Redigerer Nyserotslekta

{{Taksoboks
| navn=Nyserotslekta
| bilde=Veratrum_lobelianum.png
| bildetekst=''Veratrum lobelianum'', som finnmarksnyserot er en underart av
| norsknavn=nyserotslekta
| vitenskapsnavn=''Veratrum''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]<ref name="GBIF"/>
| autorår=1753
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| subclassis = [[Enfrøbladete planter]]
| ordo = [[Liljeordenen]]
| familia = [[Giftliljefamilien]]
}}
{{Taksoboks-art
}}
'''Nyserotslekta''' er en [[slekt (biologi)|planteslekt]] på 51 mer eller mindre sikre [[art]]er<ref name="GBIF"/>, der bare underarten av én art vokser naturlig i [[Norge]]. Denne underarten heter [[finnmarksnyserot]] (''Veratrum lobelianum'' subsp. ''misae'')<ref name="Artsnavn"/>. Tidligere trodde man at denne var en underart av [[hvit nyserot]] (''Veratrum album'')<ref name="Artsnavn"/>, en ren art som også dyrkes i hager og lignende. [[Svart nyserot]] (''Veratrum nigrum'') dyrkes også i hager. Alle artene i denne slekta er ekstremt giftige.

== Kjennetegn ==

Plantene en finner i Norge er relativt høye. De er fra 50 [[centimeter|cm]] og opp. Hvit nyserot er funnet med en høyde opp til på 1,5 [[meter|m]]<ref name=Lid05_1/>. Bladene sitter skruestilt nederst på stilken<ref name=Lid05_1/>, mens blomsterstanden sitter i en topp øverst<ref name=Lid05_1/>. '''Dette med skruestilte blader er et viktig kjennetegn mot [[gulsøte]] (''Gentiana lutea''), som har motsatte blader'''<ref name=MAaPPotW_1/>. Denne forvekslingen har gitt flere alvorlige forgiftninger nedover i [[Europa]], da gulsøte blir høstet som medisinplante, og disse to plantene blir forvekslet.<ref name=MAaPPotW_1/> Bladene til nyserot er brede til smale elliptiske med dype bueformede nerver,<ref name=Lid05_1/> der nervene nesten danner renner i bladene.<ref name=Lid05_1/> Ellers er plantene flerårige.<ref name=VmpTToL_1/>

== Utbredelse ==

Finnmarksnyserot er vanligst i [[Finnmark]] fra litt lenger [[sør]] enn [[Tanafjorden]] og nordover til [[Mehamn]]<ref name="Artskart"/>. Men det er også noen få spredte funn ved [[Berlevåg]] og [[Vadsø]]<ref name="Artskart"/>. Mens hvit nyserot er sjelden forvillet fra [[Trøndelag]] og sørover<ref name="Artskart-hvitnys"/>.

På verdensbasis er artene i nyserotslekta relativt vanlig og spredt over nesten den hele nordlige halvkule<ref name="GBIF"/>.

== Historie, tidligere bruk og litt om dagens bruk ==

Nyserot var kjent for sin giftighet allerede i oldtiden, den er så giftig at ekstrakt av den ble brukt som pilgift<ref name=GP_1/>. Nyserot var også en attraktiv [[droge]] allerede i [[antikken]]<ref name=VmpTToL_1/>. I [[oldtidens Egypt]] het nyserot «Somphia»<ref name=MAaPPotW_1/>. Under [[Romerriket|romertiden]] var den kjent som «Veratrum»<ref name=MAaPPotW_1/>, som er dagens [[vitenskap]]elige slektsnavn, mens [[keltere]] brukte [[ord]]et «Laginon»<ref name=MAaPPotW_1/>. Artene i nyserotslekta var velkjent for giftighet og sin [[medisin]]ske virkning.<ref name=MAaPPotW_1/>. [[Dioskorides]] beskrev hvordan den ble brukt som nyse–, brekkmiddel, til abort og som gift mot gnagere, men han beskrev også den åndedrettslammende virkningen plantene har<ref name=MAaPPotW_1/><ref name=VmpTToL_1/>. I [[folkemedisinen]] ble ekstrakter av [[rotstokk]]en brukt mot [[podagra]]<ref name=MAaPPotW_1/>, [[reumatisme]]<ref name=MAaPPotW_1/> og [[trigeminusnevralgier]]<ref name=MAaPPotW_1/>. Denne ekstrakten ble også brukt mot [[eksterne parasitter]] som [[lus]], [[lopper]] og lignende<ref name=MAaPPotW_1/>. Pulver av plantedeler fremkaller fort nysing, og ble brukt på begynnelsen av 1900-tallet<ref name=MAaPPotW_1/>. Dette ble senere omtrent totalt forlatt på grunn av risikoen for forgiftning<ref name=MAaPPotW_1/>. Deler av den har også blitt brukt mot fluer<ref name=GP_1/>. Rota til nyserot skal visst også ha vært til bruk som en slags snus av enkelte [[same]]r<ref name=MAaPPotW_1/>.

