Redigerer Olaf T. Lindvig

{{Infoboks militær person
| navn = Olaf Trygve Lindvig
| tjenestetid = [[1937]]–[[1945]]
| rang = [[SS-Hauptsturmführer]]<br />[[Fenrik]]
| enhet = [[Waffen-SS]]
| kommandoer =[[Den norske legion|1./Den norske legion]]<br />[[11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland»|1./SS-Regiment "Norge"]]<br />[[Statspolitiet|Statspolitiets Utrykningskommando]] 
| slag = [[Felttoget i Norge]]<br />[[Beleiringen av Leningrad]]
| utmerkelser = {{Nowrap|[[Jernkorset|Jernkorset 2. klasse]]}}<br />[[Såretmerket|Såretmerket i sort]]<br />[[Rikspolitiets Hederstegn]]<br />[[Østfrontmedaljen]]<br />[[Frontkjempermerket]]<br />[[SS-æresdolk]]<br />[[Deltagermedaljen]] (returnert)
}}
'''Olaf Trygve Lindvig''' (1917–2007)<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' onsdag 7. februar 2007</ref> var en sentral [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialist]] og frontkjemper.

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Olaf T. Lindvig vokste opp på Fåvang i Oppland og var utdannet [[offiser]] ved 2. divisjons skole 1934–1937. 

Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til [[fenrik]] i 1939. Han deltok som fenrik og [[adjutant]] i [[II./IR-5]] under kampene mot [[Operasjon Weserübung|de tyske invasjonsstyrkene]] i aprildagene 1940. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget. 

Høsten 1940 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] (NS). Han var troppfører i Hirdregiment 7 «Viking» og instruktør ved [[Hirden]]s førerskole før han gikk over til [[Norges-SS]] i mai 1941.

===Frontkjemper===
[[Fil:UI 199Fo30141702210002 "Norges SS. Edsavleggelsen" 1941-05-22 (NTBs krigsarkiv, Riksarkivet).jpg|thumb|Den 24-årige tidligere politimannen og [[Hirden|hirdføreren]] Olaf T. Lindvig (den høyeste, det vil si nummer fire fra høyre, i forreste rad) under edsavleggelsen i det nyopprettede [[Norges SS]] i [[Gamle Logen]] i Oslo [[22. mai]] [[1941]]. Foran står Quislings politiminister [[Jonas Lie]]. Til stede under seremonien var blant andre [[Vidkun Quisling]], rikskommissar [[Josef Terboven]], generaloberst [[Nikolaus von Falkenhorst]] og leder av SS [[Heinrich Himmler]].{{byline|[[NTB]]s krigarkiv, [[Riksarkivet]]}}]]
[[Fil:UI 199Fo30141702210006 "Norges SS. Edsavleggelsen" 1941-05-22 (NTBs krigsarkiv, Riksarkivet).jpg|thumb|Olaf T. Lindvig (ytterst til høyre på fremste rad) under edsavleggelsen i Norges SS i mai 1941. På Jonas Lies høyre side sitter Quislings justisminister [[Sverre Riisnæs]]. Norges SS skulle i utgangspunktet være Quislings livvakt som en norsk parallell til ''[[Allgemeine-SS]]'' i [[Hitler-Tyskland|Tyskland]], men falt sammen etter det [[operasjon Barbarossa|tyske overfallet på Sovjetunionen]] samme sommer. De fleste gikk da inn i [[Den norske legion]] i juli 1941 eller [[Germanske SS Norge]] sommeren etter. {{byline|NTBs krigarkiv, Riksarkivet}}]]
Lindvig var tilbake på sin gamle post som politimann i Oslo, da [[Den finske fortsettelseskrigen|Finlandskrigen]] ifølge ham selv ble utslagsgivende for at han meldte seg til ''[[Waffen SS]]''. Som nordmenn flest var Lindvig sterkt engasjert i finnenes skjebne, stilt overfor [[bolsjevik]]enes angrep. Da Finland fikk hjelp av tyskerne, meldte han seg for å bidra. Etter kortere treningsleir i Tyskland ble han imidlertid ikke sendt til Finland, men til [[beleiringen av Leningrad|fronten ved Leningrad]].<ref>[https://www.nrk.no/kultur/--angrer-ingen-ting-1.895347 «Angrer ingenting», NRK 4. mai 2004]</ref>

Han kjempet da med [[Den norske legion]] på Leningrad-fronten som [[SS-Obersturmführer|Legions-''Obersturmführer'']]. Han ble såret i april 1942, men fra sommeren 1942 var han stabsleder i [[Germanske-SS Norge]]. I 1943 reiste han med SS-Pansergrenaderregiment 23 «Norge» til [[Oranienbaum]]-fronten ved [[Leningrad]] som ''[[SS-Hauptsturmführer]]''. Lindvig var sentral i vervingen til Germanske-SS Norge. Etter en krigsskade som kompanisjef for 1./«Norge» ved Oranienbaum 15. januar 1944, vendte han tilbake til stabslederfunksjonen fra tidlig 1945. Sommeren 1944 organiserte han Statspolitiets utrykningskommando.

