Redigerer Ogham-skrift

[[File:Ogham Stone Rathass Church Tralee Kerry.jpg|thumb|En inskripsjon funnet i 1975 i kirken Ratass Church, [[Tralee]] i [[Kerry (grevskap)|Kerry]].]]
'''Ogham-skriften'''  ᚛ᚑᚌᚐᚋ᚜  ([[Irsk|moderne irsk]]: ''ogham''; [[gammelirsk]]: ''ogam, ogum''; [[skotsk-gælisk]]: ''oghum'') er et primitivt [[skriftsystem]] fra [[tidlig middelalder]] på [[de britiske øyer]] og [[Irland]]. Selv om datering av ogham-inskripsjonene er vanskelig og ofte problematisk: selv om selve skriftsystemet ble opprettet før de bevarte eksemplene, er de fleste bevarte inskripsjonene fra hovedsakelig mellom 400 og 600 e.Kr.<ref name="Swift"> Swift, Catherine (10. oktober 2015): [https://www.historytoday.com/story-ogham «The Story of Ogham»], ''History Today''</ref> Ogham ble benyttet i [[de britiske øyer]], hovedsakelig i de [[keltisk]]språklige områdene, det vil si [[Irland]], [[Wales]] og [[Skottland]], men svært få kjente tilfeller fra England. De ble hogd eller risset inn i steiner, og utformingen av dem er antagelig betegnende, form fulgte funksjon. Skriften var enkelt oppbygd. Den bestod av forskjellige mønstre av rett linjer. Skriften ble ordnet i et alfabetisk system med fire grupper, noe som ligner det som var tilfellet med [[rune]]ne. Man kjenner ikke sikkert til skriftens opprinnelse, men det er opprettet en del teorier.

== Innledning ==
Det er omtrent 400 bevarte ortodokse inskripsjoner på steinmonumenter over hele Irland, hovedsakelig sørlige [[Munster]],<ref>McManus (1991) kjenner til totalt 382 ortodokse inskripsjoner. De senere skolastiske inskripsjonene har ingen bestemt endepunkt og fortsetter inn i mellomirske og til og med moderne irske perioder, og registrerer også navn på andre språk, som [[norrønt]], (gammel) [[walisisk]], [[latin]] og muligens [[piktisk]] (ikke tolket). Se Forsyth, K. (1999): "Abstract: The Three Writing Systems of the Picts." i Black et al. ''Celtic Connections: Proceedings of the Tenth International Congress of Celtic Studies'', bind 1. East Linton: Tuckwell Press, s. 508; Cox, Richard A.V. (1999): ''The Language of the Ogam Inscriptions of Scotland'', Dept. of Celtic, Aberdeen University ISBN 0-9523911-3-9 [1]; Se også Stephens, Meic (1998): ''The New Companion to the Literature of Wales'', 2. utg., University of Wales Press, s. 540.</ref> og den vestlige delen av de britiske øyer. Det største antallet utenfor Irland er i [[Pembrokeshire]] i Wales.<ref>O'Kelly (1989), s. 250</ref>

Den opprinnelige formen for ogham representerte omtrent 80 lyder fra [[gælisk]], med 20 symboler arrangert i fire grupper på fem. Hver gruppe, eller ''aicme'', var bygd opp av enkelte streker, skåret i tre eller hogd i stein, og hvor hver bokstav representert av et, to, tre, fire eller fem streker og gruppert i sekvenser på et til fem plassert til venstre, høyre, diagonalt på tvers av eller i midten av en sentral stammelinje (en strek til høyre er en «b», to streker er «l», tre streker «v/f», og så videre).<ref name="Swift"/>

De aller fleste inskripsjonene består av personnavn.

''[[Bríatharogam]]'' («Ogham-ord»), flertall ''bríatharogaim'', er i tidlig irsk litteratur [[kjenning]]er som forklarer betydningen av navnene på bokstavene eller de enkelte tegnene i orgham-alfabetet.<ref>McManus (1988), s. 127-168.</ref> Ifølge ''bríatharogam'' kan navnene på forskjellige trær tilskrives individuelle bokstaver. Av denne grunn er ogam noen ganger kjent som «det keltiske tre-alfabetet», om ikke annet enn at utformingen minnet om en horisontal trestamme med greiner ut til sidene.<ref>[https://darachcroft.com/news/the-gaelic-tree-alphabet «The Gaelic Tree Alphabet»], ''Darach Social Croft'' 20. september 2020</ref>

