Redigerer Olav Hunger

{{Infoboks monark|
navn=Olav Hunger|
tittel=Konge|
land=Danmark|
bilde= |
navn2=|
født=ca [[1050]]|
fsted=|
død=[[1095]]|
dsted=|
begravet= Ukjent sted|
regjerte=[[1086]]–[[1095]]|
ektefelle=[[Ingegjerd Haraldsdatter]]|
foreldre=[[Svein Estridsson]] og en ukjent kvinne|
}}
'''Olav Hunger''' (født ca. 1050, død 18. august [[1095]]) var konge av [[Danmark]] etter sin bror [[Knut den hellige]] fra [[1086]]. Han var sønn av kong [[Svein Estridsson]] og var den tredje av kong Svein Estridssons fem sønner som ble konge av Danmark.

Olav Hunger ble gift i [[1086]] med [[Ingegjerd Haraldsdatter]], datter av kong [[Harald Hardråde]]. Paret hadde ingen kjente barn. Etter Olavs død giftet Ingegjerd seg med den svenske kongen [[Filip av Sverige|Filip]]; også dette ekteskapet ble barnløst. Olavs bror [[Erik Eiegod]] ble konge etter ham.

== Kampen om tronen ==
Vegen til tronen var ikke lett. Olav styrte over det sørlige [[Jylland]] og ble anklaget av sin bror, kong [[Knut den hellige|Knut]] for å reise opprør mot ham. I [[1086]] ble Olav forvist til Flandern, sendt ut av Danmark i lenker, og ble sittende som fange hos grev [[Robert I av Flandern]], svoger av kong Knut. Olav klarte senere å få plassert sin bror [[Nils av Danmark]] i rollen som gissel hos Robert, og kom seg selv tilbake til hjemlandet<ref name="dk"/>. I Danmark hadde kong Erik forsøkt å samle leidgangsflåten til et angrep på [[England]], et forsøk som feilet, og det brøt ut opprør. Året etter, den [[10. juli]] [[1086]] ble han myrdet i [[Sankt Albani kirke]] hvor han hadde søkt asyl. Olav ble da erklært som konge ved landstinget i [[Viborg]].

[[Roskildekrøniken]] forteller at Olaf ble valgt som «medregent over hele Danmarks rige», en formulering som kan tyde på at kongen kun var den fremste blant likemenn, og at stormennene ikke ville overgi all makt over riket i kongens hender.<ref name="dk">[https://www.danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/oluf-hunger-1050-1095/ danmarkshistorien.dk: ''Oluf Hunger''] {{Wayback|url=http://www.danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/oluf-hunger-1050-1095/ |date=20110719122611 }}</ref>

== Underlig død og ettermæle ==
Etter broren og forgjengeren Knuts død forsøkte en annen av brødrene, [[Erik Eiegod]], å få Knut helgenerklært.

Et trekk i arbeidet med helgenkåringen var å skildre et uår året etter Knuts død som et tegn på at Gud var misfornøyd med drapet. Dette uåret og flere påfølgende år med feilslått avling var også opphav til Olavs kallenavn: han ble kalt for «Olav Hunger». I [[Arild Huitfeldt (rikskansler)|Arild Huitfeldt]]s ''Danmarks Riges Krønike'' (8 bind, [[1595]]&ndash;[[1603]]) fortaltes det at våren i de følgende årene var så tørre at markene så ut som de hadde blitt brent og om høsten åpnet himmelen seg og det regnet så lenge at folk fløt rundt på trestokker for skjære kornet. Sulten herjet folk slik at de gravde i jorda etter røtter. De rike ble tynne og de fattige døde. Sykdom og sult besøkte store og små. Andre historikere er skeptiske til beretningene om hungersnøden, og den har blitt vurdert som en «teologisk myte» som ikke har støtte i alle samtidige kilder.<ref>[http://www.denstoredanske.dk/Danmarks_geografi_og_historie/Danmarks_historie/Danmark_f%C3%B8r_Reformationen/Oluf_1._Hunger?highlight=hunger denstoredanske.dk ''Oluf Hunger'']</ref>

På samme tid ble det fortalt om jærtegn og undre som skjedde ved kong Knuts grav i [[Odense]]. Samtidens krønikeskrivere som [[Saxo Grammaticus]] skildret ulykkene i de mørkest mulige farger. Det var en kirkelig, men især en politisk interesse i å få gjort Knut til helgen for å styrke kongemakten. Olav og hans brødre som [[Harald Hen]] og Nils hadde støttet opprøret mot kong Knut. De så seg alle tjent med å knytte en helgen til familien.

Den [[18. august]] [[1095]] døde Olav Hunger under merkelig omstendigheter. Det har vært spekulert at han drepte seg selv, eller at han faktisk ble ofret på vegne av sitt uheldige folk. Saxo Grammaticus skriver dulgt at «han la ned sin verdighet» og at «han villig ga seg selv hen for å løse landet av ulykken og ba om at alles skyld måtte komme over hans hode alene. Så han ofret da sitt liv for sitt folk». Og, tilføyer Saxo: «han etterlot seg et vakrere minne ved sin død enn hva han hadde utrettet i levende live…».<ref>Heimskringla.no: [http://www.heimskringla.no/dansk/SAXO/olafhunger.php Saxo Grammaticus, oversat af Fr. Winkel Horn: ''Olaf Hunger'']{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (dansk)</ref> Saxos skildring kan muligens forstås som et «kongeoffer» som i [[Hedendom|hedensk]] tid, eller beskriver ellers en fortvilet konge som døde for egen hånd er således uklart. Olav Hunger er uansett den eneste danske konge hvis gravsted ikke er kjent.

== Referanser ==
<references/>

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Knut den hellige]]|Hva=[[Liste over Danmarks monarker|Konge av Danmark]]|Startår=[[1086]]|Sluttår=[[1095]]|Etterfølger=[[Erik Eiegod]]}}
{{sluttboks}}

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Fødsler i 1050]]
[[Kategori:Dødsfall i 1095]]