Redigerer
Oksalsyre
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
Avansert
Spesialtegn
Hjelp
Overskrift
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 4
Nivå 5
Format
Sett inn
Latin
Utvidet latin
IPA
Symboler
Gresk
Utvidet gresk
Kyrillisk
Arabisk
Utvidet arabisk
Hebraisk
Bengali
Tamilsk
Telugu
Singalesisk
Devanagari
Gujarati
Thai
Laotisk
Khmer
Kanadisk stavelsesskrift
Runer
Á
á
À
à
Â
â
Ä
ä
Ã
ã
Ǎ
ǎ
Ā
ā
Ă
ă
Ą
ą
Å
å
Ć
ć
Ĉ
ĉ
Ç
ç
Č
č
Ċ
ċ
Đ
đ
Ď
ď
É
é
È
è
Ê
ê
Ë
ë
Ě
ě
Ē
ē
Ĕ
ĕ
Ė
ė
Ę
ę
Ĝ
ĝ
Ģ
ģ
Ğ
ğ
Ġ
ġ
Ĥ
ĥ
Ħ
ħ
Í
í
Ì
ì
Î
î
Ï
ï
Ĩ
ĩ
Ǐ
ǐ
Ī
ī
Ĭ
ĭ
İ
ı
Į
į
Ĵ
ĵ
Ķ
ķ
Ĺ
ĺ
Ļ
ļ
Ľ
ľ
Ł
ł
Ń
ń
Ñ
ñ
Ņ
ņ
Ň
ň
Ó
ó
Ò
ò
Ô
ô
Ö
ö
Õ
õ
Ǒ
ǒ
Ō
ō
Ŏ
ŏ
Ǫ
ǫ
Ő
ő
Ŕ
ŕ
Ŗ
ŗ
Ř
ř
Ś
ś
Ŝ
ŝ
Ş
ş
Š
š
Ș
ș
Ț
ț
Ť
ť
Ú
ú
Ù
ù
Û
û
Ü
ü
Ũ
ũ
Ů
ů
Ǔ
ǔ
Ū
ū
ǖ
ǘ
ǚ
ǜ
Ŭ
ŭ
Ų
ų
Ű
ű
Ŵ
ŵ
Ý
ý
Ŷ
ŷ
Ÿ
ÿ
Ȳ
ȳ
Ź
ź
Ž
ž
Ż
ż
Æ
æ
Ǣ
ǣ
Ø
ø
Œ
œ
ß
Ð
ð
Þ
þ
Ə
ə
Formatering
Lenker
Overskrifter
Lister
Filer
Referanser
Diskusjon
Beskrivelse
Hva du skriver
Hva du får
Kursiv
''Kursiv tekst''
Kursiv tekst
Fet
'''Fet tekst'''
Fet tekst
Fet & kursiv
'''''Fet & kursiv tekst'''''
Fet & kursiv tekst
{{Infoboks kjemiskstoff | navn = Oksalsyre | dbilde1 = Oxalsäure2.svg | bildetekst1 = Todommensjonal strukturformel til oksalsyre | dbilde2 = Oxalic acid dihydrate.jpg | bildetekst2 = En skål med hvitt oksalyrepulver, som egentlig er små krystaller. | kjemiskformel = C<sub>2</sub>H<sub>2</sub>O<sub>4</sub><br>(COOH)<sub>2</sub> | hydrat = | molvekt = 90,03<ref name="oksalsyre" /> | CAS-nummer = 144-62-7 | InChI = 1S/C2H2O4/c3-1(4)2(5)6/h(H,3,4)(H,5,6) | InChIKey = MUBZPKHOEPUJKR-UHFFFAOYSA-N | Smiles = OC(=O)C(=O)O | PubChem = 971 | ChemIDplus = 144-62-7 | tetthet = 1 900 | vibtetthet = Ca 1 300 | smeltepunkt = 189,5 | kokepunkt = | damptrykk = 0,4533 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 25 [[grad celsius|°C]] | utseende = Krystallinsk pulver | farge = Hvit | lukt = Uten lukt | løselighet = 220 [[gram|g]]/[[liter|l]] [[vann]] ved 25 [[grad celsius|°C]] | ph = ca. 0,7 ved 50 g/l vann | Ka = 1,46 | hovedfarer = Dette stoffet kan forårsake hud- og øyeirritasjon. | innåndingsfare = Støv etser i munn, svelg og mage/tarmkanal. Oksalsyre virker meget irriterende på slimhinner og kan gi etseskader. Kan også føre til neseblod, hoste og åndenød. Gjentatt innånding kan gi kronisk luftrørskatarr. | øynefare = Virker etsende på øynene og kan skade disse ved sterke konsentrasjoner av syren. kan resultere i skade på hornhinnen. Kan resultere i blindhet. | hudfare = Virker etsende på huden og kan skade denne ved sterke konsentrasjoner av syren. Gir irritasjon, hudsprekker og skjøre negler. Langvarig eller gjentatt hudkontakt kan gi smerter og sirkulasjonsproblemer i fingrene. | svelgingfare = Oksalsyre kan gi svie, brekninger, magesmerter, stor allmenpåvirkning, muskelsvakhet, krampe og senere nyreskade. Risiko for etseskader, kan gi blodskade og diarè. Ved brekninger kan det være blodige eller kaffelignende farge. | annet = Bruk egnede verneklær. | eksternsikkblad = [https://docplayer.me/10358426-Sikkerhetsdatablad-oksalsyre.html Ecoonline.no, Oksalsyre] | andreforb = [[maursyre]], [[saltsyre]] }} '''Oksalsyre''' eller '''etandisyre''' er en organisk dikarboksylsyre med strukturen ('''HOOC-COOH'''). På grunn av forbindelsen mellom to karboksylsyregrupper, så er den en av de sterkeste organiske syrene, og den enkleste av dikarboksylsyrene. Saltene til oksalsyre kalles [[oksalat]]er. Oksalyre finnes naturlig i mange planter, men er [[gift]]ig i større mengder, og kan gi uheldige langvarige effekter. Høyere konsentrasjoner av oksalsyre finnes i [[gjøkesyre]], [[meldestokk]], [[rabarbra]]<ref name="Pettersen_2004"/> og [[spinat]]. Det er det vitenskapelige [[slekt (biologi)|slektsnavnet]] på gjøkesyre, ''Oxalis'', som er opphavet til syrens navn.{{tr}} Mange som inneholder relativt høye konsentrasjoner med oksalsyre regnes som spiselige fordi det er sjelden man spiser så mye at det tilsynelatende blir en skadelig virkning.<ref name="sml"/> Kroppens toleranse for syren kan variere og det gir grunn til å være forsiktig. De fleste [[nyrestein]]er dannes fra oksalater, salter av oksalsyre.{{Sfn|Singh, Enders et al (2015)|s. 1}} == Akutt giftighet == Fordi oksalsyre er en av de sterkeste organiske syrene fører den til etseskader på hud, slimhinner og øyne. Siden mennesker ikke forbrenner oksalsyren eller dens salter og ikke har noen mekanismer for å bryte den ned, må den skilles ut av kroppen.