Redigerer Offentlig våpen

{{norgesfokus}}
'''Offentlig våpen''' er [[våpen (heraldikk)|våpenskjold]] for [[stat]], statlige organer, [[fylkeskommune]], [[kommune]] og lignende [[offentlig]] [[myndighet]].

Som offentlig våpen regnes blant annet [[riksvåpen]], [[kongevåpen]], statlige [[militær]]e våpen (for eksempel [[avdelingsmerke]]r innenfor forsvarsgrenene) og [[sivil]]e våpen (for eksempel [[Den norske kirke|Kirkens våpen]]), [[landskapsvåpen]], fylkesvåpen og [[kommunevåpen]].

== Opprinnelse ==

Mange offentlige våpen har sin opprinnelse i en [[fyrste]]s eller annen overherres [[person]]lige våpenskjold eller [[slektsvåpen]]. Dette er tilfellet med det [[Norges riksvåpen|norske]] og det [[Danmarks riksvåpen|danske]] riksvåpenet, samt andre områdevåpen der overherrens våpen ble fortsatt brukt av nye overherrer som selv hadde andre våpen. Ofte ble det da dannet [[unionsvåpen]] med [[felt (heraldikk)|skjoldfelter]] fra flere områders våpen, så som i [[Storbritannias riksvåpen]] og de norske [[unionstiden]]e med [[Danmark]] og [[Sverige]].

Offentlige våpen kan også i nyere tid ha fått motiv (farge- og figursammensetting) for å minne om en framstående person eller slekt i området. Dette er det i mange offentlige våpen i England og Skottland, men det er også noen i Norge, så som  [[Troms]] fylkesvåpen ([[Bjarkøyætten]]), [[Holmestrand]]s byvåpen ([[Tordenskiold]]s ørn) og [[Ullensvang]]s kommunevåpen.

De fleste nyere, norske kommunevåpen har motiver som [[symbol]]iserer ting eller forhold fra [[lokalhistorie]]n, [[stedsnavn]]et, lokale [[sagn]], [[næring]]sveier, dyre- eller [[planteliv]], særpregede naturformasjoner eller annet. De samme typene av motiver ser vi i både skandinaviske og andre europeiske kommunevåpen fra nyere tid.

== Bestanddeler ==
[[Fil:Coat of arms of Liverpool City Council.png‎|thumb|Komplisert [[England|engelsk]] kommunevåpen for [[Liverpool]] med svevende [[hjelmtegn]] ("crest"), [[Neptun (gud)|Neptun]] og [[Triton]] som [[skjoldholder]]e, samt bånd med [[valgspråk]].]]
[[Fil:Kainuu.vaakuna.svg|thumb|Det enkle [[Finland|finsk‎e]] landskapsvåpenet for [[Kajanaland]] har bare et skjold i [[gull]] med en [[grønn]] [[bjelke (heraldisk)|bjelke]] dannet av grantre[[snitt]] og bølgesnitt.]]

Norske offentlige våpen består for det meste av bare et [[Skjold (heraldikk)|skjold]] med [[figur]]er og farger ("[[tinkturer]]"). I [[England]] og andre europeiske land har offentlige våpen ofte skjold, [[hjelm]], [[hjelmklede]] og [[hjelmtegn]]. Slike våpen kan dermed bli så kompliserte at de ikke er lette å oppfatte raskt på [[veiskilt]], i annonser og lignende. Dette er noe av grunnen til at det forekommer at [[logo]]er i stedet er blitt innført for den daglige bruk av [[kjennetegn]] for offentlige myndigheter i disse landene.

== Fastsetting ==
I flere europeiske land er offentlige våpen helt fra [[middelalderen]] blitt fastsatt av våpeninnehaverne selv eller av overordnet myndighet. De fleste norske offentlige våpen er skapt og fastsatt på 1900-tallet, mens riksvåpenet, kongevåpenets skjold og noen få byvåpen ([[Oslo]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Stavanger]], [[Tønsberg]]) er fra middelalderen. Noen byvåpen er fra [[unionstiden]]e med Danmark og Sverige.

I Norge blir offentlige våpen fastsatt i form av en beskrivelse ("[[blasonering]]") og en medfølgende tegning som viser et eksempel på en riktig [[heraldisk]] avbildning av våpenet. Våpnene kan derfor bli avbildet på mange ganske forskjellige måter, men da forutsatt at de holder seg innenfor dels blasoneringen og dels kravet om [[heraldisk stil]]iseringsteknikk. Fylkeskommuners og kommuners våpen blir normalt fastsatt sammen med en fastsetting av [[flagg]] som inneholder våpnenes farger og figurer.

