Redigerer Odda Smelteverk

{{infoboks bygning}}
[[Fil:Odda Smelteverk portalbygg1906.jpg|thumb|Portalbygg nord og sør (1906) ved Odda Smelteverk, tidligere kontorer for North Western Cyanamide Company og Alby United Carbide Factory.]]
[[Fil:System Linde 1908.jpg|thumb|Plakett i Lindehuset i Odda]]
[[Fil:Lindehuset.jpg|thumb|Lindeanlegget ved [[kalsiumcyanamid]]fabrikken i Odda var i sin tid verdens største. I 1915 ble det daglig produsert 100 tonn flytende luft som ble destillert til 77 tonn nitrogen.]]
[[Fil:Cyanamiden1907.jpg|thumb|Råcyanamidsilo og ovnhus I, oppført for North Western Cyanamide Company i 1907 (foto 2010).]]
[[Fil:Frank-Caro Kilns in Odda.jpg|thumb|I ovnshus II og III (1912) på Cyanamiden er det bevart 325 Frank-Caro ovner]]
[[Fil:Containerverksted1918.jpg|thumb|Plateverksted og smie for Cyanamiden, oppført 1918. «Containerverkstedet» ble også brukt til reparasjon av karbidcontainere og produksjon av elektrodemantler til smelteovner. I dag huser bygget bl.a. Smelt Café.]]
[[Fil:Odda Smelteverk Omn 3.JPG|thumb|Ovn III i 2012]]
[[Fil:Odda Smelteverk11.jpg|thumb|Kontrollrommet i ovn III]]
[[Fil:Ammoniakkvannfabrikken Notodden 1914 1916.jpg|thumb|left|Ammoniakkvannfabrikken på Norsk Hydros anlegg på [[Notodden]] ble bygget 1914-1916 for å ta imot cyanamid fra Odda til videreforedling og eksport til ammunisjonsindustrien i både [[ententemaktene]] og [[sentralmaktene]].]]
[[Fil:Murboligen i Odda.jpg|thumb|Murboligen i Odda ble tegnet av arkitekt [[Egill Reimers]] i 1913, og oppført for The North Western Cyanamide Company mellom 1914 og 1915.]]
[[Fil:Dicylageret 1907.jpg|thumb|Cyanamid- og karidlager i bindingsverk oppført i 1907 på eksportkaien (foto 2010).]]
'''Odda Smelteverk''' er en tidligere fabrikk som ligger i [[Odda]] sentrum, innerst i [[Sørfjorden (Hardanger)|Sørfjorden]] i [[Hardanger]], og som produserte [[kalsiumkarbid]] og derivata [[kalsiumcyanamid]], [[dicyandiamid]] og [[hydrogencyanamid]]. Smelteverket var i drift fra 1908 til 2002, med noen avbrudd. Virksomheten gikk [[konkurs]] i [[2003]].

19. juni 2009 ble Odda Smelteverk sammen med [[Tyssedal kraftanlegg]] og industristedene [[Rjukan]]/[[Notodden]] oppført på Norges tentative liste til [[UNESCO]]s [[verdensarv]]liste.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2009/industrihistoriske-kulturminner-i-rjukan.html?id=567949 Industrihistoriske kulturminner i Rjukan, Notodden, Odda og Tyssedal mulig ny verdensarv]</ref><ref>[http://whc.unesco.org/en/tentativelists/5472/ UNESCO Tentative lists, Rjukan/Notodden and Odda/Tyssedal Industrial Heritage Sites, Hydro Electrical Powered Heavy Industries with associated Urban Settlements (Company Towns) and Transportation System]</ref> I 2010 framholdt internasjonale verdensarvrådgivere følgende:<blockquote>''Hva som gjør Odda smelteverk så viktig og sentralt i utviklingen av Norges vannkraft og banebrytende kjemiske industri til et verdensarvområde, er at her finnes, på en internasjonal og unik måte, fysiske etterlevninger av en tidlig kjemisk produksjonsprosess, som eksisterer den dag i dag.''<ref>[http://www.riksantikvaren.no/filestore/RevNorskOdda-TEMMINGAVFOSSENEII.pdf «Temming av fossene»] {{Wayback|url=http://www.riksantikvaren.no/filestore/RevNorskOdda-TEMMINGAVFOSSENEII.pdf |date=20140222024314 }}, besøkt 5. februar 2014</ref> </blockquote>I januar 2013 besluttet likevel Miljøverndepartementet at serienominasjonen skulle splittes i to faser, 1. søknad for Rjukan/Notodden oversendes til UNESCO i januar 2014, og fase 2, det at jobbes videre med utvidelse av nominasjonen for å inkludere Odda/Tyssedal med eventuell oversendelse til UNESCO i januar 2016. I januar 2014 ble verdensarvsøknaden for Rjukan/Notodden sendt til UNESCO, og stedene er foreslått listeført som fremragende representanter for [[den andre industrielle revolusjonen]].

== Historie ==
Det første smelteverket i Odda ble bygd i 1906 da det britiske ''The Sun Gas Company'' anla [[kraftverk]] og fabrikk. Da anleggsarbeidet ble ferdig og produksjonen tok til i [[1908]] var dette verdens største karbidfabrikk. Selskapet hadde da skifta navn til ''The Alby United Carbide Factories Ltd.'' ''The North Western Cyanamide Company'', et annet britisk selskap, startet i [[1909]] opp produksjon av [[kalsiumcyanamid]] på det samme fabrikkområdet. Grunnlaget for industriutbyggingen var billig [[elektrisitet]] fra [[vannkraft]]. [[Tysso I]] vannkraftverk i [[Tyssedal]] ble bygd ut i takt med smelteverket.

===Karbidfabrikken===
Hovedmarkedet for [[kalsiumkarbid]] var [[England]], som trengte [[acetylen]]gass for bruk til belysning i gruvene og ved jernbanen. I 1904 stiftet den engelske industrimannen Alfred Ernst Barton selskapet ''The Sun gas Company Ltd.'' som året etter fikk aksjemajoriteten i ''Alby Carbidfabrikk AB''.