I begynnelsen av [[1984]] ble det slått flere ganger opp i dagspressen, at det ble solgt giftig «snuff»-pulver<ref name=PoiPla_1/>. Mange pakker ble trukket fra markedet av myndigheter som kontrollerer dette (aka [[Mattilsynet]])<ref name=PoiPla_1/>. I noen partier var det pulver fra røttene til nyserot, men også pulver fra rota til [[julerose]], noen  [[saponinholdige]] droger, trestøv og oppmalt pepper<ref name=PoiPla_1/>. Slikt nysepulver har forårsaket flere forgiftninger<ref name=PoiPla_1/>. Dette gjelder spesielt pulverpartier som inneholdt nyserot<ref name=PoiPla_1/>. Hvis pulveret kom i øyene ble det observert oppkast, nummenhet, sikling, og i noen tilfeller også [[bradykardi]]og [[blodtrykk]]sfall<ref name=PoiPla_1/>. Rennende øyne og [[betennelse]]r ble også observert. Etter tømming av [[mage]] og [[tarm]]-kanalen og annen symptomatisk behandling varte smertene i flere timer<ref name=PoiPla_1/>.

== Gift og giftvirkning ==

=== Forgiftningssymptomer ===

Noe få minutter etter å ha inntatt en giftig dose igjennom munnen vil en føle en brennende og prikkende følelse i hele munnen og nedover i svelget.<ref name=PoiPla_1/> Slimhinnene blir irriterte av giften. Irritasjon av slimhinnene i nesen frembringer nysing. Etter dette blir en nummen og føler ruhet og tørke i munnen.<ref name=PoiPla_1/> Denne prikkingen og nummenheten begynner med fingre og tær, og sprer seg innover mot hjertet og lungene.<ref name=PoiPla_1/> Dette utvikler seg til å bli nesten det samme forgiftningsbildet som hos [[storhjelm]] og andre i [[hjelmslekta|samme slekt]].<ref name=PoiPla_1/> Etter prikkingen begynner, så kommer det en voldsom oppkast og diaré.<ref name=PoiPla_1/> Så begynner kroppstemperaturen å synke, og en føler seg kald.<ref name=PoiPla_1/> Ved alvorlige forgiftninger ser en [[arytmi]], lavt [[blodtrykk]] og kollaps, men er forblir ved [[bevissthet]] like inntil døden inntreffer.<ref name=PoiPla_1/> Dette kan skje så fort som tre timer etter inntak.<ref name=PoiPla_1/> ''Utsikten for å overleve forgiftningen er normalt dårlig'',<ref name=PoiPla_1/> og behandling består for det meste å dempe symptomer etter beste evne. [[Oksygen]]mangel på grunn av perioder med helt eller delvis pustestans kan forårsake permanente hjerneskader. Dette er den eneste formen for varige mén som overlevende pasienter risikerer å pådra seg.<ref name=PoiPla_1/>

