Redigerer Olav V

{{Infoboks person med verv
| navn           = Olav V
| navn2          = Alexander Edward Christian Frederik, prins av Danmark
| valgspråk      = [[Alt for Norge]]
| verv           = [[Norges konge]]
| beskjeftigelse = [[Monark]]
| fra            = [[21. september]] [[1957]]
| til            = [[17. januar]] [[1991]]
| forgjenger     = [[Haakon VII]]
| etterfølger    = [[Harald V]]
}}
{{Norges konge}}
'''Olav V''' (født '''Alexander Edward Christian Frederik, prins av Danmark''',1903–1991) var [[Norges konge]] fra 1957 til sin død i 1991. Han var medlem av [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg|Huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]] og ble født i [[Storbritannia]] som sønn av prins [[Haakon VII|Carl av Danmark]] og prinsesse [[Maud av Norge|Maud av Storbritannia]]. Ved sin død var han verdens eldste regjerende monark.<ref name="takknemlighet" />

Han ble kronprins og tronarving til den norske tronen da hans far ble valgt til konge i [[1905]]. Han var den første tronarving til den norske trone som vokste opp i Norge siden [[Olav Håkonsson|Olav IV Håkonsson]], og hans foreldre passet på å gi han en så norsk oppvekst som mulig.{{tr}} Som forberedelse til sine framtidige kongelige plikter gikk han på både sivile og militære skoler. I 1929 giftet han seg med sin kusine<ref name="olavv">[http://www.kongehuset.no/c27055/artikkel/vis.html?tid=27605 kongehuset.no - Kong Olav V (1903–1991)], kongehuset.no.</ref> og tremenning<ref>[http://www.kongehuset.no/slektstre.html?tid=29737&sek=26979 kongehuset.no - Slektstre], kongehuset.no.</ref> prinsesse [[Märtha av Norge|Märtha av Sverige]]. Under den [[andre verdenskrig]] var hans lederskap høyt verdsatt og han ble utnevnt til [[Forsvarssjefen|Norges forsvarssjef]] i 1944. Ved sin død var han det siste gjenlevende barnebarnet til [[Edvard VII av Storbritannia]] og hans kone [[Alexandra av Storbritannia|Alexandra av Danmark]].

Kong Olav hadde en folkelig og jordnær væremåte som gjorde ham populær og gav ham tilnavnet «Folkekongen».<ref name="nrk-fj">[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/830919 Folkekongen Olav V], NRK Skole.</ref> I en avstemning i [[NRK]] i 2005 ble Olav kåret til «[[Århundrets nordmann]]».<ref>{{Citenews|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/kongelige/article1181274.ece|work=[[Aftenposten]]|title=Folkekongen ble århundrets nordmann |date=2005-12-17|accessdate=2011-10-09}}</ref>

== Barndom og oppvekst ==
[[Fil:Kong Haakon ankommer Norge 1905.jpg|thumb|left|[[Kong Haakon VII]] (1872–1957) ankommer Norge med skip fra København 25. november 1905 med sønnen kronprins Olav (seinere kong Olav) på armen. Statsminister [[Christian Michelsen]] ønsker den nye kongen velkommen.{{Foto|[[Frederik Hilfling-Rasmussen]]}}]]
Olav ble født 2. juli 1903 i [[Appleton House]]<ref name="takknemlighet" /> ved [[Flitcham (Norfolk)|Flitcham]] på [[Sandringham House|Sandringham gods]] i [[Norfolk]] i [[England]], og var sønn av prins Carl av Danmark, den senere [[Haakon VII|Haakon VII av Norge]], og prinsesse [[Maud av Norge|Maud]], datter til [[Edward VII av Storbritannia]]. Han ble døpt ''Alexander Edward Christian Frederik'' og var prins av Danmark, men fikk navnet Olav da hans far ble norsk konge i [[1905]]. Dåpen ble holdt i Sandringham kirke 11. august 1903 med dronning Alexandra (hans mormor) som gudmor. Blant fadderne var [[Edward VIII|Edward 8.]], [[Georg V av Storbritannia|George 5.]], [[Christian IX av Danmark|Christian 9.]], [[Lovisa av Sverige|prinsesse Louise]] (av Sverige) og [[Frederik VIII av Danmark|Fredrik 8.]].<ref name="takknemlighet" />

Gjennom moren Maud var Olav nær slekt med hele [[den britiske kongefamilien]]. Olav var enebarn. Etter oppløsningen av personalunionen med Sverige sommeren 1905 ble Norge kongedømme etter [[Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge|folkeavstemning]] der republikk var alternativet. Prins Carl (senere Haakon VII) ønsket selv folkeavstemning for å ta mot tilbudet om å bli Norges konge. Stortinget valgte deretter (november 1905) prins Carl til konge ved enstemmighet.<ref name="takknemlighet" />

