Redigerer Olav Aukrust

{{infoboks forfatter}}
[[Fil:Nordgard Aukrust.jpg|thumb|Nordgard Aukrust i Lom hvor Olav Aukrust var født og bodde hele sitt liv, er åpen i sommersesongen.]] 
'''Olav Aukrust''' (1883–1929) var en norsk lyriker, lærer, målmann og folkehøgskolestyrer. Aukrust var musikalsk og ønsket å bli musiker, men fikk leddtuberkulose. Han spilte imidlertid folkemusikk fra hjemtraktene på fele og munnharpe. Forfatterskapet hans bygde ofte på det spirituelle og/eller nasjonalromantiske.

== Liv ==
I studietiden i [[Oslo]] bodde Aukrust på studenthjemmet i [[Underhaugsveien]] der han ble kjent med [[Fartein Valen]]. En lørdag bestod middagen av [[sild]] og [[syltetøy]], og Aukrust utbrøt forbauset ved synet av serveringen: «''Forsyne meg vil dei ikkje ha syltety til silda!''» En pinlig taushet senket seg. Valen ba Aukrust med seg på en konsert, men Aukrust trodde Valen syntes synd i ham, og avslo iltert. Imidlertid ble de gradvis bedre kjent, og i 1908 mente Aukrust at av Valen ville det bli en berømt komponist. Valens barndomsvenn [[Otto Lous Mohr]] som studerte medisin og bekymret seg for Valens dårlige helse, mente bekjentskapet med Aukrust påvirket Valen svært negativt. Aukrust «''som ville bli dikter og også skrev, et forskrudd individ som kom til å få en fryktelig makt over Fartein...nesten en art [[hypnose|hypnotisk]] innflytelse''», skrev Mohr som mente at Aukrust bidro til Valens sammenbrudd som det tok ham flere måneder å komme seg av. På det tidspunktet var Aukrust reist hjem til [[Lom]] igjen.<ref>Olav Gurvin: ''Fartein Valen'' (s. 33-35), musikkforlaget Harald Lyche, 1962</ref>

Aukrust var gift med Gudrun Blekastad. Han hadde mottatt sterke inntrykk av [[Ivar Mortensson-Egnund]], og ble selv en særpreget lærerskikkelse. Fram til [[1917]] arbeidet han som lærer, og ble etterhvert [[folkehøgskole]]styrer på Dovre (1915–17), hvor også hans venn [[Ingeborg Møller]] var lærer, og i [[Gausdal]]. [[Tuberkulose|Leddtuberkulosen]] kom til å prege hans siste år, og førte til en tidlig død. Olav Aukrust var onkel (farbror) til brødrene [[Odd Aukrust|Odd]] og [[Kjell Aukrust]].

Olav Aukrust meldte seg inn i [[Antroposofisk Selskap]] i desember [[1921]]. Åtte måneder tidligere hadde han og ektefellen Gudrun Aukrust besøkt [[antroposofi]]ens hovedsenter [[Goetheanum]] i Dornach i [[Sveits]], på vei hjem fra [[Italia]].<ref>[https://libra.antropos.no/CS_Olav_Aukrust.html] {{Wayback|url=https://libra.antropos.no/CS_Olav_Aukrust.html|date=20221121145110}} [[Cato Schiøtz]]: Aukrusts besøk i [[Goetheanum]]</ref>

== Forfatterskapet: fra det lokale til det universelle ==
Olav Aukrusts nynorsk var preget av stor språklig kreativitet, og hadde svip av Gudbrandsdalsmål. Han sto på flere måter folketradisjonen nær, og kunne f.eks. bruke lokale sagn som emne for diktning, som i ''Sota''. Folkelivsbilder som ''Aksion på Tande'' og ''Bilbeistet'' har oppnådd stor popularitet.

Aukrust brukte gjerne landskapet i nærområdene som inspirasjon for sine dikt. Men han gav ofte diktene universell mening. På mange måter står hans diktning høyromantikken nær, noe som gjelder flere norske lyrikere fra samme generasjon. "Med ei grov generalisering er det tale om ''den store romantikken'', i nordisk og vesteuropeisk romantikk. Og somme skyt røtene lenger attende." Se [[Bjarte Birkeland]] i [[Norges litteraturhistorie]].

Typisk for Aukrust er store, rapsodiske dikt med religiøst og filosofisk innhold. Han brukte gjerne den såkalte [[wergelandtrokeen]], men ikke så mykt som [[Henrik Wergeland]] – dertil var Aukrust for rimglad. Ved siden av [[Ibsen]] er han blitt karakterisert som vår mest rimglade poet. Jf. [[Hallvard Lie]] i [[Norsk verslære]].

