Redigerer Ohridsjøen

{{Infoboks innsjø
| navn = Ohridsjøen
| undertekst = 
| bilde = Church of St. John at Kaneo 6.jpg
| bildetekst = Utsikt over Ohridsjøen
| land2 = {{Flagg|Albania|lenke}}<br />{{Flagg|Nord-Makedonia|lenke}} 
| vassdrag = [[Drin]]
| areal = 358,2
| areal_ref = 
| høyde = 695
| høyde_ref = 
| lengde = 30,4
| bredde = 14,8
| omkrets = 87,53
| omkrets_ref = 
| dybde = 288
| snittdybde = 155 
| dybde_ref = 
| nedbørfelt = 
| nedbørfelt_ref = 
| volum = 55,4
| volum_ref = 
| tilløp = 
| utløp = [[Svarte Drin]]
| posisjonskart = Albania 
| breddegrad = 41.083333
| lengdegrad = 20.75
| koordinatregion = 
| zoom = 7
}}
{{Infoboks verdensarven liten
|tittel=Natur- og kulturarv i Ohridregionen
|år=1979
|nr=99
}}
'''Ohridsjøen''' er en innsjø på grensen mellom [[Albania]] og [[Nord-Makedonia]]. To tredeler av Ohridsjøen ligger i Nord-Makedonia, resten i Albania. Innsjøen har et flateinnhold på 358,2&nbsp;km² og et volum på 55,4&nbsp;km³. Kystlinjen er på 87,5&nbsp;km. Den ligger 695 meter over havet og er omgitt av fjellkjedene Mokra og Jablanica på albansk side og Galicica på makedonsk side. Gjennomsnittlig dybde er 164 m, og største dybde er 289 m. Ohridsjøen er [[Europa]]s sjuende dypeste innsjø og samtidig en av [[Gammel innsjø|verdens eldste]]. Den ble til for mellom fire og ti millioner år siden. Ohridsjøen og dens omgivelser på makedonsk side ble satt på [[UNESCO]]s verdensarvliste i 1979. I 2019 ble verdensarvområdet utvidet til å omfatte området på albansk side, inkludert kystområdet på vestsiden av innsjøen.<ref>{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/news/2002/|tittel=Five sites inscribed on UNESCO’s World Heritage List|besøksdato=2019-07-05|forfattere=|dato=2019-07-05|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=UNESCO World Heritage Centre|forlag=|sitat=}}</ref>

== Geografi ==
[[Fil:Prespa lakes map.png|mini|Kart med Ohridsjøen avmerket som «Lake Ohrid».]]
Ohridsjøen er den dypeste innsjøen på Balkan med 288 m på det dypeste og et middeldyp på 155 m. Innsjøen dekker et areal på 358&nbsp;km² og inneholder om lag 55,4&nbsp;km³ med vann. På det lengste er innsjøen 30,4&nbsp;km lang og med en maksimal bredde på 14,8&nbsp;km. Total kystlinje er 87,53&nbsp;km, hvor 56,02&nbsp;km er i Nord-Makedonia og 31,51&nbsp;km er i Albania.

== Opphav ==
Ohridsjøen og [[Prespasjøen]] hører til en gruppe [[sedimentbasseng]] som oppstod som følge av [[Tektonikk|geotektonisk]] senking under [[pliocen]]epoken opp mot fem millioner år siden på vestsiden av [[De dinariske alper]]. På verdensbasis er det få innsjøer som har blitt dannet på liknende måte, blant annet [[Bajkalsjøen]] og [[Tanganyikasjøen]]. Slike innsjøer har ofte en levetid på mindre enn 100&nbsp;000 år før de etter hvert blir fylt opp med sediment. Man tror at i Ohridsjøen er denne prosessen forsinket på grunn av innsjøens store dybde og at det meste av sedimentene blir filtrert før de kommer ut i innsjøen. I tillegg er Ohrid-Korca-graben sør for innsjøen fremdeles tektonisk aktiv og [[subduksjon]] her kan oppveie sedimenteringen. [[Prespasjøen]] har derimot sannsynligvis vært tørr flere ganger gjennom tidene på grunn av den [[karst]]iske undergrunnen.<ref name="stankovic">S. Stankovic, "The Balkan Lake Ohrid and its living world", Monographiae Biologicae, Vol. IX (Uitgeverij Dr. W. Junk, Den Haag, Netherlands, 1960)</ref>

== Hydrologi ==
[[Fil:Ohrid prespa nasa.jpg|mini|Satellittbilde med Ohridsjøen til venstre og Prespasjøen til høyre.]]