Kronprins Olav var den første norske tronarvingen siden [[middelalderen]] som vokste opp i Norge. Hjemme snakket familien engelsk som var morens morsmål. Somrene tilbragte de ofte på [[Bygdøy kongsgård]] som regel etter 17. mai. På myndighetsdagen avla han eden overfor regjeringens medlemmer slik [[Norges Grunnlov|grunnlovens]] § 44 krevde, og han fungerte som [[regent]] første gang i 1926. Han var nært knyttet til moren som døde i 1938.<ref name="takknemlighet" />

Olav var sportsinteressert og ble i 1918 medlem av sportsklubben [[Ski- og Fotballklubben Lyn|Lyn]]. Han deltok som tenåring i langrennsløp. Han var i guttedagene særlig interessert i skihopping.<ref name="takknemlighet" /> Han hoppet på ski i [[Holmenkollbakken|Holmenkollen]] og falt begge gangene da han deltok i 1922 og 1923. Beste resultat var 4.-plass under landsrennet i Risør i 1923.<ref name="takknemlighet" /> Han deltok i flere [[regatta]]er. Han var medlem av [[Kongelig Norsk Seilforening|Kongelig norsk seilforening]] der han selv var formann på 1930-tallet. Under landsregattaen i Stavanger i 1925 vant Olav med klar margin under vanskelige vindforhold. Han vant kongepokalen seks ganger som seiler. Mens han studerte i Oxford vant han Cowes-regattaen i 6-meter-klassen.<ref name="takknemlighet" /> Under [[Sommer-OL 1928|de olympiske leker i 1928]] i [[Amsterdam]] vant han gullmedaljen i [[Seiling under Sommer-OL 1928|6-meter-klassen]]<ref name="takknemlighet" /> med [[Johan Anker]] som rormann.

Ved [[Sommer-OL 1952|olympiske leker i Helsinki i 1952]] var han formann i dommerkollegiet.<ref name="takknemlighet" /> Han seilte regatta til han var 80 år.<ref name="takknemlighet" />

=== Utdanning ===
Den første skolegangen fikk han hjemme av moren og kongens stab samt skolebestyrer [[Sigurd Halling]] som var kronprinsens privatlærer. Realskolen tok Olav sammen med jevnaldrende på Halling skole.<ref name="takknemlighet" /> I 1921 tok han [[examen artium]] på [[reallinjen]] ved privatskolen [[Halling skole]] i Oslo.<ref name="takknemlighet" /> Etter artium ble han tatt opp som aspirant på [[Krigsskolen]] og gikk der etter eget ønske i tre år som resten av kullet. Han ble løytnant i [[Hæren (Norge)|Hæren]] og tjenestegjorde blant annet på rekruttskolen på [[Elvegårdsmoen]]. Han tjenestegjorde også i [[marinen]] og ble i 1931 kaptein i hæren og marinen. I 1936 ble han [[oberst]] i Hæren og [[kommandør]] i Marinen, og i 1939 general i Hæren og admiral i Marinen.<ref name="takknemlighet" />

Kronprinsen fortsatte med studier i [[økonomi]] og [[Rettsvitenskap|juss]] ved [[University of Oxford|Universitetet i Oxford]] ([[Balliol College (Oxford)|Balliol College]]) i 1924 og avsluttet studiene der i 1926.<ref name="takknemlighet" />

== Ekteskap og familieliv ==
[[File:Kronprinsbryllupet. - U173.jpg|thumb|left|Brudeparet kronprinsesse Märtha og kronprins Olav med forlover [[Georg VI av Storbritannia|prins George]] og brudepiker.]]
I Oslo ([[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]], domkirken) 21. mars 1929 giftet Olav seg med sin [[Søskenbarn|kusine]], prinsesse [[Märtha av Norge|Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra]] av Sverige, født 28. mars 1901, senere kronprinsesse Märtha av Norge. Forlovelsen ble avtalt under sommer-OL i 1928 og kunngjort i januar 1929. De hadde på forhånd rådført seg med professor [[Otto Lous Mohr]] om mulige genetiske farer ved så nært slektskap. Kronprinsfamilien flyttet inn på [[Skaugum]], etter initiativ fra innehaveren [[Fritz Wedel Jarlsberg]]. Skaugum brant i 1930 og familien hadde midlertidig bolig mens ny bygning ble oppført. Under andre verdenskrig ble Skaugum brukt av okkupasjonsmakten og [[Josef Terboven]] personlig. Da kongefamilien returnerte fra eksil var boligen ramponert.<ref name="takknemlighet" /> Kronprinsessen døde 5. april 1954 etter lang tids sykdom. Paret fikk tre barn, [[Ragnhild, fru Lorentzen|prinsesse Ragnhild]], [[Astrid, fru Ferner|prinsesse Astrid]] og [[Harald V|prins Harald]]. Da moren døde og Ragnhild hadde flyttet til Brasil, var Astrid den eneste kvinne igjen i kongefamilien og fikk flere representasjonsoppgaver.<ref name="takknemlighet" />

