konge ([[rex]]). Det er likevel usikkert når det skjedde. Dersom han kom til Norge som kong Knuts representant, har nok Olav i starten bare gått inn i rollene som Ladejarlene hadde tidligere. Olav sluttet etter hvert allianser med svenskekongen [[Olof Skötkonung]], og giftet seg med hans datter [[Astrid Olofsdatter]]. Olav må på et tidspunkt ha brutt freden med kong Knut. Sammen med svenskekongen [[Anund Jakob]] prøvde Olav å erobre Danmark i 1026, mens Knut var i England. Olavs menn startet med å herje i [[Sjælland]]. Knuts hær kom imidlertid tilbake til Danmark, og den norske og svenske hæren gjemte seg i en svensk fjord. Det ble et [[Slaget ved Helgeå|slag ved Helgeå]] i Skåne, som endte med seier til Knut. Olav etterlot sine skip, og flyktet til fots tilbake til Norge.<ref>Morten, 2013, side 155ff.</ref> Med en langt sterkere millitærmakt og ressurser tilgjengelig, var det nok etterpå bare et tidsspørsmål når Knut ville rydde opp i Norge.

== Lovfesting av kristendommen ==
Olav hadde tatt med seg fire biskoper og flere prester fra Wessex-området til Norge. Lederen for disse var biskop Grimkjell. Biskopene var prester som ble vigslet til biskoper like før de dro til Norge, for å kunne vigsle norske prester.<ref>Morten, 2013, side 81.</ref>

Det har tidligere vært hevdet at Olav kristnet Norge. Men det var kristne i Norge før Olav, og det var hedninger etterpå - se artikkelen om [[kristningen av Norge]]. Et av områdene som en har pekt på som Olav kristnet var Trøndelag. I [[Trøndelag]] er det likevel ikke daterbare før-kristne gravfunn etter år 950.<ref>Nordeide, Sæbjørg Walaker (2011): ''The Viking Age as a Period of Religious Transformation: The Christianization of Norway from AD 560 to 1150/1200'', Studies in Viking and Medieval Scandinavia, side 65.</ref> [[Sæbjørg Walaker Nordeide]] mente at det ikke er tegn til ikke-kristen aktivitet i [[Trondheim]], som ble utbygd fra 990-tallet og senere. Hun mente at det likevel kunne ha vært hedensk kultvirksomhet på Hove i [[Åsen (Levanger)|Åsen]] i [[Nord-Trøndelag]] fram til anlegget der ble nedlagt ca. år 1000 og på [[Mære]] til kirken ble bygget der ca. 1050-1075.<ref>Nordeide, 2011, side 123.</ref>

Andre peker på at Olav fikk endret lovene slik at lovene fikk et kristent innhold. Det vises da særlig til at det en gang mellom 1022 og 1024 ble det avholdt et møte på [[Mosterhamn|Moster]] mellom biskopene og kongens menn. ''Kristenretten'' ble da lagt fram – det vil si kirkens lover. På dette tinget ble kirken knyttet til kong Olav, som en statskirke. Den nye loven omtales av noen som «Det store sedskifte».<ref>Loven begynte slik: «''Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot aust og be til Kvite Krist om godt år og fred, at vi må halde landet vårt bygd og drotten vår ved helse. Han være vår ven og vi hans vener og Gud være ven åt oss alle''.» Lovforslaget var bare en avtale mellom kongen og biskopene, men var ikke juridisk bindende før den ble vedtatt av tingene i landet. Her ble det blant annet forbud mot å sette ut barn og treller skulle kjøpes fri. [[polygami|Flerkoneri]] blir forbudt. Nyfødte barn skal få leve og ikke settes ut i skog eller mark. Det blir satt strenge straffer for voldtekt og kvinneran. Kjøttmat blir forbudt på fredager. Det skal fastes hele syv uker før påske. Det blir nedlagt forbud mot å gifte seg med slektninger inntil syvende ledd. Nyfødte barn skal føres til kirken for å døpes. Det blir forbudt å gravlegge de døde i hauger eller røyser som i hedensk tid. Liket skal føres til kirken og begraves i hellig jord. Begravelse i vigslet jord blir nektet udådsmenn, kongesvikere, mordere, tyver og selvmordere. Kirker skal bygges i hvert fylke. Biskopen rår over dem og skal tilsette prester. Menn innenfor fylkesgrensene har ansvar for kirkenes vedlikehold og prestenes underhold.</ref> [[Sverre Bagge]]<ref>[[Sverre Bagge|Bagge, Sverre]] (2005): [http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1081217.ece «Konge og politikk avgjorde tro»], kronikk i ''Aftenposten'' 17. juli 2005.</ref> skrev at da kristendommen ble offisiell religion i Romerriket, regner en med at omkring fem prosent av befolkningen var kristne i den vestlige delen av riket og rundt ti prosent i den østlige. Hvor stor prosenten var i Norge da kristendommen ble offentlig religion, har vi ingen anelse om. Men han mente at kristendommen kom i en monopolstilling i Norge på grunn av kongenes påvirkning og påbud, men for å få det til å virke måtte en del av befolkningen også være kristne. Han sammenlikner også Olavs innføring av en kristen statskirke med [[bolsjevik]]enes kupp i [[Russland]] i 1917. Sagaene forteller at Olav reiste til lagtingene, og fikk innført kristendommen som statsreligion.<ref>Morten, 2013, side 147.</ref>

