Redigerer Olav Engelbrektsson

{{Infoboks person med verv
| bilde = Olav Engelbrektssons 1527 Seal.jpg
| bildetekst = Olav Engelbrektssons [[segl]] fra 1527.
| verv = [[Nidaros erkebispedømme#Erkebiskoper|Erkebiskop i Nidaros]]
| periode = 13. april 1523–1. april 1537
| forgjenger = [[Erik Valkendorf]]
| verv2 = [[Riksrådet|Formann i det norske riksrådet]]
| periode2 = 1523–1536
| forgjenger2 = [[Erik Valkendorf]]
}}
'''Olav Engelbrektsson''' (ca. 1480–1538) var en norsk [[Den katolske kirke|katolsk]] [[erkebiskop]]. Han studerte i [[Rostock]], og i 1515 kom han til [[Trondheim|Nidaros]], hvor han ble [[dekan]]us ved [[domkapitel|domkapitlet]]. Olav Engelbrektsson ble valgt til erkebiskop i [[Nidaros erkebispedømme]] i 1523. Han ledet samtidig det norske [[riksrådet]] frem til dette ble oppløst i 1536.

Han forsvarte katolisismen på en tid da [[protestantisme]]n fikk økende innpass i Norge gjennom danske adelsmenn. Han bygde allianser i riksrådet for å beskytte det norske selvstyret. Erkebiskopen lot bygge [[Steinvikholm slott]] som forsvarsverk og residens, og hit bragte han også nasjonalskatten [[St. Olavs skrin|Olavsskrinet]].

Ved [[reformasjonen]] i 1537 led Olav Engelbrektsson nederlag for den danske kongemakten. Erkebiskopens flukt fra Steinvikholm våren 1537 innledet [[dansketiden|lydriketiden]]. [[Den katolske kirke i Norge]] ble forbudt. Olav Engelbrektsson døde i landflyktighet i [[Lier (Belgia)|Lier]] i [[Hertugdømmet Brabant]] i 1538.

Protestantiske historikere gav Olav Engelbrektsson et «dårlig ettermæle som en upålitelig og intrigant [[prelat]]».<ref name="NBL">[[#NBL|Rian (2000)]].</ref> Dette inntrykket ble ikke nevneverdig forandret med den nasjonale historieskrivningen etter 1814, som klandret erkebiskopen for å ha fremmet katolske interesser på bekostning av norske. Senere har historikerne i stor grad tilbakevist denne kritikken og betegnet den som urimelig.<ref name="NBL" />

== Familie og oppvekst ==
[[Fil:Trondenes kyrkje Wilse.jpeg|thumb|[[Trondenes kirke]], reist ca. 1440. Trondenes var et viktig kirkested i Nord-Norge, selv lenge før Olav Engelbrektssons slekt kom hit. {{foto|Anders Beer Wilse, 1906}}]]

Olav Engelbrektsson antas å ha blitt født på [[Trondenes]] ved [[Harstad]] rundt 1480 som sønn av Engelbrekt Gunnarsson og Jorunn.<ref>[[#Daae|Daae (1907)]], [[#Koht|Koht (1951)]], s. 40–42 og [[#Lysaker|Lysaker (1961)]].</ref> Engelbrekt Gunnarsson var bondefører og storbonde på [[Romerike]] rundt 1447. Han lå flere ganger i strid med den danske fogden Lasse Skjold, og endte med å ta livet av ham. Historikere mener dette er grunnen til at Engelbrekt og Jorunn dro til Trondenes der sønnen Aslak bodde, ettersom Aslak var tidens mest velstående mann mellom [[Bergen]] og [[Senja]]. Olav vokste opp i et hjem som var i opposisjon til danskestyret, og det kan ha vært en av flere grunner til Olavs holdninger senere i livet.<ref name="Koht 40-42">[[#Koht|Koht (1951)]], s. 40–42 og [[#Lysaker|Lysaker (1961)]].</ref>

