Redigerer Oksygen

{{Henvisning|medisinsk oksygen|oksygenbehandling}}
{{Infoboks grunnstoff
| navn = Oksygen
| symbol = O
| atomnummer = 8
| utseende = fargeløs
| gruppe = 16
| periode = 2
| blokk = p
| kjemisk gruppe = [[ikke-metall]]
| atomvekt = 15,9994 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 60 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 48 pm
| kovalent radius = 73 pm
| van der Waal-radius = 152 pm
| elektronkonfigurasjon = &#91;[[Helium|He]]&#93; 2s<sup>2</sup> 2p<sup>4</sup>
| elektroner per energinivå = 2, 6
| oksidasjonstilstander = '''−2''', −1, 0, +1, +2
| krystallstruktur = kubisk
| stofftilstand = [[gass]]
| smeltepunkt = −218,79 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = −182,96 °C
| molart volum = 22,42 · 10<sup>-3</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 1,429 [[Kilogram|kg]]/m³ ved 273,15 [[Kelvin|K]]
| hardhet = ingen (gass)
| kritisk temperatur = 154,59 K 
| kritisk trykk = 5,043 M[[Pascal (enhet)|Pa]]
| kritisk tetthet = 
| fordampningsvarme = 3,4099 kJ/mol
| smeltevarme = 0,22259 kJ/mol
| damptrykk = 10 · 10<sup>3</sup> [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 61 [[Kelvin|K]]
| lydfart = 317,5 [[Meter per sekund|m/s]]
| elektronegativitet = 3,44
| spesifikk varmekapasitet = 920 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 0 [[Siemens (enhet)|S/m]]
| termisk ledningsevne = 0,02674 [[Watt|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = 1&nbsp;313,9 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 3&nbsp;388,3 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 5&nbsp;300,5 kJ/mol
}}
'''Oksygen''',{{efn|fra [[gresk]] ὀξύς, oxys, «[[syre]]», bokstavelig «skarp», fra smaken av syrer, og -γενής, -genēs, «produsent», bokstavelig «opphav»}} tidligere kjent som '''surstoff''', er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''O''' og [[atomnummer]] 8. Målt i masse er oksygen det grunnstoffet som man finner tredje mest av i universet, etter [[hydrogen]] og [[helium]]. Ved [[standard trykk og temperatur]] er oksygen en toatomig gass uten farge og smak, med kjemisk formel <ce>O2</ce>.

Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelser i [[organisk kjemi]], som [[protein]]er, [[nukleinsyre]]r, [[karbohydrat]]er og [[fett]]. Oksygen finnes også i [[uorganisk kjemi|uorganiske forbindelser]] som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. [[Blågrønnbakterier|Cyanobakterier]], [[alge]]r og planter danner oksygen, og inngår i [[celleånding|cellulær respirasjon]] hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for [[anaerob organisme|anaerobe organismer]], som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto.<ref name="NASA (2007)"/><ref name="Zimmer (2013)"/> Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft.<ref name = CL500/> Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i [[jordskorpen]]. Oksygenforbindelser, som [[silisiumdioksid]], utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.<ref name = LosAlamos261007/>

== Historie ==
Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, av [[Michał Sędziwój]], en polsk [[alkymi]]st og [[filosof]]. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmet [[kaliumnitrat]] (salpeter), og kalte den «livseliksiren».

Oksygen ble mer kvantitativt oppdaget av den [[Sverige|svenske]] [[farmasøyt]]en [[Carl Wilhelm Scheele]] noen tid før 1773, men oppdagelsen ble ikke offentliggjort før etter den uavhengige oppdagelsen til [[Joseph Priestley]] den [[1. august]] [[1774]]. Priestley utgav sine oppdagelser i [[1775]] og Scheele i [[1777]]; følgelig har Priestley fått anerkjennelsen som stoffets oppdager. Både Scheele og Priestley produserte oksygen ved å varme opp [[kvikksølv]]oksid.

Scheele kalte gassen «brannluft», på grunn av at det var den eneste kjente gassen som kunne opprettholde forbrenning. Senere ble gassen kalt «vitalluft», ettersom den var og er livsviktig for eksistens.

