Redigerer Oksygenkatastrofen

'''Oksygenkatastrofen''' var en massiv miljøendring som skal ha funnet sted i den [[Periode (geologi)|geologiske perioden]] siderium i begynnelsen av den [[Geologisk tidsskala|geologiske æraen]] paleoproterozoikum i [[prekambrium]] for ca. 2,4 milliarder år siden. Hendelsen blir også kalt <span>oksygenkrisen</span>, oksygenrevolusjonen eller <span>den store oksidasjonen</span>.

Da livsformene på jorden utviklet [[fotosyntese]] for ca. 2,7 milliarder år siden ble det produsert store mengder molekylært [[oksygen]]. Oksygenet skapte etter hvert en økologisk krise for det [[Biologisk mangfold|biologiske mangfoldet]] på denne tiden, siden oksygen var giftig for de mikroskopiske anaerobe organismene som dominerte da.

Denne endringen førte også til nye muligheter for [[Radiasjon (biologi)|biologisk diversifisering]], samt andre enorme endringer i den kjemiske vekselvirkningen mellom [[Bergart|sten]], [[sand]], [[leire]] og andre geologiske [[Substrat (biologi)|substrat]]er og luften i jorden, i havet og andre vannflater. Til tross for naturlig resirkulering av [[Organisk forbindelse|organisk stoff]] hadde livet vært energisk avgrenset frem til oksygenet dukket opp. Dette gjennombruddet for utviklingen til [[stoffskifte]]t økte den tilgjengelige energien for levende organismer og hadde en enorm miljømessig innvirkning på jorden.

== Tidsforskyving ==
Det var en forskyving på ca. 300 millioner år mellom de første fotosyntetiske organismene startet å produsere oksygen til oksygenkatastrofen slo til.

Et fenomen som forklarer denne forskjellen er at oksygenet ikke startet å øke før det hadde vært tektonisk drevne endringer i oppbyggingen av jorden, inkludert grunnbrott der organisk [[karbon]] kunne nå sedimentene og bli gravlagt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Climbing the co-evolution ladder|publikasjon=Nature|doi=10.1038/431913a|bind=431|side=913}}</ref> Det første oksygenet som ble tilgjengelig ble også først tatt opp av forskjellige kjemiske reaksjoner i havet, hovedsakelig forbindelser med [[jern]]. Spor av dette fenomenet finnes i eldre berglag som inneholder massive lagdelte jernrike bergarter som ble lagt ned i denne perioden da jern og oksygen først inngikk i kjemiske forbindelser. Det meste av [[jernmalm]]en på jorden finnes i disse lagene. Disse kjemiske fenomenene ser ikke ut til å stå for hele tidsforskyvningen.

Fotosyntetiske organismer var også en kilde for metan, som fanget opp mye molekylært oksygen, fordi [[metan]] og oksygen lett danner [[karbondioksid]] (CO2) når det finnes [[ultrafiolett stråling]]. I 2006 ble det utført et modelleksperiment som kan forklare noe av tidsforskyvningen. Etter hvert som det kom til nok oksygen i atmosfæren oppsto etter hvert [[ozonlaget]] som dempet den ultrafiolette strålingen, og dermed minket dannelsen av karbondioksid.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Great Oxidation at 2.4 Ga as a bistability in atmospheric oxygen due to UV shielding by ozone|publikasjon=Geophysical Research Abstracts|url=http://www.cosis.net/abstracts/EGU06/00770/EGU06-J-00770.pdf|bind=8|side=00770}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klimahistorie]]
[[Kategori:Oksygen]]