På tross av at kapasiteten ved karbidfabrikken i [[Alby]] ble utvidet til 14000 årstonn karbid, var etterspørselen større. Barton var derfor interessert i å anlegge en fabrikk i Norge med tilgang til tilstrekkelig elektriske kraftmengder og adgang til isfri havn. Dr. [[Albert Petersson]] fikk som leder av Albyfabrikken i oppdrag å skaffe kontakt med interesserte norske kretser. Det ble opprettet kontakt med [[Sam Eyde]] og svenskene Knut Tillberg og [[Marcus Wallenberg (f. 1864)|Marcus Wallenberg]]. Eyde-konsernet tilbød seg å bygge ut [[Tyssovassdraget]] og levere ''Sun Gas Co'' de 20 000 elektriske hestekreftene de etterspurte.

Før ''Sun Gas Co'' tok den endelige avgjørelsen ble dr. Peterson i februar 1906 sendt til en befaring til Odda og [[Tyssedal]] sammen med ingeniør Frans Wilhelm Bruce (1875–1956). 13. mars 1906 ble kontrakten mellom Eyde-konsernet og ''The Sun Gas Co'' underskrevet i [[Stockholm]]. Konsernet skulle levere minst 18 000 HK til drift av [[karbid]]- og [[kalsiumcyanamid|cyanamidfabrikkene]] i Odda. ''Sun Gas Co'' sikret seg rettighetene til [[cyanamidprosessen]] i Norge og inngikk avtale med engelske jernbaneselskap om levering av karbid til belysning. På dette grunnlag ble AS [[Tyssefaldene]] stiftet på Sam Eydes kontor i [[Kristiania]] den 20. april 1906, med ingeniør dr. Albert Petersson som en av stifterne. På Tyssefaldenes ekstraordinære generalforsamling den 15. juni 1906 vedtok man kontrakten med ''Sun Gas Co'' om levering av 20 000 hk fra 1. mai 1908 og 30 år fremover. Våren 1906 flyttet dr. Petersson til Odda for å planlegge og bygge den nye fabrikken.

I 1906 ble ''Meraker Karbidfabrikk'' i [[Trøndelag]] rammet av brann. ''Sun Gas Co'' overtok aksjemajoriteten og dr. Petersson ble generaldirektør for det nye ''A/S Meraker Elektriske Kraft og Smelteverk''. 17. november 1906 forandret Albyfabrikken navn til ''Alby United Carbide Factories Ltd.'' med Alfred Ernst Barton som formann og dr. Petersson som administrerende direktør og teknisk leder for alle fabrikkene i selskapets eie.

I september 1906 startet byggingen av karbidfabrikken i Odda. Ingeniør Frans Wilhelm Bruce, som hadde arbeidet med dr. Petersson siden 1903, fikk ansvar som disponent og byggeleder. Ingeniør Harald Rosengren ble noe senere også knyttet til anlegget. Både [[Tyssedal kraftanlegg|kraftanlegget i Tyssedal]] og karbidfabrikken sto ferdig i mai 1908 og etter noen startvansker gikk fabrikken i ordinær drift fra september 1908. For god tilgang til råstoff fikk dr. Petersson sikret en rekke gode kalksteinsbrudd, Skaftå på [[Osterøy]], [[Mosterhamn]] på Bømlo, samt et brudd på [[Sunnmøre]] og Østborg i [[Levanger]]. [[Antrasitt]][[kull]] ble importert fra [[Wales]] og [[koks]]en ble hentet fra havnene på Englands østkyst.

===Cyanamidfabrikken===
[[Carl von Linde]] hadde i 1902 utviklet teknologi for kommersiell produksjon av nitrogen og oksygen fra luft. Dette ble gjort ved at luften først ble gjort flytende, og deretter ble oksygen og nitrogen skilt fra hverandre med sakte oppvarming ([[fraksjonell destillasjon]]). I 1903, samme året som en kommersiell prosess for framstilling av [[Cyanamidprosessen|cyanamid]] ble patentert, hadde dr. Petersson forhandlet med patentselskapet ''La Sociéta Generale per la Cianamide'' i [[Roma]] om anvendelsen av patentet, uten at dette førte fram. ''North Western Cyanamide Company Limited'' ble stiftet som eget selskap med Alfred Ernst Barton som formann og dr. Petersson som teknisk leder. 17. juli 1906 ble det inngått en avtale med ''Sociéta Generale per la Cianamide'' om bruk av cyanamidprosessen. Bakgrunnen for at cyanamidfabrikken måtte skilles ut fra ''Alby United'' var at lisensselskapet fikk sitt vederlag i form av friaksjer verdt £30 000 (av en samlet aksjekapital på £120 000), representasjon i styret og 5 % i royalty av fakturaverdien av salg fra selskapet. På grunn av konsesjonsloven fra 1906 ble datterselskapet ''A/S North Western Cyanamide Company'' stiftet 29. august 1907. Selskapets sete var i [[Ullensvang]] og 2/3 av styret var norske statsborgere.

I konsesjonssøknaden ble det søkt om å få leie kraft fra ''Alby United'' til cyanamidfabrikken. Etter kontrakt med ''Alby United'' skulle det årlig leveres 10- 15000 tonn karbid, og brukes 680 elektriske hk pr. 10 000 tonn karbid, maks 4 000 hk. Den svenske sivilingeniøren Carl-Hjalmar Halldin ble disponent og byggeleder for cyanamidfabrikken. Dr. Albert Petersson ble administrerende direktør og hadde ledelsen under anleggsarbeidet. Cyanamidfabrikken i Odda fikk en produksjonskapasitet på 12&nbsp;000 tonn cyanamid og var i sin tid verdens største. I 1908 produserte fabrikken i Odda 1760 tonn, i toppåret 1918 produserte den 65700 tonn cyanamid.

