Redigerer O.C. Gundersen

{{Infoboks politiker
| navn = Oscar Christian Gundersen 
| bilde=Oscar Christian Gundersen (1908-1991).jpg
| bildetekst=O.C. Gundersen ca 1940
| byline = Schrøder/Trondheim byarkiv

| verv = [[Liste over Norges justisministre|Norges justisminister]]
| regjering = [[Einar Gerhardsens fjerde regjering|Gerhardsen IV]]
| periode = [[25. september]] [[1963]] - [[12. oktober]] [[1965]]
| forgjenger = [[Petter Mørch Koren]]
| etterfølger = [[Elisabeth Schweigaard Selmer]]

| verv2 = [[Liste over Norges handelsministre|Norges handelsminister]]
| regjering2 = [[Einar Gerhardsens tredje regjering|Gerhardsen III]]
| periode2 = [[13. januar]] [[1962]] – [[28. august]] [[1963]]
| forgjenger2 = [[Arne Skaug]]
| etterfølger2 = [[Kåre Willoch]]

| verv3 = [[Liste over Norges justisministre|Norges justisminister]]
| regjering3 = [[Einar Gerhardsens andre regjering|Gerhardsen II]], [[Oscar Torps regjering|Torp]]
| periode3 = [[5. november]] [[1945]] - [[20. desember]] [[1952]]
| forgjenger3 = [[Johan Cappelen]]
| etterfølger3 = [[Kai Birger Knudsen]]

}}
'''Oscar Christian Gundersen''' (født [[17. mars]] [[1908]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[21. februar]] [[1991]]), mest kjent som '''O.C. Gundersen''', var en [[Norge|norsk]] [[jurist]] og politiker som representerte [[Arbeiderpartiet]]. 

== Familie ==
O.C. Gundersen var grandonkel til juristen [[John Christian Elden]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.msn.com/nb-no/nyheter/other/john-christian-elden-rettssalen-er-som-standup-jeg-trives-med-det/ar-AAlQLSL|tittel=John Christian Elden: - Rettssalen er som standup. Jeg trives med det.|besøksdato=2017-07-25|forfattere=Erik Fossen|dato=2017-01-13|verk=www.msn.com|forlag=Aftenposten|sitat=Mens faren John Elden var privatpraktiserende advokat, tjente morfaren Oscar Christian Gundersen både som justisminister og høyesterettsdommer.}}{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/pAAd2R/john-christian-elden-nytt-paa-nytt-driver-med-en-avansert-form-for|tittel=John Christian Elden: – «Nytt på nytt» driver med en avansert form for forhåndsdømming|besøksdato=5. mai 2021|forfattere=Kjartan Brügger Bjånesøy|dato=31. oktober 2020|forlag=Aftenposten|sitat=Hjemme i funkisvillaen på Smestad styrte moren, hun var utdannet arkitekt og hadde tegnepult i stuen. Hennes onkel var den kjente juristen og politikeren O.C. Gundersen, flere ganger justisminister for Arbeiderpartiet (John Christian kalte ham bare bestefar da hans egentlige morfar døde tidlig).}}</ref>

== Karriere ==
Gundersen tok examen artium i 1927 og studerte deretter jus ved Universitetet i Oslo. I 1931, samme år som han tok juridisk embetseksamen, ble han sendt til Trondheim for å overta ledelsen av [[Mot Dag|Mot Dags]] avdeling der. Han startet straks [[Sakfører|sakførerpraksis]] og ble en meget aktiv deltaker i [[Studentersamfundet i Trondhjem|Studentersamfundet]] (høstsemesteret 1934 og høstsemesteret 1936 ble han valgt til formann<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091408006|tittel=Vår egen lille verden: Studentersamfundet i Trondhjem 1910-85|etternavn=Lind|fornavn=Idar|etternavn2=Strøm|fornavn2=Gunnar|dato=|utgiver=Studentersamfundet i Trondhjem|år=1986|isbn=8299145805|utgivelsessted=Trondheim|side=167 og 168|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>) og en fryktet debattant. Etter at Mot Dag var oppløst 1936, åpnet det seg muligheter til å komme med i lokalpolitikken. 1937 gikk han over i kommunens tjeneste som kontorsjef i ligningsvesenet. 1939 ble han utnevnt til rådmann, og samme år fikk han bevilling som [[høyesterettsadvokat]]. I periodene 1953–1958 og 1967–1977 var han [[Norges Høyesterett|høyesterettsdommer]].<ref name=":1" /> I mellomtiden hadde han blant annet vært Norges ambassadør i [[Moskva]] (1958–1961).