Atter andre viser til at de bevarte skaldekvadene ikke forteller at Olav gjorde noen innsats for kristendommen. Videre at Olav og Grimkjell mest sannsynlig ikke innførte nye kirkelige lover til Norge, men at lovene ble tilskrevet Olav på et senere tidspunkt.<ref>Lund, Niels (1995): «Skandinavia, c.. 700-1066» i: McKitterick, Rosamond, red.: '' The New Cambridge Medieval History''. Cambridge University Press,</ref>.

== Knut den mektige erobrer Norge - Olav rømmer ==
I 1027 eller 1028 var det et slag mellom [[Erling Skjalgsson]] og Olav Haraldsson. Noen angir tidspunktet for slaget til 1027, og andre til 1028. [[Claus Krag]] mente med grunnlag i kronologien til [[Theodoricus monachus]] at det trolig var før [[Knut den store]] kom til Norge i 1028 og ble konge.<ref>Krag, Claus (9. oktober 2011): [http://nbl.snl.no/Erling_Skjalgsson «Erling Skjalgsson»] i: ''Store norske leksikon''. Han bruker [[Theodoricus monachus]] (Theodoricus monachus: ''Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium'' (Historien om de gamle norske kongene) kapittel  16.) som hovedkilde.</ref> Om ''[[Heimskringla]]''s kronologi er rett må Olav Haraldsson ha kommet tilbake til Norge etter først å ha flyktet fra Knut den mektige, og så forlate landet enda en gang. ''Heimskringla'' forteller at slaget sto [[Tomasmesse I|Sankt Thomasdag]] – 21. desember, men det er ikke andre kilder som bekrefter det. Slaget var i ytre deler av [[Boknafjorden]]. [[Fagrskinna]] og [[Ågrip]]<ref>Ågrip kapittel 23.</ref> forteller at da slaget var over, hadde Erling mistet alle mennene sine. Theodoricus monachus<ref>Theodoricus monachus: ''Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium'' (Historien om de gamle norske kongene) kapittel 16.</ref> forteller at Erling så ble drept mot kongens vilje.

I [[1028]] kom [[Knut den mektige]] til Norge med 50 krigsskip.<ref>Morten, 2013, side 167ff.</ref> Olav flyktet sammen med sønnen [[Magnus den gode|Magnus]] og noen  trofaste menn til [[Gardarike]] (Russland).