På farssiden var Olav Engelbrektsson av gammel storbondeætt fra Romerike, og det hevdes ofte at slekten tilhørte [[lavadel]]en. Kronikøren [[Arild Huitfeldt (rikskansler)|Arild Huitfeldt]] hevdet at kong [[Christian I]] adlet Engelbrekt Gunnarsson og hans etterkommere en gang før 1480, men det har ikke blitt funnet bevis for dette.<ref name="Koht 40-42" /> Familien hadde likevel et eget slektsvåpen, og dette ble også brukt av Olav. Fem av Olavs nære slektninger var presteutdannet, deriblant farbroren Sakse Gunnarsson og broren Gunnar Engelbrektsson. Gunnar ble senere [[kannik]] i [[Oslo]], og noen av hans sønner fulgte også denne veien. Det var nok Sakse som sørget for den første kirkelige opplæringen for Olav.<ref name="Koht 40-42" /> Det er videre kjent at fem av de seks, da medregnet Olav, studerte ved universiteter i utlandet. Olav kan ha vært en [[Aspa]]-ætling på morssiden. I så fall kan han ha vært morbror til [[Torbjørn Bratt]], den første protestantiske biskopen i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]].<ref>[[#Stølen|Stølen (1995)]], s. 221–234.</ref>

== Utdannelse ==
[[Fil:Braun Rostock UBHD.jpg|thumb|Kobberstikk av 1500-tallets Rostock i ''[[Civitates Orbis Terrarum]]''.]]

Olav Engelbrektsson ble i 1503 immatrikulert ved [[Universität Rostock|Universitetet i Rostock]], som på den tiden hadde mellom 400 og 500 studenter. Han var allerede prestevigd, og ønsket å studere videre. Han tok eksamen til flere universitetsgrader; [[bachelor|baccalaureus]] i 1505 og [[magister artium]] i 1507. Ved universitetet ble teologi forelest etter konservativt katolsk mønster, men byen var samtidig et sentrum for den nordtyske humanismen, i tradisjonen etter [[Albert Krantz]]. Det var flere gjesteforelesere med et progressivt ståsted ved universitetet opp gjennom årene, men undervisningen gikk i sitt vante mønster gjennom hele Olav Engelbrektssons tid her, mye på grunn av at den fremste teologiprofessoren var underkommissær for den pavelige [[avlat]]shandelen i byen.<ref>[[#Koht|Koht (1951)]], s. 42–46 og [[#Hamre|Hamre (1998)]], s. 255–256.</ref>

Olav Engelbrektsson ble tidlig forstander for det norske studentkollegiet, kalt ''Regentia Sancti Olavi'', oppkalt etter martyrkongen [[Olav den hellige]]. Det hadde tilhold i en egen bygning som på norsk gikk under navnet «St. Olavs hus». Blant studentene ble Olav kjent som svært omgjengelig, men ikke som spesielt karismatisk, og han var heller ikke den som vanligvis tok ordet i en stor forsamling. Han ble kjent med blant andre de svenske brødrene [[Johannes Magnus]] og [[Olaus Magnus]], begge senere [[Liste over Sveriges erkebiskoper|erkebiskoper i Uppsala]]. Olav Engelbrektsson ble en nær venn av [[Laurentius Andreæ]], som tidlig ble protestant og en viktig reformator for sitt syn i Sverige under kong [[Gustav Vasa]].<ref name="Koht 42-46">[[#Koht|Koht (1951)]], s. 42–46.</ref>

I 1515 hadde Olav Engelbrektsson vært ved universitetet i elleve år, og undervist etter sine egne studier. Historiker [[Ludvig Daae]] antok dessuten at Olav en tid var tilknyttet [[Det katolske universitetet i Leuven]]. Dette året bestemte Olav seg imidlertid for å vende tilbake til hjemlandet.<ref name="Koht 42-46" />

== Erkebiskopens medarbeider ==
[[Fil:Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken - no-nb digibok 2010030312001-9.jpg|thumb|Nidaros var Norges kirkelige sentrum i middelalderen. Nidarosdomen i [[Gerhard Schøning|Schønings]] bok fra 1762, etter kobberstikk fra 1661.]]

