Redigerer Ofring

[[Fil:"Auernasa, berømt offerplass for Lappenes Gudsdyrkelse i Hedendommen. Mo, Helgeland" (5570869937).jpg|miniatyr|upright=1.2|[[Samer|Samisk]] offerplass, [[Helgeland]]]]
[[Fil:Yajna1.jpg|miniatyr|En hinduistisk prest fra India kaster offer i en innviet ild]]
[[Fil:Women carrying lamp, fruit and other offerings during Chhath.jpg|miniatyr|Ofring av frukt i India]]
[[Fil:Ritual Goat Sacrifice in Sahara.JPG|miniatyr|Ofring av en geit, [[Sahara]]]]
[[Fil:Codex Magliabechiano (141 cropped).jpg|miniatyr|Rituell Azteker menneskeofring]]
'''Ofring''' (norrønt ''offr'') er en [[religiøs]] handling som består i å gi en gave til en [[gud]] eller [[overnaturlig]] makt, uten samtidig å (hverken implisitt eller eksplisitt) fremme noe krav om å få noe tilbake. Likevel blir offerhandlinger, naturlig nok,  ofte utført i ''håp om'' at guden eller den overnaturlige makten derved skal bli blidgjort slik at man likevel i praksis faktisk får noe igjen for det man har gitt bort. Ofring er kjent fra kulturer og religioner over hele verden.

En ofring kan utføres av privatpersoner alene, men utføres som oftest av spesialister (for eksempel [[prester]]) på vegne av et helt [[samfunn]] eller en [[menighet]]. Ofring skjer som regel på bestemte steder, enten i friluft eller i religiøse bygninger (for eksempel [[Tempel|templer]]).

Man ofret for å beskytte mot sykdom, farer, god avling, fruktbarhet og for å skape samhørighet.

Menneskeofring har forekommet i visse kulturer og religioner. For eksempel ofret [[Aztekere|aztekerne]] mennesker til solguden [[Huitzilopochtli]] som en del av deres religiøse praksis.

== Historie ==
Et [[religion|religiøst]] offer kan bestå av gjenstander, mat eller levende vesener. Fra arkeologiske funn i Danmark kjenner man for eksempel store mengder våpen nedsenket i myrer og ødelagt på en slik måte at det må ha skjedd som et [[rituale]]. Dyr blir vanligvis drept når de ofres. I mange tilfelle blir de deretter brent. På en lignende måte ble det også frembåret [[menneskeofring|menneskeoffer]] i tidligere religioner. Miniatyrfremstillinger av en kroppsdel som har en forbindelse med tro på helbredelse, har i noen tilfelle blitt gitt som [[votivgave|votivoffer]].<ref>Kværne, Per. (2011, 22. desember). Offer. I Store norske leksikon. Hentet 22. november 2016 fra https://snl.no/offer.</ref>

Ofringer kan ses på som en form for kommunikasjon mellom mennesker og guder. Skikken med å ofre gjenstander går helt tilbake til [[steinalderen]]. I steinalderen ble våpen og redskaper av [[flint]] lagt ned i myrer. I [[bronsealderen]] begynte man også å ofre gjenstander av [[metall]]. Det er gjort flere funn fra bronsealderen på [[Vestlandet]] som trolig stammer fra ofringer, for eksempel [[Blindheimsverdet]] og [[Revheim|Revheimfunnet]].<ref>Norgeshistorie.no, Lene Melheim, «Gaver til gudene». Hentet 22. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/bronsealder/religion-og-verdensbilder/0316-gaver-til-gudene.html.</ref>

I [[vikingtiden]] ble ofringer til de [[Norrøn religion|norrøne gudene]] utført både lokalt, hjemme på gården, og sentralt, hos [[høvding]]ene i bygda. Høvdingen ofret gaver til gudene på vegne av bygdesamfunnet.<ref>Norgeshistorie.no, Unn PedersenJon Vidar Sigurdsson, «Religioner møtes i vikingtiden». Hentet 22. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/vikingtid/religion-og-verdensbilder/0812-religioner-motes-i-vikingtiden.html.</ref>

== I kristendommen ==
I [[Bibelen]] kan man lese om en rekke forskjellige typer ofre som [[israelittene]] frembar, deriblant ''brennoffer'', ''fellesskapsoffer'', ''takkoffer'', ''syndoffer'', ''skyldoffer'', ''grødeoffer'' og ''drikkoffer''. Offer kan være knyttet til [[bønn]]. I [[Mosebøkene]] står det mange instrukser i forbindelse med ofringer og andre handlinger i tempelet.

[[Abraham (bibelsk person)|Abraham]] adlød Guds befaling om å ofre sin sønn Isak og tok han med seg til fjellet Moria, bygde et alter og forberedte seg på å ofre sønnen. Men i siste øyeblikk grep Gud inn og stoppet ham. Abraham hadde vist sin lydighet og tillit til Gud.