I maidagene 1945 forsøkte han å samle [[SS-skijegerbataljon Norge]] for å styrke vaktholdet ved [[Skallum gård]] i [[Bærum]] hvor enkelte av Quislings regjeringsmedlemmer hadde forskanset seg, blant dem [[Jonas Lie (1899)|Jonas Lie]], [[Sverre Riisnæs]] og leder for [[Hirden]], [[Henrik Rogstad]]. Dette mislyktes, da han kom for sent, og avdelingen allerede var dimittert.

===Etterkrigstiden===
Lindvig ble arrestert etter krigen og dømt til tolv års fengsel for [[landssvik]] under [[landssvikoppgjøret|oppgjøret]]. 

For sin krigstjeneste på tysk side ble han tildelt [[Jernkorset]] 2. klasse, [[Såretmerket|Såretmerket i sort]], Østfrontmedaljen, SS-æresdolk, Frontkjempermerket, samt Rikspolitiets hederstegn. 

Han ble satt fri i [[1950]], og startet [[sement]]fabrikk på Fåvang og på [[Sunndalsøra]] i lag med sin bror, med 40 ansatte i 20 år som bygget blant annet [[Shell]]-stasjonen på Fåvang.<ref>[http://www.sno.no/files/documents/2002_5.pdf] ''[[Folk og Land]]'', 5/2002 (s. 4), ''sno.no</ref> Senere arbeidet han som inspektør i vaktselskapet [[Securitas]].<ref>[http://www.sno.no/files/documents/109545.pdf] [[Ottar Jakobsen]]: «Hitler var et dilemma for oss», ''[[Dagbladet]]'' 22. januar 1996, ''sno.no</ref> 

I 1988 gjenså han treningsleiren i Fallingsbostel i Tyskland.<ref>[http://www.sno.no/files/documents/1988_6.pdf «Møtet i Fallingsbostel», 6/1988, ''sno.no]</ref> For sin innsats under kampene mot de tyske invasjonsstyrkene i 1940 ble han på 1980-tallet tildelt [[Deltagermedaljen]]. Denne medaljen ble senere trukket tilbake da det ble avklart at han hadde vært landssvikdømt, frontkjemper og medlem av NS. 

I [[1995]] besøkte han [[slagmark]]en utenfor [[St Petersburg]] sammen med andre frontkjempere i følge med forfatteren [[Egil Ulateig]], hilste på fienden og deltok i kransenedlegging for russiske falne.<ref>[http://www.sno.no/files/documents/1995_10.pdf] [[Kristian Hosar]]: «Fredelig felttog etter femti år», ''[[Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer]]'', 14. oktober 1995, ''sno.no</ref> Lindvig uttalte at kamp for Finlands sak hadde ført til at han også kjempet på [[Adolf Hitler|Hitlers]] side, noe han angivelig mislikte. Nå hadde han truffet fienden igjen: «''Det var veldig hyggelig.»<ref>[http://www.sno.no/files/documents/109545.pdf Ottar Jakobsen: «Hitler var et dilemma for oss»», ''Dagbladet'' 22. januar 1996, ''sno.no]</ref>

Lindvig var gift med Ilsa Marguerite Lindvig, datter av [[Olaf Fermann]], og fikk fem barn.<ref>[http://www.sno.no/files/documents/2002_5.pdf ''Folk og Land'', 5/2002 (s. 4)]</ref> Han døde i sitt hjem på [[Fåvang]] i 2007, 89 år gammel.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://www.iwm.org.uk/collections/item/object/80016389  Lydopptak av intervju med Lindvig,] hentet fra ''[[Imperial War Museums]]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 248]

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Lindvig, Olaf Trygve}}
[[Kategori:Personer fra Ringebu kommune]]
[[Kategori:Norske frontkjempere]]
[[Kategori:Norske Waffen-SS-offiserer]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]