Olav Engelbrektsson nevnes som kannik i Oslo etter oppholdet i Rostock, men blir allerede i mai 1515 nevnt som kannik i Nidaros. I desember samme år ble han med pavelig provisjon fra [[Leo X]] utnevnt til dekanus i Nidaros, etter den avdøde Peter Jonsson Stut. Til tross for at Olav bare var i tredveårene, var han den fremste mannen i domkapitlet etter erkebiskopen selv, danske [[Erik Valkendorf]].<ref>[[#Koht|Koht (1951)]], s. 48 og [[#Hamre|Hamre (1998)]], s. 255–256.</ref> Foruten [[Bjørgvin bispedømme|Bergen]], [[Oslo bispedømme|Oslo]] og [[Hamar bispedømme|Hamar]] var bispedømmene i de gamle norske skattlandene underlagt erkebiskopen i Nidaros: [[Hólar]] og [[Skálholt]] på Island, [[Garðar bispedømme|Grønland]], [[Kirkjubøur bispedømme|Færøyene]], [[Orknøyenes bispedømme|Orknøyene og Shetland]] og [[Sodor og Man bispedømme|Man]].<ref>[[#Imsen|Imsen (2003)]], s. 15–45.</ref>

Olav Engelbrektsson hadde ansvaret for gjennomføringen av gudstjenestene i [[Nidarosdomen]] (Kristkirken), og satt trolig i redaksjonen for [[messe (katolsk)|messeboken]] ''Missale Nidrosiense'', som var den første trykte, norske boken. Sammen med [[kantor]] Peter Sigurdsson fikk erkebiskop Valkendorf trykt boken i [[København]] i 1519. «Med sin omhyggelige behandling av den latinske tekstform», mente kirkehistoriker [[Oluf Kolsrud]], er den «et ypperlig bevis for Olavs lærdom».<ref name="NBL" /> Senere utkom også den [[liturgi]]ske boken ''Breviarium Nidrosiense''. Erkebiskopen må ha hatt tillit til Olav, som ble hans official, altså leder for den kirkelige rettergangen i erkebispedømmet. Det ser også ut til at Olav var erkebiskopens økonom og regnskapsfører.<ref>[[#Koht|Koht (1951)]], s. 48 og [[#NBL|Rian (2000)]].</ref>

Fra tidlig på 1500-tallet søkte kong [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]] å svekke erkebispesetets makt i Norge. Erkebiskopens [[setesvenn]]er ble skattlagt, kirkens domsrett ble begrenset, og geistlighetens adgang til å drive handel, ble innskjerpet. Valkendorf var utnevnt av kongen selv, ikke domkapitlet, men ønsket i 1521 å tale kirkens sak for kongen. Da Valkendorf reiste sørover, gikk stiftsstyret over til domkapitlet, hvor Olav Engelbrektsson var formann. Uvær tvang Valkendorf i havn i [[Amsterdam]], hvorpå kongen anklaget ham for å rømt landet og ranet domkirken. Valkendorf bestemte seg for å reise til [[Roma]] for å søke gehør hos paven.<ref>[[#Hamre|Hamre (1998)]], s. 255–256 og [[#Dybdahl|Dybdahl (2005)]], s. 119–120.</ref>

== Erkebiskop av Nidaros ==
[[Fil:Sebastiano del Piombo – Portrait of Pope Clement VII (ca. 1526).jpg|thumb|upright|Pave Klemens VII. {{byline|Sebastiano del Piombo|type=Maleri}}]]

I april 1522 kom budet til Nidaros om at Valkendorf var død i Roma. Domkapitlet valgte enstemmig Olav Engelbrektsson til ny erkebiskop, og han dro til Roma for å bli providert og vigd av paven. En drøy måned tidligere hadde kong Christian II flyktet til [[Nederlandene]], idet adelen og bøndene i [[Jylland]] og i [[Ditmarsken]] gjorde opprør. Dette var kjent for domkapitlet da Olav Engelbrektsson ble valgt. På vei sørover besøkte Olav kongen i [[Mechelen]], siden han formelt sett fortsatt var Norges konge. Erkebiskopen hyllet kongen og lovet ham troskap, og han fikk med seg det kongelige godkjenningsbrevet som domkapitlet hadde bedt om.<ref>[[#Hamre|Hamre (1998)]], s. 255–256.</ref>