Gassen er navngitt av [[Antoine Lavoisier]], etter Priestleys utgivelse i 1775, fra [[gresk språk|greske]] ὀξύς (''oxys'' «skarp»), og betyr «syredanner». Navnet gjenspeiler datidens vanlige overbevisning om at alle syrer inneholder oksygen. Dette er også opprinnelsen til det tidligere norske navnet på oksygen, '''surstoff'''.<ref name="Pedersen (2018)"/> I Danmark laget [[Hans Christian Ørsted]] et eget navn, '''ilt''', avledet av ordet ''ild''.

[[Fil:Electron shell 008 Oxygen.svg|miniatyr|venstre|Oksygenatomets [[elektronskall]].]]

== Egenskaper ==
Oksygen ligger i gruppe 16 i [[Periodesystemet|det periodiske system]]. Rent oksygen ('''O'''<sub>2</sub>) opptrer som gass i naturen, og er en forutsetning for levende organismer her på [[Jorden]]. Oksygen kan også opptre i forbindelser sammen med de fleste andre grunnstoffer. På grunn av sin høye [[elektronegativitet]] danner det lett forbindelser med metaller.

== Isotoper ==
Naturlig forekommende oksygen består av 3 stabile [[isotop]]er: <ce>^1^6O</ce> (99,757 %), <ce>^1^7O</ce> (0,038 %), <ce>^1^8O</ce> (0,205 %). I tillegg er 14 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper kjent. De mest stabile av disse er <ce>^1^5O</ce> med [[halveringstid]] 122,24 sekunder, <ce>^1^4O</ce> med halveringstid 	70,606 sekunder, <ce>^1^9O</ce> med halveringstid	26,91 sekunder, og <ce>^2^0O</ce> med halveringstid 13,51 sekunder. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 4 sekunder.<ref name="LBNL"/> [[Atommasse]]n varierer fra 12,034404895 [[Atommasseenhet|u]] for <sup>12</sup>'''O''', til 28,05781 u for <sup>28</sup>'''O'''.

== Fakta om oksygen ==
* I [[det periodiske system]] har oksygen nummer 8, dvs. at det i et oksygenatom er 8 [[proton]]er.
* Den absolutt vanligste isotopen av oksygen (99,7 %) har 8 nøytroner.
* Oksygen produseres ved å kjøle ned luft til den blir flytende. Luften destilleres, og man skiller ut nitrogen og argon i tillegg til oksygen som ved atmosfæretrykk har et kokepunkt på minus 183 grader. Oksygen lagres under 200 bars trykk{{Tr|Fordi over 200 bar er farlig, mens under 200 bar er mindre effektivt – men dette kunne trenge en referanse!}} som gass på flasker eller dypkjølt som flytende oksygen på vakuumisolerte tanker hos større brukere som industri og sykehus. 
* [[Flytende oksygen]] er [[paramagnetisk]].
* Oksygenatomer er normalt satt sammen parvis som '''O'''<sub>2</sub>, i dagligtale også kalt surstoff.
* 3 atomer satt sammen er [[Ozon]]; '''O'''<sub>3</sub>.

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7782-44-7

== Forekomst ==
Oksygen er det vanligste grunnstoffet i jordens biosfære (luft, hav og landjord) målt i masse. Etter hydrogen og helium er oksygen det tredje vanligste grunnstoffet i det kjente universet.<ref>Emsley (2001), s. 297</ref> Om lag 0,9 prosent av [[solen]]s masse består av oksygen,<ref name = CL500/> det utgjør 49,2 prosent av jordskorpens masse,<ref name=LosAlamos261007/> og er det grunnstoffet som utgjør størst andel av verdenshavenes masse, med 88,8 prosent. Oksygen er det grunnstoffet man finner nest mest av i jordens atmosfære, hvor grunnstoffet utgjør 20,8 prosent av volumet, og 23,1 prosent av massen, tilsvarende 10<sup>15</sup> tonn.

I luften finnes det rent i de to [[allotrope former|allotrope]] formene oksygengass (<ce>O2</ce>) og ozon (<ce>O3</ce>). Oksygen har vanligvis [[oksidasjonstall]] -II i [[kjemisk forbindelse|kjemiske forbindelser]]. Oksid kan bli [[syre|sure]], [[base|basiske]] eller [[amfotær]]e.