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} Oksalsyre er moderat giftig for mennesker. Den laveste dødelige dosen for mennesker som er publisert gjelder en kvinne som hadde inntatt 600 [[milligram|mg]] per [[kilogram|kg]] kroppsvekt.<ref name="oksalsyre_ld50" /> [[Gjøkesyre]] kan inneholde inntil 1,3 prosent oksalsyre. Et eldre bokverk basert på kriminaltekniske undersøkelser oppgir doser tilsvarende 15–30 gram som dødelige.<ref name="Webster_1930"/> Et annet tilfelle gjelder en 53 år gammel mann som lagde suppe av omkring 500 gram blader av [[krushøymol]] (''Rumex crispus''). Mannen hadde andre helseproblemer som kan ha forverret sykdomsbildet. Det oppgis at han [[tobakksrøyking|røykte]], drakk alt for mye [[etanol|alkohol]] og hadde [[diabetes]]. Suppen inneholdt mellom 6–8 [[gram|g]] oksalsyre, og det forårsaket en dødelig forgiftning.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 302}} Følgende tre virkninger er årsak til oksalsyrens giftighet: Oksalsyrens surhet påvirker [[blod]]ets [[pH]], noe som kan resultere i [[acidose]]. Oksalsyren [[redoksreaksjon|reagerer kjemisk]] med stoffer i kroppen. Mottiltak mot acidose innebærer å føre inn basisk [[natron|natriumbikarbonat]] i blodet for å motvirke surhetsgraden. Det dannes [[kalsiumoksalat]] i [[Nyre#Nefron|tubuli]] i [[nyre]]ne. Disse uløselige krystallene av kalsiumoksalat skader tubuliene, og kan gi andre vevsskader i nyrene med fare for nyresvikt.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} Ioner av kalsium (Ca<sup>2+</sup>) er viktig for å opprettholde [[aksjonspotensial]]e til [[nevron|nerve–]] og [[muskelcelle]]r. Når oksalsyre binder for mye kalsium fra blodet i nyrene som kalsiumoksalat, hindres nervesignaler til viktige muskler i kroppen, deriblant hjertet. Lammelser i hjertemuskelen innebærer akutt livsfare.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} === Langvarige konsekvenser === Små krystaller av kalsiumoksalat dannes i nyrene og kan samles opp i nyrebekkenet. Med tiden kan krystallene danne [[nyrestein]].{{Sfn|Singh, Enders et al (2015)|s. 1}}{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} Av 2961 pasienter som opplevde symptomer på nyrestein for første gang, ble det fjernet og analysert 1 508 nyresteiner.{{Sfn|Singh, Enders et al (2015)|s. 1}} 76 % av de undersøkte steinene besto hovedsakelig av kalsiumoksalat.{{Sfn|Singh, Enders et al (2015)|s. 1}} Denne typen nyrestein gav dessuten størst risiko for tilbakefall.{{Sfn|Singh, Enders et al (2015)|s. 1}} For høye nivåer av oksalater i blodet kan felles ut i leddene.{{Sfn|Lorenz, Michet, Milliner og Lieske (2013)}} Hvis disse krystallene over tid avleires i leddflaten kan de føre til tilstander som minner om [[artrose]] (slitasjegikt).{{Sfn|Lorenz, Michet, Milliner og Lieske (2013)}} === Mottiltak === Det viktigste mottiltaket en kan gjøre mot akutt oksalsyreforgiftning via planter, er å tilsette noe som inneholder vannløselige kalsiumioner.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} [[Melk]], [[kritt]] eller kalktabletter vil føre til at oksalsyren i magen binder seg med kalsiumet til kalsiumoksalat. Da vil det meste av oksalsyren skilles ut via [[avføring]]en.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} Inntak av betydelige mengder oksalater, oksalsyre eller stoffer som omdannes til disse i kroppen kan kreve [[magepumpes|pumping]].{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} Væsken som tilføres magen under behandling kan inneholde 1 % [[kaliumpermaganat]] og kalsiumsalter som f.eks. 1 % [[kalsiumglukonat]], [[kalsiumlaktat]] og/eller [[kalsiumklorid]].{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} Helst sammen med [[aktivt kull]].{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} Som forebyggende tiltak mot kalsiummangel i blodet, injiseres en kalsiumløsning direkte.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} Det gis mye væske mens nyrefunksjonen kontrolleres, [[diurese]] induseres med [[furosemid]].{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} I tilfelle nyresvikt må må [[dialyse]]behandling gis. Acidose kontrolleres med [[natron|natriumbikarbonat]].{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} Det gis [[diazepam]] ved [[spasme]]r.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} [[Intubasjon]] av pasienten, og ekstra [[oksygen]] kan bli nødvendig i alvorlige tilfeller.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} Hvis oksalater kommer i kontakt med [[øye|øyne]] eller [[hud]], vaskes det med [[polyetylenglykol]] eller [[vann]].