Før Gundersen kom med i rikspolitikken, var han aktiv i student- og lokalpolitikken i [[Trondheim]]. Mellom 1936 og 1938 satt han i formannskapet i byen. I 1939 ble han [[rådmann]] i Trondheim.

== Andre verdenskrig og etterspill ==
Under [[andre verdenskrig]] okkuperte [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] [[Værnes]] lufthavn med liten motstand.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/da-tyskerne-tok-vaernes-1.7076589|tittel=Da tyskerne tok Værnes|besøksdato=2019-03-26|forfattere=|dato=2010-04-12|fornavn=Espen|etternavn=Sandmo|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Tyskerne møtte liten motstand da de kom til Stjørdal den 10. april. Roger Rein er forfatter av boka "Krigsvåren", og han forteller at den tyske generalen og obersten pån Steinkjer ble enige om å overgi Værnes uten kamp.}}</ref> På grunn av lange avstander var Værnes viktig base og mellomlanding for de tyske krigsflyene. Værnes var utenfor rekkevidde for de fleste britiske krigsfly som tok av fra britisk jord. Uten Værnes ville de tyske flyene hatt problemer med å nå Narvik. De tyske styrkene organiserte, ved hjelp av lokale myndigheter og norsk mannskap, umiddelbart arbeidene med å utbedre lufthavnen, og på noen få uker hadde de bygget en ny rullebane til god bruk i felttoget i [[Nord-Norge]]. Den 24. april, mens O.C. Gundersen var sosialrådmann i Trondheim, signerte «Centralkomiteen» i Trondheim (bestående av ordfører [[Ivar Skjånes]], fylkesmann [[Johan Cappelen]] og venstrepolitiker [[Andreas Claussen]]) et opprop om at «''Den tyske overkommando forlanger at der skaffes 2000 arbeidere til planeringsarbeide paa Lade og Værnes.»,'' som ble kringkastet 08.16 på morgensendingen til NRK trøndelagsavdelingen, den 25. april. Dette skjedde mens det fortsatt pågikk kamper i Nord-Trøndelag og i Nordland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/da-tyskerne-tok-vaernes-1.7076589|tittel=Da tyskerne tok Værnes|besøksdato=2020-11-20|forfattere=|dato=2010-04-12|fornavn=Espen|etternavn=Sandmo|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=– Hadde ikke flyplassen på Værnes stått klar, hadde de ikke kommet seg til Narvik, og da hadde tyskerne stått i en kritisk fase lenger nord i Norge. Dette var derfor strategisk viktig for hele utviklingen av krigen i Nortge, sier Roger Rein.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hvorfor arbeidet gode nordmenn på flyplassene i Oslo og Trondheim i april 1940?|publikasjon=Historisk tidsskrift|url=https://www.idunn.no/ht/2010/03/art07|dato=2010|forfattere=Vidar Eng|via=|bind=89|hefte=|sider=430|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Centralkomiteen i Trondheim og tyskerarbeidet på Værnes i april 1940 – Enda en gang|publikasjon=Trondhjemske Samlinger|url=https://www.nb.no/items/992b0c731d71c198e2158aa06b62092c?page=45|dato=2016|forfattere=Anders Kirkhusmo|via=|bind=|hefte=|sider=45-68|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Rom for NS-nyanser?|avis=Agderposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=8. desember 2009|side=|sitat=Mens kampene fortsatt pågikk i Norge våren 1940, gikk myndighetene i Trondheim inn for å skaffe tyskerne arbeidere til planeringsarbeid på Værnes og Lade flyplasser. Sosialrådmann på dette tidspunkt var O. C. Gundersen. Etter krigen ble han justisminister i Gerhardsen-regjeringen. Ordfører Ivar Skjaanes (Ap) ble etter krigen forfremmet til fylkesmann ved Gundersens hjelp.}}</ref> Tre ledende entreprenørfirmaer i Trondheim oppfordret i annonser i byens aviser arbeidere om å melde seg til tjeneste. Over 2000 trøndere deltok i utvidelsen av flyplassen. Etter krigen ble bare en person dømt for medvirkning til utbyggingen: en mekaniker som også var medlem av NS. Dommen mot mekanikeren la som skjerpende punkt til grunn at det fortsatt pågikk kamper og at Værnes tyskernes viktigste flyplass for kampene i Nord-Norge.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kommentar til Vidar Engs artikkel: Hvorfor arbeidet gode nordmenn på flyplassene i Oslo og Trondheim i april 1940?|publikasjon=Historisk tidsskrift|url=https://www.idunn.no/ht/2011/04/art09|dato=2011|fornavn=Anders|etternavn=Kirkhusmo|serie=04|språk=no-NO|bind=90|sider=587–591|issn=1504-2944|besøksdato=2020-11-19}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ulateig, Egil | utgivelsesår = 1999 | tittel = De gode mot de onde: verdenskrig, partisankrig, likvidasjoner og folkerett | isbn = 8299529905 | utgivelsessted = [Lesja] | forlag = Forl. Reportasje | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082200034 | side = }} </ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Hitlers norske hjelpere|etternavn=Kroglund|fornavn=Nina D.|utgiver=Historie & kultur|år=2010|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>Haarr, Geirr: ''The German Invasion of Norway: April 1940''. Barnsley, Seaforth Publishing.</ref>