== Viktige forbindelser ==
* [[Oksid]] ([[karbondioksid]] (<ce>CO2</ce>))
* [[Hydrogenperoksid]] (<ce>H2O2</ce>)
* [[Vann]] (<ce>H2O</ce>')

Mange grupper av [[Organisk forbindelse|organiske forbindelser]], som [[alkoholer]], karboksyl[[syre]]r og [[aldehyd]], inneholder oksygen. 

== Anvendelse ==
Isotopen <ce>^1^5O</ce> blir brukt i [[positronemisjonstomografi]]. Oksygen brukes i medisinsk behandling, til gassveising og -skjæring av stål, i prosessindustrien, i metallurgisk industri, i smelteverk, av fiskeoppdrettere etc.

== Faremomenter ==
Så godt som alt liv er avhengig av oksygen, og gassen opprettholder enhver forbrenning. Ved oksygenoverskudd fra for eksempel en oksygenlekkasje som øker luftens 21 % oksygeninnhold til 25 %, vil alt brenne raskere, tenne lettere, og være mye vanskeligere å slukke.

Oksygenunderskudd kan oppstå i forskjellige arbeidssituasjoner. Arbeid i dårlig ventilerte rom, arbeid i siloer eller gjødselkjellere er typiske steder, og ikke minst der hvor det brukes gasser som fortrenger oksygen. En enkel test på om oksygeninnholdet i luften er nede på et kritisk nivå, er å tenne et stearinlys. Hvis det brenner, er sjansene for å overleve gode. Hvis det slukner, er oksygeninnholdet i luften under 10-12 %, og det er stor fare for at hjernefunksjonene svekkes og at bevisstløshet vil inntreffe.

== Se også ==
* [[Oksygenbehandling]] (medisinsk oksygen)
* [[Flytende oksygen]]
* [[Kalkogen]]
* [[Oksygenforbindelser]]
* [[Ozonlaget]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references>
<ref name = CL500>Cook & Lauer (1968), s. 500</ref>

<ref name="LBNL">[http://ie.lbl.gov/education/parent/O_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for oksygen] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/O_iso.htm |date=20080518055447 }}</ref>

<ref name=LosAlamos261007>[https://web.archive.org/web/20071026034224/http://periodic.lanl.gov/elements/8.html «Oxygen»]. Los Alamos National Laboratory. Arkivert side lastet opp 26. oktober 2007. Arkivert side besøkt 19. desember 2013 {{Språkikon|en}}</ref>

<ref name="NASA (2007)">[http://www.nasa.gov/home/hqnews/2007/sep/HQ_07215_Timeline_of_Oxygen_on_Earth.html «NASA Research Indicates Oxygen on Earth 2.5 Billion Years Ago»] {{Wayback|url=http://www.nasa.gov/home/hqnews/2007/sep/HQ_07215_Timeline_of_Oxygen_on_Earth.html |date=20080313063940 }}, pressemelding fra [[NASA]]s hjemmesider, 27. september 2007. Besøkt 27. desember 2013 {{Språkikon|en}}</ref>

<ref name="Pedersen (2018)">Pedersen, Bjørn. (2018, 4. oktober). Oksygen. I ''Store norske leksikon''. Hentet 6. oktober 2018 fra https://snl.no/oksygen</ref>

<ref name="Zimmer (2013)">[http://www.nytimes.com/2013/10/03/science/earths-oxygen-a-mystery-easy-to-take-for-granted.html?_r=0 «The Mystery of Earth’s Oxygen»], av Carl Zimmer, ''The New York Times'', 3. oktober 2013. Besøkt 27. desember 2013 {{Språkikon|en}}</ref>

</references>

==Litteratur==
* Cook, Gerhard A.; Lauer, Carol M.: ''The Encyclopedia of the Chemical Elements''. New York (1968): Reinhold Book Corporation {{Språkikon|en}}
* Emsley, John: ''Nature's Building Blocks: An A-Z Guide to the Elements''. Oxford, England (2001): Oxford University Press. ISBN 0-19-850340-7 {{Språkikon|en}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/O/key.html Webelements – informasjon om oksygen]

{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oksygen| ]]
[[Kategori:Gasser]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:ATC V03A]]