Offer var tidligere en viktig del av [[kirken]]s inntekter. I [[Norge]] ble ofringer til [[Den norske kirke]] forbudt ved lov [[14. juli]] [[1897]], men loven ble opphevet [[7. juni]] [[1996]].<ref>Kværne, Per. (2011, 22. desember). Offer. I Store norske leksikon. Hentet 22. november 2016 fra https://snl.no/offer.</ref>

== I samisk religion ==
I samisk tradisjon er [[Naturfilosofi|naturforståelse]] viktig og alt i naturen har en forbindelse til forfedrenes ånder og til guder. [[Noaidi]] var de samiske [[Sjamanisme|sjamanene]] som utførte religiøse ritualer og ofringer. Ofring var viktig i samisk kultur og man kunne ofre som en [[Ritual|rituell]] handling hjemme eller i naturen uten hjelp fra noaid. Verdien på offeret var tilpasset hvem man ofret til og hva man ofret for, vanlige offergaver var kjøtt, blod, fiskerester, tran men også metall og mynter ble ofret. Var situasjonen så spesiell at man ofret mer verdifulle ting, som reinsdyr eller hester, ble offerseremonien ledet av en noaide. Noaidiens ofringer foregikk på religiøse steder i naturen som ved offersteiner, [[sieiddit]].<ref>{{Kilde www|url=https://religioner.no/ressurser/fagartikler/samisk-religion/|tittel=Samisk religion|besøksdato=2024-03-10|språk=nb-NO|verk=Religioner.no}}</ref>

Det viktigste redskapet for noiaden var en tromme, [[runebomme]], som var sentral i mange [[Ritual|ritualer]] og for å komme i [[transe]].

== Brennofering ==
Ved brennofering brant man offeret som en gave til ilden, som et symboliserte guddommen, eller for at det skulle forsvinne fra denne verdenen ved å gå opp i røyk og på den måten gå over i en annen verden. Brennofring har lang tradisjon innen mange religioner og er fremdeles i bruk innen noen som  tradisjonell kinesisk religion.

I bronsealderen var brennofring vanlig i mange kulturer. I rituelle [[Hinduisme|hinduistiske]] seremonier ofrer man mat og gjenstander i ilden, i [[antikkens Hellas]] og [[Romerriket|Roma]] ble det i tillegg ofret dyr. Også innen [[Jødedom|jødedommen]] i det gamle [[Israel]] ble dyr ofret i [[tempelet i Jerusalem]]. Det ble ofret til [[Odin]], [[Tor]] og [[Frøya (gudinne)|Frøya]] i [[norrøn mytologi]] og i kristendommen forekom brennoffring.<ref>{{Kilde www|url=http://www3.telus.net/public/kstam/en/tabernacle/details/offerings.htm|tittel=Old Testament - The Five Offerings|besøksdato=2024-03-09|dato=2016-06-30|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2016-06-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160630092626/http://www3.telus.net/public/kstam/en/tabernacle/details/offerings.htm|url-status=yes}}</ref>

== Flytende, mat og slakteofer ==
[[Væske|Væsker]] som [[vann]], [[Matolje|olje]], [[vin]] og [[blod]] er brukt som offergaver. Den kan helles på ilden, bakken, på en stein eller i en bergsprekk. Væsken kan også drikkes, drikkeofring. Ulike typer væske kunne drikkes, for eksempel [[melk]], vin, [[mjød]], [[honning]] eller [[ghi]]. Grekerne og romerne brukte en hellig vin, [[libatio]], som drikkeoffer. Hovedelementene i [[Nattverd|nattverden]] inkluderer frembæring av offergavene, brød og vin.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=drikkoffer|url=https://snl.no/drikkoffer|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-22|besøksdato=2024-03-09|språk=no|fornavn=Hallvard|etternavn=Magerøy}}</ref>

Matvarer er en vanlig offergave. Det kan bli fortært av ilden eller bli spist av prester eller de som står bak ofringen eller av andre. Maten kan være kjøtt, frukt eller brød. Maten blir velsignet ved et ritual. Matoffring foregikk i jødedommen, som for eksempel [[Pesach]] og [[Løvhyttefesten|Sukkot]]. Under [[Id al-adha]], en [[Islam|Islamsk]] høytidelighet, blir det ofret dyr, som regel sau, og man deler kjøttet med naboer, slekt eller fattige.<ref>{{Kilde www|url=https://ndla.no/subject:1:fdefda2a-7d3a-4749-92cf-24ad466a20db/topic:2:186816/topic:2:186459/resource:c5405754-73a5-402b-8ee3-df37052f1a76|tittel=Mat og religion - Råvare, produksjon og kvalitet (RM-RMF vg1) - NDLA|besøksdato=2024-03-09|språk=no|verk=ndla.no}}</ref>