Da Nasjonal Samling høsten 1940 avsatte ordføreren og innsatte sin egen, var Gundersen en av de tre rådmenn som trakk seg fra sine stillinger.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=O C Gundersen – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/O_C_Gundersen|besøksdato=2017-01-30|språk=no}}</ref> 

Gundersen flyktet til Sverige og arbeidet ved den norske legasjon i Stockholm frem til han reiste videre til London. Fra 1942 til 1945 var Gundersen direktør ved [[Statens trygdekontor]] i [[London]]. 

Etter frigjøringen i 1945 gikk Gundersen tilbake i jobben som rådmann i Trondheim. Senere på året ble han utnevnt til [[justisminister]] i [[Einar Gerhardsens andre regjering]] i 1945 (deretter i [[Oscar Torps regjering]]). Han fikk særlig ansvar for gjennomføringen av [[landssvikoppgjøret]] etter [[andre verdenskrig]] samt utarbeidelse av beredskapslovgivningen, som skulle forebygge et nytt fremmed angrep på Norge. Han gikk av som justisminister i 1952.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=O C Gundersen|url=http://nbl.snl.no/O_C_Gundersen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-03-26|språk=no|fornavn=Johan|etternavn=Cappelen}}</ref> Gundersens rolle i begynnelsen av okkupasjonen og etter krigen var noen av temaene for kritikken av rettsoppgjøret fremmet av blant andre [[Oliver H. Langeland]]. [[Svein Blindheim]] mente Gundersen var medansvarlig for å skaffe arbeidere til Værnes.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/66227483|tittel=Forbudt krigshistorie|besøksdato=2019-03-26|forfattere=|dato=2006-06-25|fornavn=Ingerid og Jon Jerstad|etternavn=Hagen|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=Langeland er svært kritisk til den form og omfang oppgjøret fikk, hvor selv passive NS-medlemmer ble straffet. I boka offentliggjør han en rekke dokumenter som viser blant annet hvordan fremtredende embetsmenn, som ikke var medlem av NS, tilpasset seg og samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten og NS-myndighetene de første krigsårene. Mange av disse fikk sentrale posisjoner etter krigen, blant annet justisminister O.C. Gundersen (Ap) i årene 1945- 52.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Rom for NS-nyanser?|avis=Agderposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=8. desember 2009|side=|sitat=Mens kampene fortsatt pågikk i Norge våren 1940, gikk myndighetene i Trondheim inn for å skaffe tyskerne arbeidere til planeringsarbeid på Værnes og Lade flyplasser. Sosialrådmann på dette tidspunkt var O. C. Gundersen. Etter krigen ble han justisminister i Gerhardsen-regjeringen. Ordfører Ivar Skjaanes (Ap) ble etter krigen forfremmet til fylkesmann ved Gundersens hjelp.}}</ref><ref>Kvar var O.C. Gundersen? ''Dag og Tid'', 9. mars 2007, s. 10. «– Gundersen var ikkje i heimefronten, korkje i 1940 eller seinare. Derimot var han rådmann i Trondheim i 1940 og medansvarleg for å senda arbeidarar til Værnes flyplass, slik at Luftwaffe kunne bomba trønderar i Nord-Trøndelag og på Narvik-fronten, seier Svein Blindheim.»</ref>