=== Mottiltak ved forgiftning ===

Det viktigste en kan gjøre er å få den som har spist plantemateriale i nyserotslekta til å kaste opp. Desto kortere tid plantemateriale er i kroppen, desto likere.<ref name=PoiPla_1/> Mot [[Bradykardi|alt for sakte puls (bradykardi)]] kan en gi [[atropin]].<ref name=PoiPla_1/> Atropin kan også brukes mot mulige kramper.<ref name=PoiPla_1/> Ellers korttidsvirkende [[barbiturat]]er, samt å holde pasienten varm.<ref name=PoiPla_1/> '''Motgift er ikke kjent.'''<ref name=PoiPla_1/>

=== Giftstoffer og giftighet ===

Artene i nyserotslekta inneholder flere [[alkaloid]]er som er oppbygd av [[steroider]]. Disse har derfor ganske lik oppbygning og alle er meget giftige. 1 til 2 [[gram|g]] av tørket rot regnes som dødelig for voksne personer<ref name=MAaPPotW_1/><ref name=VmpTToL_1/><ref name=GP_1/><ref name=PoiPla_1/>. Det samlede alkaloidinnholdet er målt til 1,3 % i røtter, 1,6 % i rotstokk og opp til 1,5 % i blader<ref name=MAaPPotW_1/>. Når alkaloidene er oppbygd på denne måten er de veldig [[lipofile]], altså at de [[løsemiddel|løses]] lett i [[fett]]vev. Noe også den tidligere bruken tilsier, slik som smertelindring ved reumatisme.

==== Protoverin ====

[[Fil:Protoverine (in colorcodes).svg | mini|120 px | Protoverin i fargekoder, der OH-grupper er markert i grønt.]]<br>
[[Protoverin]] har [[LD50]]-verdi målt til:
* 520 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|p.o.]] rotte<ref name="protoverin-toks"/>
Ellers så har protoveratrin-A C<sub>27</sub>H<sub>43</sub>NO<sub>9</sub> som kjemisk formel, og den nøyaktige molekylmassen er 525,293782 [[gram|g]]/[[Mol (enhet)|mol]]<ref name="protoverin"/>. 
Protoverinens OH-grupper kan reagere med diverse [[alifatisk]]e– og [[aromatisk]]e– syrer, og danne [[ester]]e. Mange ganger er disse esterene mye [[gift]]igere enn protoverin alene, selv om syra er relativt ufarlig, slik som [[eddik]], [[smørsyre]] og [[benzosyre]].

Den biologiske giftvirkningen til disse alkaloidene er, at de åpner natrium-kanalene i [[nervecelle]]ne, så de ikke får bygd opp [[aksjonspotensial]]et.<ref name=PoiPla_1/> Altså giften i praksis blokkerer [[nervesignal]]er.

===== Protoveratrin-A =====

[[Fil:Protoveratrine-A (in color codes).svg | mini | 120 px | protoveratrin-A som er en ester av selve protoveratrin-basen er markert med svart. Alkaloidbasen er [[ester]]ifisert med eddik med rødt, 2-metylsmørsyre er markert i grønt og 2-hydroksi-2-metylsmørsyre er markert i blått.]]<br>
[[Protoveratrine-A]] har [[LD50]]-verdier målt til:
* 4,5 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|s.c.]] frosk<ref name="protoveratrin-A-toks"/>
* 0,2 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|i.p.]] mus<ref name="protoveratrin-A-toks"/>
* 0,031 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|i.v.]] mus<ref name="protoveratrin-A-toks"/>
* 0,29 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|s.c.]] mus<ref name="protoveratrin-A-toks"/>
* 0,0235 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|i.v.]] kanin<ref name="protoveratrin-A-toks"/>
* 0,25 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|s.c.]] kanin<ref name="protoveratrin-A-toks"/>
* 5 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|p.o.]] rotte<ref name="protoveratrin-A-toks"/>
* 0,48 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|s.c.]] rotte<ref name="protoveratrin-A-toks"/>
Mens de laveste dødelige dosene (LD<sub>LO</sub>) er:
* 0,5 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|s.c.]] katt<ref name="protoveratrin-A-toks"/>
* 1,191 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|i.v.]] hund<ref name="protoveratrin-A-toks"/>
* 0,5 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|s.c.]] hund<ref name="protoveratrin-A-toks"/>
Ellers så har protoveratrin-A C<sub>41</sub>H<sub>63</sub>NO<sub>14</sub> som kjemisk formel, og den nøyaktige molekylmassen er 793,424856 [[gram|g]]/[[Mol (enhet)|mol]]<ref name="protoveratrin-A"/>.

