Redigerer O. Mustad & Søn

[[Fil:Mustad fabrikkanlegg eller næringshage ved Gjøvik.JPG|thumb|Fabrikklokaler ved Mustad.{{Byline|Øyvind Holmstad}}]]
[[Fil:Stålbrua over hunnselva til Mustad fabrikker på Gjøvik.JPG|thumb|Stålbrua over [[Hunnselva]] til Mustad fabrikker.{{Byline|Øyvind Holmstad}}]]

'''O. Mustad & Søn''' er et av Norges eldste [[industri]]selskaper med opprinnelse i [[Gjøvik]] i [[1832]]. Mustad har tidligere laget blant annet [[spiker]], [[margarin]] og [[jern]]varer, men er i dag mest kjent som verdens største produsent av [[fiskekrok]]er med [[eksport]] til over 160 land.

==Historie==
Opprinnelsen er «Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik», som ble grunnlagt av [[Hans Skikkelstad]] i [[Vardal]] utenfor Gjøvik i [[1832]]. Skikkelstads svigersønn, [[Ole Mustad]], overtok fabrikken i [[1843]] og endret navnet på bedriften til O. Mustad. Ole Mustads sønn, [[Hans Mustad]] ([[1837]]&ndash;[[1918]]), kom inn som medeier i [[1874]], og firmaet skiftet navn til O. Mustad & Søn. I [[1877]] startet bedriften produksjon av [[fiskekrok]]er på fabrikken ved Gjøvik.

=== Opprettelsen av krokproduksjon ===
På slutten av 1870-tallet var det nedgangstid i Norge og Europa. Dette påvirket bedriftene til å forsøke å finne opp nye produkter de kunne tjene penger på. Mustad produserte allerede små metallprodukter, men lette nå etter nye produkter de kunne tjene penger på. I 1877 ble Mathias Topp ferdig med sin fiskekrokmaskin. I denne maskinen gikk metalltråden inn på den ene siden og ut kom det fiskekroker. Dette ga Mustad et konkurransefortrinn, ettersom ingen andre i verden hadde en maskin som var like effektiv.

==== Hemmelighold av fiskekrokmaskinen ====
Fiskekrokmaskinen var topphemmelig. Så å si ingen visste hvordan den så ut og enda færre visste hvordan den var satt sammen. Maskintegningen ble delt opp i deler og hadde forskjellige måleforhold slik at det skulle være tilnærmet umulig å kopiere den. Mustad valgte å ikke ta patent på maskinen for da ville konstruksjonen bli offentliggjort etter få år.

Så hemmelig var det at de som hadde forskjellige oppgaver på fabrikken ikke skulle snakke sammen. For å sikre seg dette måtte de sitte i forskjellige kantiner under lunsjen. Krokene ble produsert på Gjøvik, men Mustad forsøkte å holde dette skjult. Det fantes ikke ett skilt i Gjøvik som fortalte hvor fabrikken lå, og det sto kun Oslo på pakningene som ble solgt.<ref name=":0">Paulsberg, Terje - Mustad</ref>  

==== Salgsagenter over hele verden ====
Mustad fant fort ut at fiskere var veldig tradisjonelle mennesker som ønsket å bruke den typen krok som de alltid hadde brukt. Løsningen på dette ble at Mustad ansatte folk som reiste rundt i hele verden for å finne ut hva slags kroker man brukte på de forskjellige stedene. På hvert nye sted de ansatte kom til fikk de tak i eksemplarer av krokene som ble benyttet i distriktet for så å sende disse hjem til Norge.