Blant Aukrusts mest sentrale dikt kan nevnes ''Emnet''. [[Leif Mæhle]] skrev sin doktoravhandling med utgangspunkt i emneproblematikken i Aukrusts diktning. Et annet sentralt dikt er ''Still meg ei storvengja sorg overskygde,'' som bygger på en ekstatisk-mystisk opplevelse Aukrust hadde i ungdommen, og som kom til å bety mye for hans diktning.Typisk er også det stemningsmettede diktet "Einsleg". Kjært for mange er det vesle diktet på fire små strofer som heter ''Ei naki grein'':

''Ei naki grein med blodraud bær'' <br />
''og ei som bladrik blømer,''<br />
''på kvar sin måte fagre er'' <br />
''for den som kjærleg dømer.'' <br />

''Den eine gjev sin ange, ho,'' <br />
''der ljuv ho ligg og blømer.'' <br />
''Den andre gjev sitt hjarteblod'' <br />
''når lauv og haustvind rømer.''<br />

''Den eine skin og strålar, ho,'' <br />
''den andre brenn og mognar'' <br />
''og gjev til sist sitt hjarteblod;''<br />
''der tung av bær ho bognar.''<br />

''Eg gav deg den med blomar på.''<br />
''Eg gjev deg den med bæri.'' <br />
''Kven rikast er vil du få sjå'' <br />
''litt lenger fram på ferdi. <br />''

=== Solrenning ===
I diktsamlingen ''Solrenning'' legger Aukrust i enda sterkere grad enn i ''Himmelvarden'' vekt på [[Jesus Kristus]], og på hvordan mennesket kan kjempe seg frem mot sin egen ”solrenning”, og prøve å finne svar på det dypeste savnet i tilværelsen. Det er ikke snakk om tro, men om et erfaringsarbeid, ”åndeleg røyndom”, en kunnskap som strekker seg utover det man kan måle, veie eller telle.

Hoveddiktet ''Still meg ei storvengja sorg overskygde'' representerer et monumentalt høydepunkt i Olav Aukrusts diktning. I Leif Mæhles [[doktoravhandling]] gis det en inngående tolkning av diktet. Olav Aukrust var kommet langt i arbeidet med diktsamlingen da han døde 3. november 1929. Da hadde han også fått oppleve at Stortinget vedtok å gi ham dikterlønn. ''Solrenning'' ble utgitt posthumt i 1930.

== Film ==
Aukrust medvirket i filmen ''[[Presteenken]]'', som hadde premiere i [[1920]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/name/nm0042014/|tittel=Olav Aukrust|besøksdato=2019-04-25|forfattere=|dato=|verk=IMDb|forlag=|sitat=Olav Aukrust was born in 1883. He was an actor, known for Prästänkan (1920). He died in 1929.}}</ref> Filmen var regissert av [[Carl Th. Dreyer]], som hadde skrevet filmmanuset med utgangspunkt i [[Kristofer Janson|Kristofer Jansons]] novelle ''Prestekonen'' fra 1901.

== Arven etter Aukrust ==

Aukrusts diktning inspirerte flere andre lyrikere, blant dem [[Aslaug Vaa]] og [[Olav H. Hauge]], som begge begynte sin lyriske karriere i tilnærmet Aukruststil.

Komponisten [[Sparre Olsen]] tonesatte bl.a. ''Fjell-Norig'' og ''Vårblå himil i mars''. Den første er blitt folkeeie som korsang. Interessen for Aukrusts diktning er stadig levende, noe som bl.a. er kommet til uttrykk ved at folkemusikere har tatt fatt i hans tekster. [[Camilla Granlien Band]] har på plata [[Jarnnetter]] (2008) brukt flere av tekstene til Aukrust og sambygdingen [[Tor Jonsson]], inkludert ''Ei naki grein''.

Billedhoggeren [[Dyre Vaa]] som har skapt Aukrustmonumentet i Lom, gav også Aukrusts trekk til skulpturen av St. Clemens på [[Vestfronten på Nidarosdomen]].

[[Nordgard Aukrust]], gården der dikteren ble født, er åpen for publikum i turistsesongen. Gården drives nå [[biodynamisk]], og har en stor urtehage og salg av produkter. Her er det fortsatt mulig å se minner etter Aukrust.

Olav Aukrust bodde så på eiendommen "Luvjaberg" etter å ha sagt fra seg odelen på heimgården. "Luvjaberg" på 12 mål ble skilt ut fra hovedbruket. Her ble blant annet "diktarstua" oppsatt hvor han jobbet frem sine verk. "Luvjaberg" ble hans hjem til hans død.