[[Etymologi]]en til ordet ogham er fortsatt uklar. En mulig opprinnelse er fra den irske ''og-úaim'', «punktfuge», og refererer til sømmen laget av spissen til et skarpt våpen.<ref>MacManus (1991), §8.6</ref>

Ogham ble lagt til standarden [[Unicode]] i september 1999 med utgivelsen av versjon 3.0.<ref>[https://www.unicode.org/versions/Unicode3.0.0/ «Unicode 3.0.0»], ''Unicode.org''</ref>

== Opprinnelse ==
[[Fil:Book of Ballymote 170r.jpg|thumb|Fol. 170r av ''Book of Ballymote'' (1390), ''Auraicept na n-Éces'' som forklarer oghamskrift]]
Det er generelt antatt at de eldste inskripsjonene i ogham kan dateres til omkring 300 eller 400 e.Kr.,<ref>O'Kelly (1989), s. 250</ref> men en avvikende oppfatning er James Carney som mente at dens opprinnelse er snarere innenfor 100-tallet f.Kr.<ref>Carney (1975), s. 57</ref> Selv om bruken av «klassisk» ogham i steininskripsjoner ser ut til å ha blomstret på 500- og 600-tallet rundt [[Irskesjøen]], viser de [[fonologi]]ske bevisene klart at alfabetet er oppstått fra før 400-tallet. Det som er bevart er hva som finnes på stein, men man antar at ogham, slik som med [[runer]], også ble benyttet på forgjengelig materialer, slik som tre og tømmer, bark fra trær, og dyrehuder. Det vises også i tapet av [[fonem]]er representert av den irske bokstaven ''úath'' («H») og ''straif'' («Z» i manuskripttradisjonen, men sannsynligvis «F» fra «SW»), ''gétal'' (representerer den velar nasale «NG» i manuskripttradisjonen, men [[etymologi]]sk sannsynligvis «GW»), som alle tydeligvis er en del av systemet, men ikke attestert i inskripsjoner.

Det ser ut til at ogham-alfabetet ble modellert etter et annet skriftsystem,<ref> Macalister, R.A. Stewart (1997): ''The Secret Languages of Ireland'', opptrykk Craobh Rua Books, Armagh.</ref> og en teori er at det er likheter med stavløse runer, en forenkling av normale runer,<ref>Stavløse runer, ved at den mangler staven, også kalt hälsingerunor da de først var bare kjent fra [[Hälsingland]] i Sverige, men senere også funnet andre steder i Sverige, og i Bergen i Norge. Jf. Enoksen, Lars Magnar (1998): ''Runor. Historie, tydning, tolkning'', Historiske media, ISBN 91-89442-55-5; s. 20, 74</ref> som [[kryptografi]]ske tegn.<ref>Düwel (1968)</ref> Det er dog større konsensus at det var det latinske alfabetet som ga malen.<ref>Ross, Anne (1972): ''Everyday Life of the Pagan Celts''. London: Carousel, ISBN 0-552-54021-8; s. 168.</ref><ref>Dillon, Myles; Chadwick, Nora (1973): ''The Celtic Realms''. London: Cardinal. ISBN 0-351-15808-1; s. 258.</ref> selv om runer som [[den eldre futharken]], og selv [[det greske alfabetet]] har blitt fremmet.<ref> Macalister (1997)</ref>

Runeopprinnelse vil elegant forklare tilstedeværelsen av at bokstavene «H» og «Z» er ubrukte på irsk, så vel som tilstedeværelsen av [[vokal]]- og konsonant-varianter «U» versus «W», ukjent for latinsk skrift og gått tapt på gresk (jf. [[digamma]]). Det latinske alfabetet er den primære konkurrenten hovedsakelig da dets innflytelse i den nødvendige perioden (300-tallet) er lettest etablert, og er mye brukt i nabolandet [[romersk Britannia]], mens runer på 300-tallet tilsynelatende ikke var veldig utbredt selv på det kontinentale Europa. Det tidlige kristne fellesskapet som er kjent for å ha eksistert i Irland fra rundt 400 e.Kr., hvis eksistens bevitnes av oppdraget til [[Palladius]] av pave [[Celestin I]] i år [[431]]. Det kan være at lydene til primitiv irsk var vanskelig å transkribere til det latinske alfabetet,<ref>McManus (1991), s. 41</ref> og at sameksistensen mellom de kristne og keltisk hedenskap i begynnelsen førte til opprettelsen av et eget alfabet.<ref>Paxton, Jennifer (9.august 2020): [https://www.wondriumdaily.com/the-arrival-of-christianity-in-ireland-the-romans-and-saint-patrick/ «The Arrival of Christianity in Ireland: The Romans and Saint Patrick»] {{Wayback|url=https://www.wondriumdaily.com/the-arrival-of-christianity-in-ireland-the-romans-and-saint-patrick/ |date=20230217115824 }}, ''Wonderium Daily''</ref>