Nedslagsfeltet til innsjøen er om lag 2600&nbsp;km² og består hovedsakelig av underjordiske kilder på østkysten (om lag 50 % av det totale tilsiget) og om lag 25 % kommer fra elver og direkte [[nedbør]]. Over 20 % av vannet kommer fra [[Prespasjøen]], som ligger om lag 10&nbsp;km mot sørøst og er 150 m høyere over havet.  Vannet går fra Prespasjøen gjennom underjordiske vannløp i det [[karst]]iske landskapet. Det eneste utløpet fra Ohridsjøen er [[Svarte Drin]], som renner nordover i Albania og ender opp i [[Adriaterhavet]].<ref>[http://www.caee.utexas.edu/prof/mckinney/ce397/Topics/Drin/Drin(2012).pdf THE DRIN RIVER BASIN] {{Wayback|url=http://www.caee.utexas.edu/prof/mckinney/ce397/Topics/Drin/Drin(2012).pdf |date=20150922010948 }}, CE 397 – Transboundary Waters, Elisabeta Poci, 9. februar 2012</ref> Denne elven utgjør om lag 60 % av utsiget fra innsjøen, mens [[fordamping]] utgjør resten. Det tørre [[middelhavsklima]]et og det lille nedslagsfeltet (forholdet mellom nedslagsfeltet og overflatearealet til innsjøen er om lag 1 til 7) fører til at den hydrauliske oppholdstiden (hvor lang tid vannet oppholder seg i innsjøen) er på om lag 70 år.<ref name="spirkovski">Z. Spirkovski, Z. Krstanovski, L. Selfo, M. Sanxhaku, V.I. Puka, "The Monitoring Programme of the Lake Ohrid Conservation Project", i ''Transboundary Water Resources in the Balkans: Initiating a Sustainable Co-Operative Network'', ed. Jacques Ganoulis, I L Murphy, Mitja Brilly (Springer, 2000)</ref><ref name="physics">A. Matzinger, Z. Spirkovski, S. Patceva, A. Wüest, "Sensitivity of ancient Lake Ohrid to local anthropogenic impacts and global warming" (Journal of Great Lakes Research 2006, 32: 158-179)</ref><ref name="prespa">A. Matzinger, M. Jordanoski, E. Veljanoska-Sarafiloska, M. Sturm, B. Müller, A. Wüest, "Is Lake Prespa jeopardizing the ecosystem of ancient Lake Ohrid?" (Hydrobiologia 2006, 553: 89-109)</ref>

== Fysiske og geokjemiske egenskaper ==
Vannet i overflaten av Ohridsjøen renner hovedsakelig mot klokken langs kysten, på grunn av vindpådrag og jordrotasjonen, på samme måte som [[ekmantransport]] i [[hav]]et. [[Konveksjon|Konvektiv]] blanding under vinteravkjølingen er en dominerende prosess når det gjelder vertikal utveksling av vann i innsjøen. Men i løpet av en normal vinter blir bare de 150–200 øverste metrene blanet, mens de nedste lagene er stabilt lagdelt av [[salinitet]]. Denne stabiliteten fører til at en total blanding i hele dypet bare skjer om lag hvert sjuende år.<ref name="physics" /><ref name="Hadzisce">S. D. Hadzisce, "The mixo-phenomenon of Lake Ohrid in the course of the years 1941/42-1964/65 (på tysk)" (Proceedings of the International Association of Theoretical and Applied Limnology 1966, 16: 134-138)</ref>

Ohridsjøen er en [[næringsfattig innsjø]], og i kombinasjon med at vannet blir filtrert i undergrunnen før det kommer ut i innsjøen er Ohridsjøen svært klar, med en sikt på opp til 22 m.