Han slo seg ned i [[Novgorod]], hvor han ble mottatt hos storfyrsten [[Jaroslav I av Kyiv|Jaroslav]] og [[Ingegjerd Olofsdatter]] fra Sverige. Knut den mektige ble hyllet til konge på [[Øretinget]], og han gjorde [[Håkon Eiriksson]] til sin jarl i Norge.<ref>Morten, 2013, side 168.</ref>

Da [[Håkon Eiriksson|Håkon jarl]] druknet i et skipsforlis høsten 1029, bestemte Olav seg for å dra tilbake til Norge.<ref>Morten, 2013, side 173.</ref>

== Olav blir drept på Stiklestad ==
[[Fil:Olav_den_helliges_saga_-_Kong_Olavs fall_-_H._Egedius.jpg|thumb|Olav faller på slagmarken. Tegnet for den illustrerte Snorreutgaven av Halfdan Egedius.]]
[[Fil:Olav_den_helliges_saga_-_Torgils_og_Grim_foerer_Olavs_lik_bort_-_H._Egedius.jpg‎|thumb|Torgils og Grim bærer Olavs lik bort fra slagmarken. Tegnet for Snorres ''Norge Kongesagaer. Heimskringla'' (1899) av Halfdan Egedius.]]
[[Fil:Stiklestad.jpeg|thumb|[[Peter Nicolai Arbo]]s romantiske maleri ''Olav den Helliges død'' fra [[1859]].]]
[[Fil:Olav_der_Heilige06.jpg|thumb|Alterbilde fra Nidaros som viser Olavs død på Stiklestad. Det er fra første halvdel av 1300-tallet]]
[[Fil:Olav der Heilige02.jpg|thumb|Olav den helliges død. Miniatyrbilde fra [[Flateybok]] ca. 1390.]]

Olav reiste tilbake til Norge, og ble drept på [[Stiklestad]].

Kildene er samstemte om at han døde [[29. juli]] etter den [[julianske kalender]]. Kildene er uenige om hvilket år det var. Forfatteren av [[Passio Olavi]] mente det var i 1028<ref>Øystein Morten: Jakten på Olav den hellige, Spartacus forlag, Oslo, 2013. ISBN 978-82-430-0565-5, side 210 note 30.</ref>, [[Theodoricus Monachus]]<ref name="Morten 2013">Morten, Øystein (2013): ''Jakten på Olav den hellige'', Spartacus forlag, Oslo, ISBN 978-82-430-0565-5, side 210 note 30.</ref> og [[Den legendariske saga om Olav den hellige|''Den legendariske Olavssagaen'']] mente det var i 1029<ref name="Morten 2013"/>, Snorre Sturlason<ref name="Morten 2013"/> [[Annales Regii]]<ref>Storm, Gustav (1888): ''Islandske Annaler intil 1570'', side 107.</ref> og ''[[Den angelsaksiske krønike]]''<ref name="Morten 2013"/> mente det var i 1030, [[Annales Reseniana]]<ref>Storm, Gustav (1888): ''Islandske Annaler intil 1570'', side 17.</ref> mente det var i 1031 og ''[[Gammelnorsk homiliebok]]''<ref name="Morten 2013"/> mente det var i 1034.

Hva som skjedde på Stiklestad er de eldste kildene noenlunde samstemte om:<ref>Morten, 2013, side 132.</ref>
* ''Den anglosaksiske krønike'' fra 1043 forteller at han ble drept av sine egne,
* [[Adam av Bremen]] skrev ca. 1070 at Olav ble myrdet av noen menn i et bakhold,
* [[Florence av Worcester]] skrev ca. 1100 at han ble utsatt for et feigt overfall.
Fortellingene om et slag dukker først opp i ''[[Roskildekrøniken]]'' fra ca. 1135, som forteller at Olav ble drept av noen få menn i et slag. Et stort [[Slaget på Stiklestad|slag på Stiklestad]] med mange detaljer, kommer ikke før sagaene på slutten av 1100- og på 1200-tallet, og var da trolig diktet opp som en del av legendedannelsen. Theodoricus fortalte i andre halvdel av 1100-tallet om et slag.<ref>Kraggerud, 2018, side 358f.</ref>