Våpenfastsettingen kan skje av den offentlige myndigheten selv, eller av overordnet myndighet som [[College of Arms]] i England og [[Lord Lyon King of Arms]] i Skottland. I perioden ca. 1930-2017 ble norske fylkesvåpen og andre kommunevåpen fastsatt  i [[kongelig resolusjon]] (kgl.res.), dersom fylkeskommunen eller kommunen ønsket det. "Kommuneflaggloven" forbød da riktignok bruk av flagg som ikke var godkjent i kgl.res., men loven var ment som forbud mot de rent politiske flagg, ikke de heraldiske flaggene. Norsk fastsetting i kgl.res. ble opphevet og endret ved LOV-2017-12-15-109 ''Lov om endringer i kommuneloven og lov om flagging på kommunale bygninger (forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg)''. Endringen gjelder fra 1. januar 2018 og fra da av fastsetter fylkeskommuner og andre kommuner selv sine egne våpen og flagg.

== Utenfor Europa ==

Offentlige våpen utenfor [[Europa]] kan være mer eller mindre preget av europeisk heraldikk, f.eks. [[Nord-Amerika]] og [[Australia]]. Våpnene kan være i skjold, men naturalistiske (særlig Mellom- og [[Sør-Amerika]]), eller uten skjold og basert på landets spesielle kultur (særlig [[Asia]]). En egen "[[kommunist]]isk heraldikk" har stiliserte merker innenfor en krans av blader, kornaks og lignende, eller lagt på et tannhjul. [[Russland]] har forlatt denne formen og tatt opp [[tsar]]rikets våpen med en [[dobbeltørn]].

== Rettsbeskyttelse ==

Offentlig våpen, flagg eller annet merke har en strafferettslig lovbeskyttelse mot [[hjemmel|uhjemlet]] bruk i [[Lov om straff|straffeloven]] § 165, samt et vern i form av [[forbud]] mot privates registrering av slike våpen i [[varemerke]]r, [[design]] og lignende. Privates og andres bruk er imidlertid tillatt når den er i en ren dekorasjon uten [[kjennetegn]]s[[funksjon]], i opplysning, [[informasjon]] og lignende, og på betingelse av at dette ikke kan oppfattes som, eller bli forvekslet med, at myndigheten selv opptrer.

[[Traktat]]en [[Pariserkonvensjonen]] pålegger medlemslandene å gi rettsvern for offentlige våpen. Andre traktater pålegger å gi rettsvern for [[internasjonal]]e [[institusjon]]ers våpen og merker, bl.a. [[FN]] merket, samt rettsvern for [[opprinnelsesmerke]]r som er kjennetegn for varer fra visse geografiske områder, bl.a. for vinproduksjon.

==Se også==
* [[Riksvåpen]]
* [[Kongevåpen]]
* [[Avdelingsmerke]]
* [[Landskapsvåpen]]
* [[Fylkesvåpen i Norge]]
* [[Kommunevåpen]]
* [[Regler for norske kommunevåpen]]
* Galleri: [[Wikipedia:Våpengalleri/Kommunevåpen|Kommunevåpen]]
* Galleri:[[Wikipedia:Våpengalleri/Statlige våpen i Norge|Statlige våpen i Norge]]

==Litteratur==
*[[Hallvard Trætteberg]]: ''Fylkesmerker''. Forslag fra [[Norges Bondelag]]s fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
*Hallvard Trætteberg: ''Norske by- og adelsvåben'', samlerhefte utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
*Hallvard Trætteberg: «Heraldiske farvelover», ''Meddelanden från [[Statsheraldiker|Riksheraldiker]]ämbetet'', bind 7, [[Stockholm]] 1938
*Hallvard Trætteberg: «Statens forhold til heraldikken i Norge», ''Meddelanden från Riksheraldikerämbetet'', bind 7, Stockholm 1938
*Hallvard Trætteberg: ''Borg i [[segl]], [[mynt]] og våpen'', Oslo 1967
*[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: «Begrepet våpen, som heraldisk kjennetegn, i norsk lovgivning», ''Nordisk Immateriellt Rätsskydd'' (NIR) nr 4 side 394-405, 1974
* Hans Cappelen: «Begrepet våpen i norsk lovgivning. Rettslig vern.» [[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]], bind 24, Oslo 1974, side 312-313
* Hans Cappelen: «When are Armorial Bearings “Public”», ''XIII International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, Proceedings,'' London 1976, p 38-39 (Summary)
* Hans Cappelen: «The Concept of the Coat of Arms in Norwegian Legislation», ''Kongressbericht'', Stuttgart 1978
* Hans Cappelen: «Nye offentlige våpen og gamle slektsvåpen.» ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', bind 30, Oslo 1985 side 21-30
* Hans Cappelen: «The principles of recent public heraldry in Norway» , ''Genealogica and heraldica, report of the 16th international congress of genealogical and heraldic sciences, Helsinki 16-21 August 1984.'' [[Helsingfors|Helsinki]] 1986, side 274-281 
*Hans Cappelen og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]]: ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
*Hans Cappelen: «Norwegian Simplicity. The principles of recent public heraldry in Norway», ''The Coat of Arms'',vol. VII, No. 138, London 1988
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim 1990
*Hans Cappelen:  "Kommuneflaggloven endret i 2014", ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2015, side 37-39
*Hans Cappelen:  "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84

{{Heraldikk}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Heraldiske våpen]]