I 1939 var Märtha og Olav på en tre måneders reise i USA, mens barna midlertidig flyttet til [[Det kongelige slott|Slottet]] i Oslo for å være i nærheten av bestefaren.<ref name="takknemlighet" /> [[Norskamerikanere|Norskamerikanerne i USA]] hadde lenge etterspurt besøk fra kronprinsen og senere kronprinsparet, men uten at det ble noe av. Olav takket nei til å besøke [[vinter-OL 1932]] i Lake Placid med begrunnelsen personlige årsaker. [[Den store depresjonen|Den økonomiske krisen]] var begrunnelsen for at han takket nei til å delta i [[Seiling under Sommer-OL 1932|sommer-OL 1932]] i Los Angeles for å forsvare sitt OL-gull fra 1928.{{Sfn|Rem|2020|s=266}} Det ble heller ingen reise til USA i 1935 da det kom en offisiell invitasjon fra president [[Franklin D. Roosevelt]]. Norge fikk en ny invitasjon fra president Roosevelt i 1938 om å overvære verdensutstillingene i New York og San Fransisco, og da lot reisen seg gjennomføre. Kronprinsparet reiste gjennom det [[Norsk emigrasjon til USA#Norsk bosetting i USA|«norske Amerika»]], og de besøkte president Roosevelt på landstedet i [[Hyde Park (New York)|Hyde Park]] nord for New York by. Olav holdt over 300 taler i løpet av reisen. Kronprinsparet reiste med [[MS «Oslofjord» (1938)|MS «Oslofjord»]] fra Oslo til New York og med [[DS «Stavangerfjord»]] på tilbaketuren.{{Sfn|Rem|2020|s=477–506}} Programmet i USA var omfattende og de reiste over hele kontinentet.<ref name="takknemlighet" />

== Den andre verdenskrig ==
[[Fil:Kongebjorka.jpeg|thumb|Kong Haakon og kronprins Olav under «[[Kongebjørka]]» i [[Molde]] der de søkte tilflukt under et tysk angrep med bombefly den siste helgen i april 1940. {{Byline|Per Bratland}}]]

=== Angrep og flukt ===
{{utdypende|Angrepet på Norge i 1940|Flukten fra Oslo etter 9. april 1940}}

Som kronprins hadde Olav fått omfattende militær opplæring og trening, samt at han hadde deltatt i de fleste større norske militærøvelsene. På grunn av dette var han muligens en av de mest kyndige norske militære ledere og var respektert av andre allierte ledere for sin kunnskap og lederevne. Under besøk i [[USA]] før krigen etablerte han og hans kone et nært vennskap med president Roosevelt. Disse faktorene skulle vise seg å bli viktige for den norske motstanden etter [[Angrepet på Norge i 1940|Tysklands angrep på Norge]].{{Tr}} Straks etter det tyske angrepet 9. april forlot kongen, kronprinsfamilien og regjeringen Oslo i retning Hamar og Elverum der avgjørende beslutninger om styringen av landet ble tatt, blant annet ble det tyske ultimatum avslått. Märtha og barna reiste fra Trysil til Sverige. Via Gudbrandsdalen og Åndalsnes kom kongen og kronprinsen seg til Molde, og mens Molde brant ble de 29. mai evakuert med britisk marine til Tromsø. Olav, Haakon og mesteparten av regjeringen ble 7. juni 1940 evakuert til Storbritannia samtidig som norske styrker i Norge kapitulerte. I august 1940 ble Märtha og barna evakuert via Finland med amerikansk skip fra Petsamo til USA.<ref name="takknemlighet" />

