Redigerer OBOS

{{Infoboks firma
| firmanavn = OBOS
| datterselskap = OBOS Block Watne, OBOS Sverige, OBOS Kärnhem, OBOS Nya Hem, Hammersborg Inkasso AS, Megleroppgjør AS, OBOS-banken AS, OBOS Eiendomsforvaltning AS, OBOS Eiendomsmeglere AS, OBOS Eiendom AS, OBOS Nye Hjem AS, OBOS Opennet, OBOS Prosjekt AS, OBOS Utleieboliger AS, Oslogarasjene AS, Stema Rådgivning AS, Tandem AS
| antall_ansatte = {{formatnum:2363}} (2023)
| omsetning = {{formatnum:16678}} mill. kroner (2023)
| resultat = 700 mill. kroner (2023)
}}
'''OBOS BBL''' er en medlemsorganisasjon som er Norges største [[boligbyggelag]]. OBOS har om lag {{formatnum:250000}} boliger under forvaltning og over {{formatnum:600000}} medlemmer per april 2024. Konsernsjef siden 2015 er [[Daniel Kjørberg Siraj]]. Hovedkontoret ligger på [[Hammersborg torg]] 1 i Oslo.

Fra 2014 er offisielt navn OBOS BBL. Inntil 2014 var OBOS en forkortelse for ''Oslo Bolig- og Sparelag''.<ref>''OBOS-Bladet'', 1/2014 side 13</ref> 

OBOS' hovedmål etter vedtektene er å bygge boliger for medlemmene, og å skaffe medlemmene fordeler de ikke kan få på egen hånd. Viktige forretningsområder er boligutvikling, bank, forsikring, eiendomsmegling, forvaltning, rådgivning, næringseiendom og digitale tjenester. Dersom flere medlemmer ønsker å kjøpe samme bolig i et OBOS-tilknyttet borettslag, er det [[ansiennitet]]en i OBOS som avgjør hvem som får tilslaget. Alle medlemmer mottar medlemst ''OBOS-bladet'', som har kommet ut siden desember 1947. ''OBOS-bladet'' er i dag ett av Norges mest leste magasiner.{{tr}}

OBOS er medlem av [[Norske Boligbyggelags Landsforbund]] (NBBL).

==Historie==
[[Fil:OBOS-borettslaget Etterstad 1..jpg|thumb|Det første OBOS-borettslaget, [[Etterstad 1]], bygget på Etterstad i Oslo i 1931.]]
OBOS ble stiftet [[19. august]] [[1929]] som «Oslo og omegn bolig- og sparelag» (OOBS). Boligbyggelaget ble startet av bygningsarbeidernes leder i Oslo, [[Martin Strandli]] og [[arkitekt]] [[Jacob Christie Kielland]], og organisasjonsmodellen var inspirert av den svenske modellen for kooperativ boligbygging, der et andelslag bygger boliger for sine hussøkende medlemmer. Hvert boligprosjekt organiseres som et selvstendig datterselskap som eies av de som bor der, mens moderselskapet står for en kontinuerlig boligbygging. 

I [[1935]] endret laget navn til OBOS, samtidig som det ble etablert en avtale med [[Oslo kommune]] om at OBOS skulle være kommunens byggende organ. Avtalen ble forlenget i [[1948]] etter at Oslo og [[Aker]] kommuner ble slått sammen, samtidig som [[Aker boligbyggelag]] ble innlemmet i OBOS. Aker boligbyggelag begynte med blokkbebyggelse på [[Høybråten]] og småhusbebyggelse på [[Flaen]], og rakk også å åpne «Amalienborg» ved [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] i 1948 før fusjonen.

I løpet av 1930-åra bygget OBOS over {{formatnum:2500}} boliger. Det første [[borettslag]]et som stod ferdig var [[Etterstad 1]] i [[1931]]. Deretter kom nye til på [[Tøyen]], langs [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]], på [[Sagene]], på [[Ila (Oslo)|Ila]] og på [[Balkeby]], i hovedsak blokker på fem etasjer med yttervegger av [[murstein]], der de fleste leilighetene er toroms på vel 50&nbsp;m².

I [[etterkrigstiden]] fikk OBOS en viktig boligpolitisk rolle. Det ble satt i gang en storstilt boligbygging og byutvikling, der OBOS samarbeidet med Oslo kommune og [[Husbanken]]. I siste halvpart av 1940-åra bygget OBOS 3&nbsp;500 boliger. Tre rom og kjøkken ble den nye standardleiligheten. På 1960-tallet ble boligene større og bedre utstyrt. Fire rom og kjøkken ble mer vanlige, og OBOS bygde både [[høyhus]], lavblokker og [[rekkehus]]. Boligsektoren var regulert og subsidiert.

I [[1950]] startet utviklingen av Oslos første [[drabantby]] på [[Lambertseter]]. I løpet av de neste tiårene ble det bygd tusenvis av boliger i nye bydeler utenfor den gamle bykjernen, nordover i Groruddalen og sørøstover rundt [[Oppsal]], [[Manglerud]], Lambertseter og til slutt [[Holmlia]].