{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} Om det dannes [[blemme]]r, på huden vil [[kortisol]]holdige [[krem (kosmetikk)|krem]]er påføres og dekkes med steril [[bomull]].{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} [[Nekrose]] i slimhinner behandles med [[glykokortisol]], [[antihistaminer]] og eventuelt antimikrobielle midler.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} Lokalbedøvende milder brukes mot smerter.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 335}} == Innhold i ulike planter og matvarer == Oksalsyre og dens salter forekommer i en rekke planter. Forekomstene finnes i form av syre, vannoppløselige salter og [[rafider]], det vil si nåler av kalsiumoksalat. Rafidene dannes som forsvar mot beitedyr. De opptrer som bunker med nåler i cellen som skytes ut ved rett stimuli. Nålene lager hull i og skader celleveggen hos de beitedyret. Dette ser en bl.a. i potteplanten ''[[Dieffenbachia]]''. Norske arter med relativt høyt innhold av oksalsyre finnes i [[gjøksyreslekta]] (''Oxalis''), [[syreslekta]] (''Rumex'') og [[rabarbraslekta]] (''Rheum''). I tillegg er det mange matvekster som inneholder nokså mye oksalsyre eller vannløslige oksalater. [[Rismel]], [[bulgur]], [[bokhvete]], grovt [[maismel]], [[soyamel]] og [[helkorn hvete]] inneholder også relativt høye konsentrasjoner av oksalsyre og/eller oksalater. === Vekster og næringsmidler med oksalsyre– og/eller oksalater === Nedenfor finnes en tabell over aktuelle planter og næringsmidler som inneholder oksalsyre og/eller oksalater. Hvis ikke annen kilde er oppgitt er informasjonen basert på ''Oxalate in Food''.<ref name="SJHH-oksalat"/> {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed sortable" border="1" |- ! scope="col" | Navn på vekst/rett ! scope="col" | Eventuelt familie ! scope="col" | Mengde oksalsyre<br />eller oksalat ! scope="col" class="unsortable" | Kommentar |- | {{sorter|Medicago sativa}} skudd av [[luserne]] alfaalfa (''Medicago sativa'') || [[erteblomstfamilien]] || 0 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Brassica rapa var. chinensis}} [[bak choy]] (''Brassica rapa'' var. ''chinensis'') || [[korsblomstfamilien]] || 4 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Brassica oleracea var. italica}} [[brokkoli]] (''Brassica oleracea'' var. ''italica'') || [[korsblomstfamilien]] || 8 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Brassica oleracea var. gemmifera}} [[rosenkål]] (''Brassica oleracea'' var. ''gemmifera'') || [[korsblomstfamilien]] || 16 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Brassica oleracea convar. capitata}} [[hodekål]] (''Brassica oleracea'' convar. ''capitata'') || [[korsblomstfamilien]] || 8 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Brassica oleracea var. botrytis}} [[blomkål]] kokt (''Brassica oleracea'' var. ''botrytis'') || [[korsblomstfamilien]] || 8 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Apium graveolens}} [[selleri]] rå (''Apium graveolens'') || [[skjermplantefamilien]] || 3 mg/stilk || |- | {{sorter|Zea mays}} [[mais]] (''Zea mays'') || [[grasfamilien]] || 8 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Cucurbita pepo}} [[gresskar]] (''Cucurbita pepo'') || [[gresskarfamilien]] || 16 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || ellers så er det 4 mg/gresskar |- | {{sorter|Cichorium endivia}} [[endivie]] (''Cichorium endivia'') || [[kurvplantefamilien]] || 0 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Capsicun frutescens}} [[paprika]] grønn (''Capsicun frutescens'') || [[søtvierfamilien]] || 1 mg/ring || |- | {{sorter|Brassica oleracea}} [[grønnkål]] (''Brassica oleracea'') || [[korsblomstfamilien]] || 4 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Lactuca sativa}} [[salat (plante|salat]] (''Lactuca sativa'') || [[kurvplantefamilien]] || 0 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Vigna radiata}} [[mungbønne]] (''Vigna radiata'') || [[erteblomstfamilien]] || 24 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|fungus}} [[sopper|sopp]] || || 0 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || hvilken sopp er ikke spesifisert, men det er en del oksalsyre i [[sleipsopp]] |- | {{sorter|Allium cepa}} [[vanlig løk|løk]] (''Allium cepa'') || [[amaryllisfamilien]] || 0 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || det står 0 [[milligram|mg]] pr. liten løk |- | {{sorter|Pisum sativum}} [[erter]] (''Pisum sativum'') || [[erteblomstfamilien]] || 8 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Raphanus raphanistrum}} [[reddik]] (''Raphanus raphanistrum'') || [[korsblomstfamilien]] || 0 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || rettere sagt 0 [[milligram|mg]] pr. 10 reddiker |- | {{sorter|Brassica rap}} rapini (''Brassica rapa'') || [[korsblomstfamilien]] || 16 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Cucurbita pepo}} [[gresskar]] (squash ''Cucurbita pepo'') || [[gresskarfamilien]] || 8 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Eleocharis dulcis}} [[vannkastanje]] kinesisk (''Eleocharis dulcis'') || [[starrfamilien]] || 0 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Cucurbita pepo}} [[squash (frukt)|squash]] (''Cucurbita pepo'') || [[gresskarfamilien]] || 8 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Cynara cardunculus var. scolymus}} [[artisjokk]] (''Cynara cardunculus'' var. ''scolymus'') || [[kurvplantefamilien]] || 5 [[milligram|mg]] || i en liten knoll |- | {{sorter|Asparagus officinalis}} [[asparges]] (''Asparagus officinalis'') || [[aspargesfamilien]] || 6 [[milligram|mg]] || i fire stilker |- | {{sorter|Daucus carota}} [[gulrot]] kokt (''Daucus carota'') || [[skjermplantefamilien]] || 56 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Daucus carota}} [[gulrot]] rå (''Daucus carota'') || [[skjermplantefamilien]] || 10 [[milligram|mg]] || i en halv stor gulrot |- | {{sorter|Apium graveolens}} [[selleri]] kokt (''Apium graveolens'') || [[skjermplantefamilien]] || 40 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Brassica oleracea}} en type bladkål (''Brassica oleracea'') || [[korsblomstfamilien]] || 40 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|}grønnsaker}} [[grønnsaker]] blandede || || 40 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Bambus}} [[bambusskudd]] (forskjellige slekter og/eller arter) || [[grasfamilien]] || 140 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Vicia fava}} [[bønnevikke]] (''Vicia fava'' ) || [[erteblomstfamilien]] || 160 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Phaseolus vulgaris}} [[bønne]] nyre (''Phaseolus vulgaris'') || [[erteblomstfamilien]] || 120 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Phaseolus vulgaris}} [[bønne]] hvit (''Phaseolus vulgaris'') || [[erteblomstfamilien]] || 608 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Beta vulgaris}} [[Bete]] (''Beta vulgaris'') || [[amarantfamilien]] || 608 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Solanum tuberosum}} [[pommes frites]] (''Solanum tuberosum'') || [[søtvierfamilien]] || 408 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Olea europaea}} [[oliven]] (''Olea europaea'') || [[oliventrefamilien]] || 18 [[milligram|mg]] || i 10 oliven |- | {{sorter|Abelmoschus esculentus}} [[okra]] (''Abelmoschus esculentus'') || [[kattostfamilien]] || 456 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Pastinaca sativa}} [[pastinakk]] (''Pastinaca sativa'') || [[skjermplantefamilien]] || 120 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Solanum tuberosum}} [[bakt potet]] med skall (''Solanum tuberosum'') || [[søtvierfamilien]] || 97 [[milligram|mg]] || i en gjennomsnittlig potet |- | {{sorter|Solanum tuberosum}} [[potetchips]] (''Solanum tuberosum'') || [[søtvierfamilien]] || 750 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || |- | {{sorter|Solanum tuberosum}} [[potetstappe]] (''Solanum tuberosum'') || [[søtvierfamilien]] || 116 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Solanum tuberosum}} [[potetsalat]] (''Solanum tuberosum'') || [[søtvierfamilien]] || 200 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Ipomoea batatas}} [[søtpotet]] (''Ipomoea batatas'') || [[vindelfamilien]] || 112 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Rheum rhabarbarum}} [[rabarbra]] (''Rheum rhabarbarum'') || [[slireknefamilien]] || 4 328 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Brassica napus subsp. rapifera}} [[kålrot]] (''Brassica napus'' subsp. ''rapifera'') || [[korsblomstfamilien]] || 248 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Spinacia oleracea}} [[spinat]] kokt (''Spinacia oleracea'') || [[amarantfamilien]] || 6 040 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Spinacia oleracea}} [[spinat]] rå (''Spinacia