Slakteoffer hvor et dyr blir slaktet under et ritual for å spises, brennes eller graves ned. Slike ofringer er kjent fra en rekke kulturer, som [[Egypt]], Hellas, Romarriket og norrøn tid. Den var en viktig del av jødedommen frem til ødeleggelsen av [[Det andre tempelet i Jerusalem]]. Muslimer og [[Samaritaner|Samaritanere]] utfører fremdeles med slakteofring under enkelte høytider, også innen noen former for hinduisme og tradisjonelle afrikanske og afrikanskætta relgioner slakter man offerdyr.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.co.uk/religion/religions/santeria/ritesrituals/sacrifice.shtml|tittel=BBC - Religions - Santeria: Sacrifice|besøksdato=2024-03-09|språk=en-GB|verk=www.bbc.co.uk}}</ref>

== Menneskeofring ==
:Se hoved artikkel: [[Menneskeofring]]

Innen flere religioner har det foregått menneskeofring. Det kunne være i forbindelse med bygging av templer, [[uår]] eller [[Katastrofe|katastrofer]] hvor ofringen skulle blidgjøre maktene. Rituell [[kannibalisme]] foregikk i noen kulturer i forbindelse med menneskeofring. I samband med høytstående personer sin død kunne mennesker og dyr bli ofret for å bli med over i dødsrike. 

Blant religiøse kulturer i [[Mellom-Amerika|Mellom]] og [[Sør-Amerika]] var menneskeofring utbredt. Hos [[Aztekere|aztekerne]] var det normalt med omtrent 15 000 menneskeofre hvert år, enkelte år langt høyere. Aztekerne mente at siden de var sønner og døtre av solen, måtte de mate solen med sitt eget blod, og for å få tak i ofre måtte de krige og ta mange krigsfanger. Når høvdingene og lederne for [[Mongolene|mongoler]], [[Skytia|skytere]], [[Oldtidens Egypt|tidlige egyptere]] og ulike folk i [[Mesoamerika]] døde kunne de ta med seg tjenere og konkubiner til den neste verden. Menneskeofring er omtalt blant [[Germanere|germanske folk]] og [[keltere]].

Det har blitt gjort en rekke [[Arkeologi|arkeologiske]] funn som påviste sannsynlige bevis på menneskeofring i Danmark, Norge og Sverige. På [[Öland]] ble restene fra minst førti mennesker funnet, det var menn, kvinner og barn som ble funnet i det store offerstedet. Liknende funn er gjort på [[Gotland]], [[Skåne]] og [[Närke]] hvor hester, mennesker og våpen som kan skyldes kalendariske ofringsritualer, har blitt dokumentert av arkeologene. På [[Sjælland]] ble rester etter fire voksne menn, to barn og fem spedbarn funnet, analyser avslørte at de var fra tidsperioden mellom 500 og 830 e.kr. og at de fleste ikke kom fra disse traktene, en av mennene var endog ikke fra [[skandinavia]]. Dette skaper spekulasjoner om at dette var ofrede [[Slaveri|slaver]]. Et mulig funn var registrert i Norge, da et [[Skalle|hodeskalle]] etter en kvinne var oppdaget i en myr i [[Vea]], [[Trøndelag]]. Den har tilhørt en ung kvinne i 20-30 år som hadde levd i [[romersk jernalder]]. Liknende omstendigheter var også oppdaget omkring et skjelett i [[Skorpa (Dønna)|Skorpa]], [[Nordland]]. Også i [[Norden]] har man tatt med tjenere til dødsriket, da arkeologene gravde ut [[Osebergskipet]] i [[Tønsberg]] i 1904, ble det funnet kvinnelik i [[Gravhaug|gravhaugen]], som kan ha blitt ofret.

== Brukt som begrep i dagligtale ==
Begrepet ofring brukes også i overført betydning om [[Profan|verdslige]] handlinger der man på kort sikt taper noe av verdi, men der man med vilje gjør dette fordi det på litt lengre sikt kan føre til at man totalt sett vinner/tjener på det. For eksempel det å ofre en [[Sjakkbrikke|brikke]] i spillet [[sjakk]].

== Se også ==
* [[Blot]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/offer ''Offer''], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/bronsealder/religion-og-verdensbilder/0316-gaver-til-gudene.html ''Gaver til gudene''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/vikingtid/religion-og-verdensbilder/0812-religioner-motes-i-vikingtiden.html ''Religioner møtes i vikingtiden''], artikkel om ofring, [[kult]] og gravskikker i [[Vikingtiden i Norge|vikingtiden]] hos Norgeshistorie.no

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Religiøse handlinger]]
[[Kategori:Ritualer]]