Med Alfred Ernst Barton i spissen ble ''Nitrogen Fertilizers Ltd'' dannet i begynnelsen av 1912. Dette selskapet overtok ''North Western Cyanamide Company Ltd.'' Den 12. februar 1912 ble det skrevet en ny kontrakt med ''Alby United'' om levering av 57000 tonn karbid til cyanamidfabrikken. Det førte til at både karbid- og cyanamidfabrikken måtte utvides. Cyanamidfabrikken var planlagt og konstruert for
utvidelser. Fabrikken var oppført med søylekonstruksjoner i [[armert betong]] og ikke-bærende veggfyllinger i murstein. Ved utvidelsen kunne fabrikken ekspandere i alle fire retninger. Ved utvidelsen av ovnshuset ble 604 Frank-Caro-ovner plassert i tre seksjoner.

Cyanamid fra Odda ble eksportert til [[Vilvorde]], [[Belgia]] (1913) og [[Dagenham]] Dock, [[England]] (1916-17) og hvor ''Nitrogen Products and Carbide Company''  hadde anlagt fabrikker som benyttet [[Ostwald-prosessen]] for produksjon av salpetersyre til krigsindustrien. På grunn av [[Uinnskrenket ubåtkrig|ubåtkrigen]] leverte fabrikken i Odda også cyanamid til [[Notodden]], hvor [[Norsk Hydro]] hadde fått oppført en [[ammoniumhydroksid|ammoniakkvann]]fabrikk (1914-1916) og utvidet [[ammoniumnitrat]]fabrikk (1915/1917). Toppåret for produksjonen kom i 1918, da fabrikken i Odda leverte 65 700 tonn cyanamid. I løpet av 1. verdenskrig hadde det blitt etablert en rekke nye cyanamidfabrikker og markedet kollapset etter 1919.

Frank-Caro-ovnene ble modernisert i 1934 og kapasiteten i hver enkelt ovn ble doblet. Siden den gang har det i ovnhus II og III på Cyanamiden stått 324 produksjonsovner og en prøveovn.

===Konkurs===
Den verdensomfattende [[Lavkonjunktur|økonomiske depresjon]]en på [[1920-tallet]] førte til konkurs for fabrikkene, og som stengte våren [[1921]] og gjorde tusen mennesker arbeidsledige. Drifta startet opp igjen i [[1924]] da ''Odda Smelteverk AS'' ble grunnlagt av kraftselskapet [[Tyssefaldene]] og ''Hafslund/Meraker-gruppa''.

===Oddaprosessen===
Etter [[1. verdenskrig]] innførte de fleste industriland selvforsyningspolitikk som resulterte i større konkurranse på eksportmarkedene. For å møte utfordringen søkte man etter alternative råstoffer, prosesser og framstillingsmåter. Ved Odda Smelteverk fikk sjefskjemiker [[Erling Johnson]] mulighet til å forske på nye gjødselstyper. Johnson var godt kjent med de internasjonale forsøkene med å framstille NPK-gjødsel. [[Nitrophoska]], [[IG Farben]]s første NPK-gjødsel fra 1927, var produsert etter en metode som anvendte kostbar [[svovelsyre]] og produserte [[gips]]avfall. I laboratoriet ved Odda Smelteverk utviklet Johnson i 1927 en metode for produksjon av gjødsel basert på oppløsning av råfosfat i salpetersyre. Patentsøknaden ble sendt i 1928. [[Norsk Hydro]] protesterte mot patentsøknaden de hevdet krenket deres samarbeidspartner IG Farben og deres patent. Denne klagen ble avvist både i Norge og i [[Tyskland]] da patentet ble anmeldt der. Oddaprosessen ga NPK-gjødsel av høy kvalitet og var mye enklere enn svovelsyreprosessen som ble benyttet av IG Farben. Det ble bygget et eget forsøksanlegg ved Odda Smelteverk og fram til 1930 ble det utviklet en rekke nye patenter knyttet til prosessen. Prosessen ble likevel ikke brukt i praktisk produksjon ved Odda Smelteverk. Den eneste aktuelle kandidaten til prosessen i Norge var den andre store gjødselsprodusenten, [[Norsk Hydro]].

I 1930 fikk Hydro anledning til å studere prosessen, inkludert Johnsons forsøksprotokoller. Det ble innledet forhandlinger om å lisensiere prosessen. I lisensforhandlingene krevde Hydro å få overdratt lisensrettigheten overfor utlandet, noe ledelsen i Odda ikke kunne godta. Samtidig som forhandlinger pågikk ble det satt igang forsøk på Hydros laboratorium på [[Rjukan]], hvor en systematisk arbeidet for å omgå Johnsons patenter. I november 1931 søkte Olaf Jensen og Hydro om å få patent på en lignende NPK-prosess som innbefattet tilsetting av [[ammoniumnitrat]] som dannet et dobbeltsalt. Oddapatentene hadde også anbefalt tilsetting av ammoniumnitrat i prosessen, men ikke beskrevet selve dannelsen av dobbeltsaltet. I 1934 ble Hydros patentsøknad først innvilget, men etter klage fra Odda Smelteverk ble vedtaket opphevet i 1935, og Hydro ble nektet patent. På tross av dette startet Hydro produksjonen av ''Fullgjødsel'' uten lisens ved en forsøksfabrikk på Herøya i 1936 og ved fullgjødselfabrikken som startet opp i 1938. Høsten 1945 ble Hydro stevnet for retten for patentinngrep av Odda Smelteverk og Erling Johnson. Saken ble forlikt i 1947 ved at Hydro betalte Odda 175 000 kr, samt inngikk en 10-årig samarbeidsavtale der en åpnet for å kunne benytte hverandres patenter og erfaringer med fullgjødsel. I 1951 gikk også Hydros fullgjødselfabrikk over til å bruke den umodifiserte [[Oddaprosessen]]. I 1955 fikk også Erling Johnson Norsk Hydros ærespris for arbeidet med Oddaprosessen.

Internasjonalt ble Oddaprosessen først lisensiert til Bamag-Meguin AG i 1934 og [[IG Farben]] i 1938. Prosessen ble også lisensiert til [[BASF]], [[Hoechst]] og [[Koninklijke DSM NV|Staatsmijnen]].  Alle disse foretakene brukte prosessen, introduserte endringer, og lisensierte disse videre til andre foretak. Pr. 2004 bruker [[Yara]] ([[Norsk Hydro]]), [[BASF]], [[Borealis Agrolinz Melamine|Agrolinz]] og [[Gujarat Narmada Valley Fertilizers Company Limited]] prosessen.