=== Eksil ===
[[File:Kronprins Olav's inntog i Oslo - no-nb digifoto 20160115 00042 bldsa pk kgl0029 (cropped).jpg|thumb|Olav tilbake i Oslo 13. mai etter 5 år i eksil.]]
Våren 1940 ledet Olav opplæringen av frivillige norske styrker.<ref name="takknemlighet" /> Under [[andre verdenskrig]] stod han ved sin fars side i motstanden mot [[Norge under andre verdenskrig|Tysklands okkupasjon av Norge]]. Under angrepet var han rådgiver både til sivile og militære ledere. Da den norske regjering bestemte seg for å dra i eksil, tilbød han seg å bli igjen i Norge, men dette ble ikke akseptert.{{Av hvem}} Han fulgte med sin far til Storbritannia der han fortsatte som rådgiver for eksilregjeringen og sin far. De bodde i London til september 1940 og flyttet da til [[Bowdown House]] i [[Berkshire]] på grunn av tiltagende bombing. I 1942 flyttet de til et hus ved Windsor Gate Park. Märtha og barna oppholdt seg stort sett i USA og bodde den første tiden i [[Franklin D. Roosevelt]]s før de fikk egen bolig.<ref name="takknemlighet" />

Under krigen besøkte Olav norske og allierte styrker i Storbritannia, [[Canada]] og USA. Den [[30. juni]] [[1944]] ble han i eksil utnevnt til [[forsvarssjefen|Forsvarssjef]] et embete han hadde til 15. juli 1945. I 1943 medvirket Olav i et regjeringsoppnevnt utvalg som skulle forberede frigjøringen av landet. Trygve Lie ønsket Olav som øverstkommanderende for allierte styrker som skulle frigjøre Norge; dette ble avvist av de allierte og Olav ble i stedet forsvarssjef. [[Wilhelm von Tangen Hansteen|Wilhelm Hansteen]], den foregående forsvarssjefen, ble nestkommanderende med særlig fullmakter. Utnevnelsen av Olav skulle bidra til å forene ulike fraksjoner i [[Hjemmefronten]] og gi overkommandoen i eksil mer symbolsk tyngde.<ref name="takknemlighet" />

Olav talte 8. mai over radio til Norge om at Tyskland hadde kapitulert og at en alliert styrke i Norge skulle iverksette kapitulasjonsbestemmelsene. Hjemmefrontens ledelse skulle inntil videre stå for den sivile administrasjonen av landet på vegne av regjeringen. Olav kom tilbake til Oslo med [[HMS «Devonshire» (1927)|HMS «Devonshire»]] 13. mai og kjørte under voldsom jubel i åpen bil fra kaia til slottet. Slottet var ramponert etter okkupasjonen.<ref name="takknemlighet" /> Etter krigen ledet han den norske avvæpningen av den tyske okkupasjonsmakten.{{Omstridt}}

Han ble dekorert av en rekke nasjoner, inkludert [[Krigskorset]] fra Norge, [[Frankrike]], [[Hellas]] og Nederland, den amerikanske [[Legion of Merit]] og den franske [[Médaille Militaire]], som alle var en internasjonal bekreftelse på hans deltakelse i kampen mot [[Adolf Hitler|Hitler]].

Da krigen var over, var Olav det første medlem av kongehuset som vendte tilbake til Norge, da han ankom Oslo sammen med fem statsråder den [[13. mai]] [[1945]]. Han fungerte som [[kronprinsregent]] fram til kong Haakon returnerte til Norge [[7. juni]]. Etter krigens slutt ble han en av de høyest dekorerte i Nord-Europa.

== 1954–1991 ==
[[Fil:Martha and Olav 1950.jpg|thumb|left|[[Kronprinsesse Märtha]] (1901–1954) og kronprins Olav i 1950.]]
I 1954 døde kronprinsesse Märtha. Året etter ble kong Haakon syk, og kronprinsen fungerte som kronprinsregent. Kong Haakon døde på [[Det kongelige slott|Slottet i Oslo]] klokken 4 natt til [[21. september]] [[1957]]. Olav innkalte straks statsråd klokken 6 for å avlegge ed som konge. Kongelig resolusjon 14. mars 1958 bestemte at Olav skulle [[Signing|signes]] i [[Nidarosdomen]], ikke krones som Haakon. Biskop [[Arne Fjellbu]] sto for signingen 22. juni 1958.<ref name="takknemlighet" /> Den nye kongen var enkemann og måtte gjennomføre sine oppgaver uten en dronning ved sin side. I de første regjeringsårene fikk han god hjelp av sin yngste datter, [[Astrid, fru Ferner|prinsesse Astrid]], og av kronprins [[Harald V|Harald]].<ref name="takknemlighet" /> I 1969 ble han tildelt [[Holmenkollmedaljen]].<ref name="takknemlighet" />

Under eksil tok Haakon opp muligheten for å abdisere til fordel for Olav. Grunnloven ga ikke anledning til å abdisere og Haakon lot det ligge. Haakon var syk i 1955 og i desember 1955 foretok Olav som regent den formelle oppløsningen av Stortinget.<ref name="takknemlighet" />