Vel fremme i Roma måtte han avvente [[pavevalg]]et, ettersom pave [[Hadrian VI]] hadde dødd i september. Under oppholdet traff Olav geografen [[Jacob Ziegler]], og gav ham opplysninger som ble brukt i verket ''Schondia'', utgitt i 1532. Olav Engelbrektssons uttalelser om Norge var preget av hans dype nasjonalfølelse og mistro til danske embedsmenn som undertrykte landet.<ref>[[#Koht|Koht (1951)]], s. 46–48 og [[#Hamre|Hamre (1998)]], s. 257–258.</ref> Han kunne endelig bli providert og vigd av den nyvalgte pave [[Klemens VII]] i desember 1523. Ved juletider begynte han hjemreisen fra Roma.<ref>[[#Hamre|Hamre (1998)]], s. 258–259.</ref>

Etter historiker [[Øystein Rian]]s vurdering ville Olav Engelbrektsson sannsynligvis ikke ha blitt erkebiskop, hvis kongen i København hadde hatt full kontroll over Norge. Situasjonen var imidlertid uryddig etter at Christian II hadde flyktet, samtidig som den nye kongen, [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik I]], ennå ikke var blitt lovlig valgt til konge av det norske riksrådet.<ref name="NBL" />

=== Riksmøtet i Bergen i 1524 ===
[[Fil:Olav Engelbrektsson coat of arms.svg|thumb|upright|Olav Engebrektssons våpen i moderne stil som katolsk biskop med bl.a. hatt, snorer og dusker. I [[skjold (heraldikk)|skjoldet]] en [[rose (heraldisk)|rose]] omgitt av tre [[lilje (figur)|liljer]]. Uten hjelm, [[hjelmtegn]] eller [[hjelmklede]].<ref>[[#Fjordholm|Fjordholm m.fl. (2012)]], s. 82–87.</ref>]]

For å bli valgt til konge av Norge, måtte Frederik godta en [[håndfestning]] fra det norske riksrådet. På hjemreisen fra Roma i mai 1524 møttes Olav Engelbrektsson, biskop [[Mogens Lauritssøn]] av Hamar og stormenn fra Østlandet på Hamar og entes om en fortsettelse av riksrådets politikk ved tidligere tronskifter. De fremmet også en rekke nasjonale krav, i tråd med erkebiskopens holdninger, om Norges likeverdighet i unionen og indre selvstyre ved riksrådet. Skattlegging og viktige utenrikspolitiske avgjørelser skulle behøve riksrådets samtykke. Dessuten skulle den norske loven og kirken respekteres, norske arkivsaker skulle føres tilbake til Norge, og kongen skulle forsøke å gjenvinne alle landområder som Norge hadde tapt. I tillegg var det tatt mange hensyn til adelige og geistlige privilegier. Biskop Mogens reiste deretter til Danmark for å forhandle om dette før riksrådet ville gå videre med en håndfestning, og fikk Frederiks samtykke.<ref name="Rian 16-18">[[#Rian|Rian (1995)]], s. 16–18.</ref>

På riksmøtet i Bergen i august og september 1524 ble Christian II avsatt og Frederik I valgt til Norges konge. Riksrådet utformet en håndfestning, som kongen godtok med få endringer.<!--Historiker [[Audun Dybdahl]] mener at dette var «en ren trenering av kroningen».<ref name="Dybdahl" />--> Håndfestingen inneholdt de samme utfordrende, nasjonale kravene fra Hamar. Riksrådet bad om at brødrene [[Olav Galle|Olav]] og [[Gaute Galle]] fikk [[Akershus len|Akershus]] og [[Båhuslen|Båhus]] til len, mens [[Henrik Krummedike]] ble fratatt alle sine norske len, begge deler i strid med kongens vilje.<ref name="Rian 16-18" /> Det er uklart hvorvidt Olav Engelbrektsson eller [[Vincens Lunge]], stattholder på [[Bergenhus len|Bergenhus]], ledet an for den utfordrende politikken under møtet i Bergen, men i Danmark var inntrykket at dette var Lunge.<ref>[[#NBL|Rian (2000)]] og [[#Holte|Holte (2014)]], s. 28–31.</ref>