oleracea'') || [[amarantfamilien]] || 2 624 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Solanum lycopersicon}} [[tomat]]saus (''Solanum lycopersicon'') || [[søtvierfamilien]] || 136 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|syltetøy}} [[syltetøy]] || || 320 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || uspesifisert hvilket syltetøy |- | {{sorter|Malus ×domestica}} [[eple]] (''Malus'' ×''domestica'') || [[rosefamilien]] || 1 [[milligram|mg]] || i en servering (ett eple?) |- | {{sorter|Malus ×domestica}} [[eple]]jus (''Malus'' ×''domestica'') || [[rosefamilien]] || 12 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Malus ×domestica}} [[eple]]saus (''Malus'' ×''domestica'') || [[rosefamilien]] || 8 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Prunus armeniaca}} [[aprikos]] (''Prunus armeniaca'') || [[rosefamilien]] || 1 [[milligram|mg]] || i en aprikos |- | {{sorter|Prunus armeniaca}} [[aprikos]]jus (''Prunus armeniaca'') || [[rosefamilien]] || 8 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Musa ×paradisiaca}} [[banan]] (''Musa'' ×''paradisiaca'' ) || [[bananfamilien]] || 3 [[milligram|mg]] || antageligvis pr. banan |- | {{sorter|Rubus sp.}} [[bjørnebær]] (''Rubus'' sp.) || [[rosefamilien]] || 16 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Vaccinium corymbosum}} [[hageblåbær]] (''Vaccinium corymbosum'') || [[lyngfamilien]] || 16 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || riktig art? |- | {{sorter|Cucumis melo var. cantalupo}} [[kantalupp]] (''Cucumis melo'' var. ''cantalupo'') || [[gresskarfamilien]] || 4 [[milligram|mg]] || oppgitt 1 [[milligram|mg]] for 1/4 |- | {{sorter|Prunus avium}} [[morell]] (''Prunus avium'') || [[rosefamilien]] || 12 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Vitis vinifera}} [[vinranke]] ([[drue]] ''Vitis vinifera'') || [[vinrankefamilien]] || 8 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|}Citrus ×limon}} [[sitron]] (''Citrus'' ×''limon'') || [[rutefamilien]] || 1 [[milligram|mg]] || i en båt |- | {{sorter|Citrus ×auratifolia}} [[lime]] (''Citrus'' ×''auratifolia'') || [[rutefamilien]] || 3 [[milligram|mg]] || en halv frukt |- | {{sorter|Mangifera indica}} [[mango]] (''Mangifera indica'') || [[sumakfamilien]] || 1 [[milligram|mg]] || i en hel frukt |- | {{sorter|Mangifera indica}} [[mango]]jus (''Mangifera indica'') || [[sumakfamilien]] || 4 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Cucumis melo}} [[melon]] (honneydew ''Cucumis melo'') || [[gresskarfamilien]] || 4 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Prunus persica var. nucipersica}} [[nektarin]] (''Prunus persica'' var. ''nucipersica'' ) || [[rosefamilien]] || 0 [[milligram|mg]] || i en frukt |- | {{sorter|Citrus ×sinensis}} [[appelsinjus]] (''Citrus'' ×''sinensis'' ) || [[rutefamilien]] || 8 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Carica papaya}} [[papaya]] (''Carica papaya'') || [[Caricaceae]] || 1 [[milligram|mg]] || i en middels stor frukt |- | {{sorter|Prunus persica}} [[fersken]] (''Prunus persica'') || [[rosefamilien]] || 1 [[milligram|mg]] || i en frukt |- | {{sorter|Pyrus communuis}} [[pære]] (''Pyrus communuis'') || [[rosefamilien]] || 2 [[milligram|mg]] || i en frukt |- | {{sorter|Ananas comosus}} [[ananas]]jus (''Ananas comosus'') || [[ananasfamilien]] || 12 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Prunus domestica}} [[plomme]] (''Prunus domestica'') || [[rosefamilien]] || 0 [[milligram|mg]] || i en frukt |- | {{sorter|Fragaria ×ananassa}} [[hagejordbær|jordbær]] (''Fragaria'' ×''ananassa'') || [[rosefamilien]] || 16 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Citrullus lanatus}} [[vannmelon]] (''Citrullus lanatus'') || [[gresskarfamilien]] || 1 [[milligram|mg]] || i en bit «slice» |- | {{sorter|Persea americana}} [[avokado]] (''Persea americana'') || [[laubærfamilien]] || 19 [[milligram|mg]] || i en frukt |- | {{sorter|Daucus carota}} [[gulrot]]jus (''Daucus carota'') || [[skjermplantefamilien]] || 108 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Phoenix dactylifera}} [[daddel]] (''Phoenix dactylifera'') || || 24 [[milligram|mg]] || i en frukt |- | {{sorter|Ficus caria}} [[fiken]] (tørr ''Ficus caria'') || [[morbærfamilien]] || 24 [[milligram|mg]] || i 5 frukter |- | {{sorter|Ficus caria}} [[fiken]] (fersk ''Ficus caria'') || [[morbærfamilien]] || 9 [[milligram|mg]] || i en frukt |- | {{sorter|Citrus