Ogham ble utviklet i utkanten av [[Romerriket]] og viser spredningen av romersk innflytelse selv langt utenfor dets grenser. Det faktum at ogham har fem vokalsymboler (selv om gælisk har ti slike lyder) er en av årsakene til at forskere tror at det latinske alfabetet, som også bruker fem vokaler, var en innflytelse på oppfinnelsen av oghamsystemet. Ogham var ikke et enkelt, fast system, og de bevarte steinene viser modifikasjoner, ettersom nye symboler ble oppfunnet og eldre gikk tapt. Noen få steiner viser også kristen innflytelse, blant annet med utskårne kors.<ref name="Swift"/>

I Irland og i Wales er inskripsjonene på de monumentale steinene bestående av primitivt eller arkaisk irsk, de eldste formene for [[goidelske språk]]. Overgangen til [[gammelirsk]], språket til de eldste kildene i det latinske alfabetet, finner sted omtrent på 600-tallet.<ref>Thurneysen, Rudolf (1980): ''A Grammar of Old Irish''. Dublin Institute for Advanced Studies. s. 8–11.</ref> Ettersom ogham-inskripsjoner nesten utelukkende består av personnavn og merker som muligens indikerer jordeierskap, er språklig informasjon som kan skimtes fra den primitive irske perioden for det meste begrenset til [[fonologi]]sk utvikling.

== Kulturmøte mellom irsk og norrønt ==
[[Fil:Myths and legends; the Celtic race (1910) (14760479206).jpg|thumb|Utskjæring av Ogham-bokstaver i en steinsøyle – illustrasjon av Stephen Reid i ''Myths & Legends of the Celtic Race'', 1911.]]
Utenfor Irland er det funnet ogham-inskripsjoner hovedsakelig i den post-romerske områdene i Wales, Skottland, Man og Cornwall, men det er også funnet eksempler så sentralt som i romerske [[Silchester]] i [[Hampshire]], og så fjernt som på Orknøyene. Hvor dette alfabetet ble benyttet til å skrive ikke-goidelske språk ble det funnet på nye symboler, gamle ble tilpasset eller særskilte symboler ble doblet for å representere ulike lyder.<ref name="Swift"/> Eksempelvis har det blitt avdekket en ogham-inskripsjon som dekket tegn for å representere norrøne begreper slik som ''dattur'' («datter») og ''krosk'' («kors»). Et besnærende eksempel hvor de to kulturkretsene norrøn og irsk møtes er i [[Killaloe]] i grevskapet [[Clare (grevskap)|Clare]] hvor et steinkros (hvor armene på korset er slitt av) fra kanskje rundt tiden 1100 er en dedikasjon til en nordmann ved navn Torgrim. På den ene siden av stein står navnet til nordboeren i runer og på motsatte side er det en velsignelse for ham i orgham.<ref>[https://mallonireland.com/blogs/news/ogham-stones Ogham Stones], ''Mallon Ireland''</ref><ref>[The https://celticlifeintl.com/the-origins-of-ogham/ {{Wayback|url=https://celticlifeintl.com/the-origins-of-ogham/ |date=20230217115831 }} «Origins of Ogham»], ''Celtic Life International'' 12. november 2022</ref> 

Berøringspunktene mellom den norrøne og gæliske kulturkretsene har et fascinerende møte i Skottland. Richard Cox fra keltiske studier ved [[University of Aberdeen|Universitetet i Aberdeen]] har avdekket at flere ogham-inskripsjoner som tidligere var antatt å representere piktisk språk, men som først viste seg å bli forståelige da de bli lest som norrønt. Mange av steinene registrerte inskripsjonene hvem som hogde steinen og til hvems minne som den ble reist for. Av de 19 steinene som ble undersøkt på Orknøyene og i Skottland, hugget mellom 1050 og 1225, omfatter omtrent halvparten ogham-skriftene på norrønt språk. Det er derimot ikke funnet noen ogham-inskripsjoner i [[Norge]] eller [[Skandinavia]].<ref name="Aberdeen">[https://www.abdn.ac.uk/mediareleases/archive/1999/pr415.hti «Pictish stones give up secrets of centuries old puzzle»], ''University of Aberdeen'' 1999</ref>