=== Feide med Vincens Lunge og fru Inger ===
Øystein Rian mener at Olav Engelbrektsson opptrådte forsiktig overfor kongen de påfølgende årene, selv om han antageligvis støttet Lunge prinsipielt.<ref name="NBL" /> Lunges egenrådige linje svekket derimot erkebiskopens stilling i riksrådet. Samholdet i riksrådet ble også svekket av Lunges feide med riksråd [[Johan Kruckow]], hans påtrykk for å skifte ut lensherren på Akershus, og hans innblanding i tvister om arvegods og forleninger. Lunge kom i uvennskap med biskopene i Bergen og Stavanger, [[Olav Torkellsson]] og [[Hoskuld Hoskuldsson]]. Snart nok var han også gjenstand for erkebiskopens mistro.<ref>[[#Rian|Rian (1995)]], s. 19–21 og 33–34, [[#Hamre|Hamre (1998)]], s. 316 og [[#Dybdahl|Dybdahl (2005)]], s. 120–121.</ref> Antageligvis var det lange avstander og frykt for de mange kaperne og sjørøverne langs norskekysten som gjorde at riksrådet ikke kunne samles til møter i disse årene, men måtte brevveksle.<ref>[[#Rian|Rian (1995)]], s. 19–21.</ref>

[[Dalejunkeren|Daljunkeraffæren]] ble et vendepunkt. I 1527 kom daljunkeren, muligens Nils Stensson Sture, sønn av riksforstander [[Sten Sture den yngre|Sten Sture]], til [[Austråttborgen]]. Daljunkeren ledet et opprør fra [[Dalarna]] mot Gustav Vasa, og ble lovet hærfolk fra Lunge og hans svigermor, [[fru Inger til Austrått]]. Lunge sendte noen av daljunkerens menn for å slå i hjel Johan Kruckow, men Kruckow unnslapp. Da daljunkeren senere vendte tilbake til Norge, måtte Lunge be ham forlate landet, etter sterkt press fra kong Frederik I. Etter denne affæren ble Lunge tvunget til å avstå Bergenhus til [[Eske Bille]], og fikk til gjengjeld [[Nonneseter kloster (Bergen)|Nonneseter kloster]] med tilhørende gods. Av militære hensyn rev Lunge flere kirkebygg i Bergen og omgjorde Nonneseter til en befestet residens, Lungegården. Fru Inger måtte på sin side avstå sine len til svigersønnen [[Nils Lykke]].<ref>[[#Rian|Rian (1995)]], s. 19–21 og 33–34 og [[#Dybdahl|Dybdahl (2005)]], s. 120–121.</ref>

Olav Engelbrektsson var rasende over hva Lunge hadde foretatt seg i Bergen. Samtidig gikk rykter om Lunges og fru Ingers angivelige sympati for protestantismen. Olav forhandlet med den avsatte kong Christian II, som lovet troskap til katolisismen og støtte til erkebiskopen mot Lunge og fru Inger. Christian hevdet også å ha støtte fra sin svoger, keiser [[Karl V av Det tysk-romerske rike]]. Erkebiskopen beordret derfor Austråttborgen plyndret, tok kontroll over lenene, og tvang fru Inger på flukt til Bergen. Erkebiskopen fikk ingen støtte utenfra, og måtte derfor love kong Frederik I nytt troskap, slutte fred med Vincens Lunge og fru Inger, og betale erstatning for det som var røvet og ødelagt.<ref>[[#Dybdahl|Dybdahl (2005)]], s. 120–121.</ref>

=== Steinvikholm slott og St. Olavs skrin ===
{{utdypende artikkel|Steinvikholm slott|St. Olavs skrin}}
<!-- Regnskapsbøker, en [[Olav Engelbrektssons jordebok|jordebok]] skrevet rundt 1533 og utstrakt byggevirksomhet tyder på at Olav var en «dyktig og allsidig administrator», ifølge historiker [[Øystein Rian]].<ref name="NBL" /> Olav Engelbrektsson påbegynte gjenreisningen av [[Erkebispegården i Trondheim|Erkebispegården]], som hadde fått både hallen i nordfløyen og deler av vestfløyen ødelagt av danske tropper i 1532.-->