== Helgenkongen ==
=== Legendedannelsen ===
Etter sin død har en [[balsamert]] liket av Olav. [[Per Holck]] mente det kunne være ved en uttørkingsprosess, der liket ble lagt på et tørt og kaldt sted. En kan også ha fjernet innvollene. Etter en tid vil det se ut som om neglene og håret hadde vokst fordi kroppen var skrumpet inn. Slike mumifiseringsopgaver er kjent flere steder i verden, og vi vet også at Olavs forgjenger som konge, den danske-norske kongen [[Svein Tjugeskjegg]] ble balsamert i 1014.<ref>Morten, 2013, side 74 og 195ff.</ref>

I ''Passio Olavi'' er det fortellinger om Olavs lik som trolig er kopiert fra bøker om de engelske [[Edmund martyren]] og [[Oswald av Northumbria|sankt Oswald]].<ref>Morten, 2013, side 131.</ref> Liket til Olav skal ha blitt lagt inn i et skur. En blind mann skal ha gått inn dit om natta og gnidd seg i øynene med Olav sitt blod slik at han fikk tilbake synet. Bonden på Stiklestad tok med seg liket og gravla det ved [[Nidaros]]. Det ble påstått at liket ble gravd opp året etter og at negler, hår og skjegg skulle ha grodd. Med dette som grunnlag ble Olav erklært som helgen. Om fortellingene har noen historisk kjerne eller er fri dikting for å fremme kirkepolitiske mål er det ulike oppfatninger om.

Etter at Olav ble helgen ble det som vanlig produsert en rekke fortellinger ([[legende]]r) for å styrke oppfatningen. Kirken benyttet anledningen til å fremme Olav som en lokal hellig mann, som det var vanlig der kirken hadde etablert seg. Den eldste beskrivelsen av Olav som helgen, kan være kvadet ''[[Glælognskvida]]'' av [[Torarinn Lovtunge]].<ref>Lindow, John (2008): «St. Olaf and the Skalds» i: DuBois, Thomas A., red.: ''Sanctity in the North''. Toronto: University of Toronto Press, side 103-127.</ref> Det kan være laget i England allerede omkring 1052 etter opplysninger fra Grimkjell, som da var tilbake i England som biskop. Som dokumentasjon ble det også laget såkalte [[vitae]]r. Størst utbredelse fikk helgenvitaen ''Passio Olavi'' fra ca. 1170. Den ble en del av ''[[Gammelnorsk homiliebok]]'' og ble i en kortversjon spredt over store deler av Europa. Blant andre tekster er diktet ''[[Geisli]]'' («Solstrålen»), som først ble fremført i 1153, ved innvielsen av erkebiskopsetet i Nidaros.<ref>Geisli. Gjendiktet av Knut Ødegård; illustrert av Bjørn Bjørneboe. Tiden forlag, 1982. ISBN 82-10-02200-8.</ref>

I [[senmiddelalderen]] reiste mange [[pilegrim]]er til [[Nidarosdomen]], som ble reist til ære for Olav. Kirken oppmuntret til pilegrimsreiser fordi pilegrimene betalte for mange tjenester, og det ga gode inntekter til kirken. Sankt Olav ble periodevis også en viktig helgen i de andre nordiske landene, og [[St. Olavs skrin]] i Nidaros ble et betydningsfullt pilegrimsmål.<ref>Rumar, Lars (1997): ''Helgonet i Nidaros: Olavskult och kristnande i Norden'', Stockholm, ISBN 91-88366-31-6.</ref>

Snorre hevder at [[Kalv Arnesson]] hogg kongen i halsen, [[Tore Hund]] stakk et spyd i magen og [[Torstein Knarresmed]] hogg Olav i låret. Snorres framstilling av kong Olavs død er tolket å være i samsvar med blant annet motivet på en [[portal]] fra den nedrevne [[Hemsedal stavkirke]]. [[Oddgeir Hoftun]] tolker Snorres beretning og middelalderens bilder av drapet som preget av hedensk kult innenfor en kristen, mytisk ramme. Han mente det var beskrevet som et [[hedensk]] kultdrap. Beskrivelsen var grunnlag for sankt Olavs [[mytologiske]] virkekraft i et hedenske samfunn. Det la grunnen til at det hedenske [[Trøndelag]] kunne legges under kristen kongemakt uten væpnet kamp kort tid etter Sankt Olavs død og opphøyelse til helgen.<ref>Hoftun 2002, side 94-105; Hoftun 2008</ref> Han mener at Snorres beretning om kong Olav og hans død under slaget på Stiklestad således først og fremst er å betrakte som en gjengivelse av en formfullendt [[legende]] som hadde til hensikt å fremme og konsolidere kristendommen i både hedenske og kristne samfunn.