paradici}} [[grapefrukt]] (''Citrus'' ×''paradici'') || [[rutefamilien]] || 12 [[milligram|mg]] || i en halv frukt |- | {{sorter|Actinidia deliciosa}} [[kiwi]] (''Actinidia deliciosa'') || [[kattebuskfamilien]] || 16 [[milligram|mg]] || i en frukt |- | {{sorter|Citrus ×sinensis}} [[appelsin]] (''Citrus'' ×''sinensis'') || [[rutefamilien]] || 29 [[milligram|mg]] || i en frukt |- | {{sorter|Ananas comosus}} [[ananas]] (tørket ''Ananas comosus'') || [[ananasfamilien]] || 192 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Ananas comosus}} [[ananas]] (hermetisert ''Ananas comosus'') || [[ananasfamilien]] || 240 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Prunus domestica}} [[plomme]]jus (''Prunus domestica'') || [[rosefamilien]] || 28 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Rubus idaeus}} [[bringebær]] (''Rubus idaeus'') || [[rosefamilien]] || 192 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Solanum lycopersicon}} [[tomat]]jus (''Solanum lycopersicon'') || [[søtvierfamilien]] || 54 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Glycine max}} [[soya]]bønner (''Glycine max'') || [[erteblomstfamilien]] || 28 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Glycine max}} [[soya]]] drikk av (''Glycine max'') || [[erteblomstfamilien]] || {{sorter|1344}}1 344 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || |- | {{sorter|Glycine max}} [[soya]]-burger (''Glycine max'') || [[erteblomstfamilien]] || 580 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || |- | {{sorter|Glycine max}} [[soya]]-[[ost]] (''Glycine max'') || [[erteblomstfamilien]] || 564 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || |- | {{sorter|Glycine max}} [[soya]]-nøtter (''Glycine max'') || [[erteblomstfamilien]] || {{sorter|13827}}13 827 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || «soyanøtter» er soyabønner som er [[frityr]]stekt eller stekt og krydret, og blir spist som snacks alene |- | {{sorter|Glycine max}} [[soya]]-youghurt (''Glycine max'') || [[erteblomstfamilien]] || 452 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Glycine max}} [[tempeh]] (''Glycine max'') || || {{sorter|270.4}}270,4 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || soya (''Glycine max'') som er gjæret av soppen ''[[Rhizopus oligosporus]]'' eller ''[[Rhizopus oryzae]]'' |- | {{sorter|Glycine max}} [[teksturert soya]] (TVP) || [[erteblomstfamilien]] || {{sorter|5832}}5 832 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || |- | {{sorter|Glycine max}} [[tofu]] (''Glycine max'' herdet med kalsium) || [[erteblomstfamilien]] || {{sorter|2763}}2 763 || basert på soya |- | {{sorter|burger}} [[vegetarburger]] || || 24 mg/burger || |- | {{sorter|Prunus dulcis}} [[mandel]] (''Prunus dulcis'') || [[rosefamilien]] || {{sorter|4602.7}}4 602,7 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || |- | {{sorter|Theobroma cacao}} [[sjokolade]] (''Theobroma cacao'') med [[nøtter]] (f.eks. [[Snickers]]) || || {{sorter|670.2}}670,2 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || |- | {{sorter|Anacardium occidentale}} [[kasjutre|kasjunøtter]] (''Anacardium occidentale'') || [[sumakfamilien]] || {{sorter|493.8}}493,8 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || |- | {{sorter|Linum usitatissimum}} [[linfrø]] (''Linum usitatissimum'') || [[linfamilien]] || {{sorter|0}}0 [[milligram|mg]] || oppgitt mål er en skje (15 ml) |- | {{sorter|Arachis hypogaea}} [[peanøtt]] (''Arachis hypogaea'') || [[erteblomstfamilien]] || {{sorter|952.4}}952,4 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || |- | {{sorter|Pistacia vera}} [[pistasjnøtter]] (''Pistacia vera'') || [[sumakfamilien]] || {{sorter|493.8}}493,8 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || |- | {{sorter|Cucurbita maxima}} [[gresskar]]frø (''Cucurbita maxima'') || [[gresskarfamilien]] || {{sorter|68}}68 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Helianthus annuus}} [[solsikke]]frø (''Helianthus annuus'') || [[kurvplantefamilien]] || {{sorter|48}}48 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Sesamum indicum}} [[tahini]] ( [[sesam]] ''Sesamum indicum'') || [[Pedaliaceae]] || {{sorter|1066.7}}1 066,7 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Juglans regia}} [[valnøtt]] (''Juglans regia'') || [[valnøttfamilien]] || {{sorter|31}}31 [[milligram|mg]] || i syv valnøtter |- | {{sorter|Theobroma cacao}} [[brownie]] (''Theobroma cacao'') || || {{sorter|1093.5}}1 