I [[1975]] bygget OBOS bolig nummer {{formatnum:50000}}.

Samme året kom den ødeleggende Stovnerrapporten<ref>[https://www.nrk.no/dokumentar/norges-mest-utskjelte-dal-1.10858325 Even Kjølleberg: «Norges mest utskjelte dal», NRK 5. mars 2013]</ref> om det dårlige oppvekstmiljøet i forstedene, og fremtvang den første [[Groruddalssatsingen]] med oppstart i 2007.

I tiden 1950–1976 stod OBOS for bygging av borettslag med sammenlagt 42&nbsp;641 boenheter, tilsvarende 38 % av all boligbygging i Oslo i dette tidsrommet, i tillegg til borettslag reist av [[USBL]] eller frittstående selveierlag. Tildeling skjedde i tur og orden etter medlemsnummer, men tildeling etter sosiale hensyn foregikk parallelt, ettersom Oslo kommune kunne tilvise hver 4. bolig bygget av OBOS.<ref>[[Per Eggum Mauseth]]: «OBOS i overgangsalderen», ''[[Arkitektur N|Byggekunst]]'' nr 4/1979</ref>

I løpet av 1980-tallet ble boligmarkedet gradvis deregulert. Prisreguleringen på tomter ble opphevet, de statlige subsidiene til boligbygging redusert og OBOS-boligene etter hvert solgt til markedspris. OBOS gjorde «århundrets tomtehandel» på vegne av borettslagene, og kjøpte alle borettslagenes [[festetomt]]er fra Oslo kommune i 1985.

== Geografisk utbredelse ==
De senere årene{{Når}} har OBOS fusjonert med andre boligbyggelag, som [[Tønsberg]] og [[Nøtterøy]] BBL, [[Fredrikstad og Omegn Boligbyggelag]], [[Hetland Boligbyggelag]], [[Jæren Boligbyggelag|Jæren Boligbyggelag,]] [[Elverum og Omegn Boligbyggelag]], og [[Hamar og Omegn Boligbyggelag]]. OBOS har nå{{Når}} avdelingskontorer i Fredrikstad, Hamar, Stavanger, Bryne, Tønsberg, Bergen og Trondheim i tillegg til Oslo.

Opprinnelig bygget OBOS boliger innenfor Oslo kommunes grenser, men i dag{{Når}} driver OBOS virksomhet i store deler av landet og i [[Sverige]]. OBOS er i dag{{Når}} en av Nordens største boligbyggere og boligforvaltere. I Sverige er hovedtyngden av det som bygges trehus som produseres på store fabrikker. Myresjøhus og Smålandsvillan er kjente merkevarer i Sverige som har noe av den samme historien som Block Watne i Norge.

Hetland Boligbyggelag (ble stiftet [[6. november]] [[1951]] i daværende [[Hetland]] kommune) og i 2010 ble laget slått sammen med Oslo Bolig og Sparelag.<ref>[http://www.nbbl.no/LinkClick.aspx?fileticket=YraS6VuIE3g%3d&tabid=178 NBBL: Årsstatistikk 2010]{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot}}</ref> Ved sammenslåingen hadde Hetland BBL ca. 9500 medlemmer og forvaltet ca. 2500 boliger i 49 [[borettslag]], [[Sameie|sameier]] og andre selskap.

Hamar og Omegn Boligbyggelag (etablert [[1. mars]] [[1946]]) opererte i Hamar, [[Løten]], [[Ringsaker]] og [[Stange]]. Ved årsskiftet 2005/2006 ble [[Moelv og Omegn Boligbyggelag]] innlemmet i Hamar og Omegn Boligbyggelag.<ref>[http://www.nbbl.no/LinkClick.aspx?fileticket=Av2M7lyWUTs%3d&tabid=189 NBBL: Årsstatistikk 2005]{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot}}</ref> Boligbyggelaget har ca. 10 300 medlemmer og forvalter 5 400 boliger i 182 borettslag, sameier og andre selskap. I 2011 gikk dette boligbyggelaget inn i OBOS sammen med [[Elverum og Omegn Boligbyggelag]] AS .<ref>{{Kilde www|url=https://www.ostlendingen.no/2-2.2757-1.6530856|tittel=En del av OBOS Innlandet|besøksdato=2024-06-02|dato=2011-10-04|språk=no|verk=Østlendingen|sitat=Under et ekstraordinært årsmøte i går ble det vedtatt å fusjonere EOBBL med HOBBL og OBOS til OBOS Innlandet.}}</ref>

Fredrikstad og Omegn Boligbyggelag (FOBBL; etablert 1946) opererte i [[Kråkerøy]], [[Onsøy]], [[Rolvsøy]], [[Råde]], [[Hvaler (kommune)|Hvaler]], [[Sellebakk]] og [[Torp (Fredrikstad)|Torp]]. Det meste av virksomheten var lokalisert til byområdet [[Fredrikstad]]. Boligbyggelaget hadde ca. 13 000 medlemmer og forvaltet 5 300 boliger i 179 [[borettslag]], [[Sameie|sameier]] og andre selskap. FOBBLs første borettslag ble bygget på [[Kongsten]] og var innflytningsklart i [[1951]]. FOBBL fusjonerte [[1. oktober]] [[2011]] med Oslo Bolig- og Sparelag.