Med kroken fulgte det også med informasjon om prisen på kroken og informasjon om eventuelle konkurrenter i området. Videre så man seg ut en forhandler som kunne være godt egnet til å selge Mustads kroker i regionen. I noen områder lagde fiskerne krokene sine selv. Disse ble det også sendt eksemplarer av til Norge. Alle krokene som ble sendt hjem ble satt i produksjon. På det meste produserte Mustad over 60&nbsp;000 forskjellige typer fiskekroker samtidig. I en periode etter andre verdenskrig solgte Mustad omtrent halvparten av alle fiskekrokene i verden og de selger i dag mer enn hver fjerde krok.<ref name=":0" /> 

==== Imitasjon ====
Det var ikke nok for Mustad å bare imitere krokene fra forskjellige steder, de valgte også å imitere innpakningen krokene ble solgt i. Det var likevel to forskjeller på den originale innpakningen med fiskekroker og Mustads. Den ene forskjellen var at Mustad var veldig bevisst på å sette navnet sitt på innpakningen. Kjøperen skulle vite hvem de hadde kjøpt krokene av og man forsøkte å bygge seg opp som et kvalitetsmerke. Her ligger mye av grunnen til at fiskekrok kalles ”mustad” flere steder i verden den dag i dag. Den andre forskjellen var prisen. Når Mustad gikk inn på et nytt marked satte de vanligvis prisen litt lavere enn konkurrentene for å utkonkurrere dem. Mustad bygget seg opp såpass mye kunnskap om markedene rundt om i verden at Norsk Eksportråd, etter å ha blitt opprettet i 1945, henvendte seg til Mustad for informasjon.<ref name=":0" />

=== Ekspansjon ===
I perioden [[1875]]&ndash;[[1890]] startet bedriften en rekke [[fabrikk]]er på [[Lilleaker]] i [[Oslo]], blant annet med produksjon av [[spiker]] ([[1876]]), [[margarin]] ([[1889]]), [[ovn]]er ([[1889]]), [[øks]]ehoder, [[skrue]]r og andre [[jernvare]]r, Industritomten på Lilleaker ble overtatt etter «Nitroglycerin Compagniet» som ble skadet ved en større eksplosjon [[24. april]] [[1874]], og grunnen til etableringen var å komme nærmere markedene og å få en god havn.

I perioden [[1890]]&ndash;[[1930]] skjedde det en stor ekspansjon med oppkjøp og etablering av over 300 bedrifter i de fleste land i [[Europa]]. Hovedproduksjonen var [[hesteskosøm]], men det ble også produsert fiskekroker og skruer. Hovedårsaken til de mange fabrikkene var verne[[toll]]en som var innført i de fleste landene, og at transportkostnadene kunne senkes ved å ha lokal produksjon. Mustad var det første norske selskapet til å etablere produksjon i utlandet.

Firmaet er også tilskrevet opphavet til uttrykket «[[klin kokos]]». Under første verdenskrig importerte firmaet store mengder kokosolje (clean cocos) som råstoff. De risikterte dermed at import for enorme summer kunne havne i fiendens hender. Dermed ble direktøren opphavet til uttrykket «klin kokos».<ref>''Typisk norsk'', [[NRK]] s. 32</ref>

=== Omstilling og oppstykking ===
Etter [[andre verdenskrig]] ble Mustads fabrikker i [[Øst-Europa]] [[Nasjonalisering|nasjonalisert]], og selskapet mistet dermed omtrent halvparten av sine [[aktiva]], inkludert omtrent 8000 arbeidere. På grunn av den desentraliserte firmastrukturen kunne de resterende firmaene fortsette tilnærmet uendret, og opplevde som de fleste andre industrier en stor vekst på 1950- og 1960-tallet.

Oljekrisen på 1970-tallet satte en stopper for veksten, og som mange andre firmaer, gjennomgikk også Mustad en restrukturering. I [[1970]] ble det personlige firmaet gjort om til et [[aksjeselskap]] (O. Mustad & Søn AS). I [[1972]] startet produksjonen av «Autoline» for [[linefiske]]. I [[1977]] ble firmaet delt i de to selskapene ''Mustad Industrier AS'' og ''Mustad International Group BV.'' Disse hadde som hovedprodukter henholdsvis fiskekroker og hesteskosøm. Mustad Industrier AS fikk senere navnet Mustad AS.

I [[1983]] startet produksjonen av «Rotoline» for linefiske.