===Britisk oppkjøp===
''British Oxygen Company (BOC)'' kjøpte i [[1937]] alle aksjene i Odda Smelteverk. BOC-konsernet var et stort internasjonalt konsern, og sikret Odda bedre salg og utvikling. Fabrikken ble modernisert på [[1950-tallet|1950-]] og [[1970-tallet]].

===Ovn III===
Etter at [[Tysso II kraftverk]] startet produksjonen i 1967 økte tilgangen til elektrisk kraft. I 1973 hadde Odda Smelteverk sitt første kontraktsmøte med [[Elkem]] Technology om å bygge verdens største karbidovn med en installert transformatorkapasitet på 75 [[MVA]]. Elkemovnen ble bygget fra mai 1976 til februar 1978. Ovnshuset har 5 etasjer og et areal på 1270m². Smelteovnen har tre tappetuter og hadde en årlig produksjonskapasitet på 133.000 tonn [[kalsiumkarbid]]. Ovn III løste også miljøproblemene som ovn I og ovn II tidligere slet med. Som første ovn utenfor Japan, ble ovn III utstyrt med tappemaskiner. Ovnen fikk betydelige oppstartsproblemer, bl.a. med ovnstransformatorene og gjennombrenning i ovnsbunnen. Ovn III kom i kontinuerlig produksjon fra 1982. Ovnen ble belastet med over 60 [[MW]] - noe som tilsvarte strømforbruket til en mellomstor, norsk by som [[Haugesund]]. Da Odda Smelteverk gikk konkurs i 2003 skal ovnen fremdeles ha vært en av de største og best utstyrte karbidovneene i verden.<ref>[http://www.nvim.no/odda-sin-industrihistorie/ovn-iii-article578-437.html Ovn III] {{Wayback|url=http://www.nvim.no/odda-sin-industrihistorie/ovn-iii-article578-437.html |date=20150724204104 }}, Besøkt 24. juli 2015</ref>

===Avvikling===
Fall i karbidetterspørselen og økende strømpriser gjorde det stadig mindre lønnsomt å drifte fabrikken. Smelteverket prøvde seg en tid med å framstille det mer miljøvennlige stoffet [[hydrogencyanamid]] (CY-50). I [[2002]] stoppet produksjonen av [[kalsiumkarbid]] i juni mens driften for hele verket fikk en «midlertidig» stopp i november det samme året.

Det amerikanske selskapet [[Philipp Brothers Chemicals Inc.]] hadde tatt over som eier av selskapet i [[1998]]. I virkeligheten fortsatte den gradvise avviklingen.<ref>[http://www.h-avis.no/nyheter/et-spill-om-smelteverket-i-odda-1.1597633 «Et spill om smelteverket i Odda»], Haugesunds avis 9. november 2002, besøkt 19. juni 2014</ref> Smelteverket tapte penger, og da eierselskapet ikke ville gi det et lån på 10 millioner kroner måtte det gi opp. Den [[27. februar]] [[2003]] ble Odda Smelteverk AS erklært konkurs, etter gradvis nedtrapping av produksjonen og nedkutting av arbeidskrafta. 60 ansette mistet arbeidet. Smelteverket hadde en gjeld på 22 millioner kroner: 12 millioner til [[Statens nærings- og distriktsutviklingsfond]] (SND) og 10 millioner til andre kreditorer.

Tomta utgjør rundt en tredel av sentrumsarealet i Odda. Odda kommune har brukt rundt 6,5 millioner til å kjøpe syv bygg det ikke er pant i: Lindehuset (1908), hovedkontor (1906), teknisk kontor (1906), portvakten (1965), sentralbadet (1908), verksted (1916) og laboratorium (1918). Resten av Smelteverket ble kjøpt opp av Smelteverkstomta Næringsutvikling AS. Høsten 2009 solgte SNU mellom annet hovedlageret (1908) og smien (1907).

===Kulturminnet Odda Smelteverk===
Som et kulturminne av nasjonal og internasjonal verdi ble deler av anlegget fredet av [[Riksantikvaren]] den 31. mars [[2011]].<ref name=ap4078326>[http://www.aftenposten.no/kul_und/article4078326.ece «I dag fredes omstridt smelteverk»], Aftenposten 31. mars 2011, besøkt 31. mars 2011</ref> Fredningsvedtaket for Odda smelteverk/smelteverkstomta omfatter fredning av blant annet cyanamidfabrikken, taubanen, Lindehuset og kalksteinsiloen på importkaia. Fredningsomfanget skal gi et helhetsbilde av industrieventyret som så dagens lys i Odda i forrige århundre.<ref name=ap4078326 /> Riksantikvarens fredningsvedtak ble våren [[2011]] anket til [[Miljøverndepartementet]] av Smelteverkstomta Næringsutvikling AS, etter at de hadde kommet fram til «at selskapet ikke har noe å tape på å anke»<ref>[http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/odda/article5603594.ece «SNU anker fredningsplanen»], Hardanger folkeblad 12. mai 2011, besøkt 13. mai 2011</ref> I sin klagebehandling høsten 2012 opprettholdt Miljøverndepartementet fredningen av Odda Smelteverk på bakgrunn av at departementet ga Riksantikvaren og Hordaland fylkeskommune medhold på alle punkter. Miljøverndepartementet stilte også som vilkår til fredning at Riksantikvaren skal få utført en mulighetsstudie, samt få gjennomført nødvendige sikringstiltak på de fredete objektene så snart som mulig og helst innen et år. Riksantikvaren skal også legge til rette for at Odda Smelteverk blir sikret en god forvaltning, drift og et godt vedlikehold.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/kulturminner/saker-kulturminneloven/2012/klage-fredning-odda-smeltever.html?id=705430 Vedr. klage på fredning av Odda smelteverk, jf. kulturminneloven §§ 15 og 22], Besøkt 22. oktober 2012</ref><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2012/opprettheld-fredinga-av-odda-smelteverk.html?id=700788 Opprettheld fredinga av Odda smelteverk]</ref>