== Historieforskning og arkiv ==
Olav Engelbrektssons arkiv inngår i den såkalte [[München-samlingen]] ved [[Riksarkivet]]. München-samlingen var i utenlandsk eie i århundrer.<ref>[[#Juhasz|Juhàsz (1979)]], s. 368–396.</ref> Arkivet omfatter materiale fra erkebiskopens kirkelige og politiske embedsførsel. Det regnes som det best bevarte norske arkivet fra middelalderen. Arkivet er en del av [[Norges dokumentarv]]. Brevene i arkivet er trykt i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''. Jordebøker og regnskapsbøker er trykt i særskilte kildeutgaver.<ref>[[#Weidling|Weidling (2012)]], s. 9–11.</ref>

== Se også ==

* [[Olav Engelbrektssons jordebok]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==

{{kolonner}}
*{{Kilde avhandling|forfatter=Beek, Dag Johan|utgivelsesdato=2004|tittel=Erkebiskop Olav Engelbrektssons siste leveår 1533–1538. Et politisk sluttspill eller utgangspunkt for en norsk ‘motreformasjon’?|type=Hovedoppgave i historie|skole=Universitetet i Bergen}}
*{{Kilde bok|forfatter=Beek, Dag Johan|år=2013|tittel=I erkebiskopens tid. Maktkamp, miljø og mennesker i erkebiskop Olav Engelbrektssons tid|utgivelsessted=Kristiansand|isbn=978-82-999312-0-5}}
*{{Kilde bok|forfatter=Brinchmann, Chr. og Angerholt, Johan (red.)|år=1926|tittel=Olav Engelbrektssøns jordebog. Register paa St. Olavs jorder|forlag=Riksarkivet|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100608054}}
*{{Kilde bok|forfatter=Dybdahl, Audun|år=2005|artikkel=Den katolske kirke taper kampen|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie, bd. 2: Fra pest til poteter, 1350 til 1850|forlag=Tapir Akademisk Forlag|utgivelsessted=Trondheim|side=119–126|isbn=978-82-519-2002-5|ref=Dybdahl}}
*{{Kilde artikkel|forfatter=Daae, Ludvig|utgivelsesår=1907|tittel=[[s:Nogle Bidrag til Erkebiskop Olaf III Engelbrektssøns Historie|Nogle bidrag til Erkebiskop Olav Engelbrektssøns historie]]|publikasjon=Historisk Tidsskrift|bind=4|nummer=4|side=283–298|issn=0018-263X|ref=Daae}}
*{{Kilde bok|forfatter=Fjordholm, Odd m.fl.|år=2012|tittel=Norske sigiller fra middelalderen|bind=3|utgiver=Riksarkivet|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-548-0119-2|ref=Fjordholm}}
*{{Kilde bok|forfatter=Hamre, Lars|år=1998|tittel=Norsk politisk historie 1513–1537|utgivelsessted=Oslo|forlag=Samlaget|isbn=978-82-521-5210-4|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091200042|ref=Hamre}}
*{{Kilde avhandling|forfatter=Hansen, Jens-Richard|utgivelsesdato=1975|tittel=Erkebisp Olav Engelbrektssons politikk 1533–1536|type=Hovedoppgave i historie|skole=Universitetet i Oslo}}
*{{Kilde avhandling|forfatter=Holte, Roar|utgivelsesdato=2014|tittel=Erkebiskop Olav Engelbrektsson taler sin sak. En analyse av erkebiskopens politiske korrespondanse og utvalgte notater 1523–1533|type=Masteroppgave i historie|skole=Universitetet i Oslo|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/40198/RHolteMasterIAKH.pdf|ref=Holte}}
*{{Kilde bok|forfatter=Imsen, Steinar|år=2016|tittel=Da reformasjonen kom til Norge|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Damm Akademisk|isbn=978-82-02-52284-1}}
*{{Kilde bok|forfatter=Imsen, Steinar|utgivelsesår=2003|artikkel=Nidarosprovinsen|tittel=Ecclesia Nidrosiensis 1153–1537. Søkelys på Nidaroskirkens og Nidarosprovinsens historie|serie=Skrifter|utgiver=Senter for middelalderstudier, NTNU|nummer=15|side=15–45|issn=0807-4798|ref=Imsen}}