Ålesund Boligbyggelag (etablert [[27. november]] [[1945]]) opererte i [[Ålesund]] og nabokommunene. I 2015 ble de fusjonert inn i OBOS.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/obos-og-abo-slar-seg-sammen-1.12322319|tittel=OBOS og Åbo slår seg sammen|besøksdato=2024-06-01|dato=2015-04-22|fornavn=Terje|etternavn=Reite|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Boligbyggelaget hadde ca. 7 600 medlemmer og forvaltet 2 600 boliger i 82 [[borettslag]], [[Sameie|sameier]] og andre selskap. Ålesund Boligbyggelag er en del av [[Norske Boligbyggelags Landsforbund]] (NBBL).

Tønsberg-Nøtterøy Boligbyggelag (stiftet [[4. april]] [[1946]]) opererte i [[Tønsberg]], [[Re]], [[Sandefjord]] og [[Færder]] kommuner. Laget var et resultat av en fusjon i 2003 mellom Tønsberg og Omegn Boligbyggelag og Nøtterøy Boligbyggelag. I 2010 fusjonerte Tønsberg-Nøtterøy Boligbyggelag med OBOS<ref>[http://www.nbbl.no/LinkClick.aspx?fileticket=YraS6VuIE3g%3d&tabid=178 NBBL: Årsstatistikk 2010]{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot}}</ref> i Oslo. Boligbyggelaget hadde 14 600 medlemmer og forvaltet 5 100 boliger i 449 [[borettslag]], [[Sameie|sameier]] og andre selskap (2006).

== Næringseiendommer ==
OBOS er også engasjert i annen virksomhet enn ren boligbygging.

I 1952 etablerte foretaket OBOS Forretningsbygg, som fra 1.&nbsp;april 2019 endret navn til OBOS Eiendom.<ref>{{Kilde www|url=https://www.obos.no/dette-er-obos/nyheter/obos-forretningsbygg-skifter-navn-til-obos-eiendom/|tittel=OBOS Forretningsbygg skifter navn til OBOS Eiendom|besøksdato=2024-04-30|dato=2019-04-01|språk=nb-NO|verk=OBOS.no|forlag=OBOS|sitat=OBOS’ tradisjoner med å bygge og forvalte kjøpesenter og kontorlokaler går helt tilbake til 1952, da OBOS Forretningsbygg ble etablert. Siden den gang har vi utvidet vår portefølje med større prosjekter og nyskapende byutvikling.}}</ref> OBOS Eiendom har seks underenheter registrert i Brønnøysundregistrene per april 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=930869147|tittel=Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret : OBOS Eiendom AS|besøksdato=2024-04-30|verk=w2.brreg.no}}</ref> Selskapet eier kjøpesentre i Oslo, samt en rekke kontorbygg og hoteller. De er også involvert i en rekke utviklingsprosjekter av nye områder i både Oslo, [[Bergen]] og [[Stavanger]].

== Konsernledelse ==
Konsernsjef [[Daniel Kjørberg Siraj]] tiltrådte 1. oktober 2015. Han etterfulgte [[Martin Mæland]], som hadde ledet foretaket siden 1983.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/1240435!/|tittel=Daniel K. Siraj blir konsernsjef i OBOS|besøksdato=2024-04-30|dato=2015-06-23|etternavn=Byggeindustrien|språk=no|verk=www.bygg.no}}</ref>

== Økonomi ==
I 2023 fikk OBOS-konsernet et resultat før skatt på 700 millioner kroner.{{tr}}

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker|}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.obos.no/bedrift/naringseiendom/ OBOS Næringseiendom] {{Wayback|url=https://obos.no/obos-forretningsbygg |date=20140702041524 }}
* {{Språkikon|no}} [https://aftenposten.no/nyheter/iriks/article813244.ece Oslos ukjente grunnlegger] {{Wayback|url=https://aftenposten.no/nyheter/iriks/article813244.ece |date=20141211132658 }} Artikkel om Martin Strandli
* {{Språkikon|no}} [[NBBL Årsstatistikk]]
* (no) [https://historisketurtips.no/tag/obos/ OBOS, Historiske Turtips]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Boligbyggelag i Oslo]]
[[Kategori:Næringsliv i Asker]]
[[Kategori:Etableringer i 1929]]
[[Kategori:Norske eiendomsselskaper]]
[[Kategori:Hammersborg]]