=== Restene av skjelettet ===
Hoveddelen av skjelettet etter Olav er trolig gravlagt et sted under golvet i Nidarosdomen. Det er kjent noen få rester av beina andre steder:
* Et [[Helligdomsarmen|skinnebein som kan være fra Olav]] er i [[Sankt Olav domkirke (Oslo)|Sankt Olav domkirke]] i [[Oslo]].<ref>Strand, Tormod og Brekke, Anders (16. mars 2013): [http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.10950067 «Fant Olav den Helliges ben i kirke i Oslo», ''NRK''.]</ref> 
* I 1349 ble et bein av Olav den hellige lagt i et [[relikviegjemme]] i Björksta kirke i Sverige. Det er tapt.<ref name="ReferenceA">Morten, Øystein (2013): ''Jakten på Olav den hellige'', Spartacus forlag, Oslo, ISBN 978-82-430-0565-5, side 17.</ref>
* i [[Trondenes kirke]] ble det i 1476 lagt et bein av Olav den hellige i et kopperskrin i kirken. Det er også tapt.<ref name="ReferenceA"/>
*I 2013 ble en bit av skinnebenet gitt Vår Frelsers [[Den ortodokse kirke|ortodokse kirke]] i Oslo.<ref>[https://www.stolavmenighet.info/hellig-olav---en-brobygger-mellom-st-og] {{Wayback|url=https://www.stolavmenighet.info/hellig-olav---en-brobygger-mellom-st-og |date=20210830175056 }} </ref>
* I 2014 ble en bit av skinnebeinet i Sankt Olav domkirke gitt til domkirken i Rouen.

Beinet i Sankt Olav domkirke er undersøkt vitenskapelig.<ref>Morten, Øystein (2013): ''Jakten på Olav den hellige'', Spartacus forlag, Oslo, ISBN 978-82-430-0565-5, side 26, 37, 44 og 128</ref> Det er venstre [[skinnebein]] til en mann mellom 25 og 35 år gammel. Han har vært mellom 176 og 184&nbsp;cm høy. Det er [[c14]]-datert til å være fra en som døde mellom 985 og 1040 med 89% sannsynlighet, og med ca. 10% sannsynlighet for at det var mellom 940 og 985. Beinet har en skade fra en pilespiss, som har fått gro noen få år før mannen døde. Mannen har trolig fått svekket lårmuskulatur, og kan ha haltet. Det er gjort en [[strontium]]-analyse av beinet som viste at kostholdet i oppveksten i stor grad har vært «landdyrsprodukter», med lite [[fisk]] og [[sjømat]]. Han har hatt lengre perioder der han vært inaktiv (trolig langvarig sykdom eller sultperiode), først i 7-8 årsalderen, så i 9-årsalderen, så i 12-årsalderen og den siste i 17-18-årsalderen. Mannen har tilhørt [[mitokondrie]] [[haplogruppe]] [[Haplogruppe H (mtDNA)|H]]. Haplogruppe H er den mest vanlige gruppen for innfødte europeere.<ref>Ghezzi D, Marelli C, Achilli A, et al. (Juni 2005): «Mitochondrial DNA haplogroup K is associated with a lower risk of Parkinson's disease in Italians» i: ''European Journal of Human Genetics'' '''13''' (6): side 748–52.</ref> Det har opprinnelig ikke vært mulig å få fram sekvensen i [[Y-kromosom]]et, men det er påstått å være I-M170,<ref>https://forum.arkivverket.no/topic/183696-olav-den-helliges-dna/. Det er ikke oppgitt noen kilde for opplysningen.</ref> som igjen tilhører [[haplogruppe]] IJ, Det er en av de mest vanlige gruppene blant europeiske menn. Basert på forråtnelsesprosessen kan en slå fast at beinet ikke har vært gravlagt i jord.

