Redigerer Odaenathus

{{Infoboks monark|
 navn= Odaenathus|
 tittel= Konge |
 land= [[Det palmyrenske riket]]|
 bilde= Odenaethus bust.jpg|
 bildetekst = Byste med krans av Odaenathus|
 navn2= Oḏainaṯ|
 født= ca [[220]]|
 fsted= [[Palmyra]]|
 død= [[267]] |
 dsted= Anatolia|
 regjerte= [[263]]-[[267]]|
 ektefelle= [[Zenobia]]|
 barn= [[Vaballathus]] ved Zenobia|
 foreldre= Hairan|
}}
'''Odaenathus''' ([[arameisk]]: ܐܕܝܢܬ‎ / ''Oḏainaṯ''; [[arabisk]]: أذينة‎ / ALA-LC: ''Udaynath''; født [[220]], død [[267]]) var grunnlegger og konge (''malik'') av [[det palmyrenske riket]] med hovedstad i [[Palmyra]], en by i [[romersk Syria]]. Han løftet opp sin by fra posisjonen som et regionalt senter underkastet [[Romerriket]] til et maktsenter i Syria. Odaenathus ble født i en aristokratisk familie i Palmyra som hadde hatt [[Romersk borger|romersk statsborgerskap]] siden [[190-tallet]] under [[det severanske dynasti]]. Han var sønn av Hairan, etterkommer av Nasor. Omstendighetene rundt hans framgang og vekst er tvetydig; han ble herre (''ras'') av Palmyra, en posisjon skapt for ham, så tidlig som på [[240-tallet]] og ved [[258]] ble han tiltalt som en [[Romersk konsul|''consularis'']], noe som indikerte en høy posisjon og status i Romerriket.<ref>Dignas, Beate; Winter, Engelbert (2007): [https://books.google.no/books?id=MG2hqcRDvJgC&pg=PA158&lpg=PA158&dq=Odaenathus+%2B+consularis&source=bl&ots=o7O7s7MiPn&sig=bGB5cSggSS0g-UXUcY9zkV-7MpI&hl=no&sa=X&ved=0CBoQ6AEwAWoVChMI_cPz79S7yAIVxtssCh2YhgJ9#v=onepage&q=Odaenathus%20%2B%20consularis&f=false ''Rome and Persia in Late Antiquity: Neighbours and Rivals''], Cambridge University Press, s. 158</ref>

Da keiser [[Valerianus]] ble tatt som krigsfange etter [[slaget ved Edessa]] av kong [[Sjahpur I av Persia|Sjafur]] fra det persiske [[Sasanideriket]] i [[260]], etterlot de østlige provinsene i stor grad til perserne. Odaenathus forble romersk alliert; under tittelen konge ledet han den palmyrenske hæren og overfalt perserne i det de skulle til å krysse [[Eufrat]] og påførte dem et betydelig nederlag. Deretter stilte han seg på keiser [[Gallienus]]' side, sønn og etterfølger av Valerianus, som sto overfor opprøreren og usurpatoren Fulvius Macrianus. Denne erklærte sine sønner som keisere, etterlot en i Syria og tok den andre med seg til [[Europa]]. Odaenathus angrep den gjenværende usurpatoren og knuste opprøret. Han ble belønnet med mange framstående titler av Gallienus som således formaliserte hans selvetablerte posisjon i Østen. I virkeligheten hadde keiseren ikke noe valg enn å akseptere den nominelle lojaliteten til Odaenathus.

I en rekke av raske og vellykte militære kampanjer fra og med [[262]] krysset han Eufrat og gjenerobret [[Harran (Mesopotamia)|Carrhae]] og [[Nusaybin|Nisibis]] fra perserne. Han tok deretter offensiven i det indre av [[Persia]], og nådde fram til bymurene av hovedstaden [[Ktesifon]]. Byen sto imot den kortvarige beleiringen, men Odaenathus overtok alt av det romerske landområdet som perserne hadde okkupert siden begynnelsen av deres invasjoner i [[252]]. Odaenathus feiret sine seirer og erklærte seg selv som «konge av konger», en tradisjonell kongetittel i Østen, tilsvarende den persiske tittel ''shahanshah'' ([[sjah]]) med samme betydning, en monark som hersket over [[vasall]]konger.<ref>Oppslagsord [http://www.oed.com/view/Entry/177290?redirectedFrom=shahanshah «Shahanshah, n.»]. OED Online. Mars 2011. Oxford University Press.Betalmur</ref> Han kronet sin sønn Hairan som medkonge. Ved 263 hadde Odaenathus kontroll over [[Levanten]], [[Mesopotamia]] og den østlige regionen av [[Anatolia]].<ref>Bryce, Trevor (2014): ''Ancient Syria. A Three Thousand Year History'', s. 290-291</ref>

Odaenathus underla seg alle formaliteter overfor keiseren, men i praksis styrte han som en uavhengig monark. I [[266]] satte han i gang en andre invasjon mot Persia, men måtte avbryte kampanjen og marsjere nordover mot [[Bitynia]] i Anatolia for å slå tilbake en [[Gotere|gotisk]] beleiring av byen [[Heraklea Pontika]] (dagens [[Tyrkia|tyrkiske]] by [[Karadeniz Ereğli]]). Han ble myrdet under uklare omstendigheter i 267 sammen med sin sønn Hairan. Identiteten til gjerningsmennene er ukjente, men mange spekulasjoner eksisterer i de antikke kildene. Han ble etterfulgt av sin sønn Vaballathus som han hadde med sine andre hustru [[Zenobia]]. Hun benyttet den makten og autoriteten som var blitt etablert av Odaenathus til etablere og konsolidere [[det palmyrenske riket]] i 270.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Andrade, Nathanael J. (2013): Syrian Identity in the Greco-Roman World. Cambridge University Press. ISBN 978-1-107-01205-9.
* Ball, Warwick (2002): ''Rome in the East: The Transformation of an Empire''. Routledge. ISBN 978-1-134-82387-1.
* Bryce, Trevor (2014): ''Ancient Syria. A Three Thousand Year History'', Oxford University Press, ISBN 978-019-964667-8
* Smith II, Andrew M (2013): ''Roman Palmyra: Identity, Community, and State Formation''. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-986110-1.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.syriaphotoguide.com/home/palmyra-funerary-temple-%D8%AA%D8%AF%D9%85%D8%B1-%D8%A7%D9%84%D9%85%D8%B9%D8%A8%D8%AF-%D8%A7%D9%84%D8%AC%D9%86%D8%A7%D8%A6%D8%B2%D9%8A/ Panoramiske bilder av det mulige mausoleum for Odaenathus (Gravtempel nr. 86)]

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Historie}}

{{STANDARDSORTERING:Odaenathus}}
[[Kategori:Monarker]]
[[Kategori:Personer fra guvernementet Homs]]
[[Kategori:Palmyra]]
[[Kategori:Krisen i det tredje århundret]]