Han hadde flere verv i FN-systemet og ledet blant annet utvalget som reviderte FN-pakten. I 1958 ble han utnevnt til Norges ambassadør i Moskva.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062508034|tittel=Kald krig og internasjonalisering, 1949-1965|etternavn=Eriksen|fornavn=Knut Einar|etternavn2=Pharo|fornavn2=Helge|etternavn3=Jensen|fornavn3=Tom B.|etternavn4=Riste|fornavn4=Olav|etternavn5=Engdal|fornavn5=Odd G.|etternavn6=Jensen|fornavn6=Tom B.|dato=|utgiver=Universitetsforl.|år=1997|isbn=8200228940|utgivelsessted=Oslo|side=420|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Denne stillingen hadde han til 1961. Gundersen ledet dessuten den norske delegasjonen til FNs folkerettskonferanser i Genève 1958 og 1960.

Etter ti års fravær fra politikken kom han tilbake som [[handels- og skipsfartsminister]] i [[Einar Gerhardsens tredje regjering|Gerhardsens tredje regjering]] i 1962.<ref name=":0" /> Han ledet da forhandlingene om medlemskap i EEC (EU). Vervet hadde han frem til [[John Lyngs regjering|John Lyngs borgerlige regjering]] overtok i 1963, og [[Kåre Willoch]] ble ny handelsminister.<ref name=":0" /> Da [[Einar Gerhardsens fjerde regjering]] ble dannet tre uker senere, ble Gundersen igjen justisminister. Han gikk av da Per Borten overtok som statsminister for en [[Per Bortens regjering|borgerlig koalisjonsregjering]] i 1965.

== Kuriosa ==
Jus-professor [[Carl August Fleischer]] hevdet i en bok at O.C. Gundersen er brukt som modell for sakfører Jespersen i romanen [[Sangen om den røde rubin]] av [[Agnar Mykle]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051208031|tittel=Miljø- og ressursforvaltning: grunnleggende forutsetninger|etternavn=Fleischer|fornavn=Carl August|dato=|utgiver=Universitetsforlaget|år=1999|isbn=8200452239|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=152-153 (fotnote)|kapittel=|sitat=Som omtalt i Agnaar Mykles "Sangen om den røde rubin" hadde Gundersen (i boken omtalt som sakfører Jespersen) i relativt ung alder fått en viktig stilling som rådmann i kommunen. (---) Jeg tillot meg en gang å spørre O.C. Gundersen personlig om hans rolle som levende modell for "sakfører Jespersen", og han bekreftet da riktigheten av Mykles historie.}}</ref> Som justisminister i de første etterkrigsårene inspirerte han til revyvisen «[[Det holder det, sa Gundersen]]», som flere norske revyskuespillere hadde suksess med.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* {{Språkikon|no|Norsk}} [https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Oscar_Christian_Gundersen O.C. Gundersen] hos [[Strinda historielag]]

{{Norges handels- og skipsfartsministre}}
{{Norges justisministre}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gundersen, O.C.}}
[[Kategori:Norske justisministre]]
[[Kategori:Norske handelsministre]]
[[Kategori:Ap-statsråder]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen II]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Torp]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen III]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen IV]]
[[Kategori:Norske statsråder etter 1945]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Trondheim]]
[[Kategori:Ap-politikere i Sør-Trøndelag]]
[[Kategori:Norske advokater]]
[[Kategori:Norske høyesterettsdommere]]
[[Kategori:Norges ambassadører til Sovjetunionen]]
[[Kategori:Rådmenn]]
[[Kategori:Medlemmer av Mot Dag]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Vinmonopolet]]
[[Kategori:Det norske rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra svensketrafikken 1940–1945]]