{{sitat|Denne oppdagelsen er av stor betydning for vår forståelse av den tidlige historien til Skottland og Skandinavia. Det er mange bevis, for eksempel via stedsnavn, på skandinavisk innflytelse i enkelte deler av Skottland, men disse steinene gir klare bevis på sterke koblinger mellom Skottland og Norge i områder der andre bevis er begrenset. I Skandinavia ville minneinnskrifter som de i Skottland være skåret ut i runer, og ikke ogham. Spørsmålet er hvorfor disse steinene er skåret ut på norrønt, men bruker et skriftsystem utviklet i den gælisktalende verden. Bevisene tyder på sterke koblinger i språk og læring og i religiøs skikk mellom norrøne og gælisktalende samfunn. ''– Richard Cox''<ref name="Aberdeen"/>}}

Overlappingen av kulturer i Skottland og de norrøne øyene i nord er spesielt, men ikke unikt. Flere ogham-steiner i [[Wales]] er tospråklige og inneholder både irsk og [[Brittonsk (språkgruppe)|brittonsk]] [[latin]], noe som vitner om de internasjonale kontaktene som førte til eksistensen av noen av disse steinene.<ref>Stephens, Meic (1998): ''The New Companion to the Literature of Wales'', 2. utg., University of Wales Press, s. 540</ref><ref>[http://ogham.lyberty.com/mackillop.html «James MacKillop's definition of ogham»], ''Ogham Lyberty''</ref>

== Alfabet: ''Beith-Luis-Nin'' ==
[[Fil:A mug with Ogham letters - Tasse mit Ogham-Zeichen.jpg|thumb|Krus med ogham-bokstaver: de fire seriene (''aicmi'') av de 20 opprinnelige bokstavene og de fem viktigste tilleggsbokstavene (''forfeda'')]]
Strengt tatt refererer ordet ogham bare til formen på bokstaver eller skriften, mens bokstavene i seg selv er kjent samlet som ''Beith-luis-nin'' etter bokstavnavnene til de første bokstavene (på samme måte som det moderne ordet «alfabet» stammer fra de greske bokstavene ''[[alfa]]'' og ''[[beta]]''). Rekkefølgen på bokstavene er BLFSN. En forklaring er at ordet ''nin'', som bokstavelig talt betyr «en forgrenet gren», også regelmessig ble brukt til å bety et skrevet brev generelt. Beith-luis-nin kan derfor ganske enkelt bety «Beith-luis-bokstaver». Den andre forklaringen er at Beith-luis-nin er en praktisk sammentrekning av de fem første bokstavene: ''Beith-LVS-nin''.<ref>McManus (1988), s. 36, 167; Ó Cuív, B. ( (1980): «Irish words for Alphabet», ''Eriu'' 31, s. 101. Det er også det faktum at det ville være umulig å endre rekkefølgen av bokstaver i ogham, gitt at det er en nummerert serie streker. Med andre ord, å endre N fra den tredje til den femte bokstaven vil også bety å endre symbolet fra tre slag til fem slag. Bokstavene F og S må også endres. Dette ville åpenbart føre til stor forvirring, og ville bare bli gjort hvis det var en tvingende grunn for endringen.</ref>

Ogham-alfabetet besto opprinnelig av tjue distinkte tegn (''feda''), arrangert i fire serier ''aicmí'' (flertall av ''aicme'', «familie»; sammenlign ''aett''). Hver ''aicme'' ble oppkalt etter sin første karakter (''Aicme Beithe, Aicme hÚatha, Aicme Muine, Aicme Ailme'', «B-gruppen», «H-gruppen», «M-gruppen», «A-gruppen»). Ytterligere fem bokstaver ble senere introdusert (hovedsakelig i manuskripttradisjonen), den såkalte ''forfeda''.