==Smelteverket og Oddasamfunnet==
[[Fil:Workers housing Odda.jpg|thumb|left|Arbeiderboliger i Folgefonngata 9, 11 and 13 - i dag del av [[Kraftmuseet]].]]
Smelteverket var grunnlaget for at Odda vokste fram som en industriby, og for at den ble et større tettsted. Da smelteverket på kort tid ble bygd opp, økte innbyggertallet drastisk. I virkeligheten ble det bygd opp en helt ny småby i løpet av noe få år. Det vokste etter hvert fram flere industriforetak, som [[Det Norske Nitridaktieselskap|Nitriden]] (1916) i [[Tyssedal]] og [[Zinken]] (1924) på Eitrheimsneset. Tross i dette var Odda smelteverk et viktig symbol på Oddasamfunnet, og fabrikkområdet utgjorde store deler av Odda sentrum. Hva smelteverket har hatt å si for samfunnet, ble mellom annet avspeilet i flere litterære verk. [[Gro Holm (forfatter)|Gro Holm]]s roman ''De hvite kull'' har handling fra grunnleggingen og oppbyggingen av smelteverket. Romanen "Fabrikken" (2008) av [[Øivind H. Solheim]] handler om livet på og rundt smelteverket fra starten i 1906 og fram til 2. verdenskrig. Bøkene til [[Frode Grytten]] og [[Lars Ove Seljestad]] bygger mye på livet i Odda i tilknytting til smelteverket.

Smelteverket og Oddasamfunnets skjebne ble høsten 2008 skildret i den [[TV 2]]-sendte dokumentaren ''Skål, Odda?'' <ref>[https://www.youtube.com/watch?v=IYrA742xrHU Filmen ''Skål, Odda?'']</ref>. Dokumentaren tok i hovedsak for seg tiden etter nedleggelsen i 2003 og frem til sommeren 2008. Den viste en småby preget av dype konflikter om hva som skulle skje med det nedlagte Odda Smelteverk.<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/aamaas/article3057726.ece Knut Olav Åmås: «Kulturminner og kulturminer»], Aftenposten 4. mai 2009, besøkt 31. mars 2011</ref> Sentralt i dokumentaren var folkeavstemningen høsten 2007 om hvorvidt Odda skulle søke om å bli ført opp på [[UNESCO]]s verdensarvliste. Den rådgivende folkeavstemningen gav et knapt nei-flertall, men et flertall av kommunens politikere satte seg imot dette.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001080077422&tag=item&words=odda Dagbladet 15.09.2009: «Frykt og avsky i Odda»]</ref> Dokumentaren var et resultat av flere års samarbeide mellom [[Robert Reinlund]] og forfatteren [[Frode Grytten]].<ref>[http://www.h-avis.no/article/20080915/PULS/725583692/1010/KULTUR Haugesunds Avis 15.09.2009: «Feilsting i Hardangersaum»]</ref>