==== Germerin ====

[[Fil:Germerin (in colors).svg | mini | 120 px | germin hvor selve alkaloidbasen er markert i svart, som er [[ester]]ifisert med 2-metylsmørsyre er markert i rødt og 2-hydroksi-2-metylsmørsyre er markert i grønt ]]<br>
[[Germerin]] har [[LD50]]-verdier målt til:
* 9 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|s.c.]] frosk<ref name="germerin-toks"/>
* >2 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|s.c.]] mus<ref name="germerin-toks"/> (betyr over 2 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]])
* 30 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|p.o.]] rotte<ref name="germerin-toks"/>
* 3,7 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|s.c.]] rotte<ref name="germerin-toks"/>
Mens de laveste dødelige dosene (LD<sub>LO</sub>) er:
* 0,5 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|s.c.]] katt<ref name="germerin-toks"/>
* 0,3 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|i.v.]] kanin<ref name="germerin-toks"/>
* 2 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|s.c.]] kanin<ref name="germerin-toks"/>
Ellers så har germerin C<sub>37</sub>H<sub>59</sub>NO<sub>11</sub> som kjemisk formel, og den nøyaktige molekylmassen er 693,408812 [[gram|g]]/[[Mol (enhet)|mol]]<ref name="germerin"/>.

==== Jervin ====

[[Fil:Jervine.png | mini|120 px | jervin]]<br>
[[Jervin]] har [[LD50]]-verdier målt til:
* 240 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|p.o.]] rotte<ref name="jervin-toks"/>
* 260 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|p.o.]] mus<ref name="jervin-toks"/>
* 15 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|i.p.]] mus<ref name="jervin-toks"/>
* 29 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|s.c.]] mus<ref name="jervin-toks"/>
* 80 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|p.o.]] hamster<ref name="jervin-toks"/>
Ellers så har jervin C<sub>27</sub>H<sub>39</sub>NO<sub>3</sub> som kjemisk formel, og den nøyaktige molekylmassen er 425,292994 [[gram|g]]/[[Mol (enhet)|mol]]<ref name="cyclopamin"/>.

==== Kyklopamin ====

[[Fil:Cyclopamine.svg | mini|120 px | kyklopamin]]<br>
[[Kyklopamin]] har [[LD50]]-verdier målt til:
* 170 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|p.o.]] hamster<ref name="cyclopamin-toks"/>
* 180 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt [[LD50#Menneskelig sammenheng|p.o.]] mus<ref name="cyclopamin-toks"/>
Ellers så har kyklopamin C<sub>27</sub>H<sub>41</sub>NO<sub>3</sub> som kjemisk formel, og den nøyaktige molekylmassen er 411,31373 [[gram|g]]/[[Mol (enhet)|mol]]<ref name="cyclopamin"/>.<br>
[[Fil:Cyclopelamb2.jpg | thumb|150 px | Bilde av et lam med kyklopi]]Kyklopamin er funnet i arten ''Veratrum californicum'' og ''Veratrum virride''.<ref name=PoiPla_1/> Cyclopamin gir misdannelser hos fostere, der mødrene blir utsatt for dette stoffet under graviditeten. Misdannelsen er at fosteret ofte bare har ett stort øye. Altså [[kyklopi]]. Stort sett så blir da barnet eller fosteret dødfødt.