*{{Kilde artikkel|forfatter=Juhàsz, Lajos|utgivelsesår=1979|tittel=München-diplomenes erhvervelse og fordeling|publikasjon=Historisk Tidsskrift|side=368–396|issn=0018-263X|ref=Juhasz}}
*{{Kilde bok|forfatter=Koht, Halvdan|år=1951|tittel=Olav Engelbriktsson og sjølstende-tapet 1537|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804030|ref=Koht}}
*{{Kilde artikkel|forfatter=Lysaker, Trygve|utgivelsesår=1961|tittel=Erkebiskop Olav Engelbrektssons bakgrunn|publikasjon=Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter|nummer=3|side=1–10|issn=0368-6310|ref=Lysaker}}
*{{Kilde bok|forfatter=Rian, Øystein|år=1995|tittel=Aschehougs Norgeshistorie, bd. 5: Den nye begynnelsen 1520–1660|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|isbn=978-82-03-22018-0|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022604023|side=16ff|ref=Rian}}
*{{Kilde bok|forfatter=Rian, Øystein|år=2000|artikkel=Olav Engelbrektsson|tittel=Norsk biografisk leksikon|bind=2|utgave=2|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=978-82-573-1004-2|ref=NBL}}
*{{Kilde bok|forfatter=Rian, Øystein|år=2007|artikkel=Olav Engelbrektsson – den tragiske helten|tittel=For Norge, kjempers fødeland. 12 portrett frå dansketida|utgivelsessted=Oslo|forlag=Samlaget|side=21–44|isbn=978-82-521-6691-0}}
*{{Kilde avhandling|forfatter=Råna, Lise|utgivelsesdato=2003|tittel=‘… ei gåte i norsk politikk’. En studie av synet på erkebiskop Olav Engelbrektsson i norsk historieforskning|type=Hovedoppgave i historie|skole=Universitetet i Bergen}}
*{{Kilde bok|forfatter=Seip, Jens Arup (red.)|år=1936|tittel=Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker 1532–1538|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Riksarkivet, i kommisjon hos Jacob Dybwad|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092407223}}
*{{Kilde bok|forfatter=Stølen, Anders|artikkel=Olav Engelbrektsson og Aspe-ætta. Resymé over synspunkt|redaktør=Austigard, Bjørn og Strand, Rolf|tittel=Romsdal sogelag årsskrift|utgivelsessted=Molde|år=1995|side=221–234|isbn=978-82-90169-48-5|url=https://books.google.no/books?id=LAsuAgAAQBAJ|ref=Stølen}}
*{{Kilde bok|forfatter=Supphellen, Steinar (red.)|år=2004|tittel=Nytt søkelys på Olav Engelbrektsson. Rapport fra seminar i regi av Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab 10.–11. oktober 2003|forlag=Tapir Akademisk Forlag|utgivelsessted=Trondheim|isbn=978-82-519-1980-7}}
*{{Kilde artikkel|forfatter=Weidling, Tor|utgivelsesår=2012|tittel=Olav Engelbrektssons arkiv|publikasjon=Arkivmagasinet|bind=25|nummer=2|side=9–11|issn=0801-5449|url=http://www.arkivverket.no/arkivverket/content/download/11166/110426/version/1/file/Arkivmagasinet_2_2012w.pdf|ref=Weidling}}

== Eksterne lenker ==
* {{Kilde www|url=http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000001525623&aktivArkivFane=underliggende|tittel=Olav Engelbrektssons arkiv på Arkivportalen|besøksdato=|forfattere=|dato=|utgiver=Riksarkivet|sitat=|url-status=yes}}
* [https://nbl.snl.no/Olav_Engelbrektsson Olav Engelbrektsson] hos [[Norsk biografisk leksikon]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske katolske biskoper]]
[[Kategori:Nidaros erkebispedømme]]
[[Kategori:Erkebiskoper av Nidaros]]
[[Kategori:Reformasjonen]]
[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1538]]
[[Kategori:Nordmenn på 1500-tallet]]
[[Kategori:Norske riksråder]]