== Kronologisk tidsramme ==
* [[1906]]: i februar kom ingeniørene Frans Wilhelm Bruce (1875–1956) og dr. [[Albert Petersson]] fra [[Rjukan]] på befaring til Odda og Tyssedal.
* [[1906]]: 13. mars ble kontrakten mellom Eyde-konsernet og The Sun Gas Co underskrevet i Stockholm.
* [[1906]]: 20. april ble Aktieselskabet [[Tyssefaldene]] stiftet på ingeniør [[Sam Eyde]]s kontor i [[Kristiania]].
* [[1906]]: 17. juli ble det inngått en avtale mellom The North Western Cyanamide Company Ltd og La Societa Generale per la Cianamide om import og salg av kalsiumcyanamid i Norge, Sverige, Danmark, Belgia og Storbritannia.
* [[1906]]: i september startet man å bygge karbid- og cyanamidfabrikken i Odda.
* [[1907]]: 10. juni inngår Albert Petersson, ''North Western Cyanamide Company'' kontrakt med A. Schumacher, ''Aktieselskabet Christiania Monier- og Cementvarefabrik'', om oppføring av en cyanamidsilo i armert betong på 8000 kubikkmeter
* [[1908]]: ''Alby United Carbide Factories Ltd.'' sin karbidfabrikk i Odda sto ferdig i mai og etter noen startvansker gikk fabrikken i ordinær drift fra september. Planlagt årlig produksjon er 32 000 tonn.
* [[1908]]: På samme fabrikkområde produserer ''North Western Cyanamide Company'' 1760 tonn [[kalsiumcyanamid]] det første året. 
* [[1909]]: Karbidfabrikken jobber med full kapasitet. Alle tolv ovnene i virksomhet.
* [[1910]]: Cyanamid eksporteres fra Odda til en ny fabrikk i [[Belgia]] som omdannet kalsiumcyanamid til ammoniumsulfat. Årlig produserer cyanamidanlegget nå 16 000 tonn.
* [[1911]]: Ny type ovn i karbidproduksjonen prøves ut i Odda.
* [[1912]]–[[1914]]: Cyanamidfabrikken utvides.
* [[1913]]: Produksjonskapasiteten ved karbidanlegget utvides til 80 000 tonn.
* [[1915]]–[[1916]]: Gode år for fabrikkene.
* [[1917]]–[[1919]]: Flere patenter for produksjon av granulert cyanamid og fremstilling av gjødningsstoff.
* [[1918]]: Cyanamidfabrikken oppnår sitt høyeste produksjonstall: 65 700 tonn cyanamid 
* [[1919]]: Fall i eksport og produksjon
* [[1921]]: Den verdensomspennende depresjonen tidlig i 1920-tallet når også Odda, og de to fabrikkene stopper i 1921.
* [[1924]]: ''Odda Smelteverk AS'' ble grunnlagt.
* [[1924]]–[[1928]] Iver Hesselberg Høy (1877-1943) leder fabrikkene i Hafslund–Meraker-Odda (HMO)
* [[1924]]–[[1930]]: Gode år for fabrikkene. På det norske markedet finnes ''Kalkkvelstoff Odda Trollmjøl''
* [[1928]]: [[Oddaprosessen]] patentert. Utviklet av [[Erling Johnson]], sjefskjemiker ved Odda Smelteverk.
* [[1930]]: Eksportprodusentene Odda Smelteverk, Tovarne dušika Ruše (Jugoslavia/Slovenia) og La Dalmatienne (Jugoslavia/Kroatia) etablerte kartellet ECCO, European Cyanamide Export Co.
* [[1931]]: 17. september er lagerkapasitet sprengt og cyanamidproduksjonen stanses
* [[1932]]: 9. mars gjenopptas cyanamidproduksjonen
* [[1933]]: Rasjonaliseringstiltak gjennomføres - forsøk med større cyanamidovner
* [[1934]]: Avtale med ''Bamag Meguin'' i [[Tyskland]] om utnyttelse av Oddaprosessen.
* [[1934]]: Gradvis utskifting av de 604 cyanamidovnene (400&nbsp;kg fylling) med 324 større ovner (1300&nbsp;kg fylling), noe som forbedret prosessutbyttet i forhold til høyere nitrogeninnhold.
* [[1937]]: ''British Oxygen Company'' kjøper aksjene i Odda Smelteverk og blir en del av det internasjonale BOC-konsernet. Dette sikrer Odda-bedriften bedre salg og utvikling.
* [[1938]]: Avtale med ''[[IG Farben]]'' om utnyttelse av Oddaprosessen.
* [[1945]] [[Norsk Hydro]] stevnet for retten for patentinngrep av Odda Smelteverk og Erling Johnson
* [[1947]]: Forlik mellom Odda Smelteverk og ''[[Norsk Hydro]]''. Saken forlikt ved at Hydro betalte Odda 175 000 kr, samt inngikk en 10-årig samarbeidsavtale. 
* [[1951]]: Norsk Hydro produserer [[fullgjødsel]] etter Oddaprosessen. ''[[BASF]]'' og ''[[Hoechst]]'' i [[Tyskland]] og ''Staatsmijnen'' i [[Nederland]] hadde bygget fabrikker som anvendte Oddaprosessen.
* [[1951]]: ''Dicyfabrikken'' starter opp i Odda.
* [[1955]]: Omfattende modernisering av karbidfabrikken.
* [[1956]]: 1. oktober starter [[Mågeli kraftverk]] og Odda Smelteverk fikk levert 30.000 HK.
* [[1967]]: 18. januar står [[Sentralnettet|samkjøringslinjen]] (50&nbsp;Hz strøm) klar og 24. januar startet kraftleveringen fra [[Tysso II]].
* [[1970]]: Karbidproduksjonen doblet
* [[1970]]–[[1980]]: Miljøsatsing. Bedre arbeidsmiljø og utemiljø.
* [[1976]]: 9. juni vedtar Stortinget ny kraftkontrakt på 130 GWh.
* [[1970]]–[[1980]]: [[Oksla kraftverk]] bygges.
* [[1976]]–[[1978]]: Odda Smelteverk bygger ovn III, verdens største lukkete kalsiumkarbidovn med en årlig produksjonskapasitet på 130.000 tonn.
* [[1979]]–[[1981]]: Ovn III får oppstartsproblemer bl.a. med ovnstransformatorene og gjennombrenning i ovnsbunnen.
* [[1982]]: Ovn III kommer i kontinuerlig produksjon med en belastning på 50-60 MW.
* [[1984]]: [[Robert Hermansen]] blir direktør ved Odda Smelteverk.
* [[1993]]: Senere års satsing på kvalitet og kundefokus resulterer i sertifisering etter [[ISO 9000|ISO 9001]].
* [[1995]]: Dicyfabrikken utvidet og øker produksjonskapasiteten med 30%.
* [[1998]]: Omsetningssvikt 
* [[1998]]: 1. oktober selger British Oxygen Company (BOC) Odda Smelteverk til ''Philipp Brothers Chemicals Inc.'' for £11,5 millioner.
* [[1999]]: Administrerende direktør Robert Hermansen selger Odda Smelteverks aksjepost i AS [[Tyssefaldene]] til [[Statkraft]] og legger til rette for produksjonen av et nytt produkt; [[hydrogencyanamid]] (CY-50)
* [[1999]]: Per Øyvind Sævartveit blir ny administrerende direktør
* [[2001]]: Styreformann i ''Philipp Brothers Chemicals'', Jack Clifford Bendheim, inngår avtale med den tyske konkurrenten ''Degussa'': egen karbid- og cyanamidproduksjon legges ned mot kjøp av billig kalsiumcyanamid fra Tyskland som skal sikre produksjonen av Dicy i Odda. CY-50-fabrikken selges til Degussa og blir senere demontert og sendt til Tyskland.
* [[2002]]: Administrerende direktør Per Øyvind Sævartveit går av som direktør p.g.a. uenighet om bedriften skal fortsette med karbidproduksjon eller kun satse på kalkprodukter
* [[2002]]: Styreformann Odd Samstad trådte inn som direktør
* [[2002]]: Odda Smelteverk stopper i juni produksjonen av [[kalsiumkarbid]] og i november stoppes midlertidig produksjonen av [[dicyandiamid]]. Etter at Degussa ble nærmest enerådende på markedet stiger prisen på [[dicyandiamid]] med 50 prosent.
* [[2002]]: 28. november gjennomfører [[Konkurransetilsynet]] razzia i smelteverkets lokaler p.g.a. mistanke om ulovlig prissamarbeid og markedsdeling med Degussa/SKW Trostberg. 
* [[2002]]: 5. desember nedla Odda kommune midlertidig bygge- og deleforbud for smelteverkstomten. I påvente av ny reguleringsplan ble forbudet opprettholdt til 1. september 2007.
* [[2002]]: 12. desember erklærer divisjonsjef Bill Matheson ved ''Philipp Brothers Chemicals'' at Odda Smelteverk bare er midlertidig nedlagt og at målet er å få produksjonen tilbake.
* [[2003]]: 27. februar begjærte styret i Odda Smelteverk bedriften konkurs. 
* [[2003]]: 3. mars ble konkurs åpnet i Odda smelteverk AS. Driften ved verket hadde da vært innstilt siden i november 2002. 60 ansatte mistet jobben.
* [[2003]]: I desember ble det kjemiske prosessutstyret i dicyfabrikken i Odda demontert, pakket i 40 containere og fraktet med båt til [[Dawukou]] i [[Kina]] for remontering ved ''Ningxia Darong Industry Group Co'', verdens største cyanamidprodusent etter tyske ''Degussa''.
* [[2003]]: 17. desember ble hovedstrukturene i produksjonslinjen for karbidanlegget [[Fredning (kulturminnevern)|midlertidig fredet]] av [[Hordaland fylkeskommune]].
* [[2004]]: 11. august opprettholder Riksantikvaren fylkeskommunens vedtak om midlertidig fredning, etter klage på vedtak fra bostyrer for konkursboet Odda Smelteverk.