== Arter ==

Dette er listen over alment aksepterte arter:

* ''Veratrum albiflorum'' Tolm.
* ''Veratrum album'' L.
* ''Veratrum anticleoides'' Takeda & Miyake
* ''Veratrum atroviolaceum'' Loes.
* ''Veratrum bohnhofii'' Loes.
* ''Veratrum californicum'' Durand
* ''Veratrum dahuricum'' O.Loes.
* ''Veratrum dolichopetalum'' O.Loes.
* ''Veratrum eschcholtzii''
* ''Veratrum fimbriatum'' A.Gray
* ''Veratrum formosanum'' O.Loes.
* ''Veratrum grandiflorum'' O.Loes.
* ''Veratrum hybridum'' (Walter) J.H.Zimmerman ex Zomlefer
* ''Veratrum insolitum'' Jeps.
* ''Veratrum lobelianum'' Bernh.
* ''Veratrum longibracteatum'' Takeda
* ''Veratrum maackii'' Regel
* ''Veratrum maximum'' (Nakai) M.N.Tamura & N.S.Lee
* ''Veratrum mengtzeanum'' O.Loes.
* ''Veratrum micranthum'' F.T.Wang & Tang
* ''Veratrum nigrum'' L.
* ''Veratrum oblongum'' O.Loes.
* ''Veratrum oxysepalum'' Turcz.
* ''Veratrum parviflorum'' Michx.
* ''Veratrum puberulum'' Loes.
* ''Veratrum shanense'' W.W.Sm.
* ''Veratrum schindleri'' O.Loes.
* ''Veratrum shueshanarum'' S.S.Ying, 1988
* ''Veratrum stamineum'' Maxim.
* ''Veratrum taliense'' O.Loes.
* ''Veratrum tonussii'' Poldini
* ''Veratrum versicolor'' Nakai
* ''Veratrum virginicum'' (L.) W.T.Aiton
* ''Veratrum viride'' Ait.
* ''Veratrum woodii'' Robbins ex Alph.Wood

== Referanser ==

<references>

<ref name="Artsnavn">{{Kilde www
 | utgiver=Artsdatabanken
 | tittel=Artsnavnebaese Søk
 | url=http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Sok.aspx
 | besøksdato=2020-12-05
 | url-status=yes
 }}</ref>

<ref name="Artskart">{{Kilde www
 | utgiver=Artsdatabanken
 | tittel=Artskart finnmarksnyserot
 | url=https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/902732,7813940/6/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B201845%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D
 | besøksdato=2020-12-05
 | arkiv-dato=2022-02-21
 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220221195851/https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/902732,7813940/6/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B201845%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D
 | url-status=yes
 }}</ref>

<ref name="Artskart-hvitnys">{{Kilde www
 | utgiver=Artsdatabanken
 | tittel=Artskart hvit nyserot
 | url=https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/316486,6970460/5/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144527%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D
 | besøksdato=2020-12-05
 | arkiv-dato=2022-02-21
 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220221195851/https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/316486,6970460/5/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144527%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D
 | url-status=yes
 }}</ref>

<ref name=Lid05_1>
{{Kilde bok
  | ref=Lid05-1
  | forfatter= Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande
  | redaktør= Elven, Reidar
  | utgivelsesår=2005
  | tittel= Norsk flora
  | utgave=7
  | utgivelsessted=[[Otta]]
  | forlag=Det norske samlaget
  | side=884
  | isbn=82-521-6029-8
  | språk=Nynorsk
  | kommentar=
 }}</ref>

<ref name="GBIF">{{Kilde www 
 | utgiver=GBIF
 | tittel=GBIF nyserotslekta L.
 | url=https://www.gbif.org/species/2742049
 | besøksdato=2020-12-05
 }}</ref>

<ref name=MAaPPotW_1>
{{Kilde bok
  | ref=MAaPPotW_1
  | forfatter= Wink, Michael og van Wyk, Ben-Erik
  | utgivelsesår=2008
  | tittel= Mind-altering and poisonus plants of the world
  | utgivelsessted=[[Oregon]] [[USA]]
  | forlag=Timber Press Inc.
  | side=
  | isbn=978-0-88192-952-2
  | språk=Engelsk
}}</ref>