=== Olav den hellige i kunsten ===
[[File:Olav den hellige Fresvik.jpg|mini|Helgenskulptur som er antatt å være av Olav den hellige fra ca. 1250. Skulpturen er fra den nå forsvunne [[stavkirke]]n, som nå er erstattet av [[Fresvik kirke]]. På skulpturen mangler den mystiske dragen. Øksa mangler også, så en kan reise tvil om det faktisk er Olav den hellige.]]
Ved siden av [[Maria (Jesu mor)|Maria]] er Olav den mest avbildede [[helgen]]en i nordisk kunst fra [[middelalderen]]. Dette gjelder både skulpturer og malerier. Fremstillingene er fra 1100-tallet og frem til [[reformasjonen]].<ref name=SNL>[[Per G. Norseng|Norseng, Per G.]]. (2017, 15. desember). [https://snl.no/Olav_den_hellige Olav Den Hellige]. I [[Store norske leksikon]]. Hentet 18. desember 2017.</ref> 

De eldste helgenskulpturene fremstiller Olav som en konge sittende på en tronstol, ofte med øks i den ene hånden og et [[rikseple]] i den andre. I senere fremstillinger dukker det opp et uhyre under føttene hans, en såkalt «underligger». Underliggeren har form som en [[drage]] med mannsansikt. Dette er det mest gåtefulle trekket ved middelalderens fremstillinger av helgenkongen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Ragnhild Marthine Bø, [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0934_helgener-i-kirkerommet-.html «Helgener i kirkerommet»]. Hentet 18. des. 2017.</ref> [[Harry Fett]] mente at dragen med menneskehode som Olav tråkker på, er Olavs egen indre demon som han prøver å undertrykke.<ref>Fett, 1938, side 58. </ref> [[Per G. Norseng]] mente at underliggeren kan være symbolet på de onde maktene Olav overvant.<ref name=SNL/>

=== Olav som grunnlag for maktkampen mellom kirken og kongene ===
Etter sin død ble Olav av kirken utnevnt til [[helgen]] og «Norges evige konge» (''[[Rex Perpetuus Norvegiae]]''). Kirken ville at [[Norges konger]] i ettertiden skulle regnes som Olavs [[vasaller]]. Det ville i praktisk politikk si at kongene måtte underordne seg kirken, som representerte den hellige Olav på jorda. Kongene akseptere ikke dette.

=== Reformasjonen ===
Den lutherske [[reformasjonen]] i Danmark-Norge i 1536-1537 satte en stopper for valfartene til [[St. Olavs skrin]] i Nidarosdomen. De to kostbare ytterskrinene ble raskt ødelagt, mens den opprinnelige trekisten med helgenkongens legeme ble oppbevart på erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]s borg [[Steinvikholm]] 1536-1564 og deretter i en da offentlig kjent grav i Nidarosdomen fram til 1568. Siden er stedet for denne graven blitt glemt.

=== Helgenkultus i den ortodokse kirken ===
St. Olav omtales oftest som en [[katolsk]] helgen, men også [[Den ortodokse kirke]] holder frem Olav Haraldsson som en stor norsk helgen. Ikke bare var han en del av den udelte kirke før [[Det store skisma 1054|Det store skisma]] i 1054; han tilbragte også en viktig del av sitt liv i Russland. Da han forlot Russland, lot han sin sønn bli igjen i landet.

Olavskirker og -monumenter ble snart etter 1030 reist i store deler av den kristne verden, også i østlige egner som [[Novgorod]], [[Viborg (Finland)|Viborg]], [[Gdańsk]] og [[Tallinn]]. Olavskapellet i [[Konstantinopel]] skal ha oppbevart Olavs legendariske sverd Bæsing.