093,5 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] || |- | {{sorter|Theobroma cacao}} [[sjokolade]]sirup (''Theobroma cacao'') || [[kattostfamilien]] || {{sorter|1266.7}}1 266,7 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Theobroma cacao}} [[kakaopulver]] (''Theobroma cacao'') || [[kattostfamilien]] || {{sorter|1340}}1 340 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|fudge}} [[fudge]]-saus || || {{sorter|933.3}}933,3 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Theobroma cacao}} [[kakao]] varm (''Theobroma cacao'') || [[kattostfamilien]] || {{sorter|360}}360 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Lens culinaris}} [[linse (plante)|linsesuppe]] (''Lens culinaris'') || [[erteblomstfamilien]] || {{sorter|156}}156 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|miao}} [[miso]] || || {{sorter|152}}152 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|miso}} [[miso]]suppe || || {{sorter|444}}444 [[milligram|mg]]/[[liter|l]] || |- | {{sorter|Triticum aestivum}} [[hvete]]kli (''Triticum aestivum'') || [[grasfamilien]] || {{sorter|4574}}4 574 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] {{Sfn|Siener, Hönow, Voss, Seidler og Hesse (2006)|}} || |- | {{sorter|Oxalis acetosella}} [[gjøkesyre]] (''Oxalis acetosella'') || [[gjøkesyrefamilien]] || {{sorter|7750}}3 000–12 500 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] {{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 179}} || |- | {{sorter|Rumex acetosa}} [[engsyre]] (''Rumex acetosa'') || [[slireknefamilien]] || {{sorter|7165}}420–13 910 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] {{Sfn|Tuazon-Nartea og Savage (2013)}} || |- | {{sorter|Inonotus obliquus}} [[kreftkjuke]] (''Inonotus obliquus'') || [[Hymenochaetaceae]] || {{sorter|140000}}<140 000 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] {{Sfn|Kwon og de andre (2022)}} || Dette er målt av tørrvekt, og er det høyeste innholdet av oksalsyre og/eller andre vannløslige oksalater som er funnet i en organisme noen gang.{{Sfn|Kwon og de andre (2022)}} |- |} == Referanser == <references> <ref name="oksalsyre">{{Kilde www | utgiver=PubChem | tittel=PubChem Oxalic acid (compound) | url=https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/971 | besøksdato=2022-03-07 }}</ref> <ref name="oksalsyre_ld50">{{Kilde www | utgiver=PubChem | tittel=PubChem Oxalic acid (compound) | url=https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/971#section=Acute-Effects | besøksdato=2022-03-07 }}</ref> <ref name="Pettersen_2004">{{kilde www | tittel=Tid for å kutta rabarbra | url=http://www.matoppskrift.no/artikkel/Tid-for-aa-kutta-rabarbra#axzz3phI5vJJt | forfatter=Planteforsk og Knut Pettersen | besøksdato=28. juni 2021 }}</ref> <ref name="SJHH-oksalat">{{Kilde www | utgiver=St. Joseph’s Healthcare Hamilton (SJHH) | tittel=Oxalate in Food | url=https://www.stjoes.ca/patients-visitors/patient-education/patient-education-k-o/pd-9447-oxalate-in-food.pdf | besøksdato=2022-03-11 }}</ref> <ref name="sml">{{kilde www | etternavn=Lande | fornavn=Britt | tittel=oksalsyre | utgiver=[[Store medisinske leksikon]] | besøksdato=28. juni 2021 | url=https://sml.snl.no/oksalsyre }}</ref> <ref name="Webster_1930">{{Kilde bok | redaktør = Frederick Peterson, Walter Stanley Haines og Ralph Waldo Webster | opprinnelsesår = 1930 | tittel = Legal medicine and toxicology by many specialists | bind = 1 | utgave = 2 | side = 138 | url = http://resource.nlm.nih.gov/28430590R | oclc = 1873088 | lccn = 23006813 }}</ref> </references> == Litteratur == === Bøker === * {{Kilde bok | ref={{SfnRef|Wink og van Wyk (2008)}} | etternavn1 = Wink | fornavn1 = Michael | etternavn2 = van Wyk | fornavn2 = Ben-Erik | utgivelsesår=2008 | tittel= Mind-altering and poisonus plants of the world | utgivelsessted=[[Oregon]] [[USA]] | forlag=Timber Press Inc. | side= | isbn=978-0-88192-952-2 | språk=Engelsk }} * {{Kilde bok | ref={{SfnRef|Frohne og Pfänder (2005)}} | etternavn1 = Frohne | fornavn1 = Dietrich | etternavn2 = Pfänder | fornavn2 = Hans Jürgen | utgivelsesår=2005 | tittel= Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians | utgivelsessted=[[Oregon]] [[USA]] | forlag=Timber Press Inc. | side= | isbn=0-88192-750-3 | språk=Engelsk }} * {{Kilde bok | ref={{SfnRef|Høeg, Christophersen, Faarlund, Lauritzen, Løkken, Røssberg, Salvesen og Sævre (1984)}} | etternavn1 = Høeg | fornavn1 = Ove Arbo | etternavn2 = Christophersen | fornavn2 = Anne Sofie Wyller | etternavn3 = Faarlund | fornavn3 = Torbjørn | etternavn4 = Lauritzen | fornavn4 = Eva Mæhre | etternavn5 = Løkken | fornavn5 = Sverre | etternavn6 = Røssberg | fornavn6 = Bjørn Olav | etternavn7 = Salvesen | fornavn7 = Per H. | etternavn8 = Sævre | fornavn8 = Rune | redaktør= | utgivelsesår=1984 | tittel= Våre medisinske planter trollskap, tradisjon og legekunst | utgivelsessted=[[Oslo]] [[Norge]] | forlag=Det beste | isbn=82-7010-156-7 | språk=Norsk | kommentar= }} === Vitenskapelige publikasjoner === * {{Kilde artikkel | etternavn1 = Singh | fornavn1 = Prince | etternavn2 = Enders | fornavn2 = Felicity T. | etternavn3 = Vaughan | fornavn3 = Lisa E. | etternavn4 = Bergstralh | fornavn4 = Eric J. | etternavn5 = Knoedler | fornavn5 = John J. | etternavn6 = Krambeck | fornavn6 = Amy E. | etternavn7 = Lieske | fornavn7 = John C. | etternavn8 = Rule | fornavn8 = Andrew D. | tittel = Stone composition among first-time symptomatic kidney stone formers in the community | publikasjon = Mayo Clin Proc. | dato = Oktober 2015 | bind = 90 | hefte = 10 | sider = 1356–1365 | doi = 10.1016/j.mayocp.2015.07.016 | ISSN = | url = https://www.mayoclinicproceedings.org/article/S0025-6196(15)00598-4/fulltext | ref={{SfnRef|Singh, Enders et al (2015)}} }} * {{Kilde artikkel | etternavn1 = Lorenz | fornavn1 = Elizabeth C. | etternavn2 = Michet | fornavn2 = Claude J. | etternavn3 = Milliner | fornavn3 = Dawn S. | etternavn4 = Lieske | fornavn4 = John C. | tittel = Update on Oxalate Crystal Disease | publikasjon = Curr Rheumatol Rep. | dato = Juli 2013 | bind = 15 | hefte = 7 | sider = 340 | doi = 10.1007/s11926-013-0340-4 | ISSN = | url = https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3710657/ | ref={{SfnRef|Lorenz, Michet, Milliner og Lieske (2013)}} }} * {{Kilde artikkel | etternavn1 = Siener | fornavn1 = Roswitha | etternavn2 = Hönow | fornavn2 = Ruth | etternavn3 = Voss | fornavn3 = Susanne | etternavn4 = Seidler | fornavn4 = Ana | etternavn5 = Hesse | fornavn5 = Albrecht | tittel = Oxalate content of cereals and cereal products | publikasjon = J Agric Food Chem | dato = April 2006 | bind = 19 | hefte = 54 | sider = 3008 | doi = 10.1021/jf052776v | ISSN = | url = https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16608223/ | ref={{SfnRef|Siener, Hönow, Voss, Seidler og Hesse (2006)}} }} * {{Kilde artikkel | etternavn1 = Tuazon-Nartea | fornavn1 = Jema | etternavn2 = Savage | fornavn2 = Geoffrey | tittel = Investigation of Oxalate Levels in Sorrel Plant Parts and Sorrel-Based Products | publikasjon = Food and Nutrition Sciences | dato = Mars 2013 | bind = 4 (2013) | hefte = 8 | sider = | doi = 10.4236/fns.2013.48109 | ISSN = | url = https://www.scirp.org/html/12-2700650_35199.htm | ref={{SfnRef|Tuazon-Nartea og Savage (2013)}} }} * {{Kilde artikkel | etternavn1 = Kwon | fornavn1 = Ohyun | etternavn2 = Kim | fornavn2 = Yaerim | etternavn3 = Paek | fornavn3 = Jin Hyuk | etternavn4 = Yeong Park | fornavn4 = Woo | etternavn5 = Han | fornavn5 = Seungyeup | etternavn6 = Sin | fornavn6 = Hyungchan | etternavn7 = Jin | fornavn7 = Kyubok | tittel = Chaga mushroom-induced oxalate nephropathy that clinically manifested as nephrotic syndrome A case report | publikasjon = Medicine | dato = Februar 2022 | bind = 101 | hefte = 10 | sider = 1–3 | doi = 10.1097/md.0000000000028997 | ISSN = | url = https://www.researchgate.net/publication/360109615_Chaga_mushroom-induced_oxalate_nephropathy_that_clinically_manifested_as_nephrotic_syndrome | ref={{SfnRef|Kwon og de andre (2022)}} }} == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{helsenotis}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Karboksylsyrer]] [[Kategori:Gift]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Oksalsyre
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Fmbox
(
rediger
)
Mal:Helsenotis
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks kjemiskstoff
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Sfn
(
rediger
)
Mal:SfnRef
(
rediger
)
Mal:Sorter
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Footnotes
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list/data
(
rediger
)
Modul:Footnotes/whitelist
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Message box/fmbox.css
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Mer
Vis historikk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon
Søk etter sider som inneholder