* [[2006]]: 25. september la Hordaland fylkeskommune fram rapporten ''Odda Smelteverk – vurdering av verneverier'' utført av Helge Schelderup sivilarkitekter MNAL as 
* [[2007]]: 23. august blir Smelteverkstomta Næringutvikling AS (SNU) stiftet
* [[2007]]: 5. desember ga Odda kommune dispensasjon fra bygge- og deleforbudet til SNU for riving av rekke bygg og anlegg, inkludert Dicyfabrikken (1950) og kjølehuset for karbid (1906). 
* [[2007]]: 13. desember ble det meldt oppstart av fredning av smelteverket. Interesseområde for fredningen inkluderte hovedstrukturene i produksjonslinjen for både karbid- og cyanamidanlegget.
* [[2008]]: 30. oktober ble en ny reguleringsplan for Smelteverkstomten sør vedtatt av Odda kommune. Planen forutsetter at ny riksvei skal gå gjennom fabrikken og store deler av cyanamidanlegget skal rives.<ref>[https://www.odda.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=774&AId=1694&Back=1&Print=1 Reguleringsplan for Smelteverkstomten sør] {{Wayback|url=https://www.odda.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=774&AId=1694&Back=1&Print=1 |date=20140517140829 }}, besøkt 16. mai 2014</ref> 
* [[2009]]: 19. juni 2009 ble Odda Smelteverk sammen med [[Tyssedal]] og [[Rjukan]]/[[Notodden]] oppført på Norges tentative liste til [[UNESCO]]s [[verdensarv]]liste.
* [[2009]]: 25. mai ga Odda kommune tillatelse til SNU for riving av karbidovn 1 og 2. Ovnene ble revet i august 2009.
* [[2010]]: 2. juli ble forslag om fredning sendt ut av Hordaland fylkeskommune. Forslaget er tilnærmet likt med oppstartmeldingen fra 2007 og inkluderte hovedstrukturene i produksjonslinjen for både karbid- og cyanamidanlegget.<ref>[http://www.hordaland.no/Hordaland-fylkeskommune/Kultur/Kulturminnevern-og-museum/Arkiv-kulturminnevern-og-museum/2010/November/Kulturmiljofreding-Odda-smelteverk/ Freding av Odda smelteverk]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, besøkt 21. mai 2012</ref> 
* [[2010]]: 4. desember anbefalte Axel Föhl ([[Düsseldorf]]) og Rolf Höhmann ([[Darmstadt]]) i en rapport laget i forbindelse med UNESCO-nominasjonen at Cyanamiden bør bevares i sin helhet.<ref>[http://brage.bibsys.no/riksant/retrieve/1297/Verdensarv_norsk_industriarv_Tamingthewaterfalls_norsk.pdf «Temming av fossene»], besøkt 21. mai 2012</ref> 
* [[2010]]: 21. desember anbefalte Riksantikvaren at Odda Smelteverk ikke inngår i verdensarvsøknaden på grunn av manglende støtte for å ta vare på Cyanamiden i Odda kommune.
* [[2011]]: 25. januar besluttet Riksantikvaren å ikke frede kalkovner og kokstørke, og stille seg positiv til en eventuell saneringsprosess.
* [[2011]]: 31. mars ble de viktigste elementene av Odda smelteverket fredet, inkludert karbidovn 3 og Cyanamiden.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/filestore/Oddasmelteverk.pdf Vedtak om freding]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, besøkt 21. mai 2012</ref>
* [[2011]]: 11. mai klager SNU på Riksantikvarens vedtak om fredning.
* [[2011]]: 15. juni vedtok Odda kommune å gi dispensasjon til SNU for riving av kalkovnene og kokstørkene som er regulert til spesialområde bevaring i gjeldende reguleringsplan fra 2008.
* [[2011]]: 4. juli påklaget Hordaland fylkeskommune dispensasjonsvedtaket til Odda kommune.<ref>[http://www.hordaland.no/PageFiles/42002/KlageOddaSmelteverk.pdf Klage på vedtak om dispensasjon]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, besøkt 21. mai 2012</ref>
* [[2011]]: 22. desember stadfestet [[Fylkesmannen]] i Hordaland Odda kommune sitt vedtak om dispensasjon til riving av kalkovnene og kokstørkene.<ref>[http://www.h-avis.no/nyheter/odda-far-rive-landemerke-1.6679812 «Odda får rive landemerke»], Haugesunds avis 22. desember 2011, besøkt 23. desember 2011</ref><ref>[http://www.fylkesmannen.no/enkel.aspx?m=1166&amid=3554176 «Får rive kalkomnar i Odda»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, besøkt 21. mai 2012</ref>
* [[2012]]: 10. april startet rivingen av blandekammeret for kalk og koks på den tidligere karbidfabrikken. 25. juli ble fundamentet til de to Wärmestelleovnene sprengt bort.
* [[2012]]: 2. oktober vedtar [[Miljøverndepartementet]] å opprettholde Riksantikvarens vedtak om fredning.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2012/opprettheld-fredinga-av-odda-smelteverk.html?id=700788 Opprettheld fredinga av Odda smelteverk], besøkt 3.  oktober 2012</ref>
* [[2012]]: 26. oktober får ordfører [[John Opdal]] beskjed fra riksantikvar [[Jørn Holme]] at arbeidet med nominasjonen vil stanse om ikke  lokalpolitikernes oppslutning om UNESCO-søknaden økes fra vedtaket i 2008, der det var et 14–13 flertall for UNESCO-nominasjon.<ref>[http://www.h-avis.no/nyheter/verdensarv-i-fare-1.7607046 Haugesunds avis - Verdensarv i fare], besøkt 30. oktober 2012</ref>
* [[2012]]: 10. november anbefalte Riksantikvaren at Oddas Unesco-søknad utsettes to-tre års tid, og at staten går videre med søknaden for Rjukan og Notodden.<ref>[http://www.h-avis.no/nyheter/nye-ar-pa-vent-i-odda-1.7636441 Haugesunds avis - Nye år på vent i Odda], besøkt 30. november 2012</ref>
* [[2013]]: 7. januar besluttet Miljøverndepartementet at serienominasjonen splittes i to faser, 1. søknad for Rjukan/Notodden oversendes til UNESCO i januar 2014, og fase 2, det jobbes videre med utvidelse av nominasjonen for å inkludere Odda/Tyssedal med eventuell oversendelse til UNESCO i januar 2016.
* [[2013]]: Odda Smelteverk tildeles 25 millioner for istandsetting av bygninger og utarbeidelse av et mulighetsstudie <ref>[http://www.bt.no/nyheter/lokalt/25-millioner-til-Odda-smelteverk-2861001.html#.UvDyeeLKxwU BT - 25 millioner til Odda smelteverk], besøkt 4. februar 2014</ref>
* [[2013]]: i forbindelse med 100-årsjubileet for Odda kommune  ble det 8. juni arrangert folkefest under Skalltaket, etter ferdig istandsettelse av byggets tak, takrenner, betong og betonggulv
* [[2013]]: 8. november [[Gottlieb Paludan Architects]] fra Danmark vinner anbudskonkurransen «Mulighetsstudie for smelteverksområdet i Odda».<ref>[http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=135191 RA - Mulighetsstudie smelteverksområdet i Odda], besøkt 4. februar 2014</ref>
* [[2014]]: 30. januar  ble verdensarvsøknaden for Rjukan/Notodden sendt til UNESCO, og stedene er foreslått listeført som fremragende representanter for [[den andre industrielle revolusjonen]].
* [[2014]]: 26. juni fikk Odda kommune overlevert «Mulighetsstudien for Smelteverksområdet».<ref>[https://www.odda.kommune.no/mulighetsstudiet-smelteverkstomta-sluttrapport.aspx Mulighetsstudiet Smelteverkstomta, sluttrapport.] {{Wayback|url=https://www.odda.kommune.no/mulighetsstudiet-smelteverkstomta-sluttrapport.aspx |date=20150725011039 }}, besøkt 24. juli 2015</ref>
* [[2014]]: 24. november vedtok Odda kommunestyre å startet opp arbeidet med en ny reguleringsplan for Smelteverkstomta-Sentrum med utgangspunkt i scenario 3 fra Mulighetsstudien.
* [[2015]]: 22. mai annonserer [[Trolltunga]] Climbing Adventure at de ønsker å etablere verdens største isklatrehall i Cyanamiden, ett av fyrtårnprosjektene fra Mulighetsstudien.<ref>[http://www.h-avis.no/odda-kan-fa-verdens-storste-isklatrehall/s/5-22-12979 HA - Odda kan få verdens største isklatrehall], besøkt 24. juli 2015</ref>
* [[2015]]: 5. juli blir [[Rjukan–Notodden industriarv]] oppført på [[verdensarvlisten]] som et fremragende eksempel på den nye, globale industrien tidlig på 1900-tallet.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Asbjørn Andersen]] og [[Ivar Haug]] (red): ''Smeltedigelen – en industrisaga Odda smelteverk gjennom 80 år'', Odda 1989. ISBN 82-7326-013-5