<ref name=PoiPla_1>
{{Kilde bok
  | ref=PoiPla_1
  | forfatter= Frohne, Dietrich og Pfänder, Hans Jürgen
  | utgivelsesår=2005
  | tittel= Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians
  | utgivelsessted=[[Oregon]] [[USA]]
  | forlag=Timber Press Inc.
  | side=
  | isbn=0-88192-750-3
  | språk=Engelsk
}}</ref>

<ref name=VmpTToL_1>
{{Kilde bok
  | ref=VmpTToL_1
  | forfatter= Høeg. Ove Arbo, Christophersen, Anne Sofie Wyller, Faarlund, Torbjørn, Lauritzen, Eva Mæhre, Løkken, Sverre, Røssberg, Bjørn Olav, Salvesen, Per H. og Sævre, Rune
  | utgivelsesår=1984
  | tittel= Våre medisinske planter trollskap, tradisjon og legekunst
  | utgivelsessted=[[Oslo]] [[Norge]]
  | forlag=Det beste
  | side=317 og 341
  | isbn=82-7010-156-7
  | språk=Norsk
  | kommentar=
}}</ref>

<ref name=GP_1>
{{Kilde bok
  | ref=GP_1
  | forfatter= Nielsen, Harald og Sivertsen, Bente
  | utgivelsesår=1979
  | tittel= Giftplanter
  | utgivelsessted=[[Norge]]
  | forlag=J. W. Cappelens forlag as
  | side=38
  | isbn=82-02-04225-9
  | språk=Norsk
  | kommentar=
}}</ref>

<ref name="protoverin">{{Kilde www 
 | utgiver=PubChem
 | tittel=PubChem Protoverine (compound)
 | url=https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/442982
 | besøksdato=2020-12-11
 }}</ref>

<ref name="protoverin-toks">{{Kilde www 
 | utgiver=ChemIDplus
 | tittel=ChemIDplus Substance Name: Protoverine
 | url=https://chem.nlm.nih.gov/chemidplus/name/protoverine
 | besøksdato=2020-12-11
 }}</ref>

<ref name="protoveratrin-A">{{Kilde www 
 | utgiver=PubChem
 | tittel=PubChem Protoveratrine A (compound)
 | url=https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/11056#section=Acute-Effects
 | besøksdato=2020-10-16
 }}</ref>

<ref name="protoveratrin-A-toks">{{Kilde www 
 | utgiver=ChemIDplus
 | tittel=ChemIDplus Substance Name: Protoveratrine A
 | url=https://chem.nlm.nih.gov/chemidplus/name/protoveratrine%20a
 | besøksdato=2020-10-16
 }}</ref>

<ref name="germerin">{{Kilde www 
 | utgiver=PubChem
 | tittel=PubChem Veratensine (compound)
 | url=https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/45690
 | besøksdato=2020-10-16
 }}</ref>

<ref name="germerin-toks">{{Kilde www 
 | utgiver=ChemIDplus
 | tittel=ChemIDplus Substance Name: Cevane-3-beta,4-beta,7-alpha,14,15-alpha,16-beta,20-heptol, 4,9-epoxy-, 15-((+)-2-hydroxy-2-methylbutyrate) 3-((-)-2-methylbutyrate)
 | url=https://chem.nlm.nih.gov/chemidplus/name/germerin
 | besøksdato=2020-10-16
 }}</ref>

<ref name="cyclopamin">{{Kilde www 
 | utgiver=PubChem
 | tittel=PubChem Polyporic acid (compound)
 | url=https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/11056#section=Acute-Effects
 | besøksdato=2020-10-16
 }}</ref>

<ref name="jervin-toks">{{Kilde www 
 | utgiver=PubChem
 | tittel=PubChem Jervine (compound)
 | url=https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/10098#section=Toxicological-Information
 | besøksdato=2020-12-06
 }}</ref>

<ref name="cyclopamin-toks">{{Kilde www 
 | utgiver=ChemIDplus
 | tittel=ChemIDplus Substance Name: Cyclopamine
 | url=https://chem.nlm.nih.gov/chemidplus/name/cyclopamine
 | besøksdato=2020-10-16
 }}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==

* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Giftliljefamilien]]
[[Kategori:Giftige planter]]