''Oghamtrakten'' eller ''[[In Lebor Ogaim]]'' («Boken om orghamer»),<ref>[https://ogham.glasgow.ac.uk/index.php/2022/06/29/in-lebor-ogaim-the-book-of-ogam/ ''In Lebor Ogaim'', ‘The Book of Ogam’], ''AHRC/IRC Project OG(H)AM: Harnessing digital technologies to transform understanding of ogham writing, from the 4th century to the 21st.''</ref> en avhandling om oghamer på [[gammelirsk]], gir også en rekke på rundt hundre varianter eller hemmelige skrivemåter av ogham (92 i ''Ballymoteboken'', ''Leabhar Bhaile an Mhóta''), for eksempel «skjold-ogham» (''ogam airenach'', nr. 73). Verket avsluttes med en samling hemmelige måter å skrive ogham, noen som minner om kryptiske runer. Blant disse er to [[den yngre futharken|yngre futharker]] med ett sett hver med runenavn og lydverdier. Futharkene får titlene ''Gallogam'' – «fremmed-ogham» og ''Ogam lochlinnach'' – «ogham til nordboerne». Begge disse kunne også vært oversatt idiomatisk som en slags «viking-ogham» (nr. 91, 92).<ref>Gjerde, Tor (2016–2022): [http://old.no/runes/manuscript/ogham/ «The Book of Oghams»], ''Younger Runes in Manuscripts and Early Printed Works'' (old.no)</ref><ref>[https://canmore.org.uk/site/search/result?SITETYPE=1558 «Sites (36)»], ''Canmore''. Se bsekrivelse for «712 White Ness, St Ola's Church»</ref>

De fire primære ''aicmí'' er, med sine transkripsjoner i manuskripttradisjon og deres navn i henhold til manuskripttradisjon på normalisert gammelirsk, etterfulgt av deres primitive irske lydverdier, og deres antatte opprinnelige navn på primitiv irsk i tilfeller der navnets [[etymologi]] er kjent:

[[File:All Ogham letters including Forfeda - Übersicht aller Ogham-Zeichen einschließlich Forfeda.jpg|thumb|350px|De tjue standardbokstavene i ogham-alfabetet og seks ''[[forfeda]]'' (tilleggsbokstaver). Bokstaven merket ''IA'' ([[Ifín]]) hadde tidligere verdien ''p''. En ekstra (sekundær) bokstav ''p'' vises som 26. tegn (''[[peith]]''). Dette er den vertikale skriften til ogham; i horisontal form vil høyre side vende nedover.]]

*Høyre side/nedoverslag
*#B ''beith'' [b] (''*betwi-s'')
*#L ''luis'' [l] (''*lubsti-'')
*#F ''fearn'' [w] (''*wernā'')
*#S ''saille'' [s] (''*salik-s'')
*#N ''nuin'' [n]
*Venstre side/oppoverslag
*#H ''úath'' [j] (''*osato-'')
*#D ''duir'' [d] (''*darek-s'')
*#T ''tinne'' [t]
*#C ''coll'' [k] (''*koslas'')
*#Q ''ceirt'' [kʷ] (''*kʷer[x]tā'')
*Tvers/pendikulære slag
*#M ''muin'' [m]
*#G ''gort'' [ɡ] (''*gorto-s'')
*#NG ''gétal'' [ɡʷ] (''*gʷēdtlo-'')
*#Z ''straif'' [sw] eller [ts]?
*#R ''ruis'' [r] (''*rudsti-'')
*Skår/hakk (vokaler)
*#A ''ailm'' [a]
*#O ''onn'' [o] (''*osno-'')
*#U ''úr'' [u]
*#E ''edad'' [e]
*#I ''idad'' [i]

En bokstav for p er påfallende fraværende, ettersom [[fonem]]et gikk tapt i [[urkeltisk]], og gapet ikke ble fylt ut i [[Goidelske språk|Q-keltisk]],<ref>[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/oi/authority.20110803100356973 «Q-Celts»], ''Oxford Refeence''</ref><ref> Jones, Mary (2004): [http://www.maryjones.us/jce/qceltic.html «Q-Celtic»], ''Maryjones.us''</ref> og ingen tegn var nødvendig før lånord fra latin som inneholder p dukket opp på irsk (eksempelvis sankt [[Patrick av Irland|Patrick]]). Motsatt er det en bokstav for [[Labiovelar konsonant|labiovelar]] q (ᚊ ceirt), et fonem tapt på gammelirsk. Grunnalfabetet er derfor så å si designet for ur-Q-keltisk.

