Redigerer Obligasjon

[[Fil:Vereinigte Ostindische Compagnie bond - Middelburg - Amsterdam - 1622.jpg|miniatyr|Obligasjon utstedt av [[Det nederlandske ostindiske kompani]] i 1622]]
'''Obligasjon''' er et rentebærende, omsettelig [[gjeldsbrev]] som sier at utsteder skylder innehaveren penger. Obligasjoner blir som regel utstedt for perioder på ett eller flere år med en fast [[Rente|kupongrente]] som gjenspeiler markedsrenten på utstedelsestidspunktet. Utstederen betaler innehaveren renter på faste tidspunkt, gjerne en eller to ganger i året, i den avtalte perioden. Ved forfallstidspunktet betaler utstederen den avtalte verdien av obligasjonen tilbake til innehaveren av obligasjonen.<ref>Brynildsen, Øygunn S., 2009. {{PDFlink|[http://www.slettgjelda.no/filestore/SPUrapport_final_liten.pdf Borrow My Pension - The Norwegian government Pension Fund - Global: A responsible lender?:8]}}</ref>

== Historie ==
Fra begynnelsen av 1900-tallet var obligasjoner en stats viktigste kilde til [[lån]] fra det internasjonale kapitalmarkedet. Først i 1970-årene ble statsobligasjoner utkonkurrert av kommersielle banklån.<ref>Fernandez-Ansola, J.J. & Laursen, 1995: Historical Experience with Bond Financing to Developing Countries, Working paper of the International Monetary Fund.</ref> Etter nesten to tiår med gjeldskrise i utviklingsland, restrukturering av lån og utvikling av et sekundærmarked for [[u-landsgjeld]]<ref>Brynildsen, Øygunn S., 2009. {{PDFlink|[http://www.slettgjelda.no/filestore/SPUrapport_final_liten.pdf Borrow My Pension - The Norwegian government Pension Fund - Global: A responsible lender?:9]}}</ref>, kom Brady-planen i 1989. Denne var oppkalt etter USAs finansminister [[Nicholas Brady]] og gikk ut på at [[utviklingsland]] kunne bytte inn sine kommersielle lån i obligasjoner til en redusert pris, gitt at de fulgte [[IMF]]s [[kondisjonalitet|strukturtilpasningsprogram]].<ref>World Bank: {{PDFlink|[http://siteresources.worldbank.org/GDFINT2004/Home/20177154/GDF_2004%20pdf.pdf Global Development Finance 2004:49]}}</ref> Slike obligasjoner blir kalt [[Brady-obligasjoner]] eller [[Brady Bonds]].

== Klausul om kollektiv handling ==
Klausuler om kollektiv handling, eller [[Collective Action Clauses]] (CACs), er en mekanisme som gjør det mulig for flertallet av obligasjonsholdere å reforhandle obligasjonsbetingelser med obligasjonsutsteder på vegne av alle obligasjonsholderne. Avtaler mellom disse to partene er bindende for alle obligsjonsholdere.<ref>Odubekun, Francis, 2005: Debt Restructuring and Rescheduling. Power point presentation at National Workshop on Capacity-Building For External Debt Management in The Era of Rapid Globalization, 2005</ref>

Klausuler om kollektiv handling har blitt mer og mer vanlig etter at [[Argentina]]s gjeldskrise førte til at landets statsobligasjoner mistet 70 % av sin verdi. Klausulene er også et tiltak mot [[gribbefond]], eller sekundærmarked for gjeld.<ref>Brynildsen, Øygunn S., 2009. {{PDFlink|[http://www.slettgjelda.no/filestore/SPUrapport_final_liten.pdf Borrow My Pension - The Norwegian government Pension Fund - Global: A responsible lender?:16]}}</ref>

==Obligasjoner i Norge==
[[Stat]]en, kommuner og store aksjeselskap, og da i særdeleshet banker, er de viktigste utstederne av obligasjoner i Norge. Når store aktører skal låne store beløp, vil det være lettere for dem å låne deler av beløpet hos ulike kilder. Lånet kan deles opp gjennom obligasjoner.

I Norge er det [[Norges Bank]] som utsteder statsobligasjoner. Obligasjoner kan som regel omsettes fritt i et annenhåndsmarked. I Norge er det største annenhåndsmarkedet for obligasjoner [[Oslo ABM]], administrert og organisert av [[Oslo Børs]]. Der omsettes vanligvis obligasjoner for over 10 milliarder kroner daglig. Den store [[likviditet]]en har gjort obligasjoner til et viktig investeringsobjekt.

=== Obligasjoner i Statens Pensjonsfond Utland ===
[[Statens pensjonsfond|Statens pensjonsfond utland]] er en statlig eid [[investeringsfond]] som investerer overskuddet fra norsk [[Petroleumsindustrien i Norge|petroleumssektor]]. Ved utgangen av 2023 hadde fondet en obligasjonsportefølje på 4 568 milliarder kroner.

Statsobligasjoner, inkludert inflasjonsbundne obligasjoner, utgjorde 62,9% av porteføljen. Selskapsobligasjoner utgjorde 21,9%. 24,3% av obligasjonene hadde høyeste kredittrating AAA, mens 41,8% var ratet AA etter at amerikanske statsobligasjoner ble nedgradert fra AAA til AA i løpet av året. 20,3% av obligasjonene hadde rating A og 12,6% rating BBB. Kun 1,1% hadde lavere kredittrating.   

Statsobligasjoner utstedt i lokale valutaer ga 3,9% avkastning og utgjorde 60,7% av fondets renteinvesteringer. Amerikanske statsobligasjoner ga 3,1% avkastning og utgjorde 28,3%. Eurobligasjoner hadde 10,3% avkastning og utgjorde 11,1%. Selskapsobligasjonene ga samlet 8,9% avkastning og utgjorde 23,5% av obligasjonsporteføljen.

De største enkeltinvesteringene var i USA (1344,7 mrd kr), Japan (362,6 mrd kr), Singapore (225,9 mrd kr), Tyskland (201,9 mrd kr) og Storbritannia (152,9 mrd kr). Misligholdte obligasjoner hadde en samlet verdi på 23 millioner kroner.<ref>Kilde: Årsrapport Statens pensjonsfond utland 2023</ref>

=== Obligasjoner i Statens Pensjonsfond Norge ===
[[Statens pensjonsfond|Statens pensjonsfond Norge]], som forvaltes av [[Folketrygdfondet]], har plassert 40 % av sine investeringer i obligasjoner i Norge og resten av Norden, og 60 % i aksjer i Norge og resten av Norden.  

== Se også ==
* [[Obligasjoners kredittvurdering]]
* [[Opsjon]]
* [[Durasjon]]
* [[U-landsgjeld]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Verdipapir]]
[[Kategori:Pengekravsrett]]
[[Kategori:Offentlig finans]]