Partiet [[Nasjonal Samling]] brukte etter Aukrusts død hans nasjonal-religiøse diktning i sin propaganda.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Hans Fredrik  | utgivelsesår = 1982 | tittel = Den norske nasjonalsosialismen: Nasjonal Samling 1933-1945 i tekst og bilder | isbn = 8257401722 | isbn = 8253011717 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062407189 | side = }}</ref> Brødrene Paal og Lars var involvert i Nasjonal Samling under den tyske okkupasjonen av Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/ns-ordforeren-som-ble-gjenvalgt-etter-krigen---det-er-helt-unikt/67540951|tittel=NS-ordføreren som ble gjenvalgt etter krigen: - Det er helt unikt|besøksdato=2022-03-31|dato=2017-05-23|fornavn=Frode|etternavn=Andresen|språk=no|verk=dagbladet.no|sitat=- Det er helt unikt! Så vidt jeg kan bringe på det rene, er han den eneste NS-ordføreren som ble gjenvalgt i det frie valg etter krigen. Og da snakker vi om umiddelbar etterkrigstid, sier historiker Frank Aarebrot om gjenvalget av Paal O. Aukrust.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/ny-biografi-om-kjell-aukrust-som-omhandler-farens-nazifortid-1.15169529|tittel=Avsløringer i ny Aukrust-biografi|besøksdato=2022-03-31|dato=2020-09-22|fornavn=Stein S.|etternavn=Eide|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Verker ==
* ''Himmelvarden'', 1916.
* ''[[Hamar i Hellom]]'', 1926.
* ''Emne'', [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]], 1926.
* ''Solrenning'', Gyldendal, 1930.
* ''Norske terningar'', Gyldendal, 1931.
* ''Dikt i samling, I-II'', Gyldendal, 1942.
* ''Nigards-Truls'', Mittet, 1951. Illustrert bok om den norske gardsnissen. Illustrert av Kjell Aukrust.
* ''Skaldespor. Artikler, taler og brev i utvalg'', Gyldendal, 1952. Utgitt ved [[Leif Mæhle]]. Mæhles innledning er en utførlig biografi over dikteren.
* ''Dikt i utval'', Gyldendal, 1999. ISBN 82-05-26257-8 – [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030904077 Les i fulltekst]

== Gatenavn ==
Olav Aukrust er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur om Aukrust ==
* Mæhle, Leif 1968: ''Vegen til varden'' (doktoravh.)
* Birkeland, Bjarte: «Den nye lyrikargenerasjonen» i ''Norges litteraturhistorie'' b. 4 1975. Om Aukrust s. 668-692.
* Havnevik, Ivar 2002: ''Dikt i Norge'' s. 301-306
* Jan Inge Sørbø: ''Ørneflukt og ormegard. Ein biografi om Olav Aukrust'', Samlaget 2009, 295 sider.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|no}} [http://www.aukrust-nordgard.no Nordgard Aukrust] {{Wayback|url=http://www.aukrust-nordgard.no/ |date=20211206101539 }}
* {{språkikon|no}} [http://libra.antropos.no/CS_Olav_Aukrust.html Olav Aukrust og antroposofien] {{Wayback|url=http://libra.antropos.no/CS_Olav_Aukrust.html |date=20110820011402 }}, [[Cato Schiøtz]], [[Libra]] 2004-3
* {{språkikon|de}} [http://biographien.kulturimpuls.org/detail.php?&id=813 Biografi Olav Aukrust, på tysk] {{Wayback|url=http://biographien.kulturimpuls.org/detail.php?&id=813 |date=20160304085225 }}
* {{språkikon|no}} [http://www.dagbladet.no/docarc/showdoc.php?a=1&d=1757 Diktet: ''Still meg ei storvengja sorg overskygde'' av Olav Aukrust, Solrenning 1930, i Diktbasen db.no]
* {{språkikon|no}} [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22aukrust%2C+olav%22&mediatype=bøker Digitaliserte bøker av Aukrust] og [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=subjectname:%22aukrust%2C+olav%22&mediatype=bøker om Aukrust] hos [[Nasjonalbiblioteket]].

{{Forbedringspotensial|Artikkelen har ukonvensjonell kildebruk, og tilsynelatende overfokusering på Aukrusts spirituelle side på bekostning av en alminnelig livsløpsbeskrivelse}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Aukrust, Olav}}
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Norske antroposofer]]
[[Kategori:Nynorskforfattere]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]
[[Kategori:Personer fra Lom kommune]]
[[Kategori:Norske skuespillere]]