Ortodokse ikonmalere har utviklet en egen olavs[[Ikon (kristendom)|ikonografi]], og flere av de ortodokse kirkene i Oslo har Olavsikoner sentralt plassert eller som del av [[ikonostasen]]. Den norske ambassadørresidensen i [[Moskva]] huser også et russisk Olavsikon. Men det eldste kjente Olavsikonet i bysantinsk stil er fra 1200-tallet og finnes på én av søylene i [[Fødselskirken]] i [[Betlehem]].

I Tromsø finnes Hl. Olav ortodokse kirkeforening, som er en del av [[Hl. Nikolai ortodokse kirke|Den ortodokse Kirke i Norge]]. Ortodokse [[olsok]]feiringer har blant annet funnet sted i [[Nidaros]], på [[Stiklestad]] og i Oslo.

=== Olav i nasjonal retorikk ===
Olavs liv og verk er tema i en rekke dikt, teaterstykker, drama, romaner og musikkverk.

[[Ludvig Irgens-Jensen]]s [[oratorium]] ''[[Heimferd]]'' ble skrevet i 1930, i anledning 900-årsdagen for Olavs død. Det var på 1930- og 1940-tallet et av de mest populære musikkverk skrevet i Norge.

Det historiske skuespillet ''[[Spelet om Heilag Olav]]'' (''Stiklestadspelet'') med tekst av [[Olav Gullvåg]] og musikk av [[Paul Okkenhaug]] har vært framført utendørs på [[Stiklestad]] hvert år siden 1960, og ble også framført i 1954 og 1955.

=== Eponymer ===
Flere bygninger, institusjoner, steder med mer ([[eponym]]er) er oppkalt etter Olav den hellige:
* Den kongelige fortjenestordenen [[St. Olavs Orden]]
* Den private høyskolen [[St. Olaf College]] i Minnesota i USA
* En rekke [[St. Olav kirke|kirker]], blant annet i Oslo og Trondheim
* [[Sankt Olai domkirke]] i [[Helsingør]] ligger like ved  [[Kronborg slott|Kronborg]] slott på [[Sjælland]] i [[Danmark]]. 
* Helseforetaket [[St. Olavs hospital]] i Trondheim
* [[Olavshallen]] i Trondheim
* Olavsklosteret i [[Olavsklosteret i Stavanger|Stavanger]], [[Olavsklosteret i Oslo|Oslo]] og [[Olavsklosteret i Tønsberg|Tønsberg]]
* [[Olavsskjegg]], en bregne
* [[St. Olavs gate]] i flere norske byer
* [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]] i Oslo
* [[St. Olav videregående skole]] i Stavanger og Sarpsborg
* [[St. Olavsloppet]], en stafett som avholdes årlig og går fra Östersund til Trondheim eller motsatt.
* [[Norges riksvåpen]], der løven holder en øks er et symbol på helgenkongen.
* En rekke andre kirker som [[Ringsaker kirke]] og [[Avaldsnes kirke]] er viet til sankt Olav, uten at Olavsnavnet brukes i dag.
* En lang rekke [[Olavskilder]], som ofte er oppkommer. Det er ofte sagn om at Olav slo i bakken der, og så kom det er kilde.
* [[Olavsvollen]] i [[Sarpsborg]] som etter tradisjonen skal være bygget av Olav, og hvor han hadde bodde.
* [[St Olaves]], en by i [[Norfolk]] i England, som har et tidligere kloster av Olav i ruiner.