På midten av [[1980-tallet]] ble produksjonen av skruer og spiker delvis avviklet og delvis solgt.

I [[1993]] startet produksjon av «Norbait», [[agn]] for linefiske. Dette selskapet heter i dag «Domstein Pelagic A/S» og eies delvis av Mustad.

I [[1995]] ble margarin- og [[kaffe]]-virksomheten solgt.

I [[1997]] ble Mustad AS delt i tre nye selskaper, ''Mustad AS'', ''Mustad Industrier AS'' og ''Mustad Eiendom AS''.

{{Infoboks firma
| firmanavn = Mustad AS
| selskapsform = 
| organisasjonsnummer = 941388019
| logo = 
| etablert = 
| morselskap = 
| datterselskap = 
| hovedkontor = Gjøvik 
| bransje = Produksjon av fiskeutstyr
| produkt = 
| nøkkelpersoner = 
| styreleder = 
| admdir = 
| antall_ansatte = 
| salgsinntekter = 
| omsetning = 
| resultat = 
| webside = 
| fotnoter = 
}}
==Mustad AS==
Mustad AS ble skilt ut som eget selskap i [[1997]]. Mustad AS har i dag et datterselskap kalt O. Mustad & Søn AS som står for produksjonen av fiskekroker blant annet i Gjøvik, [[Singapore]] og [[Kina]]. Mustad er verdens største produsent av fiskekroker og utstyr til mekanisk linefiske.

===Nedbemanning på Gjøvik===
Ved årtusenskiftet var det omtrent 500 ansatte i fabrikken på Gjøvik, men i 2001 startet bedriften produksjon i [[Wuxi]] i Kina og samtidig startet en nedbemanningsprosess i Gjøvik og i 2006 var det kun 175 ansatte igjen i Gjøvik. Samtidig trappet selskapet stadig opp produksjonen av fiskekroker i [[Wuxi]] i Kina. Sommeren 2005 brant det forøvrig i en av fabrikkbygningene på Gjøvik, noe som ikke gjorde situasjonen bedre for produksjonen der.

{{Infoboks firma
| firmanavn = Mustad Industrier AS
| selskapsform = 
| organisasjonsnummer = 977566983
| logo = 
| etablert = 
| morselskap = 
| datterselskap = 
| hovedkontor = 
| bransje = Holding
| produkt = 
| nøkkelpersoner = 
| styreleder = 
| admdir = 
| antall_ansatte = 
| salgsinntekter = 
| omsetning = 
| resultat = 
| webside = 
| fotnoter = 
}}
==Mustad Industrier AS==
Mustad Industrier ble skilt ut som eget selskap i 1997. Mustad Industrier produserte tidligere næringsmidler men er nå hovedsakelig et investeringsselskap. De eier Engers Lefsebakeri AS i Gjøvik, men selskapets formål er: «Deltagelse i andre selskaper, annen investeringsvirksomhet, investeringsrådgivning og virksomhet i forbindelse med dette». Hovedkontoret ligger i Oslo. Selskapet kontrolleres av [[Else Marie Mustad Astrup]]. I 2000 fusjonerte selskapet med Mustad Invest AS. Datterselskapet Mustad Industrier Forvaldning ASA ble innfusjonert i Mustad Industrier i 2006.

==Mustad Eiendom AS==
{{utdypende artikkel|Mustad Eiendom}}
Mustad Eiendom startet som en datterselskap av Mustad AS i 1986 men ble skilt ut som eget selskap i 1997. Mustad Eiendom eier blant annet kjøpesenteret [[CC Vest]] på [[Lysaker]] utenfor [[Oslo]].