Av de fem forfeda- eller tilleggsbokstavene opptrer bare den første, ''ébad'', regelmessig i inskripsjoner, men mest med verdien K<ref> McManus (1991), § 5.3</ref> i ordet ''koi'' (ᚕᚑᚔ «her»). De andre, bortsett fra ''emancholl'', har på det meste bare én bestemt ’ortodoks’ inskripsjon hver.<ref>Se inskripsjon 235 for ''óir'', 240 for ''uillen'', og 327 og 231 for ''pín'' i Macalister CIIC, Vol I</ref> På grunn av deres begrensede praktiske bruk, gjorde senere utøvere av ogham tilleggsbokstavene til en serie [[diftong]]er, og endret fullstendig verdiene for ''pín'' og ''emancholl''.<ref>MacManus (1988), §7.13–14</ref> Dette betydde at alfabetet igjen var uten bokstav for «P»-lyden, og tvang oppfinnelsen av bokstaven ''peithboc'' (myk «B»), som bare vises i manuskriptene.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
''Generell og sitert:''
* Carney, James (1975): «The Invention of the Ogam Cipher», 'Ériu' 22, Dublin: Royal Irish Academy; s. 62–63
* Düwel, Klaus (1968): ''Runenkunde''. Stuttgart/Weimar: Metzler, OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/183700 183700]
* Forsyth, Katherine ( 1996): ''The Ogham Inscriptions of Scotland: An Edited Corpus'', PhD Dissertation, Harvard University, Ann Arbor: UMI, OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/48938210 48938210]
* Gippert, Jost; Hlaváček, Ivan; Homolka, Jaromír (1992): ''Ogam. Eine frühe keltische Schrifterfindung'', Praha: Charles University, ISBN 80-901489-3-X OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/39570484 39570484]
* Macalister, Robert A.S. (1937): ''The Secret Languages of Ireland'', Cambridge University Press, s. 27–36, 
* Macalister, Robert A.S. (1945–1949): ''Corpus inscriptionum insularum celticarum''. 1. utg., Dublin: Stationery Office. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/71392234 71392234]
* McManus, Damian (1988): «Ogam: Archaizing, Orthography and the Authenticity of the Manuscript Key to the Alphabet», ''Ériu'' 37, Dublin: Royal Irish Academy. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/56088345 56088345]; s. 1–31. 
* McManus, Damian (1991): ''A Guide to Ogam'', Maynooth. ISBN 1-870684-17-6 OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/24181838 24181838]
* MacNeill, Eoin ((1929-1931): [https://www.jstor.org/stable/25515945 «Archaisms in the Ogham Inscriptions»], ''Proceedings of the Royal Irish Academy'' 39, Dublin; s. 33–53
* O'Brien, Michael A., red. (1962): ''Corpus Genealogiarum Hiberniae''. Bind 1. Kelleher, John V. Dublin: DIAS. ISBN 0901282316. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/56540733 56540733]
* Raftery, Barry (1969): «A Late Ogham Inscription from Co. Tipperary», ''Journal of the Royal Society of Antiquaries of Ireland'' 99, ISSN [https://www.worldcat.org/search?fq=x0:jrnl&q=n2:0035-9106 0035-9106] OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/6906544 6906544]
* Swift, C. (1997): ''Ogam Stones and the Earliest Irish Christians'', Maynooth: Dept. of Old and Middle Irish, St. Patrick's College. ISBN 0-901519-98-7 OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/37398935 37398935]
* Sims-Williams, Patrick (2003): ''The Celtic Inscriptions of Britain: Phonology and Chronology, c. 400–1200''. (Publications of the Philological Society 37) Oxford : Blackwell Publishing. ISBN 1-4051-0903-3

== Eksterne lenker ==
* [http://www.omniglot.com/writing/ogham.htm Description and history of the ogham script]
* TITUS: [http://titus.fkidg1.uni-frankfurt.de/didact/idg/kelt/ogamabb.htm The Ogham Script] & Project [http://titus.fkidg1.uni-frankfurt.de/ogam/index.htm Ogamica]
* [http://www.evertype.com/standards/og/ogmharc.html Every Ogham Thing on the Web]
* [http://www.megalithicireland.com Irish Ogham Stones]
* [https://www.ucc.ie/en/discover/visit/centre/stone-corridor/ The Stone Corridor]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alfabeter]]
[[Kategori:Kelterne]]
[[Kategori:Skriftsystemer fra Europa]]