Olav var gjennom sine 33 år som Norges konge en avholdt og respektert monark. Han fikk tilnavnet ''Folkekongen'' fordi han ikke var redd for å vise at han i tillegg til å være konge, også var av folket. Han kjørte gjerne sin egen bil, og til tross for at han kunne kjøre i kollektivfeltet, valgte han å kjøre i feltet for vanlig trafikk. Under [[oljekrisen]] i [[1973]], da biltrafikk ble forbudt i helgene, tok han [[Holmenkollbanen]] for å komme seg ut på ski.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tok banen med kongen – igjen|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/41z0g/Tok-banen-med-kongen---igjen|besøksdato=2018-04-10|språk=nb-NO}}</ref> Han forsøkte til og med å betale billetten sin, men ble fortalt av konduktøren at noen lenger bak allerede hadde betalt for ham.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/underholdning/store_norske/4356194.html|tittel=NRK.no - Store norske|besøksdato=2018-04-10|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=www.nrk.no}}</ref>

På sin 70-årsdag i [[1973]] ble han av den norske regjeringen tildelt landets høyeste sivile utmerkelse, [[Medaljen for borgerdåd|Borgerdådsmedaljen]].

I 1989 åpnet Olav det nye [[Sametinget]].<ref name="takknemlighet" />

[[Fil:Det_kongelige_mausoleum.jpg|left|thumb|[[Det kongelige mausoleum]] på [[Akershus slott]]. Her hviler kong [[Haakon VII]] og dronning [[Maud av Norge|Maud]]. I den grønne [[sarkofag]]en hviler Olav V og kronprinsesse [[Märtha av Norge|Märtha]].]]

===Siste leveår og død===
31. mai 1990 ble han rammet av et [[hjerneslag]], og kronprins [[Harald V|Harald]] overtok som [[regent]]. Til forskjell fra kong Haakon, valgte kong Olav både å la seg avfotografere og vise seg offentlig i sitt sykefravær. Olav foretok det året ikke åpningen av Stortinget, og kronprinsen holdt nyttårstalen. Kong Olav ble aldri frisk nok til å gjenoppta sine offentlige funksjoner. Kong Olav døde 17. januar 1991 på [[Kongsseteren]] i [[Holmenkollen]] etter å ha blitt rammet av et [[hjerteinfarkt]].<ref name="takknemlighet" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Gulfkrigen førte kongen i døden|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/gulfkrigen-forte-kongen-i-doden/65682186|besøksdato=2018-04-10|dato=2001-01-21|språk=no}}</ref>

I dagene etter hans død og fram til begravelsen 30. januar var det nasjonal sorg i Norge,<ref name="takknemlighet" /> hvor folk la ned blomster og tente stearinlys utenfor [[Det kongelige slott|Slottet]]. Mange plasserte avskjedshilsener i form av brev og kort blant lysene, og alle disse er tatt vare på i [[Riksarkivet]].

Kong Olav er gravlagt i [[Det kongelige mausoleum]] på [[Akershus slott og festning|Akershus slott]] i Oslo. Han hviler i den grønne sarkofagen sammen med kronprinsesse Märtha.

== Dekorasjoner ==
Kong Olav V var innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner,<ref>[http://www.kongehuset.no/c29380/artikkel/vis.html?tid=29386 Kong Olavs dekorasjoner], kongehuset.no.</ref> med tillegg av andre offisielle utmerkelser det er kjent at han var innehaver av.

=== Norske dekorasjoner ===
{{columns-list|
* [[Krigskorset]]
* [[Borgerdådsmedaljen]] i gull
* Storkors med kjede av [[St. Olavs Orden]]
* Storkors av [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]]
* [[St. Olavsmedaljen]]
* [[Krigsmedaljen]]
* [[Deltagermedaljen|Deltagermedaljen med rosett]]<ref name="olavv" /><ref>{{Kilde bok
  | utgivelsesår= 1991
  | tittel= Fra et folk i takknemlighet
  | utgivelsessted=
  | forlag=Scanbok forlag
  | side=59
 }}</ref>
* [[Forsvarsmedaljen med laurbærgren]]<ref name="olavv" />
* [[Kroningsmedaljen 1906]]
* [[Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930]]<ref>{{Kilde bok
  | utgivelsesår= 1986
  | tittel= Norges statskalender 1986
  | forlag=Universitetsforlaget AS
  | side=537
  | kommentar=Oppgitt som H. VII jub.med.
 }}</ref> 
* [[Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955]]
* [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]] 
* [[Forsvarets vernedyktighetsmedaljer|Forsvarets vernedyktighetsmedalje]]<ref>«Hedersmannen», ''Aftenposten'', 2. juli 1988.</ref>
}}