{{Infoboks firma
| firmanavn = Mustad International Group
| selskapsform = 
| organisasjonsnummer = 
| logo = 
| etablert = 1977
| morselskap = 
| datterselskap = 
| hovedkontor = 
| bransje = 
| produkt = 
| nøkkelpersoner = 
| styreleder = 
| admdir = 
| antall_ansatte = 
| salgsinntekter = 
| omsetning = 
| resultat = 
| webside = [http://www.mustadinternational.com/]
| fotnoter = 
}}
==Mustad International Group==
Mustad International Group ble skilt ut som eget selskap i 1977. I dag består gruppen av over 30 firmaer rundt om i verden, og arbeider innen seks bransjer: hesteskosøm, papirmaskiner, papirkjerner og rør, skruer, tankmålesystemer og resirkulering av olje.

Mustad International Group er verdens største produsent av hesteskosøm, og har fabrikker i Sverige, Sveits, Nederland, Marokko, Argentina, Brasil, Tyrkia, New Zealand og USA.

Mustad International Group er også store innen papirindustrien, som produsent av papirmaskiner. Den svenske divisjonen, Core Link, lager maskiner som inngår i papirproduksjon. Den spanske divisjonen, Tecasa, lager maskiner for produksjon av esker.

==Kritikk av Mustad==
Mustad har blitt kritisert både for forhold i Norge og i sine fabrikker i utlandet.
I 1995 møtte Mustad sterk motstand mot planene om å rive de gamle arbeiderboligene på Lilleaker. Noen av husene ble okkupert.<ref>{{Kilde www| utgiver=Gateavisa| forfatter=| utgivelsesdato=1995| tittel=Lilleaker-oppkupasjonen| url=http://www.pluto.no/doogie/Ga/blekka/ga152/okkupasjon/lilleaker.html| besøksdato=| kommentar=}}</ref>
I 1999 rapporterte fagforeningen på fiskeutstyrsfabrikken på [[Filippinene]] om arbeidere som ble nektet sykepenger, svangerskapspermisjon og andre sosiale ytelser.<ref>{{Kilde www| utgiver=Folkevett| forfatter=Harald Eraker| utgivelsesdato=23.09.2002| tittel=Mustad snyter arbeiderne| url=http://www.folkevett.no/index.php?back=1&artikkelid=492| besøksdato=| kommentar=| url-status=død| arkivurl=https://web.archive.org/web/20070928151607/http://www.folkevett.no/index.php?back=1&artikkelid=492| arkivdato=2007-09-28}}</ref>
I 2001 fikk Mustad 5,6 millioner kroner i støtte fra [[Norad]] for å lære opp ansatte i sin nye fabrikk i [[Wuxi]] i [[Kina]], med begrunnelse at fabrikken på Gjøvik manglet arbeidskraft. Samtidig ble det kuttet omkring 90 stillinger ved fabrikken på Gjøvik i løpet av to år, og styret vedtok, mot protester fra de ansatte, å flytte store deler av produksjonen fra Gjøvik til den nye fabrikken i Kina.<ref>{{Kilde www| utgiver=Bistandsaktuelt| forfatter=| utgivelsesdato=2003| tittel=Fikk NORAD på kroken| url=http://www.bistandsaktuelt.com/print_hoved.asp?ID=257| besøksdato=| kommentar=| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927203149/http://www.bistandsaktuelt.com/print_hoved.asp?ID=257| arkivdato=2007-09-27| url-status=død}}</ref>

==Kjente personer med tilknytning til Mustad==
*[[Hans Mustad]] (1837–1918), medeier
*[[Othar Holmboe]] (1868–1928), illustratør og maler
*[[Wilhelm Mustad]] (1877–1961), medeier
*[[Erik Harry Johannessen]] (1902–1980), billedkunstner og maler

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.mustad.no/230912www/aboutmustad/history.html Mustad historien] {{Wayback|url=http://www.mustad.no/230912www/aboutmustad/history.html |date=20160304142229 }}
* {{Språkikon|no}} [http://digitaltmuseum.no/things/fabrikken-o-mustad-fabrikken-het-frst/MJM/ETF-00443-0011 Bilde av den første fabrikken]
* {{Kulturminne|144373}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske industriselskaper]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1832]]
[[Kategori:1832 i Norge]]
[[Kategori:Tidligere norske bilprodusenter]]