==Se også==
* [[Odda-ledningene]]
* [[Tyssedal kraftanlegg]]
* [[MY «Tysso»]]

== Eksterne lenker == 
* [https://web.archive.org/web/20060128115230/http://nikolas.vanetten.no/demo/oiv/default.asp?mode=index Odda i verdenssamfunnet] 
* [https://www.youtube.com/watch?v=wylV-uRT8LA Film om Oddaprosessen (verdiskapingsprosjekt)]
* [http://verdiskaping.info/verdiskapingskonferansen/TerjeKollbotnTorMeusburger.pdf Verdiskapingsprogrammet Oddaprosessen.no]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.mortengjerde.com/osu/ Fragmenter] En utstilling med foto fra det nedlagte smelteverket
* [https://web.archive.org/web/20050819173318/http://www.elektra-interact.com/bakgrunn.html Vannkraft som grunnlag for industriutbygging]
* [http://www.odda.no/kunde/filer/Stedsanalyse%20Odda%202008%20for%20web.pdf Stedsanalyse]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20070929035424/http://www.odda.kommune.no/modules/module_123/proxy.asp?I=6142&C=193&D=2 Odda kommune, reguleringsplan for smelteverksområdet m.m.]
* [https://web.archive.org/web/20140222023754/http://www.riksantikvaren.no/filestore/Tamingthewaterfalls_AxelRolffinal.pdf «Taming the waterfalls», Rjukan/Notodden and Odda/Tyssedal Industrial Heritage Sites, Mission Report]
* [http://www.riksantikvaren.no/filestore/Oddasmelteverk.pdf Riksantikvarens fredningsvedtak]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20140223223229/http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/min-vesle-by-min-vesle-by-1/murboligen Murboligen]
* {{Kulturminne|127142}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Tidligere norske industriselskaper]]
[[Kategori:Norske smelteverk]]
[[Kategori:Kjemiske industriselskaper]]
[[Kategori:Gjødselselskaper]]
[[Kategori:Kulturminner i Ullensvang]]
[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner i Norge]]
[[Kategori:Næringsliv i Ullensvang]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1906]]
[[Kategori:Selskaper opphørt i 2003]]
[[Kategori:1906 i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Ullensvang]]