=== Utenlandske dekorasjoner ===
{{columns-list|
* Storkors med kjede av [[Frigjøreren San Martins orden]], Argentina
* Storkors av [[Leopoldsordenen (Belgia)|Leopoldsordenen]], Belgia
* Storkors med kjede av [[Roseordenen]], Brasil
* Storkors med kjede av [[Sydkorsordenen]], Brasil
* Storkors med kjede av [[Chiles fortjenstorden]], Chile
* Ridder av [[Elefantordenen]], Danmark
* Storkommandør av [[Dannebrogordenen]], Danmark
* [[Dannebrogordenens hederstegn|Dannebrogmennenes hederstegn]], Danmark
* [[Kong Christian Xs frihetsmedalje]], Danmark
* [[Minnemedaljen for Kong Christian IXs 100-årsdag]], Danmark
* [[Minnemedaljen for Kong Frederik VIIIs 100-årsdag]], Danmark
* Storkors av [[Salomo-ordenen]], Etiopia
* Storkors av [[Finlands hvite roses orden]], Finland
* 1. klasse av [[Finlands olympiske fortjenstkors]], Finland
* Storkors av [[Æreslegionen]], Frankrike
* [[Croix de guerre 1939–1945|Krigskorset]], Frankrike
* [[Médaille militaire]], Frankrike
* Storkors av [[Frelserens orden]], Hellas
* Storkors av [[Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden]], Hellas
* [[Krigskorset (Hellas)|Krigskorset]], Hellas
* Storkors av [[Pahlaviordenen]], Iran
* Storkors av [[Den islandske falkeorden]], Island
* Storkors av [[Republikken Italias fortjenstorden]], Italia
* Storkors av [[Krysantemumsordenen]], Japan
* Storkors av [[Jugoslavias store stjernes orden]], Jugoslavia
* Storkors av [[Den nassauske husorden av den gylne løve]], Luxembourg
* Storkors av [[Den aztekiske ørns orden]], Mexico
* Storkors av [[Den nederlandske løves orden]], Nederland
* Storkors av [[Oranje-Nassau-ordenen]], Nederland
* [[Krigsminnekorset]], Nederland 
* [[Dronning Julianas innsettelsesmedalje]], Nederland
* Storkors av [[Solordenen]], Peru
* Storkors av [[Avizordenen]], Portugal
* 1. klasse av [[Den rumenske folkerepublikks stjerneorden]], Romania<ref>Ordenen ble i 1989 tilbakelevert i forbindelse med at [[Nicolae Ceauşescu]] ble fratatt [[St. Olavs Orden]]: «Ceausescu er fratatt St. Olav», ''Aftenposten'', 23. desember 1989, s. 8.</ref> 
* Kjede av [[Ordenen det gylne skinn]], Spania
* Storkors av [[Karl IIIs orden]], Spania
* Ridder av [[Hosebåndsordenen]], Storbritannia
* Ridder av [[Tistelordenen]], Storbritannia
* Storkors av [[Order of the Bath|Badets orden]], Storbritannia
* Storkors av [[Royal Victorian Order|Den kongelige Victoriaordenen]], Storbritannia
* [[Det kongelige Victoriakjedet]], Storbritannia
* [[Kong Georg Vs jubileumsmedalje]], Storbritannia
* [[Kong Georg VIs kroningsmedalje]], Storbritannia
* [[Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje]], Storbritannia
* Ridder av [[Serafimerordenen]], Sverige
* [[Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje]], Sverige
* [[Kong Gustaf Vs 90-årsmedalje]], Sverige
* Ridder av [[Rajamitrabhornordenen]], Thailand
* Storkors av [[Chula Chom Klao-ordenen]], Thailand
* Storkors av [[Uavhengighetsordenen (Tunisia)‎|Uavhengighetsordenen]], Tunisia
* Storkors av [[Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]], Tyskland
* Storkors av [[Den saksisk-ernestinske husorden]], Sachsen 
* Chief Commander av [[Legion of Merit]], USA
* Storstjerne av [[Ærestegnet for fortjenester]], Østerrike
}}

== Etter hans død ==
Hans sønn, [[Harald V]], uttalte i 1996 at hans død trolig skyldtes [[Gulfkrigen]]. I boka ''Kong Harald. Monarkiet i medvind og motvind'', utgitt i 1996, skrevet av [[Per Øyvind Heradstveit]], uttaler han følgende: «Jeg tror at Golfkrigen var en av årsakene til at min far døde denne dagen. Han var veldig oppskjørtet over det som skjedde i Midtøsten. Han så det jo på fjernsynet. Han trodde kanskje den tredje verdenskrig sto for døren. Kanskje ordla han seg ikke akkurat slik, men han syntes situasjonen hadde for mange likhetspunkter med en annen krig han husket meget godt.»<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001960057916&tag=item&words=Per%3B%D8yvind%3BHeradstveit ''Dagbladet''], 1. september 1996.</ref> Kong Olav døde mindre enn et døgn etter at den FN-støttede koalisjonen med USA i spissen gikk til angrep på Irak like etter midnatt den 17. januar (norsk tid).