== Fauna ==
[[Fil:Anguilla anguilla.jpg|miniatyr|Europeisk ål finnes i Ohridsjøen.]]
Ohridsjøen inneholder flere endemiske arter (arter som stort sett bare finner her). På liknende måte som [[Bajkalsjøen]] og [[Tanganyikasjøen]] har Ohridsjøen endemiske arter som dekker hele næringskjeden, fra [[planteplankton]] og alger (20 arter), via plantearter (to arter, feks. ''Chara ohridana''), [[dyreplankton]] (fem arter; f.eks. ''Cyclops ochridanus''), [[karpefisker]] (15 naturlig forekommende arter, f.eks. ''[[Barbatula sturanyi]]'', ''Pachychilon pictum''), til rovfisk (to [[Laks og ørret|aurearter]]; «Ohrid-aure» ''Salmo letnica'' og «Belvica» ''Acantholingua ohridana''), i tillegg til den mangfoldige endemiske bunnfaunaen (176 arter, feks. ''Ochridagammarus solidus''), særlig [[krepsdyr]], [[bløtdyr]], [[svamp]]er og [[planarier]].<ref name="stankovic" /><ref name="salemaa">H. Salemaa, "Lake Ohrid", i ''Speciation in Ancient Lakes'', eds. K. Martens, B. Goddeeris, G. Coulter (Archiv für Hydrobiologie - Advances in Limnology 1994, 44: 55-64)</ref><ref name="sell">J. Sell, Z. Spirkovski, "Mitochondrial DNA differentiation between two forms of trout ''Salmo letnica'', endemic to the Balkan Lake Ohrid, reflects their reproductive isolation" (Molecular Ecology 2004, 13: 3633–3644)</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=M. Talevski m.fl.
| tittel=Biodiversity of ichtyofauna from Lake Prespa, Lake Ohrid and Lake Skadar
| publikasjon=Biotechnology & Biotechnological Equipment
| utgivelsesår=2009
| bind=23
| nummer=2
| side=400–404
| url=http://www.diagnosisnet.com/bbeq/article/32f8d6da-12fb-405a-945c-bdae31485f4b
| issn=1310-2818}}</ref>

Det er i tillegg mer vanlige arter i innsjøen, særlig fugler og [[europeisk ål]]<ref>M.R. Frogley, R.C. Preece, "A faunistic review of the modern and fossil molluscan fauna from Lake Pamvotis, Ioannina, an ancient lake in NW Greece; implications for endemism in the Balkans", i ''Balkan Biodiversity: Pattern and Process in the European Hotspot'', eds. Huw I. Griffiths, Jane M. Reed, Boris Krytufek (Springer, 2004)</ref> Sivkrattet langs bredden av innsjøen er overvintringsplass for hundretusenvis av [[vadefugler]], blant annet sjeldne og truede arter som [[krøllpelikan]], [[hvitøyeand]], [[svaner]], [[storskrikørn]] og [[keiserørn]].

== Samfunnsøkonomisk ==
[[Fil:Ohrid from Samuel's Fortress 2.jpg|miniatyr|Utsyn over Ohrid by. {{Byline|kallerna}}]]
Det ligger tre byer langs kysten av innsjøen: [[Ohrid]] og [[Struga]] på den makedonske side, og [[Pogradec]] i Albania. Det fins også flere fiskelandsbyer, men turisme er nå en økende del av inntekten i området. I nedslagsfeltet til innsjøen bor det om lag 170&nbsp;000 mennesker, hvor 131&nbsp;000 bor helt nær kysten av innsjøen (43&nbsp;000 i Albania og 88&nbsp;000 i Nord-Makedonia). Befolkningen i har økt med 100&nbsp;000 de siste 50 årene, noe som har sett press på det skjøre økosystemet. De historiske monumentene og de urørte områdene rundt Ohridsjøen trekker til seg turister. På 1980-tallet besøkte mer enn 200&nbsp;000 turister den makedonske delen av innsjøen i året, men under [[Jugoslavia]]-krisen kollapset turismen, som nå sakte er i ferd med å bygge seg opp igjen.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.ohrid.gov.mk Offisiell hjemmeside til byen Ohrid]
* [https://archive.today/20120604114844/http://www.ohrid.org.mk/eng/ohez/oeos.htm Lake Ohrid. Main Geografic – Hydrografic Features]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Innsjøer i Albania]]
[[Kategori:Nord-Makedonias geografi]]
[[Kategori:Internasjonale innsjøer]]
[[Kategori:Nedbørfelt til Adriaterhavet]]
[[Kategori:Verdensarven i Albania]]
[[Kategori:Verdensarven i Europa]]
[[Kategori:Ohrid]]