== Se også ==
* [[Olavsarven]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref= refAndersen
  | forfatter= [[Per Sveaas Andersen|Andersen, Per Sveaas]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=1977
  | artikkel=
  | tittel= Samlingen av Norge og kristningen av landet : 800–1130
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=[[Universitetsforlaget]]
  | side=
  | isbn=8200024121 
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042705009 
 }}
* [[Harry Fett]]: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106030 ''Hellig Olav, Norges evige konge''], Oslo, [[Gyldendal Norsk Forlag]], 1938.
* [[Oddgeir Hoftun]]: ''Stavkirkene – og det norske middelaldersamfunnet'', København: [[Borgen forlag]], 2002, side 94 – 105. ISBN 87-21-01977-0
* Oddgeir Hoftun: ''Kristningsprosessens og herskermaktens ikonografi i nordisk middelalder'', Oslo: [[Solum Forlag]], 2008. ISBN 978-82-560-1619-8
* {{Kilde bok| forfatter = [[Lars Roar Langslet]] | utgivelsesår = 1995 | tittel = Olav den hellige | isbn = 8205230390 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053102009 | side = }}
* Anne Lidén: ''Olav den Helige i Medeltida Bildkonst, Legendmotiv och attribut''; Monographs. KVHAA. [[Stockholm]]. Vitterhetsakademien, 1999. ISBN 91-7402-298-9. (Sammendrag på engelsk: «Saint Olav in Medieval Pictorial Art. Narrative Motifs and Attributes».)
* [[Øystein Morten]]: ''Jakten på Olav den hellige'', Oslo, 2013. [[Spartacus forlag]]. ISBN 978-82-430-0565-5.
* [[Else Mundal]]: ''Fjold veit hon fræða'', Oslo, 2012. [[Novus forlag]].
* Lars Rumar (redaktør): ''Helgonet i Nidaros : Olavskult och kristnande i Norden'', Stockholm, 1997. ISBN 91-88366-31-6.
* [[Eiliv Skard]]: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015050407522 ''Passio Olavi –  Lidingssoga og undergjerningane åt den Heilage Olav'']; Oslo, 1970. ISBN 82-521-4397-0
* [[Tore Skeie]]: ''Hvitekrist - om Olav Haraldsson og hans tid'', Gyldendal Norsk forlag, 2018. ISBN 9788205485273

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/olav Biografi på katolsk.no]
* [https://web.archive.org/web/20100408181349/http://home.online.no/~thorosl/Kirkeside/NO/sider/TEMA13/Tema13M.htm Olav den Hellige – Norges evige konge], Olav den hellige i ortodoks tradisjon ved Thomas Arentzen
* [http://www.adressa.no/meninger/article1511061.ece Mellom Odin og Kristus] {{Wayback|url=http://www.adressa.no/meninger/article1511061.ece |date=20100802062016 }}, kronikk i ''Adresseavisen'' 28. juli 2010 ved religionshistoriker Gunnhild Røthe
* [https://web.archive.org/web/20120706005002/http://www.olavsfestdagene.no/filmen-om-olav-den-hellige/ Filmen om Olav den Hellige], hjemmesiden til dokumentarfilmen [[Olav (2011)|''Olav'']].
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0929-olav-den-hellige-i-moderne-norsk-historie.html ''Olav den hellige i moderne norsk historie''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0913-hjelp-fra-oven-helgener-i-middelalderen.html ''Hjelp fra oven: helgener i middelalderen''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [https://www.nrk.no/viten/xl/kongen-som-aldri-fikk-fred-1.13222570 ''Kongen som aldri fikk fred''], artikkel hos [[NRK.no]] 12.11.16
* [http://forskning.no/2017/02/islandske-drikkehorn-gir-et-nytt-bilde-av-olav-den-hellige/produsert-og-finansiert-av/ntnu#.WJlsj5Rl5R4.facebook Dette drikkehornet forteller nytt om Olav den hellige], artikkel hos [[forskning.no]]
* [http://www.kalkmalerier.dk/query.php  Sankt Olav på danske kalkmalerier]

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Svein Tjugeskjegg]]|Hva=[[Liste over Norges monarker|Konge av Norge]]|Startår=[[1015|1015(?)]]|Sluttår=[[1028]]|Etterfølger=[[Knut den mektige]]}}
{{Sluttboks}}
{{Norske helgener}}
{{Olavssagaene}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Olav den hellige}}
[[Kategori:Olav den hellige| ]]
[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Norske helgener]]
[[Kategori:Ortodokse helgener]]
[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:Dødsfall i 1030]]
[[Kategori:Kristning]]