Olav V ble den [[17. desember]] [[2005]] utropt til [[århundrets nordmann]] (1900-tallet) med 41&nbsp;% av stemmene i en direktesendt kåring på [[NRK]] der seerne hadde avgitt over {{formatnum:400000}} stemmer. På annen plass fulgte [[Einar Gerhardsen]], mens [[Erik Bye]] ble nummer tre.

Minnesmerket «Mann og bauta» over Kong Olav V, utført av billedhuggeren Olav Orud, ble avduket av [[Harald V|Kong Harald]] og [[Astrid, fru Ferner|prinsesse Astrid, fru Ferner]] på [[Olav Vs plass (Oslo)|Olav Vs plass]] i Oslo 7. juni 2015.

== Stamtavle ==
{{Ahnentafel
|boxstyle_1=background-color: #fcc;
|boxstyle_2=background-color: #fb9;
|boxstyle_3=background-color: #ffc;
|boxstyle_4=background-color: #bfc;
|boxstyle_5=background-color: #9fe;
|1= 1. '''Olav V'''|2= 2. [[Haakon VII]]|3= 3. [[Maud av Norge]]|4= 4. [[Frederik VIII av Danmark]]|5= 5. [[Lovisa av Sverige]]|6= 6. [[Edvard VII av Storbritannia]]|7= 7. [[Alexandra av Storbritannia]]|8= 8. [[Christian IX]] (=14.)|9= 9. [[Louise av Hessen]] (=15.)|10= 10. [[Karl IV|Karl IV av Norge og Sverige]]|11= 11. [[Louise av Sverige og Norge|Louise av Nederland]]|12= 12. [[Albert av Sachsen-Coburg-Gotha|Prins Albert]]|13= 13. [[Victoria av Storbritannia]]|14= 14. [[Christian IX]] (=8.)|15= 15. [[Louise av Hessen]] (=9.)|16=16. [[Friedrich Wilhelm, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg|Friedrich Wilhelm]] (=28.)|17= 17. [[Luise Caroline av Hessen-Kassel]] (=29.)|18= 18. [[Wilhelm av Hessen-Kassel]] (=30.)|19= 19. [[Louise Charlotte av Danmark]] (=31.)|20= 20. [[Oscar I|Oscar I av Norge og Sverige]]|21= 21. [[Josefine av Sverige og Norge|Josefine av Leuchtenberg]]|22= 22. [[Prins Fredrik av Nederland]]|23= 23. [[Louise av Preussen (1808–1870)|Louise av Preussen]]|24= 24. [[Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha]]|25= 25. [[Louise av Sachsen-Gotha-Altenburg]]|26= 26. [[Edward August, hertug av Kent og Strathearn|Edward av Kent og Strathearn]]|27= 27. [[Victoria von Sachsen-Coburg-Saalfeld|Victoria av Sachsen-Coburg-Saalfeld]]|28= 28. [[Friedrich Wilhelm, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg|Friedrich Wilhelm]] (=16.)|29= 29. [[Luise Caroline av Hessen-Kassel]] (=17)|30= 30. [[Wilhelm av Hessen-Kassel]] (=18.)|31= 31. [[Louise Charlotte av Danmark]] (=19)
}}

== Bildegalleri ==
<gallery class="center">
Fil:Kronprins olav 1906 av a bloch.jpg|Tegning fra 1906 av [[Andreas Bloch]] viser kronprins Olav i hvit [[matrosdress]] slik han framstod på  foreldrenes kroningsdag [[22. juni]] og under signingsferden som fulgte.
Fil:Norwegian Royal Family.jpg|Kronprins Olav mellom foreldrene kong Haakon, opprinnelig prins Carl av Danmark, og [[dronning Maud]] (1869–1938), datter av den britiske kongen, på et populært postkort ca. 1910.
Fil:Kronprins Olav.jpg|Kronprins Olav i tidsriktig [[bowlerhatt]] og dobbeltspent frakk.
Fil:Olafofnorway.jpg|Kronprins Olav i [[1921]].
Fil:Nobelpris (1922).JPG|Kronprins Olav sammen med faren og [[Fridtjof Nansen]] (bak) under utdelinga av [[Nobels fredspris]] i [[1922]].
Fil:Kongefamilien 1945.jpg|Kongefamilien vinker fra HMS Norfolk til de jublende folkemassene i Oslo [[7. juni]] [[1945]]. Sammen med dem er kronprins Olav (i midten iført [[beret]]) som ankom landet allerede 13. mai. Kongefamilien flyktet fra Norge etter [[weserübung|tyskernes okkupasjon]] i 1940.
Fil:Monument to King Olav V in Trondheim.jpg|Statue av Kong Olav bak [[Stiftsgården]] i [[Trondheim]].
</gallery>

== Oppkalt etter ham ==
* [[MS «Kong Olav»]]
* [[Prince Olav Harbour]]
* Prince Olav Slipway, Scalloway, Shetland. (Ble brukt av [[Shetlandsgjengen]].)
* [[Kong Olavs vei]]
* [[Olav Vs plass (Oslo)|Olav Vs plass]] og [[Olav Vs gate (Oslo)|Olav Vs gate]], Oslo

== Se også ==
* [[Liste over norske idrettspersoner på sokkel]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="takknemlighet">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Fra et folk i takknemlighet | isbn = 8290554311 | utgivelsessted = | forlag = Scanbok | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030303051  }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter=[[Jo Benkow]]|utgivelsesår = 1991 | tittel = Olav – menneske og monark | isbn = 8205201927 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110104046 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = [[Tore Rem]] | ref= {{SfnRef|Rem2020}}|tittel=Olav V: Den fremmede: 1903–1940|forlag=Cappelen Damm|utgivelsesår= 2020|ISBN=9788202475970}}
* {{Kilde bok| forfatter = [[Tore Rem]] | ref= {{SfnRef|Rem2021}}|tittel=Olav V: Krigeren - 1940-1945|forlag=Cappelen Damm|utgivelsesår= 2021|ISBN=9788202717674}}
* {{Kilde bok| forfatter = [[Tore Rem]] | ref= {{SfnRef|Rem2022}}|tittel=Olav V:  Ensom majestet 1946-1991|forlag=Cappelen Damm|utgivelsesår= 2022|ISBN=9788202753115}}

== Eksterne lenker ==
* {{Sportslenker}}
* {{Filmperson}}
* [http://www.kongehuset.no/c26968/seksjonstekst_person/vis.html?tid=27768 Kongehuset.no om Kong Olav V]
* [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=kronprins+olav&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Anders Beer Wilses fotografier av Kronprins Olav 1905–1936]
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiver/Nettutstillinger/20-aar-siden-kong-Olavs-doed Barnetegninger ved Kong Olavs død. Nettutstilling fra Riksarkivet]

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Ole Ellefsæter]] og [[Toini Gustafsson]]|Pris=[[Holmenkollmedaljen]]<br /><small>Sammen med [[Gjermund Eggen]],<br />[[Assar Rönnlund]] og [[Bjørn Wirkola]]</small>|År=[[1968]]|Neste=[[Odd Martinsen]]}}
{{Sluttboks}}

{{Norges forsvarssjefer}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Olav V}}
[[Kategori:Huset Glücksburg]]
[[Kategori:Norske monarker|Olav 05]]
[[Kategori:Danske prinser]]
[[Kategori:Norske seilere]]
[[Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928]]
[[Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1928]]
[[Kategori:Seilere under Sommer-OL 1928]]
[[Kategori:Olympiske mestere for Norge]]
[[Kategori:Krigskorset]]
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
[[Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden]]
[[Kategori:St. Olavsmedaljen]]
[[Kategori:Krigsmedaljen]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Christian Xs frihetsmedalje]]
[[Kategori:Hosebåndsordenen]]
[[Kategori:Riddere av Tistelordenen]]
[[Kategori:Order of the Bath]]
[[Kategori:Serafimerordenen]]
[[Kategori:Finlands hvite roses orden]]
[[Kategori:Den islandske falkeorden]]
[[Kategori:Chiles fortjenstorden]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Croix de Guerre (Frankrike)]]
[[Kategori:Solordenen]]
[[Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen]]
[[Kategori:Nordmenn født i England]]
[[Kategori:Generaler i Hæren (Norge)]]
[[Kategori:Generaler i Luftforsvaret]]
[[Kategori:Norske admiraler]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Sandringham]]
[[Kategori:Mottakere av Nansenprisen]]
[[Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling]]
[[Kategori:Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955]]